Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

På 13.5.2019 den 16.25, Elán skrev:

Jeg har så angstanfall. Jeg skriker og hulker. Kroppen skjelver og jeg er så kvalm. Kom hjem. I posten ligger en konvolutt med mammas håndskrift. Bare det fikk tårene til å trille. Klarer ikke åpne. 

Jeg orker ikke mer. Jeg klarer virkelig ikke dette. Han jeg dater sier han kan komme opp, men jeg klarer ikke. Jeg skyver han vekk. Jeg vil ikke han skal se meg sånn her. 

Det kommer til å jage han bort hvis du skyver han bort og ikke slipper han inn. Sier ikke det for å være slem, men opplever det samme selv nå og det er utrolig vondt å være den som blir på utsiden når man sliter selv. 

Anonymkode: b2ac4...b9f

[AnonymBruker]

På 17.5.2019 den 13.51, Elán skrev:

Det går ikke bra. Har sitti i dusjen og grått i over en halvtime. Mamma er slettet og blokkert. Likevel sitter jeg med en klump i halsen. Har jeg overreagert? Er jeg den som tar feil? Jeg takler dette særdeles dårlig. 

Satt på spissen, så har jeg ingen mor lenger. Forøvrig har jeg ikke hatt en mor noen sinne. Det gjør så vondt. Og pappa forteller meg hvor lik mamma jeg er. Det gjør alt verre. Takler det ikke. Faen. 

Altså. Dagen i dag kommer til å bli bedre. Først verre og så bedre. Han jeg dater og jeg skal til han sammen med kusina mi og hennes kjæreste, som også er bestevenn med han jeg dater. 

Jeg gruer meg veldig da. Jeg er ikke i riktig sinnsstemning til å ha det koselig med folk. Og så vet jeg jo at han jeg dater snart begynner på jobb igjen. Da drar jo han vekk i flere uker, så sitter jeg alene og råtner innvendig... 

bra!  hun høres ikke god ut. sender styrke!

Anonymkode: b9efd...2c9

[Elán]

Jeg har dritt meg skikkelig ut... jeg spurte om han ville treffe datteren min og jeg tror han fikk noia. Han ble stille og merket han ble stresset. Har ødelagt alt nå...

[Becka]

På 24.5.2019 den 22.41, Elán skrev:

Jeg har dritt meg skikkelig ut... jeg spurte om han ville treffe datteren min og jeg tror han fikk noia. Han ble stille og merket han ble stresset. Har ødelagt alt nå...

Da skriver du eller ringer å forteller at det ikke var meningen å gå for fort frem, og at han kan treffe henne når han føler det passer bedre senere. At det ikke var noe press. Med et hyggelig smilefjes. Det er ikke sikkert han ble så stresset som du selv tror, men jeg ville skrevet en slik lignende melding. Etter å ha lest noen innlegg av deg her,  så virker det som en fin fyr. 😊 prøv å ikke legg for mye i spørsmålet.  

[Elán]

10 minutter siden, Becka skrev:

Da skriver du eller ringer å forteller at det ikke var meningen å gå for fort frem, og at han kan treffe henne når han føler det passer bedre senere. At det ikke var noe press. Med et hyggelig smilefjes. Det er ikke sikkert han ble så stresset som du selv tror, men jeg ville skrevet en slik lignende melding. Etter å ha lest noen innlegg av deg her,  så virker det som en fin fyr. 😊 prøv å ikke legg for mye i spørsmålet.  

Jeg sa muntlig til han der og da at det var helt greit om han sa nei, jeg hadde ingen sure miner eller tenkte noe negativt om det og jeg skjønner at det er en big deal for han. Men han svarte liksom ikke på det. Vi har skrevet litt i dag, men mye mindre enn det som er normalt. Det var også han som tok kontakt med meg. Sendte en melding for et par timer siden hvor jeg forklarte at jeg hadde en dårlig dag og at jeg trekker meg unna når jeg har det skikkelig kjipt fordi jeg ikke vil dra han inn i dragsuget med meg. Han tok det pent og svarte at han håper jeg føler meg bedre snart med hjerte bak.

[Becka]

22 timer siden, Elán skrev:

Jeg sa muntlig til han der og da at det var helt greit om han sa nei, jeg hadde ingen sure miner eller tenkte noe negativt om det og jeg skjønner at det er en big deal for han. Men han svarte liksom ikke på det. Vi har skrevet litt i dag, men mye mindre enn det som er normalt. Det var også han som tok kontakt med meg. Sendte en melding for et par timer siden hvor jeg forklarte at jeg hadde en dårlig dag og at jeg trekker meg unna når jeg har det skikkelig kjipt fordi jeg ikke vil dra han inn i dragsuget med meg. Han tok det pent og svarte at han håper jeg føler meg bedre snart med hjerte bak.

Da tror jeg ikke du har driti deg ut i det hele tatt. 😊 syntes det var et fint svar av ham. Husk at han kanskje også trekker seg litt bort fordi han kanskje tenker at det er du ønsker.  Og du skriver det jo bokstavelig talt også.  

[Elán]

8 minutter siden, Becka skrev:

Da tror jeg ikke du har driti deg ut i det hele tatt. 😊 syntes det var et fint svar av ham. Husk at han kanskje også trekker seg litt bort fordi han kanskje tenker at det er du ønsker.  Og du skriver det jo bokstavelig talt også.  

Ja, jeg vet han blir litt klønete når det kommer til depresjon. Han vet ikke hva han skal si eller gjøre. Har også sagt til han at når det kommer til depresjon, så forventer jeg ikke at han skal være hos meg hele tiden eller trylle den vekk. 

[AnonymBruker]

Jeg føler meg død innvendig. Jeg er presset opp til et hjørne fra alle kanter av diverse personer i maktposisjoner, og jeg vil bare at det skal slutte. Jeg skuffer meg selv. Jeg skuffer andre. Selvbebreidelsen er enda større når jeg ser skuffelsen jeg gir andre. Jeg har egentlig ingen som kan støtte meg nå, og jeg er innestengt med mine egne negative tanker. Livet er noe skikkelig dritt, dere. 

Anonymkode: 887d6...1c6

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg ble narkis når jeg som 16 åring eksperimenterte med diverse rusmidler og var forelska i en narkis. Dessverre tenkte jeg at nei, kan ikke ødelegge meg selv slik, er for smart til det. 

8 år senere er jeg på stedet hvil, med et liv så suger så mye at jeg forstår ikke hvorfor jeg gidder prøve. Blir ikke en dritt av meg uansett. Fy faen jeg hater meg selv og livet mitt. Det går bare en vei. 

Anonymkode: ffb0e...1e5

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg ble narkis når jeg som 16 åring eksperimenterte med diverse rusmidler og var forelska i en narkis. Dessverre tenkte jeg at nei, kan ikke ødelegge meg selv slik, er for smart til det. 

8 år senere er jeg på stedet hvil, med et liv så suger så mye at jeg forstår ikke hvorfor jeg gidder prøve. Blir ikke en dritt av meg uansett. Fy faen jeg hater meg selv og livet mitt. Det går bare en vei. 

Anonymkode: ffb0e...1e5

Det kan jeg love deg at du ikke skulle ønske. 

Hilsen ei som var alvorlig psykisk syk og suicidal som endte opp på hardkjøret med sprøyter, amfetamin, hasj, benzo, MDMA, Dolcontin og egentlig alt mulig 24/7. Jeg skjønner at det er en måte å uttrykke hvor vondt du har det, men virkelig. Å bli narkoman gjør det bare enda verre! Før her sitter jeg 8 mnd. Ut i min tredje behandling. Så dette vet jeg. Og problemene jeg hadde før jeg ble avhengig av drugs? De er der enda. Bare at nå har jeg den alvorlige lidelsen rusavhengighet i tillegg og et liv som må bygges opp fra 0. 

Anonymkode: 8b9a2...a4b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jeg love deg at du ikke skulle ønske. 

Hilsen ei som var alvorlig psykisk syk og suicidal som endte opp på hardkjøret med sprøyter, amfetamin, hasj, benzo, MDMA, Dolcontin og egentlig alt mulig 24/7. Jeg skjønner at det er en måte å uttrykke hvor vondt du har det, men virkelig. Å bli narkoman gjør det bare enda verre! Før her sitter jeg 8 mnd. Ut i min tredje behandling. Så dette vet jeg. Og problemene jeg hadde før jeg ble avhengig av drugs? De er der enda. Bare at nå har jeg den alvorlige lidelsen rusavhengighet i tillegg og et liv som må bygges opp fra 0. 

Anonymkode: 8b9a2...a4b

Anonymkode: 097f6...727

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jeg love deg at du ikke skulle ønske. 

Hilsen ei som var alvorlig psykisk syk og suicidal som endte opp på hardkjøret med sprøyter, amfetamin, hasj, benzo, MDMA, Dolcontin og egentlig alt mulig 24/7. Jeg skjønner at det er en måte å uttrykke hvor vondt du har det, men virkelig. Å bli narkoman gjør det bare enda verre! Før her sitter jeg 8 mnd. Ut i min tredje behandling. Så dette vet jeg. Og problemene jeg hadde før jeg ble avhengig av drugs? De er der enda. Bare at nå har jeg den alvorlige lidelsen rusavhengighet i tillegg og et liv som må bygges opp fra 0. 

Anonymkode: 8b9a2...a4b

Hva så om livet blir enda verre? Kanskje jeg klarer å dø. Jeg orker ikke livet lenger, det er altfor vondt å leve. 

Anonymkode: ffb0e...1e5

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva så om livet blir enda verre? Kanskje jeg klarer å dø. Jeg orker ikke livet lenger, det er altfor vondt å leve. 

Anonymkode: ffb0e...1e5

Ja det er det, men det blir enda vondere hvis du blir narkoman. Jeg trodde som sagt ikke at det var mulig å få det vondere enn jeg hadde det. Jeg hadde tross alt forsøkt å ta livet mitt flere ganger og var for det meste innlagt i akuttpsykiatrien. Så i starten da jeg begynte å ruse meg så var det alt annet enn vondt. Det hjalp meg. Trodde jeg. Helt til det tok over alt og gradvis ble det vondere enn noen gang. Jeg hadde i det minste bedre forutsetninger for å komme meg ut av helvete før jeg ble avhengig. Nå har jeg oddsen langt mer i mot meg. Og om jeg skulle klare å trosse oddsen så må jeg leve med å være rusavhengig med alt det medfører i tillegg til de kroniske lidelsene jeg har. 

Jeg synes det er dumt å se noen skrive at de skulle ønske de ble narkoman. For de aner ikke hva de snakker om. Det er ikke et liv jeg ville ønske for noen som helst. 

Anonymkode: 8b9a2...a4b

[AnonymBruker]

Er deprimert fordi jeg ikke har noen ordentlige venner. Jag prøver ut nye ting hvor jeg møter folk hele tiden men ender aldri opp med at det blir mer enn bekjentskap. De har nok med sine egne nærmeste. Det er alltid jeg som må ta kontakt først, og de har som regel aldri tid til å treffes eller finne på noe. Skal også gifte meg snart og gruer meg veldig, er så flaut at det kun er mannen som har gjester mens jeg har ingen..

Anonymkode: 517d7...384

[AnonymBruker]

Har vært suicidal i flere år nå mest fordi jeg ikke har noen venner. Skulle ønske jeg i det minste hadde en kjæreste så jeg hadde noen å være sammen med. Jeg har ikke en eneste en å være med, det er ikke sånn at jeg bare kan ta opp telefonen å ringe til noen å spørre om å henge fordi jeg kjenner faktisk ingen. Sist måned døde et nært familiemedlem som var det familiemedlemmet jeg har hatt mest kontakt med av alle nø har jeg ikke hn lenger heller.

Anonymkode: 611ff...366

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er det, men det blir enda vondere hvis du blir narkoman. Jeg trodde som sagt ikke at det var mulig å få det vondere enn jeg hadde det. Jeg hadde tross alt forsøkt å ta livet mitt flere ganger og var for det meste innlagt i akuttpsykiatrien. Så i starten da jeg begynte å ruse meg så var det alt annet enn vondt. Det hjalp meg. Trodde jeg. Helt til det tok over alt og gradvis ble det vondere enn noen gang. Jeg hadde i det minste bedre forutsetninger for å komme meg ut av helvete før jeg ble avhengig. Nå har jeg oddsen langt mer i mot meg. Og om jeg skulle klare å trosse oddsen så må jeg leve med å være rusavhengig med alt det medfører i tillegg til de kroniske lidelsene jeg har. 

Jeg synes det er dumt å se noen skrive at de skulle ønske de ble narkoman. For de aner ikke hva de snakker om. Det er ikke et liv jeg ville ønske for noen som helst. 

Anonymkode: 8b9a2...a4b

Til tross for dette her synes jeg du viser en livsstyrke i innleggene dine som er beundringsverdig. Nå vet jeg jo ikke hvordan situasjonen er for deg per dags dato, men det ser lysere for deg. Håper du får det bedre med tiden. 

Jeg føler meg helt ødelagt nå. Migreneanfall som har stått på i over en uke, deprimert og eksamen neste uke. Jeg er helt utmattet. Samtidig føler jeg at jeg ser litt lysere blikk når migrenen stabiliserer seg litt, så håper nå snart den endelig gir seg. Kanskje jeg ser litt klarere da. Men hver gang jeg har tenkt det har den bare blitt verre igjen og jeg går ned i kjelleren igjen. Sover mesteparten av tiden nå. 

Anonymkode: 887d6...1c6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Til tross for dette her synes jeg du viser en livsstyrke i innleggene dine som er beundringsverdig. Nå vet jeg jo ikke hvordan situasjonen er for deg per dags dato, men det ser lysere for deg. Håper du får det bedre med tiden. 

Jeg føler meg helt ødelagt nå. Migreneanfall som har stått på i over en uke, deprimert og eksamen neste uke. Jeg er helt utmattet. Samtidig føler jeg at jeg ser litt lysere blikk når migrenen stabiliserer seg litt, så håper nå snart den endelig gir seg. Kanskje jeg ser litt klarere da. Men hver gang jeg har tenkt det har den bare blitt verre igjen og jeg går ned i kjelleren igjen. Sover mesteparten av tiden nå. 

Anonymkode: 887d6...1c6

Takk for det. Jeg har blitt ganske stabil av dette lange oppholdet på rusinstitusjon. Er nok sterkere nå enn jeg har vært på tre år, men behandlingen nærmer seg slutten og jeg har en tendens til å bli gradvis dårlig igjen når jeg skrives ut. Jeg trenger svært tett oppfølging for å klare å holde alt i sjakk. Har et veldig lite nettverk og er for det meste alene i hverdagen når jeg ikke er på institusjon. Klarer meg ikke i jobb heller så kommer meg liksom ikke så langt. Men ja jeg prøver. Jeg har familie som jeg må leve for. Så får vi se om jeg klarer det. 

Høres tungt ut å slite sånn med migrene. Har du det døgnet rundt? 

Anonymkode: 8b9a2...a4b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det. Jeg har blitt ganske stabil av dette lange oppholdet på rusinstitusjon. Er nok sterkere nå enn jeg har vært på tre år, men behandlingen nærmer seg slutten og jeg har en tendens til å bli gradvis dårlig igjen når jeg skrives ut. Jeg trenger svært tett oppfølging for å klare å holde alt i sjakk. Har et veldig lite nettverk og er for det meste alene i hverdagen når jeg ikke er på institusjon. Klarer meg ikke i jobb heller så kommer meg liksom ikke så langt. Men ja jeg prøver. Jeg har familie som jeg må leve for. Så får vi se om jeg klarer det. 

Høres tungt ut å slite sånn med migrene. Har du det døgnet rundt? 

Anonymkode: 8b9a2...a4b

Det merkes av innleggene dine. Det må jeg bare skrive. Jeg håper at du klarer å holde det i sjakk og at du går en lysere tid frem i møte. Det er nok en utfordring hver dag.

Ja, døgnet rundt. Det er til å bli gal av, og med tiltaksløsheten som følger med depresjonen føles det ut som verden står helt stille. Det gjør den dessverre ikke, og livet passerer forbi mens jeg ligger under dyna. Uansett, dine innlegg var et lite lyspunkt i tråden selv om det kanskje ikke var ment slik fra din side. Jeg heier virkelig på deg. 

Anonymkode: 887d6...1c6

[AnonymBruker]

Jeg har mistet interessen for alt. Jeg studerer, men har ikke vært på en eneste forelesning dette semesteret. Kun isolert meg ved å lese hjemme. Jeg har ingen venner på studiet, og det er ubehagelig å møte opp, for jeg blir alltid sittende alene, og det forsterker tankene mine om at jeg er verdiløs. Vi har obligatoriske arbeidskrav som må leveres. Mangler et par arbeidskrav som jeg ikke har levert. Jeg har ekstremt dårlig konsentrasjon, slik at jeg ikke har klart å levere inn enkelte deler fordi jeg bruker så lang tid eller har sovnet slik at jeg ikke har rukket fristen. Blir ofte sittende hele natten med oppgaver fordi jeg ikke klarer å bli ferdig med ting selv om jeg sitter hele dagen. Sitter ikke og ser på serier, bare bruker 100 år på å formulere en enkelt setning. Er bare sliten. Får ikke gått opp til eksamen på grunn av det, men klarer heller ikke bry meg. Vet ikke hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal starte. Jeg går på et studie som tusenvis vil inn på, men jeg klarer ikke bry meg om det. Det gir meg ingenting. Synes det er interessant å lese til, men klarer ikke møte opp eller levere ting. 

 

Anonymkode: 49d57...90f

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mistet interessen for alt. Jeg studerer, men har ikke vært på en eneste forelesning dette semesteret. Kun isolert meg ved å lese hjemme. Jeg har ingen venner på studiet, og det er ubehagelig å møte opp, for jeg blir alltid sittende alene, og det forsterker tankene mine om at jeg er verdiløs. Vi har obligatoriske arbeidskrav som må leveres. Mangler et par arbeidskrav som jeg ikke har levert. Jeg har ekstremt dårlig konsentrasjon, slik at jeg ikke har klart å levere inn enkelte deler fordi jeg bruker så lang tid eller har sovnet slik at jeg ikke har rukket fristen. Blir ofte sittende hele natten med oppgaver fordi jeg ikke klarer å bli ferdig med ting selv om jeg sitter hele dagen. Sitter ikke og ser på serier, bare bruker 100 år på å formulere en enkelt setning. Er bare sliten. Får ikke gått opp til eksamen på grunn av det, men klarer heller ikke bry meg. Vet ikke hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal starte. Jeg går på et studie som tusenvis vil inn på, men jeg klarer ikke bry meg om det. Det gir meg ingenting. Synes det er interessant å lese til, men klarer ikke møte opp eller levere ting. 

 

Anonymkode: 49d57...90f

Du er ikke alene. Jeg har hatt det slik hele dette semesteret, og det er nå jeg virkelig får kjenne konsekvensene av det. Andre rundt meg hopper og danser over at de er halvveis i utdannelsen, mens jeg må ta eksamenene mine til august. Ikke ser jeg engang lyst på sommerferien, så jeg aner ikke hvordan de eksamenene kommer til å gå. De må jeg bestå for å gå videre. Alt ser bare så mørkt ut nå. 

Håper ikke det får så store konsekvenser for deg av at du ikke får gått opp til et par eksamener. Så håper jeg også at du har tatt eller er i kontakt med lege eller andre hjelpetjenester. 

Anonymkode: 887d6...1c6