Den store depresjonstråden

[_Pixiedust_]

I dag har jeg kjøpt meg leilighet etter lang tid uten av diverse grunner. Den er veldig fin, men bare med ett soverom. Så jeg og ungene må dele. Uansett burde jeg være glad. Dette ordnet seg mye fortere enn først antatt. Selv om jeg må få meg større leilighet i løpet av et par år når jeg forhåpentligvis har bedre økonomi, så er jeg i alle fall i gang. Jeg burde være glad, men kjenner meg mest deprimert. På en måte symboliserer den det nederlaget det er at jeg på grunn av økonomi måtte selge tre-romsen jeg hadde og gå ned til toroms. Tror det er det som gjør det tungt. 

[AnonymBruker]

Eksen begynte å bli sint på meg og stenge meg ute og dumpe meg som alle gjør. Ingen menn vil ha meg og klager på utseendet og alt med meg, de skygger banen eller prøver å endre meg. Jeg klarer bare ikke å underholde alle hele fuckings tiden eller smile hele tiden, men jeg får ikke gjøre en eneste feil før folk avviser meg og stenger meg på utsiden for godt! Har også mistet helt kontakt med noen nære venner som jeg kjente i mange år, som jeg alltid har hatt godt forhold med og som aksepterte meg hundre prosent. Aldri drama og ubehageligheter med de. Men nå er alle så voksne og ingenting er gøy lenger... alle får kjæreste og barn. Jeg trår hundre steg bakover. Lei av å få trusler i posten eller tlfen om inkassoer meg her og der, og oppsigelse av det ene og andre, når jeg betaler, men litt senere fordi jeg går på aap og det er stramt nå, men det skal løsne. De klarer faen meg ikke å forstå eller smøre seg med LITT tålmodighet! Har det blitt noen regelendringer eller noe? Siden man får bråk bare man er litt forsinket 😢 jeg blir straffet så hardt fordi jeg sliter så jævlig, økonomisk, relasjonsmessig osvosv. Føler ingen liker meg eller vil ha meg i livet sitt. Alt er bare unaturlig og påklistra, klarer ikke være meg selv rundt andre lenger da de bare finner feil. Da trekker jeg meg heller unna og finner på ting alene. Man kan ikke gjøre små feil og alle hater deg(venner, random folk, potensielle partnere og bankene hater meg sikkert). Sier akkurat åssen jeg har det til psykologen, men hun forstår bare ikke, hva skal jeg gjøre 😢 det går bare nedover i en evig spiral. Jeg er alene om alt som alltid og savner litt forståelse og støtte i ryggen som mange andre har. De blir elsket til skyene uansett om de skader noen eller er utro hvorfor? 😢de som setter seg i gjeld med vilje og sløser pengene sine får gå i rettsak og få fjernet milliongjeld etter tre fire år. Mens hvis jeg skulle få noe tull så kommer jeg aldri til å få eget hjem noengang eller egen familie. Vet ikke om jeg klarer å jobbe igjen heller. Der har det bare vært tull også. Klarer ikke skolen heller😭😢

Anonymkode: b2ac4...b9f

[AnonymBruker]

På 23.3.2019 den 22.55, AnonymBruker skrev:

Nå blør jeg innvendig. Hvorfor gjorde hun det. Hvordan klarte hun å gjøre en så stor feil. Hvorfor skjønte hun ikke selv at dette ikke kunne stemme, men heller hoppe til den konklusjonen at dette må jeg ha funnet på. Hvorfor sjekket hun ikke datoen på nytt? Før hun skrev dette til politiet. Hvordan er det egentlig hun ser på meg? Som kunne hoppe til en så vill konklusjon? Hun søkte opp feil dato i journalen, og ut fra det bare skrev at nei denne volden kan ikke ha skjedd, for jeg gikk bare tur den dagen?? Jeg gikk ikke tur den dagen. Jeg var ikke innlagt den dagen. Før jeg ble innlagt på sykehus etter grov vold og videre derfra til akuttpsykiatrisk. Alle gangene vi har snakket om disse traumene. Om volden, frykten og alt sammen. Nei hun tenkte ikke på dette i det hele tatt. Selv om hun vet politiet har startet ny etterforskning. Hun bare antok med en gang at alt stemte med datoen hun selv skrev inn da hun skulle søke i journalen. At det var en helt ny anmeldelse og en fiktiv voldshendelsen. Siden jeg visstnok bare gikk en liten tur og ellers var på avdeling den dagen. Hun tenkte altså at jeg er i stand til å anklage noen for vold uten at det har skjedd. I stedet for å tenke at nei, dette var rart. Kanskje har jeg skrevet feil dato. Den feilen hun har gjort vil bli rettet opp i. Alt er godt dokumentert. Men tilliten hun har brutt. Tror ikke den kan fikses. Hvis hun så lett, på grunn av en diagnose jeg har, tenker at jeg kan finne på noe slikt...Hva tror hun om den langvarige mishandlingen jeg har vært utsatt for da? Hva med voldtekten hvor jeg ble innlagt etterpå med blåmerker i ansiktet. Tror hun dette er noe jeg har funnet opp også? Tror hun, at jeg på grunn av en diagnose hun har gitt meg, at jeg har overdrevet? Funnet på? Løyet? Til tross for nok av bevis på alt...Tror hun det? Er jeg slik et monster?

Jeg har aldri skadet noen. Andre enn meg selv. Andre derimot har ødelagt meg. Hvorfor lider jeg av sterke psykiske problemer og traumer hvis jeg bare har funnet på?? Hva tror hun om meg?? Har hun bare jattet med meg og tenkt inni seg at det er bullshit for jeg er jo borderline? 

Jeg er ikke verdt noe som helst. Alle tårene mine under alle samtalene våre. Har hun tenkt de var falske? Alle gangene jeg ikke har villet leve lenger. Alle gangene jeg har forsøkt å avslutte livet...På grunn av oppspinn?? 

Jeg er vel bare et monster da. 

Anonymkode: 6f987...af2

Er det en behandler du snakker om? Isåfall er det ikke greit❤️ Du skal ikke føle deg som et monster❤️ Vet selv åssen det er å ikke bli trodd og at jeg bare finner på ting. Når det faktisk har skjedd. Har opplevd mye selv og aldri noen som har trodd meg, støttet meg eller tatt meg alvorlig. Uansett hva som skjer så sier de venner, kjærester, psykolog, politi og foreldre og random folk at man bare skal «drite» i det og at det er ikke så farlig med deg. For ikke å snakke om reaksjonen du får når det har skjedd noe fælt og du ikke får støtte itillegg så reagerer folk på din reaksjon igjen og du er bare dramaqueen og gal osvosv. De behandler deg dårligere, trekker seg unna enda det er de som har gjort feil. Man skal støtte de man er glad i og ikke slemmingene! 

Anonymkode: b2ac4...b9f

[Elán]

Jeg har hatt to dårlige uker, så sendte han jeg dater melding i natt om at han var tidlig ferdig på jobb. Han spurte om jeg ville komme å høre podcast med han og sove der. 

Det er så rart. Det føles nesten magisk at jeg føler meg bedre når jeg er sammen med han. Og så er det jo ikke lenge til vi skal reise på en liten helgetur sammen. Da får vi se nye sider hos hverandre, og det blir fint å få den tiden sammen uten forstyrrelser. 

Og så hjelper han meg så mye. Har problemer med laptopen, så han og broren har hjulpet å bestille riktige deler til pcen, og skal hjelpe meg å skru og bytte ut delene. Jeg er så takknemlig for disse menneskene. Det er så godt med positive folk i livet mitt!

Har ikke snakket med mamma på to måneder. Jeg har liggende noen av hennes eiendeler her. Tilbød meg å kjøre det til henne for to måneder siden, men det passet ikke. Hun løy nok. Hun sier det fordi hun skal ha en grunn til å kontakte meg, og hun vil gi meg følelsen av at jeg skylder henne noe. Not today, bitch. Not today. 

[BlackCloud]

Hm. Er det ikke rart hvordan man tror man har kjent på det verste, og så kommer det nye dimensjoner av uhåndterlig smerte? Det gjør så uendelig vondt i hele meg. Hvert våkne øyeblikk føles som tortur nå. Jeg forstår ikke hvordan jeg klarer å bevege meg. Prøver å bry meg om hva som er riktig, men det er vanskelig. Jeg kjenner at jeg bare bryr meg mindre og mindre om alt som liksom skal være viktig. Alle jeg kjenner er som en ukjent masse av mennesker jeg tror aldri kommer til å forstå den følelsen jeg har akkurat nå. Gud, som jeg hater meg selv. Skulle ønske det fantes en gud i det hele tatt. Alt jeg har å velge mellom er helvete eller ingenting. 

[Elán]

Det var ikke sånn her helga skulle være. Helvete. Han skulle ikke se sammenbruddene mine. Ikke nå. Jeg griner og griner. 

Mamma kutter jeg herved alle bånd med. Jeg er ferdig med manipuleringen hun driver med. Dette skulle bli en fantastisk helg. Likevel får daten oppleve meg på en av de verste dagene. Han får være vitne til mammas psykopati. 

[AnonymBruker]

Fikk vite at jeg var et uhell i dag. Moren min skulle aldri blitt gravid med meg, men faren min hadde det så travelt. Hun skulle aldri ha giftet seg med faren min sier hun nå. I over 30 hår har hun med jevne mellomrom minnet meg og broren min på at vi var høyt ønsket og godt planlagt.. og nå var alt bare en fasade. Hun har aldri kjent på glede fordi hun ble gravid med meg, og måtte gifte seg med faren min.

Faren min mener de har hatt det godt sammen i nesten alle de årene. Hun har hatt sine dager, men det har ikke vært så mange av dem før nå hvor det bare har blitt mere og mere av dem. Føler moren min bare har slått seg vrang, men sitter med en skikkelig vond følelse nå.. vet ikke om jeg får sove i natt

Anonymkode: b95c3...451

[Elán]

Jeg har så angstanfall. Jeg skriker og hulker. Kroppen skjelver og jeg er så kvalm. Kom hjem. I posten ligger en konvolutt med mammas håndskrift. Bare det fikk tårene til å trille. Klarer ikke åpne. 

Jeg orker ikke mer. Jeg klarer virkelig ikke dette. Han jeg dater sier han kan komme opp, men jeg klarer ikke. Jeg skyver han vekk. Jeg vil ikke han skal se meg sånn her. 

[Coffee1234]

4 minutter siden, Elán skrev:

Jeg har så angstanfall. Jeg skriker og hulker. Kroppen skjelver og jeg er så kvalm. Kom hjem. I posten ligger en konvolutt med mammas håndskrift. Bare det fikk tårene til å trille. Klarer ikke åpne. 

Jeg orker ikke mer. Jeg klarer virkelig ikke dette. Han jeg dater sier han kan komme opp, men jeg klarer ikke. Jeg skyver han vekk. Jeg vil ikke han skal se meg sånn her. 

Huff. Hva har skjedd? Trøsteklem til deg. Høres så vondt ut. 

[Elán]

21 minutter siden, Coffee1234 skrev:

Huff. Hva har skjedd? Trøsteklem til deg. Høres så vondt ut. 

I mars ringte hun meg og fortalte at jeg prioriterer helt feil, jeg er en elendig mor, jeg bruker pengene mine på fornøyelser når jeg har andre ting som står i veien. På lørdag skrev jeg bare et innlegg på facebook om at jeg koste meg på hotell før jeg skulle ut på byen der jeg var. Mamma kommenterte da at jeg hadde så dårlig økonomi. Offentlig. Ikke på innboks. Jeg svarte ikke da jeg ikke ville gi henne mer tennvæske til bålet.

Daten kommenterte da at han var så heldig som fikk dele denne opplevelsen med meg og koste seg sammen med meg. Da snakker en slektning med henne om at det var en ufin kommentar av henne. Mamma blokkerer henne.

Uansett så leverte hun er brev til eksen hvor hun forteller at hun er lei av å krangle med meg, alt hun gjør blir feil og det er så sørgelig å ikke få ha kontakt med barnebarnet sitt. Det blir for tungt for henne. Han er en super pappa og all ære til han siden jeg ikke stiller opp.

[Elán]

Jeg har bokstavelig talt vondt i hjertet. Har grått uten stopp i to dager. Jeg er så sliten 

[Gjest Vanlig fyr]

[_Pixiedust_]

4 timer siden, Vanlig fyr skrev:

Akkurat sånn er det ja. 

[Elán]

Det går ikke bra. Har sitti i dusjen og grått i over en halvtime. Mamma er slettet og blokkert. Likevel sitter jeg med en klump i halsen. Har jeg overreagert? Er jeg den som tar feil? Jeg takler dette særdeles dårlig. 

Satt på spissen, så har jeg ingen mor lenger. Forøvrig har jeg ikke hatt en mor noen sinne. Det gjør så vondt. Og pappa forteller meg hvor lik mamma jeg er. Det gjør alt verre. Takler det ikke. Faen. 

Altså. Dagen i dag kommer til å bli bedre. Først verre og så bedre. Han jeg dater og jeg skal til han sammen med kusina mi og hennes kjæreste, som også er bestevenn med han jeg dater. 

Jeg gruer meg veldig da. Jeg er ikke i riktig sinnsstemning til å ha det koselig med folk. Og så vet jeg jo at han jeg dater snart begynner på jobb igjen. Da drar jo han vekk i flere uker, så sitter jeg alene og råtner innvendig... 

[Gjest Vanlig fyr]

4 hours ago, Elán said:

Det går ikke bra. Har sitti i dusjen og grått i over en halvtime. Mamma er slettet og blokkert.

 

Hvis du har en grunn til å slette og blokkere henne så er det bra. Jeg har selv kuttet ut mennesker fordi de har hatt en negativ påvirkning å livet mitt. 

Quote

 Er jeg den som tar feil? Jeg takler dette særdeles dårlig. 

Det er kun du som vet hva som er best for deg. 

 

 

God 17. mai 🙂

[_Pixiedust_]

Hvordan. Hvordan skal jeg klare å slutte å ha det så vondt. Kan noen bedøve meg så jeg slipper dette her.. 

[Gjest Vanlig fyr]

4 hours ago, _Pixiedust_ said:

Hvordan. Hvordan skal jeg klare å slutte å ha det så vondt. Kan noen bedøve meg så jeg slipper dette her.. 

 

 

 

[Elán]

Gårdagen ble ikke så ille etter jeg hadde fått i meg 4 sterke drinker. Det var så gøy. Ble "tvunget" til å spille gitar. Så kommer broren til daten og begynner å spille bass. Det utvikler seg til at en spiller trommer, en på piano og så synger vi alle sammen. Det var sykt. Vi bare begynte å "jamme" sammen. Jeg har jo ikke rørt en gitar på mange år. Det endte da med at jeg, i dag, har vært og kjøpt nye strenger til begge gitatene mine og verktøy for å reparere dem. 

Jeg, daten min og broren hans skal visst starte band fant vi ut av i natt.

[Elán]

Jeg drukner. Vet ikke hvor lenge jeg takler denne dritten. Har vonde tanker hele tiden og hovedbehandleren min nekter å la meg snakke selv om det er det jeg har behov for. Hun liker å høre seg selv snakke om behandlingsmetodene sine. 

Nå har det skjedd mye dramatisk for meg de siste to ukene og jeg trenger å snakke om det, men neida, hun går rett i behandlingen... 

[Elán]

Så. Vi gikk på tur sammen i går. Det var fint i seg selv, men jeg kjenner at jeg føler meg dårlig når han forteller at han jogger mye og prøver å bli bedre, mens jeg mister motet bare ved tanken. Jeg blir ikke god nok her heller, så det er best å bare avslutte først som sist.