Gå til innhold

Den store depresjonstråden


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Føler meg tom, sånn ekkel tom. Legger meg ned midt på gulvet, fordi jeg vet ikke hva jeg skal gjøre - tom-tom. Jeg er ikke sulten. Jeg er ikke trøtt. Jeg er ikke våken og jeg kjeder meg egentlig ikke. Ikke har jeg lyst til å lese bok eller se TV. Jeg er liksom bare helt tom innvendig. Ingen angst, ingen mørke tanker, føler meg bare som ingenting. Så da sitter jeg her da... rett opp og ned å vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Veldig ekkel følelse å være så tom og ingenting. Men samtidig så går det greit, fordi jeg føler ingenting, det er mer en tanke enn en følelse. 

Anonymkode: 79f48...0ca

Videoannonse
Annonse
Gjest Daryl Dixon
Skrevet

Livet er tungt å leve, og nå er kroppen så sliten at jeg kjenner den gir opp. Den orker ikke kjempe mer, og med flere "forsøk" bak meg, så lar jeg den få lov å svikte. 

Skrevet
2 timer siden, Daryl Dixon skrev:

Livet er tungt å leve, og nå er kroppen så sliten at jeg kjenner den gir opp. Den orker ikke kjempe mer, og med flere "forsøk" bak meg, så lar jeg den få lov å svikte. 

Dette var trist å lese, og vet ikke hva jeg skal si. Men....   :hug:

Skrevet
3 hours ago, Daryl Dixon said:

Livet er tungt å leve, og nå er kroppen så sliten at jeg kjenner den gir opp. Den orker ikke kjempe mer, og med flere "forsøk" bak meg, så lar jeg den få lov å svikte. 

:klem:

AnonymBruker
Skrevet

Skulle ønske jeg var i stand til å ha ett normalt liv, med mann,barn, hus,jobb og studier slik som så mange andre. Jeg er så forbanna på at sykdom måtte frarøve meg muligheten allerede fra barndommen :( Dette blir et langt liv kjenner jeg. Hva er egentlig vitsen med å være her når jeg bare er syk liksom.

 

Anonymkode: ef0b3...305

Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker said:

Skulle ønske jeg var i stand til å ha ett normalt liv, med mann,barn, hus,jobb og studier slik som så mange andre. Jeg er så forbanna på at sykdom måtte frarøve meg muligheten allerede fra barndommen :( Dette blir et langt liv kjenner jeg. Hva er egentlig vitsen med å være her når jeg bare er syk liksom.

 

Anonymkode: ef0b3...305

 Håper du blir frisk/friskere og at du finner noe som kan gi deg glede. :klem:

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, SVK skrev:

 Håper du blir frisk/friskere og at du finner noe som kan gi deg glede. :klem:

Tusen takk :klem1:

Anonymkode: ef0b3...305

Gjest AthenaRavenLuna
Skrevet
4 timer siden, Daryl Dixon skrev:

Livet er tungt å leve, og nå er kroppen så sliten at jeg kjenner den gir opp. Den orker ikke kjempe mer, og med flere "forsøk" bak meg, så lar jeg den få lov å svikte. 

:hjerte: :hug:

Skrevet
3 timer siden, Daryl Dixon skrev:

Livet er tungt å leve, og nå er kroppen så sliten at jeg kjenner den gir opp. Den orker ikke kjempe mer, og med flere "forsøk" bak meg, så lar jeg den få lov å svikte. 

💛

20 timer siden, Missbehave skrev:

Langt nede igjen. Gir ikke uttrykk for det i det hele tatt, men jeg kjenner det. Økonomisk går alt rett vest. Jeg har ikke noe særlig mat igjen, kun brødskiver. Blir ingen middag på meg fremover... Og det begrenser seg på hvor lenge brød holder. 

💛

Skrevet
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg var i stand til å ha ett normalt liv, med mann,barn, hus,jobb og studier slik som så mange andre. Jeg er så forbanna på at sykdom måtte frarøve meg muligheten allerede fra barndommen :( Dette blir et langt liv kjenner jeg. Hva er egentlig vitsen med å være her når jeg bare er syk liksom.

 

Anonymkode: ef0b3...305

Hva slags sykdom har du? Vet åssen det er. Håper jeg også kan få meg et normalt liv en dag

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kan heller aldri få meg kjæretse eller barn og et normalt liv pga de mange psykiske diagnosene jeg har fått. Sånne syke folk som meg burde aldri få barn heller, det er så trist ☹

Anonymkode: 06665...3e1

Skrevet

Jeg er trist, motløs og ensom. For det meste er min sosiale kontakt med anonyme på forum. Har et par venner, men de bor ikke i byen. Skulle ønske jeg ikke overlevde sist. Det var så nære på. 

AnonymBruker
Skrevet
47 minutter siden, Coronja skrev:

Hva slags sykdom har du? Vet åssen det er. Håper jeg også kan få meg et normalt liv en dag

Borderline, epilepsi, kraftig sosial angst og ADHD. Er også nylig blitt ung ufør så nå føler jeg virkelig at jeg er blitt samfunnets bunnslam .

Anonymkode: ef0b3...305

AnonymBruker
Skrevet
34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan heller aldri få meg kjæretse eller barn og et normalt liv pga de mange psykiske diagnosene jeg har fått. Sånne syke folk som meg burde aldri få barn heller, det er så trist ☹

Anonymkode: 06665...3e1

Hvilken psykdom har du?

Anonymkode: ef0b3...305

AnonymBruker
Skrevet
35 minutter siden, Purple_Pixiedust skrev:

Jeg er trist, motløs og ensom. For det meste er min sosiale kontakt med anonyme på forum. Har et par venner, men de bor ikke i byen. Skulle ønske jeg ikke overlevde sist. Det var så nære på. 

Sånn har jeg det også. Sover fort til langt utpå ettermiddagen med vilje for hva er vel vitsen med å stå opp når jeg uansett bare skal sitte alene i sofaen i hele dagen? Har ingen jeg kunne invitert over eller med ut. Merker jeg drikker mer og mer alkohol fordi rusen er den eneste vennen jeg har.

Anonymkode: ef0b3...305

  • Liker 1
Skrevet

Jeg får ikke sove, og når jeg først får sove er det mareritt og vonde minner som kommer tilbake. Jeg frykter at jeg aldri vil få det bra igjen. 

Skrevet

Sliter med å sove og slappe av. Tanker som kverner. Nå vil jeg bare finne meg et trygt sted og bo. Trenger tak over hodet og gleder meg til jeg får hentet tingene og møblene mine. Har blitt fratatt nøklene og er redd for at jeg aldri får tingene mine og sitter igjen med ingenting. Alt jeg har jobbet for og som kostet, pluss asken til min avdøde hund og viktige minner. Og klær. 

Skrevet (endret)

❤️

Endret av AnonymBruker100
Skrevet

Hvorfor kan noen svare anonymt her, men ikke alle ? Det var rart. 

Ønsker alle en så god dag som mulig. 

AnonymBruker
Skrevet

Har dere her inne sjekket stoffskiftet ? Og hormoner? 

Min (moderate) depresjon ble bedre av stoffskiftemedisin. Tror også min depresjon har mye med hormoner å gjøre , ettersom alt gikk nedover mentalt da jeg kom i puberteten. Jeg har senere funnet ut at jeg har PMDD. Dette gjør noe med serotinin i hjernen under eggløsning. Man kan rett og slett bli suicidale i den perioden. Pmdd er som pms på steroider. 

Jeg anbefaler alle kvinner med depresjon å loggføre syklus. Vær spesielt obs på humør rundt eggløsning. 

Dette har hjulpet meg. 

 

Anonymkode: 4facf...84a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...