Den store depresjonstråden

[Gjest HunSomSaDetRettUt]

3 timer siden, Rainstorm skrev:

Leste her og tenkte sånn: "huff hva er poenget kanskje vi bare skulle tatt kollektivt selvmord alle i denne tråden" (PS: Jeg mener ikke at noen av dere bare kan dø ❤) for jeg leste noen innlegg og tenkte at det er faen ikke greit at man skal måtte ha det SÅ jævlig. Og så kom jeg på at jeg leste boken Kollektivt selvmord for noen år siden og at den var skikkelig god og gøyal. Og at jeg gjerne kunne tenke meg at vi dro ut på selvmordstokt i lag som endte med en lang og spennende reise der vi ble venner og fant ut at livet var meningsløst men at vi kunne nå leve litt likevel. 

Varme tanker til alle i natten. ❤

Jeg ler.

 

Tror at vi er sterke. Tror vi lever for å se på imorgen? Ikke det at det er så mye som skjer, men kanskje noe kan skje...

[AnonymBruker]

I dag så er det 3 måneder siden jeg søkte om uføretrygd. Det som skjer det skjer. Jeg var inne og tittet på saken i går. Ingenting hadde skjedd. Det bare ser ut som om den ligger og koser seg. Kan det nevnes at jeg er utålmodig? Kan det nevnes at jeg irriterer meg over at saksbehandlingstiden er forlenget til april 2021? Bare 11 måneder igjen.  Jeg skjønner det jo på grunn av Corona, men jeg er ikke kjent for å ha tålmodighet dessverre. Hva kan jeg si? Det er en av mine svake sider.

Anonymkode: 18a07...0ff

[AnonymBruker]

Sånn! Det var det et klageinnlegg over uføretrygden ute av veien. 
Kan jeg puste lettet ut nå? Nei. Jeg føler meg bare så teit, dum og fillete som klager over sånne småting når ting er som de er nå. Jeg vet ikke om jeg klarer å finne noe positivt. Jeg lever på AAP og er permittert fra jobben min. Min sønn har en merkelig skolehverdag som jeg prøver å tilpasse meg. Alle de gode, behagelig, flotte rutinene som jeg var så glad i ble bare revet ned på noen dager og jeg prøver å tenke at de kommer snart på plass. Jeg merker depresjonen kommer snikende, og jeg føler jeg står og brøler tilbake til den: Gå din vei, din jævel. Jeg orker deg ikke mer. Hører den? Nei. Den kommer snikende når jeg minst venter det og hvisker meg inn i øret. 

Jeg har begynt å drikke mer igjen... Det er som om jeg prøver å slukke sorgen.. Hva gjør vel et glass vin på kvelden? Jeg har kontroll per nå og det blir bare det ene glasset... men jeg er redd for å ta mer og skulle miste kontroll igjen. Jeg hadde jo NETTOPP fått kontroll på alt. På angsten, tvangstankene, depresjonen og alt annet. Så gikk det fuckings 3 måneder!! 3 måneder!! også ble livet snudd på hodet.

Jeg sitter noen kvelder og gråter, tenker... hvorfor? Fortjener jeg ikke å få være litt frisk? Litt? Kan ikke verden unne meg en tid som en frisk person? Skal jeg leve i denne driten hele tiden - resten av livet? Jeg orker ikke en ny runde. Jeg orker ikke nye TI år med sykdom. Jeg vil ikke. Vær så snill. Jeg vil ikke.  

Anonymkode: 18a07...0ff

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sånn! Det var det et klageinnlegg over uføretrygden ute av veien. 
Kan jeg puste lettet ut nå? Nei. Jeg føler meg bare så teit, dum og fillete som klager over sånne småting når ting er som de er nå. Jeg vet ikke om jeg klarer å finne noe positivt. Jeg lever på AAP og er permittert fra jobben min. Min sønn har en merkelig skolehverdag som jeg prøver å tilpasse meg. Alle de gode, behagelig, flotte rutinene som jeg var så glad i ble bare revet ned på noen dager og jeg prøver å tenke at de kommer snart på plass. Jeg merker depresjonen kommer snikende, og jeg føler jeg står og brøler tilbake til den: Gå din vei, din jævel. Jeg orker deg ikke mer. Hører den? Nei. Den kommer snikende når jeg minst venter det og hvisker meg inn i øret. 

Jeg har begynt å drikke mer igjen... Det er som om jeg prøver å slukke sorgen.. Hva gjør vel et glass vin på kvelden? Jeg har kontroll per nå og det blir bare det ene glasset... men jeg er redd for å ta mer og skulle miste kontroll igjen. Jeg hadde jo NETTOPP fått kontroll på alt. På angsten, tvangstankene, depresjonen og alt annet. Så gikk det fuckings 3 måneder!! 3 måneder!! også ble livet snudd på hodet.

Jeg sitter noen kvelder og gråter, tenker... hvorfor? Fortjener jeg ikke å få være litt frisk? Litt? Kan ikke verden unne meg en tid som en frisk person? Skal jeg leve i denne driten hele tiden - resten av livet? Jeg orker ikke en ny runde. Jeg orker ikke nye TI år med sykdom. Jeg vil ikke. Vær så snill. Jeg vil ikke.  

Anonymkode: 18a07...0ff

Jeg har lest alt di har skrevet.

 

Jeg tror du trenger et glass vin i dag:P Men, det kan jo være lurt å være her litt?

Anonymkode: b8227...e2e

[Gjest Koya]

9 timer siden, Gorilla skrev:

Flere enn meg som har store problemer med å få lagt seg om kvelden? Jeg bare drøyer og drøyer, og forstår ikke hvorfor. 
 

Ja jeg har det, uten at jeg egentlig helt vet hvorfor. Kan det være at noe i underbevisstheten din plager deg? Har du noen tidligere traumer knyttet til det å skulle legge seg eller selve soverommet?

For min del tror jeg det er fordi at når jeg legger meg ned og lukker øynene i et stille og mørkt rom så begynner tankekaoset å ta overhånd og angsten kan bli ekstra sterk og ukontrollerbar. Særlig etter at pappa døde for noen få måneder siden så er jeg blitt livredd for at andre rundt meg skal dø fra meg( jeg har bare samboeren min, en søster og mamma. Ingen andre, så derfor ville det vært katastrofalt for meg om flere døde), og jeg får bilder på netthinnen min om alle mulige scenarioer om hva som ville skjedd hvis f.eks samboeren min hadde dødd fra meg. Jeg tror også jeg har en litt sånn eksistensiell krise som kommer ekstra sterkt frem når ting er stille og jeg er alene. Typ "hvorfor er jeg her?" og " hva er meningen med livet? ".

Særlig etter at jeg så pappa død i kista før begravelsen. Det var første gang jeg noensinne så ett dødt menneske, og dette satte i gang en redsel i meg om hvor vi blir av når vi dør, er det noe mer på den andre siden eller er det som å dra ledningen ut av tven liksom? Tankekaos is a bitch 😫

Jeg kan gjerne gå og legge meg i sengen og bli liggende der til klokka er 5 om morgenen uten å ha sovet noe som helst, bare surfet på internett eller sett film/serier.  😅Hvis samboeren min er på nattevakt så må jeg også ha på noe lyd og lys om natta for å få sove. Jeg klarer ikke å sovne alene i stillhet uten at jeg får søvnparalyse i de fleste tilfellene

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest alt di har skrevet.

Jeg tror du trenger et glass vin i dag:P Men, det kan jo være lurt å være her litt?

Anonymkode: b8227...e2e

En ting jeg har lært meg gjennom alle disse årene er at når du virkelig, virkelig, virkelig har så lyst på et glass vin at du holder på å bli sprø, det er da man IKKE skal drikke. 

Anonymkode: 18a07...0ff

[AnonymBruker]

Det som gjør meg trist er å se at andre har noen som er glad i seg, mens man selv ikke har så mye som en venn. Man tør ikke å si at man er lei av å være ensom, føle seg ensom, for da får man rådet om å søke profesjonell hjelp. Da føler man seg "godt" likt da. Er lei av å være sjalu på andre som er likt for den de er.

Anonymkode: db825...674

[AnonymBruker]

På ‎03‎.‎05‎.‎2020 den 21.26, Daryl Dixon skrev:

I dag luftet min samboer tanker om at jeg kanskje burde prøve en ny innleggelse. Det var som å få en knyttneve i ansiktet, det er det siste jeg vil! Men så kjennes det og egoistisk å ikke møte han på hans ønsker og tanker. Jeg vet jeg er en byrde, og i vegen for at han skal være lykkelig. Hvorfor han gidder vet jeg ikke.. Jeg vil egentlig gjøre alt annet enn ny innleggelse. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg får så dårlig samvittighet!

Du bør så absolutt få ekstra hjelp. Å gå til og fra å være suicidal og være så dårlig går bare til et punkt.

På ‎03‎.‎05‎.‎2020 den 23.35, Daryl Dixon skrev:

Det er ingen konkurranse om å være dårligst her, folk vil bare lufte sine frustrasjoner fritt, uten å dømmes. I depresjon kan det som virker smått for noen være altomslukende for andre, og egentlig bare være en brøkdel av hele suppa som er depresjon. Og det er lov! 

Men det må jeg si, du er veldig lydhør for andres plager, og medfølende for alle. Men du er så streng med deg selv. Du må prøve å se din egen verdi, du er verdt å redde både fysisk og psykisk. Tenk om du faktisk kan få det bedre?

På ‎04‎.‎05‎.‎2020 den 22.21, Missbehave skrev:

Fy faen for en drittsekk du er nå. Noen sliter med ting mer enn andre, absolutt. Jeg trodde likevel dette kunne være et sted å kunne lufte hodet når det blir for mye. Noen kommer med støttende råd og løfter andre opp. Denne var helt tydelig ment til meg, og jeg synes ikke noe om det du skriver om folk her. Jeg har skrevet en brøkdel av hva jeg sliter med. 

Hadde det jævlig i kveld og skulle skrive nye tanker her, men nå kommer jeg ikke til å skrive mer her. Håper dere andre som sliter kommer dere ovenpå igjen, dere fortjener bedre! Ønsker dere alle god bedring ❤️

Drit i drittsekker, du har allerede fått støtte her av flere. Så ikke bry deg. (lett å si for meg) Men dette er folk som liker å slenge dritt på nettet. Så klart din situasjon er ille, og du må få lov å blåse ut du og! Fortsett!!

Anonymkode: 678af...b79

[Purple_Pixiedust]

Jeg blir kvalm av meg selv. Selvforakten kan ikke bli større og avskyet jeg kjenner på når jeg ser meg i speilet kan ikke bli sterkere. 

Hver dag tenker jeg at i dag skal jeg klare det, men nesten hver dag feiler jeg. Alt går jo bare rett vest. Skulle ønske det var småting jeg slet med. Sånt som bare tok noen måneder å fikse opp i. Jeg tåler fint en dårlig periode her og der, men det får jeg ikke. Jeg får korte avbrekk en sjelden gang hvor det ikke er like mørkt, men så er det tilbake igjen. Og slik har det vært i mange år. 

Endret 8. mai 2020 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

10 timer siden, Purple_Pixiedust skrev:

Jeg blir kvalm av meg selv. Selvforakten kan ikke bli større og avskyet jeg kjenner på når jeg ser meg i speilet kan ikke bli sterkere. 

Hver dag tenker jeg at i dag skal jeg klare det, men nesten hver dag feiler jeg. Alt går jo bare rett vest. Skulle ønske det var småting jeg slet med. Sånt som bare tok noen måneder å fikse opp i. Jeg tåler fint en dårlig periode her og der, men det får jeg ikke. Jeg får korte avbrekk en sjelden gang hvor det ikke er like mørkt, men så er det tilbake igjen. Og slik har det vært i mange år. 

😭

Anonymkode: b8227...e2e

[AnonymBruker]

Jeg er så drita lei mental helse, angst, depresjon, traumer og alt den dritten der. Jeg har det så langt oppi halsen at jeg har lyst til å slå ned veggen så hardt jeg bare kan helt til tapeten blid rød.
I dag er jeg ikke lei meg, bare dritt lei og forbannet. Forbannet over det møkka hodet mitt som må ha så mange diagnoser at Sophie Elise hadde blitt sjalu på meg! Dritt lei av å være redd for min egen skygge og ikke fungerer som et normalt mennske og som må gå i dvale 6 dager i uken for å overleve, bare for å leve i 45 minutter i uken mens jeg snakker med pyskologen. Jeg er lei, jeg er sliten, jeg orker ikke mer! 

Jeg vil ikke være psykisk syk lengre, nok er faen meg nok! Så i dag tar jeg en fridag, selv om at pulsen min ligger på 100 flat på 7. timen på rad, hallo hjertebank håper du bringer med deg et hjerteinfarkt, men siden jeg ikke er så heldig så får jeg sitte her å irritere meg over en irrasjonell dritt puls som går i hundre uten grunn!!!  Så selv om at angsten sier "Nei ikke gjør det, buhu stakkars deg du blir så redd og skvetten og dummer deg ut og er så stygg i ansiktet at de vil spytte på maten din blabalbalba", har nå bestilt meg en pizza som skal leves på døren fordi jeg orker ikke å kjøre i 5 minutter. Så fuck you angsten, jeg skal ha pizza og jeg skal åpne den døren med et smil og si takk og god kveld som en normalt ikke-psykisk-skadet-menneske for en gang skyld!! 

Anonymkode: 79f48...0ca

[AnonymBruker]

På 10.5.2020 den 18.45, AnonymBruker skrev:

Jeg er så drita lei mental helse, angst, depresjon, traumer og alt den dritten der. Jeg har det så langt oppi halsen at jeg har lyst til å slå ned veggen så hardt jeg bare kan helt til tapeten blid rød.
I dag er jeg ikke lei meg, bare dritt lei og forbannet. Forbannet over det møkka hodet mitt som må ha så mange diagnoser at Sophie Elise hadde blitt sjalu på meg! Dritt lei av å være redd for min egen skygge og ikke fungerer som et normalt mennske og som må gå i dvale 6 dager i uken for å overleve, bare for å leve i 45 minutter i uken mens jeg snakker med pyskologen. Jeg er lei, jeg er sliten, jeg orker ikke mer! 

Jeg vil ikke være psykisk syk lengre, nok er faen meg nok! Så i dag tar jeg en fridag, selv om at pulsen min ligger på 100 flat på 7. timen på rad, hallo hjertebank håper du bringer med deg et hjerteinfarkt, men siden jeg ikke er så heldig så får jeg sitte her å irritere meg over en irrasjonell dritt puls som går i hundre uten grunn!!!  Så selv om at angsten sier "Nei ikke gjør det, buhu stakkars deg du blir så redd og skvetten og dummer deg ut og er så stygg i ansiktet at de vil spytte på maten din blabalbalba", har nå bestilt meg en pizza som skal leves på døren fordi jeg orker ikke å kjøre i 5 minutter. Så fuck you angsten, jeg skal ha pizza og jeg skal åpne den døren med et smil og si takk og god kveld som en normalt ikke-psykisk-skadet-menneske for en gang skyld!! 

Anonymkode: 79f48...0ca

This is my kind of person, u go girl/boy! Jeg tør faen ikke å kjøre bil en gang, så jævlig patetisk er jeg. 

Anonymkode: 511f9...d78

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

This is my kind of person, u go girl/boy! Jeg tør faen ikke å kjøre bil en gang, så jævlig patetisk er jeg. 

Anonymkode: 511f9...d78

Takker, pizzaen smakte himmelsk og i en "gi faen rus" så sa jeg ja til 17. Mai feiring med noen venninner for første gang i mitt liv. Hadde et lite sammenbrudd hos psykologen men jeg skal klare å gjennomføre det. 

Forstår deg så godt. Var passert 30 da jeg måtte ta førekortet selv. Hadde noen vanskelige hendelser på bussen, som gjorde at jeg ikke turte å ta buss lengre. Har ikke tatt buss siden. Hatt førekortet i 4 år nå, og det første året så klarte jeg ikke å kjøre alene heller. Og jeg er fortsatt ikke avslappet i bil. Men det går fint.
Har du førekortet? eller har du ikke turt å startet enda? Og du er ikke patetisk, bil er et stort og skummelt ansvar, mye å følge med på, mye som kan gå galt og det er ikke bare-bare å kjøre bil. Har to søsken som har passert 30 og de tørr ikke å kjøre bil. Har ei søster på snart 40 som har førerkortet, men har ikke kjørt bil siden hun var 18. 1 av 3 venninner har førerkortet. Så du er absolutt ikke alene i å ikke tørre å kjøre bil. Følte selv i mange år at jeg den eneste patetiske personen over 18 som ikke kjørte bil, tenkte aldri over de rundt meg som heller ikke kjørte bil.  

Anonymkode: 79f48...0ca

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takker, pizzaen smakte himmelsk og i en "gi faen rus" så sa jeg ja til 17. Mai feiring med noen venninner for første gang i mitt liv. Hadde et lite sammenbrudd hos psykologen men jeg skal klare å gjennomføre det. 

Forstår deg så godt. Var passert 30 da jeg måtte ta førekortet selv. Hadde noen vanskelige hendelser på bussen, som gjorde at jeg ikke turte å ta buss lengre. Har ikke tatt buss siden. Hatt førekortet i 4 år nå, og det første året så klarte jeg ikke å kjøre alene heller. Og jeg er fortsatt ikke avslappet i bil. Men det går fint.
Har du førekortet? eller har du ikke turt å startet enda? Og du er ikke patetisk, bil er et stort og skummelt ansvar, mye å følge med på, mye som kan gå galt og det er ikke bare-bare å kjøre bil. Har to søsken som har passert 30 og de tørr ikke å kjøre bil. Har ei søster på snart 40 som har førerkortet, men har ikke kjørt bil siden hun var 18. 1 av 3 venninner har førerkortet. Så du er absolutt ikke alene i å ikke tørre å kjøre bil. Følte selv i mange år at jeg den eneste patetiske personen over 18 som ikke kjørte bil, tenkte aldri over de rundt meg som heller ikke kjørte bil.  

Anonymkode: 79f48...0ca

Pizza skuffer sjeldent. 17. mai der i mot, av en eller annen merkelig grunn, så synes jeg det er litt gøyalt med korps, og is, ellers nei takk. 

Jada, jeg har førerkort, har hatt det i vel 10 år og kan vel telle på én hånd hvor mange ganger jeg har kjørt bil uten å ha noen i passasjersetet som støtte. Unngår generelt å kjøre, og har ikke blitt bedre sjåfør av den grunn merkelig nok. Jeg har maaange ganger svettet på buss, brukte å se for meg at bussen skled utenfor en bro eller i motsatt kjørebane med frontalkrasj som resultat. Likevel ble jeg sittende og det mente psykologen var positivt "da vet du jo i det minste at det bare er angsten, at det ikke er reelt". Nei, eneste grunnen til at jeg ikke hylte stopp og gikk av 10 stopp for tidlig, er at frykten for å lage en idiotisk scene er enda større, da tar jeg heller den turen utenfor broen, takk.  

 

Anonymkode: 511f9...d78

[AnonymBruker]

Det som er så utrolig trist her er at andre føler den samme ensomheten som meg jeg unner ingen å ha det sånn.

Alle sitter på ulike deler av vårt langstrakte land og kjenner på smerte,angst,ensomhet og frustrasjoner ting som jeg har kjent på lenge.

Jeg håper at dere alle kommer over kneiken eller at det blir litt bedre ihvertfall for ingen burde deale med sånt alene.

Anonymkode: 8de2d...dee

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pizza skuffer sjeldent. 17. mai der i mot, av en eller annen merkelig grunn, så synes jeg det er litt gøyalt med korps, og is, ellers nei takk. 

Jada, jeg har førerkort, har hatt det i vel 10 år og kan vel telle på én hånd hvor mange ganger jeg har kjørt bil uten å ha noen i passasjersetet som støtte. Unngår generelt å kjøre, og har ikke blitt bedre sjåfør av den grunn merkelig nok. Jeg har maaange ganger svettet på buss, brukte å se for meg at bussen skled utenfor en bro eller i motsatt kjørebane med frontalkrasj som resultat. Likevel ble jeg sittende og det mente psykologen var positivt "da vet du jo i det minste at det bare er angsten, at det ikke er reelt". Nei, eneste grunnen til at jeg ikke hylte stopp og gikk av 10 stopp for tidlig, er at frykten for å lage en idiotisk scene er enda større, da tar jeg heller den turen utenfor broen, takk.  

 

Anonymkode: 511f9...d78

Er det mulig å få behandling for frykten for bil da? er det noe du kan jobbe med, eller ønsker du ikke å kjøre?

Anonymkode: 79f48...0ca

[Gjest Daryl Dixon]

Er helt likegyldig til alt. Å trene på å gå småturer, frisk luft, alt virker helt bortkastet, gjør det bare for syns skyld. Gleder meg ikke over små tegn på fremgang. Jeg er bare blank og tom. 

[AnonymBruker]

Jeg har satt meg ned og innrømmet nå.. Jeg er DEPRIMERT... Det har gått til helvete igjen.. Sånn er det bare... Jeg tenker enormt mye på ting.. Hva hvis kanskje.. Hva tenker andre om meg.. Jeg blir usikker og forvirret, full av angst og paranoia... Jeg blir redd og lei meg.. Ting som jeg aldri ville ha brydd meg om før er noe som fyller opp hodet mitt i flere timer.. Vonde tanker.. Onde tanker.. som drar meg ned og gjør dagen så vanskelig.. Jeg har ikke lyst til dette mer... Jeg vil bare ha hverdagen tilbake.. Jeg venter på 2021... Jeg vil ha 2021 her nå.. Med en gang.. Vær så snill og kom... Før jeg blir alvorlig syk igjen.. Jeg orker ikke en ny runde med innleggelser, depresjon, lav energi, dårlig matlyst, dårlig hygiene og alt som det medfølger. Jeg vil bare leve... som et vanlig menneske. 

Jeg som liker faste og stabile rammer. Alt som bare har blitt revet vekk fra meg. Hverdagen som var levelig, og god er borte. Vel, ingenting er igjen. Ingenting. 

Anonymkode: 18a07...0ff

[Purple_Pixiedust]

Og der kom smellen som jeg har prøvd å skyve unna...

[AnonymBruker]

Nå blir det for mye endringer oppå hverandre. Alle de faste rammene mine borte. Alle. Borte vekk. Alt. Som jeg hadde bygd opp og som fikk meg til å føle meg trygg. Borte. All angsten tilbake. All. Jeg savner livet. 

I hate my life.

 

Anonymkode: 18a07...0ff