Gå til innhold

Den store depresjonstråden


dillyduzit

Anbefalte innlegg

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at hvis det er fare for liv og helse så kan du få innleggelse ihvertfall. Det fikk jeg tilbud om nå siden jeg er for syk til å klare meg med 2 telefoner i måneden.

Anonymkode: ef0b3...305

De stenger jo døgnpostene! Det er ikke innleggelse å få. Det som er problemet. De sender jo folk hjem.

Anonymkode: 79f48...0ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De stenger jo døgnpostene! Det er ikke innleggelse å få. Det som er problemet. De sender jo folk hjem.

Anonymkode: 79f48...0ca

De sender ikke ut alle. Psykotiske, de på tvang og andre som virkelig er så syke at det står om livet til både en selv og andre får bli. 

Anonymkode: ef0b3...305

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De sender ikke ut alle. Psykotiske, de på tvang og andre som virkelig er så syke at det står om livet til både en selv og andre får bli. 

Anonymkode: ef0b3...305

Føler jeg har seriøs null verdi, om jeg forsvinner så bryr de seg ikke. Så jeg tviler på at jeg vil få tilbud om det. 
Dessuten så hjelper det veldig lite, da det er min psykolog jeg ikke trenger, ikke hvilke som helst psykolog. har brukt snart 4 år på å åpne meg opp for min psykolog og det først nå de siste månedene at det har kommet seg bittelitt. En ny fremmed er som ingenting for meg og vil ikke hjelpe meg på noen som helst måte. 

Anonymkode: 79f48...0ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Føler jeg har seriøs null verdi, om jeg forsvinner så bryr de seg ikke. Så jeg tviler på at jeg vil få tilbud om det. 
Dessuten så hjelper det veldig lite, da det er min psykolog jeg ikke trenger, ikke hvilke som helst psykolog. har brukt snart 4 år på å åpne meg opp for min psykolog og det først nå de siste månedene at det har kommet seg bittelitt. En ny fremmed er som ingenting for meg og vil ikke hjelpe meg på noen som helst måte. 

Anonymkode: 79f48...0ca

 

Anonymkode: 79f48...0ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i en rar modus i dag. Har ikke felt en tåre. Føler meg helt ut-grått. Samtidig som at jeg merker at jeg må gråte, men får det ikke til. Er i panikkmodus, men samtidig helt rolig og alt går tregt. Får ikke til å tenke helt klart. Veldig ekkel modus å være i. 

Anonymkode: 79f48...0ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå har klinikken som står ansvarlig for behandlingen min stengt, så det blir null behandling på ubestemt tid fremover. Jeg vil grine. Den timen var den eneste sosiale kontakten med omverdenen i uka jeg hadde, og nå føler jeg meg mer isolert enn noensinne. 

Anonymkode: ef0b3...305

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grått masse i dag og vært veldig sliten. Ikke klart å komme meg ut av sengen før 1900, så har heller ikke spist i dag. Nå som skolene stenger, er ikke biblioteket åpent lenger. Pleier å sitte der slik at jeg får tilgang til pensum. Nå som jeg ikke har tilgang må jeg kjøpe pensum, og det er greit, jeg forstår det. Har funnet noen som selger brukt på finn, men det betyr at jeg bruker penger på bøker, og det fortjener jeg ikke. Så jeg føler på ekstremt mye dårlig samvittighet og avsky nå. Trenger egentlig å kjøpe mat etterpå, men kan ikke det. Føler meg så utrolig tragisk. Føler bare jeg har masse slemme stemmer i hodet mitt som gjør at jeg føler meg dårlig når jeg spiser, går tur, kjøper mat eller bruker tiden min på å være sosial (som skjer 4 ganger i året).

Anonymkode: 49d57...90f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I disse corona-tider kjenner man ekstra på mindreverdigheten. Mange er hjemme med sine kjære, og likevel klager de at de må være lærere for barna sine og ha hjemmekontor .. Og her sitter jeg uten jobb eller noen å snakke med. Man sier at alle liv er like mye verdt, men praksisen er en helt annen. Et eller annet må jo være galt med oss som ikke har noen..  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldige de som ikke har barn som må aktiviseres hjemme!

Anonymkode: 4faac...437

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig så ble det litt mørkt... men så forsvant tankene og jeg ble bare nummen. Veldig rart.
Jeg kan ikke forklare hva som foregår i hodet mitt for dagen. Det er blanding av skyhøy angst, hyperventilering og full panikk... og timesvis med gråting og en følelse av at hele fremtiden er ødelagt og jeg vil ikke være her mer. Også føler jeg meg nummen, kald, fjern, fokuserer på alt annet enn realiteten og klarer bare ikke å forholde meg til livet og hverdagen. 
Føler jeg bare veksler mellom de 3 modusene, veldig slitsomt. Men har en evig underliggende følelse av at dette vil jeg ikke mer, å holde ut og alt det der. Kjenner jeg er sliten og lei. 

Er så dritt lei corona og skulle ønske ting gikk tilbake til normalen igjen snart! Klarer ikke dette i flere uker og måneder. Ingen psykolog, hadde telefontime i dag og det funket så dårlig at vi avbrøt det tidlig. Det funker ikke og blir helt feil. Jeg får absolutt ingenting igjen for det. Det å vente i det uendelige går ikke, men så kan ingen stoppe meg når jeg tar valget heller da. Så det er jo flott og supert. Faen! Skulle ønske jeg bodde i USA og hadde en fin og lett vei ut. Faen ta Norge og Faen ta Corona. 😡

Anonymkode: 79f48...0ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vondt i brystet og vondt for å puste, veldig redd, men jeg tror kanskje det er angsten som begynner å ta meg igjen. 

Jeg er syk fra før av, så jeg skulle så ønske dette bare gikk over. Skulle vært inne på to undersøkelser, de er utsatt, så får bare håpe sykdommen ikke har utviklet seg..  

Anonymkode: 7a117...188

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært gjennom enorme påkjenninger de siste månedene, av alvorlig art. 
En senabort (ikke selvvalgt) for 10 uker siden, etterfulgt av flere alvorlige komplikasjoner som nå endelig er under kontroll. 
Noen dager før alt dette fant jeg ut at mannen var utro. 
Han reagerte med å angripe meg fullstendig i stede for å komme med noe unnskyldning. 
Det var vist min feil at han var utro, min feil alt det destruktive han har gjort ved å oppsøke flere ulike kvinner og samtidig miste vervet sitt på grunn av oppførselen sin. 
Samtidig langet han ut om hvor dårlig mor jeg var for gutten vår, og at han ville søke om 100% omsorgsovertagelse hvis jeg dro fra han eller flyttet fra leiligheten vår som vi eier sammen. 

Nå sitter jeg med en gjennomgripende og bunnløs mørk følelse av at jeg på ingen måte er verdt noe, at jeg hvert sekund må bevise at jeg er bra nok, og at hverken sønnen,mannen eller noen annen trenger meg på noe måte. Det er ikke er overflatisk følelse slik det kan være tidvis i tøffe perioder, den er altså så gjennomgripende og "definert" at jeg føler meg helt avklart med og ikke være verdt plassen min på jorden eller luften jeg puster. 
Jeg er IKKE der at jeg vil avslutte livet mitt i form av min egen eksistens, men jeg har ett oppriktig ønske om å pakke kofferten, bytte identitet og flytte til motsatt side av landet, slik at jeg kan skjerme alle rundt meg fra meg selv. 
Jeg gråter hver dag, har ingen matlyst og sover bare noen timer på natten. 
Jeg er i dialog med fastlege med dette som har sykmeldt meg og søkt time på DPS. 
Problemet nå er at alt er stengt ned og jeg fikk i dag mail om at jeg ikke er prioritert på noe måte, fordi jeg ikke er syk nok. 

Jeg trenger i utgangspunktet bare å lufte meg, eventuelt høre om det er flere som har opplevd følelsene sine slik?
Jeg har heldigvis ett skikkelig lyspunkt, og det er hunden min som venter valper om noen uker. Jeg ser frem til å møte valpene og følge både henne og de små, så jeg har absolutt fremtidsplaner, noe jeg tenker er positivt. 
Det er riktignok hunden i seg selv jeg ser på som grunnen min til fortsette å kjempe, ingenting annet og det gjør meg også trist. Trist fordi jeg skulle ønske det var sønnen vår som var denne motivasjonen. 
Istedenfor ønsker jeg å skjerme han fra meg fordi jeg føler meg helt ubrukelig og ikke verdt noe som helst som mamma. Jeg føler at han bør få slippe og ha meg i livet sitt. 
Det skal sies at jeg hverken drikker eller på annen måte opptrer uforsvarlig ovenfor han, jeg føler han opp alt hva jeg selv kan og har tidligere sett meg selv som en gjennomsnittlig ok mor. 
(gir han klemmer,forteller hvor mye jeg elsker han hver dag, er tålmodig og lite sint samtidig som jeg setter grenser så godt jeg kan, tar han med på aktiviteter og opplevelser osv) 

Jeg vet i teorien at jeg er god nok, men innvendig er det en så mørk og bunnløs følelse at jeg nesten ikke kan forklare det. 
Blir det noengang bedre? 
Blir jeg noengang glad igjen? 
Kommer jeg til å føle meg bra nok igjen på noe tidspunkt? 

Dette ble langt, dersom du har hengt med til nå så sender jeg en takk. 

 

Anonymkode: 21248...9c3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Heldige de som ikke har barn som må aktiviseres hjemme!

Anonymkode: 4faac...437

Heldige dere som har barn, eller i det hele tatt har noen..

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det helt forferdelig. Jeg drikker igjen. Alene selvsagt. Ingen vil ha noe med meg å gjøre uansett. Bottoms up.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.3.2020 den 0.17, Expandable86 skrev:

Heldige dere som har barn, eller i det hele tatt har noen..

Må være slitsomt å bo med aktive barn i blokk nå ihvertfall. Dessuten kan du melde deg som frivillig til å handle på butikken for utsatte grupper!

Anonymkode: 4faac...437

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Er så forbanna på dette landet her. At politikerne driter langt vest i oss under 30 og som sliter psykisk. Men noen eldre eller folk som skal dø allikevel er mer verdt. Skulle ønske alle ble prioritert. Dritt lei av å ikke kunne bo for meg selv, av å ikke ha venner eller kjærest. Av at jeg måtte slutte på skolen og vet ikke når jeg kan få et liv eller jobbe igjen. Er lei av å slite økonomisk og bare bekymre meg for helse, relasjoner og framtiden og samfunnet. De har penger til alle andre, men for oss som er avhengig av psykolog og dps og sånt, øker egenandelen hvert år. Det tar tre uker før de registrerer den egenandelen også. Sånn kan vi ikke ha det! Også aap som bare blir kuttet, hvordan skal den bli forlenget når korona ødelegger? Minstesats og utbetaling hver 14 dag. Hvorfor ikke få hele beløpet med engang sånn at man får betalt alle regninger, slipper inkasso som gjør at man aldri får betalt ned... for uansett om man ringer rundt, så har ingen forståelse for at man er syk og sliter. Men folk som blir permittert pga korona får hjelp og forståelse fra div selskaper, enda de kanskje har buffer. Hvorfor må vi som sliter psykisk eller syke ellers straffes og være siste pri i landet? De har hundremilliarder til permitterte, men ikke til nye sykehus, respiratorer eller til psykisk syke eller de som går på aap. Man får ikke hjelp til å bli frisk eller komme tilbake i jobb, har man mulighet så blir forslaget avvist. Hvorfor er ikke vi unge verdt noe for samfunnet? 😭 

Anonymkode: 4e101...97c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er så forbanna på dette landet her. At politikerne driter langt vest i oss under 30 og som sliter psykisk. Men noen eldre eller folk som skal dø allikevel er mer verdt. Skulle ønske alle ble prioritert. Dritt lei av å ikke kunne bo for meg selv, av å ikke ha venner eller kjærest. Av at jeg måtte slutte på skolen og vet ikke når jeg kan få et liv eller jobbe igjen. Er lei av å slite økonomisk og bare bekymre meg for helse, relasjoner og framtiden og samfunnet. De har penger til alle andre, men for oss som er avhengig av psykolog og dps og sånt, øker egenandelen hvert år. Det tar tre uker før de registrerer den egenandelen også. Sånn kan vi ikke ha det! Også aap som bare blir kuttet, hvordan skal den bli forlenget når korona ødelegger? Minstesats og utbetaling hver 14 dag. Hvorfor ikke få hele beløpet med engang sånn at man får betalt alle regninger, slipper inkasso som gjør at man aldri får betalt ned... for uansett om man ringer rundt, så har ingen forståelse for at man er syk og sliter. Men folk som blir permittert pga korona får hjelp og forståelse fra div selskaper, enda de kanskje har buffer. Hvorfor må vi som sliter psykisk eller syke ellers straffes og være siste pri i landet? De har hundremilliarder til permitterte, men ikke til nye sykehus, respiratorer eller til psykisk syke eller de som går på aap. Man får ikke hjelp til å bli frisk eller komme tilbake i jobb, har man mulighet så blir forslaget avvist. Hvorfor er ikke vi unge verdt noe for samfunnet? 😭 

Anonymkode: 4e101...97c

Lurer på hvilken dps du går til. For de må være veldig trege da og det er ikke myndighetene sin skyld. 
Jeg hadde psykologtime på fredag, siste pasient før kontoret stengte for dagen. Det var siste gang jeg skulle betale før jeg fikk innvilget frikort. var forberedt på å vente en uke eller to før jeg fikk de pengene jeg hadde betalt for mye, var snakk om over 300 kr jeg skulle få igjen. Først kommende mandag så var pengene fra helfo inne på konto. Så trege er de så aldeles ikke her i byen ihvertfall. 

AAP blir heller ikke kuttet hvert år, det er løgn. Grunnbeløpet i folketrygden går opp hvert år. I takt med både bostøtte og andre stønader. Det at du får regninger til innkasso er faktisk ditt eget problem og ikke myndighetene. Kjenner flere som lever på minstesats og ingen av dem har problemer med å betale regningene sine. Det viser bare at du ikke har kontroll over egen økonomi. Ja, det er tøft og måtte snu på hver en krone og hele tiden må velge mat eller regninger. Men sånn er det dessverre og det gjelder alle stønader, ikke bare aap. aap er også en midlertidligstønad. Du lider ingen nød av å ikke kunne reise til syden på noen år eller ikke kan drap å byen å drikke deg skitings for 2000 kroner hver helg. Er du frisk nok til det, så burde du revurdere om du i det hele tatt trenger aap og det er min mening. 

Forstår at du bare ser negativt på alt og virker litt panisk og hysterisk. Men ro deg ned og slutt å legge skyld på alt og tenk eller "hva kan jeg gjøre for å forbedre situasjonen min". 

Anonymkode: 79f48...0ca

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater livet mitt pga kvinner er så kravstore til penis. Ikke skal vi ha normal (det er for liten), ikke kan vi ha hår på beina, og er mann uheldig og har mistet håret på hode er det også ikke godt nok :(

Anonymkode: b0607...2d7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...