Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

På 2.6.2019 den 13.45, AnonymBruker skrev:

Det merkes av innleggene dine. Det må jeg bare skrive. Jeg håper at du klarer å holde det i sjakk og at du går en lysere tid frem i møte. Det er nok en utfordring hver dag.

Ja, døgnet rundt. Det er til å bli gal av, og med tiltaksløsheten som følger med depresjonen føles det ut som verden står helt stille. Det gjør den dessverre ikke, og livet passerer forbi mens jeg ligger under dyna. Uansett, dine innlegg var et lite lyspunkt i tråden selv om det kanskje ikke var ment slik fra din side. Jeg heier virkelig på deg. 

Anonymkode: 887d6...1c6

Tusen takk for det. Håper det blir bedre for deg.

Anonymkode: 8b9a2...a4b

[Gjest supernova_87]

På 2.6.2019 den 0.49, AnonymBruker skrev:

Er deprimert fordi jeg ikke har noen ordentlige venner. Jag prøver ut nye ting hvor jeg møter folk hele tiden men ender aldri opp med at det blir mer enn bekjentskap. De har nok med sine egne nærmeste. Det er alltid jeg som må ta kontakt først, og de har som regel aldri tid til å treffes eller finne på noe. Skal også gifte meg snart og gruer meg veldig, er så flaut at det kun er mannen som har gjester mens jeg har ingen..

Anonymkode: 517d7...384

Gratulerer med forlovelsen og giftermål på trappene, håper det er en god mann som har vunnet deg!  

Skikkelig vondt og lei å høre at du føler det sånn om din egen bryllupsdag, det er skikkelig vondt å være ensom. Kjenner du svigerfamilien godt? Kan du kanskje omgås dem mer slik at du føler at de er dine gjester også? 

Dette er jo ikke helt det samme, men her jeg bor nå så er det bare kjæresten sine venner, så jeg føler meg veldig ensom, men bare ved noe så enkelt som at jeg inviterer dem hvis vi skal finne på noe, så føler jeg at de er mine gjester også. Er det mulig å gjøre noen sånne "symbolske" ting for å føle at de er dine gjester i bryllupet også?

[Gjest supernova_87]

På 2.6.2019 den 1.16, AnonymBruker skrev:

Har vært suicidal i flere år nå mest fordi jeg ikke har noen venner. Skulle ønske jeg i det minste hadde en kjæreste så jeg hadde noen å være sammen med. Jeg har ikke en eneste en å være med, det er ikke sånn at jeg bare kan ta opp telefonen å ringe til noen å spørre om å henge fordi jeg kjenner faktisk ingen. Sist måned døde et nært familiemedlem som var det familiemedlemmet jeg har hatt mest kontakt med av alle nø har jeg ikke hn lenger heller.

Anonymkode: 611ff...366

Har du kontakt med lege, eller psykolog? Jeg vet at betalt hjelp ikke er det samme som å ha en venn, kjæreste eller familie, men god kontakt med legen min har vært min livbøye mang en gang. Da føler man at man kjenner noen, selv om jeg kun kan ringe dit når h*n er på jobb da. Og det å ha en person som du kan le litt med, eller som gir deg følelsen av at du er en person man kan like. 

Hvis du ikke er i jobb (antar det fordi der kjenner man jo noen), er det mulig å starte på dagtilbud i kommunen? 

Veldig leit å høre om familiemedlemmet ditt.  

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke alene. Jeg har hatt det slik hele dette semesteret, og det er nå jeg virkelig får kjenne konsekvensene av det. Andre rundt meg hopper og danser over at de er halvveis i utdannelsen, mens jeg må ta eksamenene mine til august. Ikke ser jeg engang lyst på sommerferien, så jeg aner ikke hvordan de eksamenene kommer til å gå. De må jeg bestå for å gå videre. Alt ser bare så mørkt ut nå. 

Håper ikke det får så store konsekvenser for deg av at du ikke får gått opp til et par eksamener. Så håper jeg også at du har tatt eller er i kontakt med lege eller andre hjelpetjenester. 

Anonymkode: 887d6...1c6

Jeg får avlegge konteeksamen i det ene faget. Det andre faget mangler jeg 1 obligatorisk arbeidskrav, og må derfor vente 1 år før jeg får tatt eksamen. Fordi jeg kan bare gjennomføre dette arbeidskravet til neste vår, ettersom faget ikke går i høstsemesteret. Har levert legeerklæring, men det var helt umulig at jeg kunne levere en erstatningsoppgave for arbeidskravet . Jeg tenkte at det kanskje var mulig å levere det nå, slik at jeg i hvert fall kunne ta konteeksamen til høsten i stedet. Men det var ikke mulig. Resultatet blir dermed at jeg mest sannsynlig blir flyttet ned et kull. Det er veldig veldig kjipt, i tillegg når dette arbeidskravet ikke har så veldig mye med emnet å gjøre. Hadde ingen venner eller gjeng på kullet, men kjenner at det er en gigantisk nedtur og det kommer til å bli noen veldig tunge dager. Samt å se mine medstudenter legge ut bilder på sosiale medier fra kommende eksamensfester osv. Alt er bare et eneste surr når det kommer til meg. Vært sånn siden videregående, som jeg også måtte bruke 4 år på. Er liksom ingenting som kan foregå normalt. 

Anonymkode: 49d57...90f

[AnonymBruker]

Eksen min kontaktet meg igjen for noen dager siden. Så da måtte jeg ringe politiet igjen. Dette her ender vel opp med at han til slutt tar seg inn til meg igjen og grisebanker meg/dreper meg. Samme det vel. Det er ikke mine største problemer. Jeg har utrolig mange bekymringer og tanker om tiden framover. Jeg er veldig sliten nå så da blir det forsterket med ganger ti. Får lyst til å gi opp og ruse meg, men skal ikke det da. Blir mye mer plaget av traumene mine, men kan ikke la de knekke meg.. Skulle i det minste ønske jeg slapp på deale med rusavhengigheten i tillegg til alt det andre jeg sliter med. Jeg falmer rundt i mørket og leter etter lyset, men jeg finner det ikke. Det jeg har rett framfor meg derimot er rus, selvskading og destruktivitet. Så jeg må hele tiden legge bånd på meg. Unngå å gripe etter den kortsiktige lindringen og fortsette å lete etter lyset. 

Anonymkode: 8b9a2...a4b

[AnonymBruker]

Den styrken jeg har hatt. Den kampviljen til tross for hvor håpløst alt var...Den forsvinner igjen. Jeg vil på nytt krype inn i hullet mitt. Og der blir jeg til det blir så destruktivt at jeg ødelegger meg selv igjen. Hvordan skal jeg klare å holde meg rusfri når det er alt som tar smerten vekk...Helt til det snur om og gjør smerten mye verre. Jeg vil ikke ruse meg for jeg vet hva det ødelegger. Både meg selv og andre. Men jeg holder meg ikke sterk nok til å klare å motstå avhengigheten. 

Anonymkode: 8b9a2...a4b

[Elán]

I dag håper jeg å drikke meg helt bort. Skal ta en del shots vodka før jeg fyker ut, og bare håper det pluss en sekser øl er nok for å få meg bedugga. Skal treffe daten og hans to kompiser. Har jo møtt de før, men jeg har en dag hvor angsten holder et stramt grep rundt strupen min. 

Bare det å bestemme meg for noen klær å ha på meg i dag gjør meg dårlig. Virkelig dårlig. Det er varmt, så må bli kjole. Men jeg vil ikke være overpynta... Åååhhh... Angsten får meg til å overtenke og drar meg hardt ned. Helvete. 

[Elán]

Jeg blir spist opp innenfra. Klarer ikke åpne meg for daten. Vi snakket litt i natt, men jeg bare klarer ikke. Jeg kommer til å skremme han vekk. Sov der i natt. Dro hjem på ettermiddagen i dag. Han sov da jeg dro. Ringte han for en time siden for å spørre om han ville ha noe å spise. Jeg kunne ordne å komme til han med maten. Han svarte telefonen, men kom ikke lenger enn til "hei" og fikk "hei" tilbake før han la på. Det sårer litt egentlig. Jeg frykter at det var samtalen i natt som gjorde at han ikke ville ha noe med meg å gjøre. Har så lyst å bare legge meg i senga og gråte meg i søvn. Klarer ikke denne depresjonen. Det gjør så innmari vondt å overtenke absolutt alt.

[AnonymBruker]

Gråter, gråter og gråter. Jeg prøver å tenke positivt og at jeg vil komme ut av dette helskinnet, men så er det en så tyngende situasjon jeg står i at jeg ikke vet om det er mulig. Jeg har ikke kontroll over det som skjer fremover, og det hindrer meg i å ta grep i egen situasjon. Jeg bare venter og tenker det verste. Og gråter som sagt. Hvorfor må det være så vanskelig å leve livet mitt? 

Anonymkode: 887d6...1c6

[AnonymBruker]

2 timer siden, Elán skrev:

Jeg blir spist opp innenfra. Klarer ikke åpne meg for daten. Vi snakket litt i natt, men jeg bare klarer ikke. Jeg kommer til å skremme han vekk. Sov der i natt. Dro hjem på ettermiddagen i dag. Han sov da jeg dro. Ringte han for en time siden for å spørre om han ville ha noe å spise. Jeg kunne ordne å komme til han med maten. Han svarte telefonen, men kom ikke lenger enn til "hei" og fikk "hei" tilbake før han la på. Det sårer litt egentlig. Jeg frykter at det var samtalen i natt som gjorde at han ikke ville ha noe med meg å gjøre. Har så lyst å bare legge meg i senga og gråte meg i søvn. Klarer ikke denne depresjonen. Det gjør så innmari vondt å overtenke absolutt alt.

Jeg må bare spørre... Misforstå meg rett, men hvorfor dater du når du sliter slik som du gjør? Dette er ikke frekt ment på noen som helst måte! Jeg bare forstår ikke hvordan man kan blande noen andre inn i livet sitt når det kun skaper elendighet for en selv. I tillegg drar du noen ned sammen med deg. Jeg sliter selv med alvorlig depresjon, og jeg kunne aldri tenke meg å holde på med en mann i dette øyeblikket. Vil bli frisk og få orden på livet mitt før jeg prøver, for jeg vet at å date og innlede forhold bare gjør vondt verre. 

Igjen, jeg vil ikke være frekk. Jeg bare oppriktig spør. ❤️ Skjønner det om du er ensom osv. Men det er ikke veien å gå det her, mener jeg.. Når man sliter har man et apparat rundt seg som skal hjelpe (psykologer og helsevesenet generelt), ikke enkeltindivider. 

Anonymkode: ffb0e...1e5

[Elán]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare spørre... Misforstå meg rett, men hvorfor dater du når du sliter slik som du gjør? Dette er ikke frekt ment på noen som helst måte! Jeg bare forstår ikke hvordan man kan blande noen andre inn i livet sitt når det kun skaper elendighet for en selv. I tillegg drar du noen ned sammen med deg. Jeg sliter selv med alvorlig depresjon, og jeg kunne aldri tenke meg å holde på med en mann i dette øyeblikket. Vil bli frisk og få orden på livet mitt før jeg prøver, for jeg vet at å date og innlede forhold bare gjør vondt verre. 

Igjen, jeg vil ikke være frekk. Jeg bare oppriktig spør. ❤️ Skjønner det om du er ensom osv. Men det er ikke veien å gå det her, mener jeg.. Når man sliter har man et apparat rundt seg som skal hjelpe (psykologer og helsevesenet generelt), ikke enkeltindivider. 

Anonymkode: ffb0e...1e5

Det skjedde egentlig bare. Jeg har likt denne mannen lenge. Samtidig har jeg ingen. Jeg er alene i verden. Han vet jeg sliter, men ikke nødvendigvis hvor mye. Han sier han ser MEG, og hadde jeg ikke vært akkurat den jeg er, så hadde han løpt. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Elán skrev:

Det skjedde egentlig bare. Jeg har likt denne mannen lenge. Samtidig har jeg ingen. Jeg er alene i verden. Han vet jeg sliter, men ikke nødvendigvis hvor mye. Han sier han ser MEG, og hadde jeg ikke vært akkurat den jeg er, så hadde han løpt. 

Skjønner. Er alene selv her i verden. Skal ikke være enkelt. 

Anonymkode: ffb0e...1e5

[Gjest supernova_87]

På 10.6.2019 den 22.42, Elán skrev:

Jeg blir spist opp innenfra. Klarer ikke åpne meg for daten. Vi snakket litt i natt, men jeg bare klarer ikke. Jeg kommer til å skremme han vekk. Sov der i natt. Dro hjem på ettermiddagen i dag. Han sov da jeg dro. Ringte han for en time siden for å spørre om han ville ha noe å spise. Jeg kunne ordne å komme til han med maten. Han svarte telefonen, men kom ikke lenger enn til "hei" og fikk "hei" tilbake før han la på. Det sårer litt egentlig. Jeg frykter at det var samtalen i natt som gjorde at han ikke ville ha noe med meg å gjøre. Har så lyst å bare legge meg i senga og gråte meg i søvn. Klarer ikke denne depresjonen. Det gjør så innmari vondt å overtenke absolutt alt.

Det er jo dritfrekt at han bare legger på. Tenker du ikke det selv? Uavhengig av hva du har sagt så greier man vel å si noe om at "Jeg trenger litt tid til å tenke på dette på, ringer deg i morgen" eller noe sånt. 

Jeg har heia på dette, og vært spent på å høre hvordan det går, og vil jo at det skal være noe bra i livet ditt, og at du skal ha noen nå når du har tatt avstand til moren din, men det er klart det sårer når han legger på. Det er ikke okei oppførsel. 

Hvordan har det gått siden mandag? 

[Elán]

51 minutter siden, Rainstorm skrev:

Det er jo dritfrekt at han bare legger på. Tenker du ikke det selv? Uavhengig av hva du har sagt så greier man vel å si noe om at "Jeg trenger litt tid til å tenke på dette på, ringer deg i morgen" eller noe sånt. 

Jeg har heia på dette, og vært spent på å høre hvordan det går, og vil jo at det skal være noe bra i livet ditt, og at du skal ha noen nå når du har tatt avstand til moren din, men det er klart det sårer når han legger på. Det er ikke okei oppførsel. 

Hvordan har det gått siden mandag? 

Visst nok hadde mobilen daua og han var så sliten at han sovna igjen rett etter vi snakket. Orket ikke ringe opp igjen fordi jeg ikke ville mase. Men vi spiste middag sammen på tirsdag, og det gikk helt fint. 

Har dager hvor jeg fortsatt sliter, selv om han har fri. 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg orker mer. 

Anonymkode: 887d6...1c6

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om jeg orker mer. 

Anonymkode: 887d6...1c6

Har du noen du kan snakke med? Som kronisk suicidal vet jeg godt hvordan den følelsen er, og det verste for min del er når jeg sitter med alt alene. Det er gjerne det jeg vil da, men da har det vokst seg så stort at tanken om at jeg ikke vet om jeg orker mer går over til seriøse handlinger. Ingen bør være alene om slike tanker i alle fall. Å få snakket om det kan lette litt på trykket. 

Anonymkode: 8b9a2...a4b

[Gjest supernova_87]

6 timer siden, Elán skrev:

Visst nok hadde mobilen daua og han var så sliten at han sovna igjen rett etter vi snakket. Orket ikke ringe opp igjen fordi jeg ikke ville mase. Men vi spiste middag sammen på tirsdag, og det gikk helt fint. 

Har dager hvor jeg fortsatt sliter, selv om han har fri. 

Okei, så bra! Da hadde det en naturlig forklaring. 

Selv om du kanskje sliter med følelser av lavt egenverd (det gjorde i alle fall jeg da jeg var så deprimert) så skal du ikke finne deg i alt mulig fordi du føler du ikke fortjener bedre. Jeg liker sitatet "We accept the love we think we deserve". Jeg har brukt årevis på å forvente lite, og akseptere mye (dritt). Det ble først bra når jeg begynte å tenke at det skulle bare mangle at jeg ble behandlet ordentlig. Fremdeles sliter jeg med å ta plass. Jeg håper bare at denne mannen er en som bygger deg opp!  

[Elán]

14 timer siden, Rainstorm skrev:

Okei, så bra! Da hadde det en naturlig forklaring. 

Selv om du kanskje sliter med følelser av lavt egenverd (det gjorde i alle fall jeg da jeg var så deprimert) så skal du ikke finne deg i alt mulig fordi du føler du ikke fortjener bedre. Jeg liker sitatet "We accept the love we think we deserve". Jeg har brukt årevis på å forvente lite, og akseptere mye (dritt). Det ble først bra når jeg begynte å tenke at det skulle bare mangle at jeg ble behandlet ordentlig. Fremdeles sliter jeg med å ta plass. Jeg håper bare at denne mannen er en som bygger deg opp!  

Vet du, han er så god mot meg. Jeg føler meg komfortabel med han, og hver gang jeg sier noe dritt om meg selv (jeg gjør det av refleks), så sier han "slutt med det der, nå skal vi legge det bak deg". Samtidig føles alt for godt til å være sant, og det er nok derfor jeg overtenker når det kommer til for eksempel det at jeg trodde han la på. 

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du noen du kan snakke med? Som kronisk suicidal vet jeg godt hvordan den følelsen er, og det verste for min del er når jeg sitter med alt alene. Det er gjerne det jeg vil da, men da har det vokst seg så stort at tanken om at jeg ikke vet om jeg orker mer går over til seriøse handlinger. Ingen bør være alene om slike tanker i alle fall. Å få snakket om det kan lette litt på trykket. 

Anonymkode: 8b9a2...a4b

Takk for at du tok deg tid til å svare. Det betyr mye. Jeg har det litt bedre i dag, selv om det svinger veldig. Det er noen personer som gjør meg sterkere, mens andre bare drar meg ned i søla igjen. Og enda lenger ned enn det. Livet ass. Det bør ikke være så vanskelig. 

Anonymkode: 887d6...1c6

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du tok deg tid til å svare. Det betyr mye. Jeg har det litt bedre i dag, selv om det svinger veldig. Det er noen personer som gjør meg sterkere, mens andre bare drar meg ned i søla igjen. Og enda lenger ned enn det. Livet ass. Det bør ikke være så vanskelig. 

Anonymkode: 887d6...1c6

Det betyr ofte mer enn man skulle tro. Jeg har i alle fall satt pris på det når jeg har skrevet lignende ting og andre har svart meg. Bra det går litt bedre i dag. En ting som gjør at jeg har begynt å holde ut de tunge dagene og periodene uten å gjøre drastiske, negative ting, er at jeg over tid har lært meg det at det tunge er ikke konstant. Dagen i morgen kan bli bedre. Altså på den ene siden er det like forbanna tungt og håpløst hele tiden, men på den andre siden så er jo ikke følelsene like kraftige konstant, eller jernteppet like tungt. Innimellom får man puste litt. Når jeg har det som verst kan det ta lang tid mellom hver gang jeg får puste, men det kommer enklere minutter. Så timer, så kanskje en hel dag. For meg er det kronisk. Jeg svinger inn og ut av mørket. I dag er en sånn dag der jeg ikke får puste. Håper det slipper taket i morgen. 

Anonymkode: 8b9a2...a4b