Gå til innhold

Den store depresjonstråden


dillyduzit

Anbefalte innlegg

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har dere her inne sjekket stoffskiftet ? Og hormoner? 

Min (moderate) depresjon ble bedre av stoffskiftemedisin. Tror også min depresjon har mye med hormoner å gjøre , ettersom alt gikk nedover mentalt da jeg kom i puberteten. Jeg har senere funnet ut at jeg har PMDD. Dette gjør noe med serotinin i hjernen under eggløsning. Man kan rett og slett bli suicidale i den perioden. Pmdd er som pms på steroider. 

Jeg anbefaler alle kvinner med depresjon å loggføre syklus. Vær spesielt obs på humør rundt eggløsning. 

Dette har hjulpet meg. 

 

Anonymkode: 4facf...84a

Altså det hjelper meg å vite at jeg føler meg dritt / deppa/ emosjonell/ suicidale under eggløsningen pga fysiologiske årsaker ikke pga omstendighetene. 

Anonymkode: 4facf...84a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er så langt nede pga at han jeg elsker slo opp med meg. Jeg har egentlig ikke fått noe godt svar på hvorfor heller. Jeg savner han og håper han vil bli sammen igjen. Men han vil nesten ikke prate engang. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Livet er helt tomt uten han. 

😭😭😭

Anonymkode: 4facf...84a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lyst til å prøve å bli glad lenger. Vil bare grave meg ned i elendigheten fordi jeg er lei av alt. Har gitt opp på en måte. 

Anonymkode: a3b66...9c7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke lyst til å prøve å bli glad lenger. Vil bare grave meg ned i elendigheten fordi jeg er lei av alt. Har gitt opp på en måte. 

Anonymkode: a3b66...9c7

Kanskje man må bestemme seg for å ha det bra? 

Anonymkode: 4facf...84a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje man må bestemme seg for å ha det bra? 

Anonymkode: 4facf...84a

Jeg har kommet til et punkt der jeg vil være bitter og sint og sur over alt, inni meg. Vil ikke prøve å få det bedre. Akkurat som at jeg ikke fortjener det eller ikke er norn vits. Vet ikke hvorfor det er sånn.

Anonymkode: a3b66...9c7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje man må bestemme seg for å ha det bra? 

Anonymkode: 4facf...84a

Jeg skulle virkelig ønske at det der stemte. Men faktum er at vi alle er utrustet med forskjellige evner til å tåle motgang. For noen er det umulig å bare "bestemme seg" for å ha det bra og se positivt på livet. Nevrotisisme er blant annet et personlighetstrekk som man kan aldri kan bli kvitt.

Risikoen for å bli psykisk syk er man nok i stor grad født med. Hvorfor klarer et søsken seg utmerket i livet, mens et annet blir psykotisk?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Daryl Dixon

Kjenner så angst mot natten. Har O2konsentrator hjemme nå, så får litt hjelp med å holde saturasjonen oppe, men ligger alikevel lavt, og forstøver medisinene gir meg rar puls. Er ikke redd for å dø, men kjenner angst for at jeg er en så stor byrde for min samboer. Hatt samtale med legen i dag, og han nevnte at vi må tenke på mer palliativ behandling om det ikke bedrer seg, og om det bedrer seg må jeg vurdere et rehab opphold for å lære å leve med komplekst sykdomsbilde, selv om jeg har levd med det i over 10 år. Det er og veldig avhengig av min egen innsats, om jeg kommer meg eller ikke. Jeg vet ikke om jeg har energi til å kjempe så mye mer, om det er bedre for alle om det snart er over. Kunne ønske noen kunne ta avgjørelsen for meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Daryl Dixon skrev:

Kjenner så angst mot natten. Har O2konsentrator hjemme nå, så får litt hjelp med å holde saturasjonen oppe, men ligger alikevel lavt, og forstøver medisinene gir meg rar puls. Er ikke redd for å dø, men kjenner angst for at jeg er en så stor byrde for min samboer. Hatt samtale med legen i dag, og han nevnte at vi må tenke på mer palliativ behandling om det ikke bedrer seg, og om det bedrer seg må jeg vurdere et rehab opphold for å lære å leve med komplekst sykdomsbilde, selv om jeg har levd med det i over 10 år. Det er og veldig avhengig av min egen innsats, om jeg kommer meg eller ikke. Jeg vet ikke om jeg har energi til å kjempe så mye mer, om det er bedre for alle om det snart er over. Kunne ønske noen kunne ta avgjørelsen for meg. 

:(Kan jeg spørre hvilken sykdom du har?

Anonymkode: ef0b3...305

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alle våre problemer, og noen problemer er objektivt sett mindre enn andre. Det benekter uansett ikke det faktum at folk opplever vanskelige ting forskjellig, og har forskjellig tåleevne.

Jeg har ikke vært på jobb siden 12.mars, og muligheten er til stede for at jeg kanskje ikke jobber igjen før i august. Hvordan skal man takle dette når jobben er 90 % av det sosiale livet ditt? Det eneste stedet hvor man føler at man har en betydning og den eneste plassen man faktisk opplever varme og kjærlighet?

Jeg sliter så med å orke dette noe mer. Orker ikke trene på samme måte som før, selv med mer tid til det. Jeg kommer meg ikke "opp", jeg bare graver meg mer og mer ned. Er stort sett sur, nedfor og møkk lei av alt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Expandable86 skrev:

Vi har alle våre problemer, og noen problemer er objektivt sett mindre enn andre. Det benekter uansett ikke det faktum at folk opplever vanskelige ting forskjellig, og har forskjellig tåleevne.

Jeg har ikke vært på jobb siden 12.mars, og muligheten er til stede for at jeg kanskje ikke jobber igjen før i august. Hvordan skal man takle dette når jobben er 90 % av det sosiale livet ditt? Det eneste stedet hvor man føler at man har en betydning og den eneste plassen man faktisk opplever varme og kjærlighet?

Jeg sliter så med å orke dette noe mer. Orker ikke trene på samme måte som før, selv med mer tid til det. Jeg kommer meg ikke "opp", jeg bare graver meg mer og mer ned. Er stort sett sur, nedfor og møkk lei av alt.

Du har ikke samboer?

Anonymkode: 06665...3e1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke samboer?

Anonymkode: 06665...3e1

Nei, hvordan det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange enslige uføre må lære seg å trives i eget selskap , spesielt nå som treffstedene er stengt.

Anonymkode: 4faac...437

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange enslige uføre må lære seg å trives i eget selskap , spesielt nå som treffstedene er stengt.

Anonymkode: 4faac...437

Hvorfor drar du inn uføre inn i denne tråden?

Anonymkode: ef0b3...305

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor drar du inn uføre inn i denne tråden?

Anonymkode: ef0b3...305

Det lurte jeg også. 

Anonymkode: 18a07...0ff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor drar du inn uføre inn i denne tråden?

Anonymkode: ef0b3...305

På samme måte som arbeidstakeren rett ovenfor her er uten jobb i flere måneder fremover og dermed mister mye av det sosiale livet sitt, så har også treffstedene for uføre stengt dørene!  Så det er mange som må aktivisere seg selv og de arbeidsføre er i så måte heldige !

Anonymkode: 4faac...437

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er tungt. Prøver å huske hva behandleren på sykehuset sier. Om at jeg ikke må flykte fra smerten. Smerten er ikke farlig. Men smerten gjør vondt. Jeg vil ikke se den i øynene. Så jeg unnviker den så godt som jeg kan. Noen ganger presser tårene seg på, men jeg vil ikke kjenne på det. Jeg kan ikke kjenne på det. Da drukner jeg og jeg kan ikke drukne nå. Er jo under en uke siden jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg må holde ut så lenge som jeg absolutt kan før jeg blir skikkelig dårlig igjen. Og det eneste jeg kan gjøre for å unngå det er å holde følelsene og tankene langt unna. Jeg vil ikke bli så dårlig at jeg trenger innleggelse igjen bare etter noen få uker. Må utsette det så lenge jeg kan. Når følelsene tar over så blir jeg så destruktiv og impulsiv. Det er ikke bra. Smerten føles farlig ut i hvert fall. 

Endret av Purple_Pixiedust
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Flere her som har blitt dumpet rett før eller under corona-krisen ? 

Anonymkode: 4facf...84a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Flere her som har blitt dumpet rett før eller under corona-krisen ? 

Anonymkode: 4facf...84a

Nei, men å være lei seg og deppa etter et brudd er helt normalt. Det er ikke tegn på psykisk sykdom som depresjon er. Det kan utvikle seg til depresjon, men kjærlighetssorg er en vond, men normal del av livet som ikke bør sykliggjøres. 

Du må ta vare på deg selv så godt du kan, og huske på at det som gjør så vondt nå det vil gå over etter hvert. 

Anonymkode: 8b918...12e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Daryl Dixon
23 timer siden, AnonymBruker skrev:

:(Kan jeg spørre hvilken sykdom du har?

Anonymkode: ef0b3...305

Det er veldig sammensatt av flere ting, sjukdom og senskader. Litt flaut mye egentlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så forferdelig lei av den kraftige dødsangsten nå. Nå har det brått dukket opp en ny angst etter at min far døde i julen, nemlig en enorm redsel for at min samboer brått skal dø fra meg også. :( ER.SÅ.LEI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...