Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Har du prøvd søvnmedisiner?

Hvordan klarer du å ikke sovne med et så sterkt underskudd med søvn i det heletatt? Etter et par dager trodde jeg kroppen slo seg av av seg selv automatisk. 

Håper du snart får sove ❤️

Prøvd mange forskjellige opp gjennom, men kun én som fungerer og den kan jeg ikke ta her og der. 

Hvordan? Godt spørsmål, jeg tror ikke kroppen min vil gi meg søvnen. Eller så er det redselen for det som er i mørket her som ijakttar meg. 

Jeg håper kroppen skrur seg av snart, så jeg kan sove. Og da vil jeg sove i dagesvis håper jeg,og våkne når det er lyst. 

Anonymkode: 79c70...932

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Prøvd mange forskjellige opp gjennom, men kun én som fungerer og den kan jeg ikke ta her og der. 

Hvordan? Godt spørsmål, jeg tror ikke kroppen min vil gi meg søvnen. Eller så er det redselen for det som er i mørket her som ijakttar meg. 

Jeg håper kroppen skrur seg av snart, så jeg kan sove. Og da vil jeg sove i dagesvis håper jeg,og våkne når det er lyst. 

Anonymkode: 79c70...932

Imovane? Har du prøvd den? Mulig du kan få den på resept om du ikke sovner. Det er skadelig å gå flere døgn uten søvn.

Huff føler med deg. Sliter også med søvn, men har alltid sovnet tilslutt hver natt, selv om jeg kanskje har sovnet mellom 06:00 og 07:30 ved enkelte tilfeller. 

Håper også kroppen din skrur seg av slik at du sovner. Kommer disse paranoide tankene til vanlig eller bare nå som du ikke har sovet noe? Søvnmangel kan gi psykose, i verstefall. 

Ville dratt til legen imorgen. Har du vært utredet for søvnforstyrrelser?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Imovane? Har du prøvd den? Mulig du kan få den på resept om du ikke sovner. Det er skadelig å gå flere døgn uten søvn.

Huff føler med deg. Sliter også med søvn, men har alltid sovnet tilslutt hver natt, selv om jeg kanskje har sovnet mellom 06:00 og 07:30 ved enkelte tilfeller. 

Håper også kroppen din skrur seg av slik at du sovner. Kommer disse paranoide tankene til vanlig eller bare nå som du ikke har sovet noe? Søvnmangel kan gi psykose, i verstefall. 

Ville dratt til legen imorgen. Har du vært utredet for søvnforstyrrelser?

Imovane funker ikke, dessverre. Har mange forskjellige søvn-/angst-/antipsykotiske medisiner her som søvn medisiner, nesten så jeg tar en av alle, det burde slå meg ut. 

De har absolutt kommet mer frem jo lenger jeg har gått uten søvn. Prøvde legen igår, fikk ikke time, og da kan jeg garantere at jeg ikke får time i dag heller. Det er akkurat som det ikke e rmening at jeg skal sove, at det er de thet som er min ting. Søvnløshet. 

Ja, først skyldte de på dårlig søvnhygene, og så skyldte de på depresjon. Så er ikke noe fysisk galt. 

Anonymkode: 79c70...932

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Imovane funker ikke, dessverre. Har mange forskjellige søvn-/angst-/antipsykotiske medisiner her som søvn medisiner, nesten så jeg tar en av alle, det burde slå meg ut. 

De har absolutt kommet mer frem jo lenger jeg har gått uten søvn. Prøvde legen igår, fikk ikke time, og da kan jeg garantere at jeg ikke får time i dag heller. Det er akkurat som det ikke e rmening at jeg skal sove, at det er de thet som er min ting. Søvnløshet. 

Ja, først skyldte de på dårlig søvnhygene, og så skyldte de på depresjon. Så er ikke noe fysisk galt. 

Anonymkode: 79c70...932

Huff, høres forferdelig ut. Hvordan ble natta tilslutt?

[AnonymBruker]

Jeg er så langt ned jeg kan komme nå før det går galt. Jeg vet hvor jeg er på vei, men jeg orker ikke prøve å stoppe det. Jeg har ikke lyst til å stoppe det. 

Hele kroppen min er anspent. Jeg er enten full av angst og sorg, eller så er jeg som en zombie som bare stirrer tomt ut i rommet. 

Hjelpen svikter. I to måneder har jeg uten nytte sagt at jeg er på vei inn i en farlig retning. At jeg prøver alt jeg kan, men jeg klarer ikke stoppe dette toget uten bremser. Jeg er på institusjon (ikke sykehus) og de har sett meg bli verre og verre. Jeg har tryglet om innleggelse, men jeg får det ikke. De vet akkurat hvilke tanker jeg har og at tankene begynner å bli mer enn tanker. Jeg har en historikk som viser at det blir farlig da. Likevel ligger jeg alene på rommet på hytta (ja de insisterte på at jeg skulle være med, selv om jeg sa jeg er alt for dårlig til å takle det, selv om de er tre ansatte på tre "innsatte" slik at det fint kunne vært en ansatt igjen med meg, mens to ansatte og to beboere kunne dratt), mens de andre spiller spill, ler og snakker(roper) høyt. Jeg klarer ikke være med. Jeg er full av angst og tunge følelser og tanker. Jeg blir dårligere av å sitte der og late som, og se og høre på "lykken" som florerer i rommet. 

Jeg trenger hjelp til å stoppe den veien jeg går på nå. Hjelpen svikter meg.. 

Anonymkode: ef9cc...0c0

[Elán]

Skal - skal ikke... Et jævla stort dilemma. Det er om skal jeg skakkjøre meg helt økonomisk mens flybillettene er lave for en opplevelse jeg vet jeg kan leve på i flere uker (et positivt innskudd i alt det negative). Eller skal jeg være rasjonell og ta hensyn til økonomien og innse at jeg faktisk må klare meg uten denne opplevelsen (selv om jeg vet at jeg kommer til å være deprimert fordi jeg ikke grep sjansen)? 

[Gjest supernova_87]

Akkurat nå, Elán skrev:

Skal - skal ikke... Et jævla stort dilemma. Det er om skal jeg skakkjøre meg helt økonomisk mens flybillettene er lave for en opplevelse jeg vet jeg kan leve på i flere uker (et positivt innskudd i alt det negative). Eller skal jeg være rasjonell og ta hensyn til økonomien og innse at jeg faktisk må klare meg uten denne opplevelsen (selv om jeg vet at jeg kommer til å være deprimert fordi jeg ikke grep sjansen)? 

Leser en del av Ingvar Wilhelmsen for tiden, sjef i eget liv and all that jazz, og et av tipsene til de som driver med mye bekymring er å ta valg under tvil. Ofte er det ikke at det ene eller det andre valget er feil, men heller det at man grubler så sykt mye på hva som er "riktig" som gjør at man føler seg dårlig. 

Uavhengig av hva du velger så er ingenting fatalt. 

[Elán]

54 minutter siden, Rainstorm skrev:

Leser en del av Ingvar Wilhelmsen for tiden, sjef i eget liv and all that jazz, og et av tipsene til de som driver med mye bekymring er å ta valg under tvil. Ofte er det ikke at det ene eller det andre valget er feil, men heller det at man grubler så sykt mye på hva som er "riktig" som gjør at man føler seg dårlig. 

Uavhengig av hva du velger så er ingenting fatalt. 

Det er en god måte å tenke på. Problemet er jo dersom jeg bestiller, så kjører jeg økonomien helt på jorde. Jeg har på konto akkurat så det dekker opplevelsen og får penger neste (førstkommende uke). Problemet er jo at jeg ikke vil ha mye penger til mat... 

[Gjest supernova_87]

Akkurat nå, Elán skrev:

Det er en god måte å tenke på. Problemet er jo dersom jeg bestiller, så kjører jeg økonomien helt på jorde. Jeg har på konto akkurat så det dekker opplevelsen og får penger neste (førstkommende uke). Problemet er jo at jeg ikke vil ha mye penger til mat... 

Har du mat i huset da? Og du sier jo du får penger førstkommende uke, det er jo bare noen dager til? 

[Elán]

Akkurat nå, Rainstorm skrev:

Har du mat i huset da? Og du sier jo du får penger førstkommende uke, det er jo bare noen dager til? 

Jeg klarer meg til jeg får penger, men vet at jeg mister en inntekt denne måneden, så på en måte tviholder jeg på det denne opplevelsen koster. 

[Gjest supernova_87]

2 minutter siden, Elán skrev:

Jeg klarer meg til jeg får penger, men vet at jeg mister en inntekt denne måneden, så på en måte tviholder jeg på det denne opplevelsen koster. 

Du kan aldri bli sikker. 

[Elán]

En nettvenn av meg fra et annet sted i Europa ønsker å komme på besøk i februar. Jeg har så lyst til å møte han. Det er kun vennskapelig, og det er begge klar over. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal forklare eksen at jeg i ca en uke ønsker å være barnefri. 

Nå ligger jeg på sofaen hos eksen med snuppa i fanget og ser på Den Lille Havfruen. Vi ligger med dyna på oss og bare koser ❤️ 

[_Lilla_Sky_]

8 minutter siden, Elán skrev:

En nettvenn av meg fra et annet sted i Europa ønsker å komme på besøk i februar. Jeg har så lyst til å møte han. Det er kun vennskapelig, og det er begge klar over. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal forklare eksen at jeg i ca en uke ønsker å være barnefri. 

Nå ligger jeg på sofaen hos eksen med snuppa i fanget og ser på Den Lille Havfruen. Vi ligger med dyna på oss og bare koser ❤️ 

Du trenger jo ikke forklare han noe annet enn å spørre om han kan ha henne i en uke. Spø han hvorfor kan du si at du får besøk av en venn. 

[Elán]

3 minutter siden, _Lilla_Sky_ skrev:

Du trenger jo ikke forklare han noe annet enn å spørre om han kan ha henne i en uke. Spø han hvorfor kan du si at du får besøk av en venn. 

Sant det. Jeg bare overtenker alt 🙄

[_Lilla_Sky_]

5 minutter siden, Elán skrev:

Sant det. Jeg bare overtenker alt 🙄

Det er ikke noe unaturlig i det. Min eks er veldig kontrollerende og jeg har derfor måttet lært meg å sette grenser ovenfor han. Han blir sur når han ikke får detaljer, men jeg behandler han ut fra "need to know". Det som ikke har direkte med barn å gjøre det får han ikke høre. 

[Elán]

4 minutter siden, _Lilla_Sky_ skrev:

Det er ikke noe unaturlig i det. Min eks er veldig kontrollerende og jeg har derfor måttet lært meg å sette grenser ovenfor han. Han blir sur når han ikke får detaljer, men jeg behandler han ut fra "need to know". Det som ikke har direkte med barn å gjøre det får han ikke høre. 

Ja, det er slik min eks også er. Skal vite alt. "Hva snakket dere om hos behandleren din?" eller "Hvem er det du får meldinger av hele tiden? ". Det er ikke hans sak, men jeg klarer ikke å ikke svare på det... 

Og han legger seg opp i økonomien min hele tiden. 

Endret 13. januar 2019 av Elán

[_Lilla_Sky_]

8 minutter siden, Elán skrev:

Ja, det er slik min eks også er. Skal vite alt. "Hva snakket dere om hos behandleren din?" eller "Hvem er det du får meldinger av hele tiden? ". Det er ikke hans sak, men jeg klarer ikke å ikke svare på det... 

Og han legger seg opp i økonomien min hele tiden. 

Slike mennesker må man bare lære at dette har ikke du noe med. Når du vet det kan komme slike spørsmål, prøv å ha tenkt ut svaret på forhånd. Da kan det være lettere framfor hvis du føler deg overrasket av masse spørsmål. 

Hvis han spør om hva du og behandler snakket om, kan du for eksempel øve deg på å si; "vi snakker om det som er relevant for min framgang". Spør han hva er det da, kan du si; Det jeg har i tankene mine den aktuelle dagen". Fortsett med slike svar helt fram til han gir seg. Etter hvert vil han forhåpentligvis slutte å spørre så mye for han kommer ingen vei. Hvis du fortsetter å gi han utfyllende svar om ting du ikke er komfortabel med å dele, så kommer han til å fortsette å spørre. 

Nytter det ikke kan du mote deg opp til å si at han får den informasjonen som er relevant i forhold til barnet. Ut over det har du ditt privatliv. Og derfra kan du bare begynne å svare at dette er privat. 

Endret 13. januar 2019 av _Lilla_Sky_

[Elán]

3 minutter siden, _Lilla_Sky_ skrev:

Slike mennesker må man bare lære at dette har ikke du noe med. Når du vet det kan komme slike spørsmål, prøv å ha tenkt ut svaret på forhånd. Da kan det være lettere framfor hvis du føler deg overrasket av masse spørsmål. 

Hvis han spør om hva du og behandler snakket om, kan du for eksempel øve deg på å si; "vi snakker om det som er relevant for min framgang". Spør han hva er det da, kan du si; Det jeg har i tankene mine den aktuelle dagen". Fortsett med slike svar helt fram til han gir seg. Etter hvert vil han forhåpentligvis slutte å spørre så mye for han kommer ingen vei. Hvis du fortsetter å gi han utfyllende svar om ting du ikke er komfortabel med å dele, så kommer han til å fortsette å spørre. 

Nytter det ikke kan du mote deg opp til å si at han får den informasjonen som er relevant i forhold til barnet. Ut over det har du ditt privatliv. Og derfra kan du bare begynne å svare at dette er privat. 

Takk for gode råd! Skal ta dette til meg. Det vil nok bli en øvelse for meg. Har nettopp begynt å lære og sette grenser for meg selv. 

[_Lilla_Sky_]

Akkurat nå, Elán skrev:

Takk for gode råd! Skal ta dette til meg. Det vil nok bli en øvelse for meg. Har nettopp begynt å lære og sette grenser for meg selv. 

Ja det er lettere sagt enn gjort. Å sette grenser er vanskelig, men når man klarer det så vil man føle seg bedre.

[Elán]

Og der havnet jeg på ennå en kjellertur. Jeg har innsett hvor liten ressurs jeg er. Jeg er faktisk ikke god til noe. Har bare lyst å ligge i denne kjelleren og drite i alle møter, timer, avtaler osv. Bare håpe det går over selv om jeg vet at det ikke gjør det. Jeg er udugelig. Jeg er en person som bruker ressursene i helsesektoren - andre har bedre utbytte enn meg. Andre kan bli frisk. Andre VIL bli frisk. Jeg orker ikke tanken på neste åndedrag.