Den store depresjonstråden

[Elán]

Ohhh shit... Spontanavgjørelse - jeg skal ut på tur og jeg skal på konsert! Endelig skal jeg se barndomshelten min (en av de to) live! Lever knagert de neste månedene, men det er så viktig for meg. Viktigere enn mat. Å se gruppa som hjalp meg gjennom en del av den verste tiden jeg har opplevd... Jeg kommer til å grine! 

[_Lilla_Sky_]

Hvem er jeg? 

Hva er jeg?

Hva gjør jeg her? 

Hvorfor er jeg her?

Har jeg egentlig noen gang vært her? 

Når forsvant jeg? 

Hva er det jeg burde og ikke burde gjøre? Mørket over meg er tungt og endeløst. Den byrden jeg er for de jeg har rundt meg. Ikke at det er så mange. 

Jeg er jo alene. Jeg er så sliten og lei. Det er så håpløst. Jeg vil ikke legge meg til å sove for tiden fra jeg lukker øynene til jeg sover er så vond. Full av angst og depressive tanker. Og når jeg er ferdig å sove, da er det enda en ny dag. 

Jeg føler mørket har tatt over. Hjertet mitt er svart. Blodet mitt er svart. Tankene mine likeså. Det finnes grenser for hvor mye et menneske kan gjennomgå. 

Jeg vil kutte båndet som planter mine føtter på jorden. Bare drive ut i ingenting, men med ro og fred. Hva enn det vil si. Jeg vet ikke hva jeg mener med ordene jeg skriver en gang. Bare en hel masse grått og svart. Hvordan får jeg tent lyset..

Jeg er trist. 

Endret 14. januar 2019 av _Lilla_Sky_

[Elán]

Vært på trening i dag. Har funnet ut at jeg vil trene skuldre. Jeg vil se musklene i øvre del av ryggen. Tror det er muskelgruppen jeg raskest vil se resultater på. Håper det kan motivere meg videre til å trene de andre muskelgruppene like hardt. Trener så klart alle musklene, men har begynt å legge står vekt på skuldre og rygg. Kjenner jeg har gjort noe riktig i dag altså. Det er den beste formen for smerte ❤️

[AnonymBruker]

Vært angstfri en liten periode😊

Kjæresten min er på jobb og jeg føler meg ensom. Barna dro til faren igår. Tanker om hvor ensom jeg er er fremtredende. Har ikke mange venner og de jeg har er så opptatt om dagen, ingen har tid til meg. Alene og ensom. Skal snart feire stor dag, men tanken er kvalmende og jeg vil mest droppe hele dritten. 

Jobben min er grei, men kjedelig. Rutiner. Jeg passer ikke inn med folk der. Passer ikke inn noen sted. 

Jeg er stygg. Ensom. Venneløs. Tiltaksløs. Ikke morsom nok, ikke bra nok. Dårlig mamma sikkert, de fortjener bedre.

Lite interesserer meg, har ingen hobby. Vetta fader hva jeg liker. 

Anonymkode: 2f36c...160

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vært angstfri en liten periode😊

Kjæresten min er på jobb og jeg føler meg ensom. Barna dro til faren igår. Tanker om hvor ensom jeg er er fremtredende. Har ikke mange venner og de jeg har er så opptatt om dagen, ingen har tid til meg. Alene og ensom. Skal snart feire stor dag, men tanken er kvalmende og jeg vil mest droppe hele dritten. 

Jobben min er grei, men kjedelig. Rutiner. Jeg passer ikke inn med folk der. Passer ikke inn noen sted. 

Jeg er stygg. Ensom. Venneløs. Tiltaksløs. Ikke morsom nok, ikke bra nok. Dårlig mamma sikkert, de fortjener bedre.

Lite interesserer meg, har ingen hobby. Vetta fader hva jeg liker. 

Anonymkode: 2f36c...160

Du er langt, langt mindre ensom enn meg i hvert fall. Noen ganger når man er deprimert så blir det vanskelig å se eller sette pris på det man har. For noen funker det faktisk å skrive en takknemlighetsliste for å bli bevisst på det man ikke klarer å se. 

Ellers så kan du gjøre noe for å utvide nettverket ditt. Hobby, frivillig arbeid? Jeg har lyst til å begynne i røde kors en dag når jeg forhåpentligvis er mer frisk og stabil enn jeg er nå. Hva med kjæledyr? Jeg er i en livssituasjon hvor det meste er ganske fastlåst akkurat nå, men den dagen jeg kan det så vil jeg skaffe meg hund. Det hjelper på ensomheten. 

Selv om du ikke har en hobby nå så kan du jo prøve å finne en. 

En ting er i hvert fall sikkert. Hvis du ikke trives med livssituasjonen din så gjelder det å se etter løsninger. Det er veldig vanskelig, men det blir ikke bedre av å ikke gjøre noe. Det er helt sikkert. 

Jeg sitter fast i egen situasjon på grunn av både økonomi, bosituasjon og sykdom, men jeg prøver å tenke på hva jeg vil gjøre for å klare å få et nettverk, kanskje kjæreste og ikke minst begynne å ha mine barn hos meg igjen (bor hos faren fordi jeg er syk) når jeg forhåpentligvis en dag har muligheten til det. 

Anonymkode: ef9cc...0c0

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er langt, langt mindre ensom enn meg i hvert fall. Noen ganger når man er deprimert så blir det vanskelig å se eller sette pris på det man har. For noen funker det faktisk å skrive en takknemlighetsliste for å bli bevisst på det man ikke klarer å se. 

Ellers så kan du gjøre noe for å utvide nettverket ditt. Hobby, frivillig arbeid? Jeg har lyst til å begynne i røde kors en dag når jeg forhåpentligvis er mer frisk og stabil enn jeg er nå. Hva med kjæledyr? Jeg er i en livssituasjon hvor det meste er ganske fastlåst akkurat nå, men den dagen jeg kan det så vil jeg skaffe meg hund. Det hjelper på ensomheten. 

Selv om du ikke har en hobby nå så kan du jo prøve å finne en. 

En ting er i hvert fall sikkert. Hvis du ikke trives med livssituasjonen din så gjelder det å se etter løsninger. Det er veldig vanskelig, men det blir ikke bedre av å ikke gjøre noe. Det er helt sikkert. 

Jeg sitter fast i egen situasjon på grunn av både økonomi, bosituasjon og sykdom, men jeg prøver å tenke på hva jeg vil gjøre for å klare å få et nettverk, kanskje kjæreste og ikke minst begynne å ha mine barn hos meg igjen (bor hos faren fordi jeg er syk) når jeg forhåpentligvis en dag har muligheten til det. 

Anonymkode: ef9cc...0c0

Jeg prøver hele tiden, men tenker hva er vitsen, egentlig? Når det ikke går noen veier uansett. Har alt meldt meg inn i RK og tatt introduksjonskurs. I søk etter noe meningsfylt. Ingen oppdrag enda.

Prøvd venne apper, å danne og opprettholde nye vennskap er tøft. Folk i voksen alder med jobb og barn har full timeplan og sjelden tid å møtes. Prøver ikke ta det personlig, men tenker at om de virkelig ville, hadde de lagd seg tid. En kafetur tar ikke hele dagen heller. 

Jobben er kjedelig men hadde jeg gått hele dagen uten å møte folk, ville jeg blitt gal. 

Kjæresten min har hund og jeg passer henne nå hos han. Kan ikke ha kjæledyr jeg bor nå, så egne blir ikke aktuelt dessverre. 

En liste var lurt. Skal teste det ut. 

Anonymkode: 2f36c...160

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er langt, langt mindre ensom enn meg i hvert fall. Noen ganger når man er deprimert så blir det vanskelig å se eller sette pris på det man har. For noen funker det faktisk å skrive en takknemlighetsliste for å bli bevisst på det man ikke klarer å se. 

Ellers så kan du gjøre noe for å utvide nettverket ditt. Hobby, frivillig arbeid? Jeg har lyst til å begynne i røde kors en dag når jeg forhåpentligvis er mer frisk og stabil enn jeg er nå. Hva med kjæledyr? Jeg er i en livssituasjon hvor det meste er ganske fastlåst akkurat nå, men den dagen jeg kan det så vil jeg skaffe meg hund. Det hjelper på ensomheten. 

Selv om du ikke har en hobby nå så kan du jo prøve å finne en. 

En ting er i hvert fall sikkert. Hvis du ikke trives med livssituasjonen din så gjelder det å se etter løsninger. Det er veldig vanskelig, men det blir ikke bedre av å ikke gjøre noe. Det er helt sikkert. 

Jeg sitter fast i egen situasjon på grunn av både økonomi, bosituasjon og sykdom, men jeg prøver å tenke på hva jeg vil gjøre for å klare å få et nettverk, kanskje kjæreste og ikke minst begynne å ha mine barn hos meg igjen (bor hos faren fordi jeg er syk) når jeg forhåpentligvis en dag har muligheten til det. 

Anonymkode: ef9cc...0c0

Dessuten vil jeg korrigere deg. Å være ensom er en følelse, ikke en tilstand. Du kan være ensom i et stort fellesskap også, så litt merkelig du påstår jeg er mindre ensom enn deg. For alt jeg vet kunne du likt å være alene.

Hva hjelper det å ha mange venner rundt seg om de alle er falske og overfladiske og du ikke passer inn? 

Anonymkode: 2f36c...160

[Becka]

Er enig i at det en forskjell på å være alene og ensom. 

Jeg føler meg også ensom mange ganger. Selv om jeg har folk rundt meg som bryr seg. Og jeg er selvfølgelig takknemlig for det, selv om det ikke gir meg så mye glede i den tilstanden jeg er i akkurat nå. Jeg har fått en oppgave da, og skrive en takknemlighetslogg, gjerne kveld, eller en kveld i uken. ( jeg har valgt hver kveld. ) Her kan man skrive alt fra bitt små ting, til større. Om det så bare er at man fikk gått en tur, eller at det er sol ute. Og selv om man ikke føler stor glede rundt det, så skrive det likevel. Hiv deg med om det kunne være noe. ( til deg over. )  

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Becka skrev:

Er enig i at det en forskjell på å være alene og ensom. 

Jeg føler meg også ensom mange ganger. Selv om jeg har folk rundt meg som bryr seg. Og jeg er selvfølgelig takknemlig for det, selv om det ikke gir meg så mye glede i den tilstanden jeg er i akkurat nå. Jeg har fått en oppgave da, og skrive en takknemlighetslogg, gjerne kveld, eller en kveld i uken. ( jeg har valgt hver kveld. ) Her kan man skrive alt fra bitt små ting, til større. Om det så bare er at man fikk gått en tur, eller at det er sol ute. Og selv om man ikke føler stor glede rundt det, så skrive det likevel. Hiv deg med om det kunne være noe. ( til deg over. )  

Takk, skal begynne idag💕

Anonymkode: 2f36c...160

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver hele tiden, men tenker hva er vitsen, egentlig? Når det ikke går noen veier uansett. Har alt meldt meg inn i RK og tatt introduksjonskurs. I søk etter noe meningsfylt. Ingen oppdrag enda.

Prøvd venne apper, å danne og opprettholde nye vennskap er tøft. Folk i voksen alder med jobb og barn har full timeplan og sjelden tid å møtes. Prøver ikke ta det personlig, men tenker at om de virkelig ville, hadde de lagd seg tid. En kafetur tar ikke hele dagen heller. 

Jobben er kjedelig men hadde jeg gått hele dagen uten å møte folk, ville jeg blitt gal. 

Kjæresten min har hund og jeg passer henne nå hos han. Kan ikke ha kjæledyr jeg bor nå, så egne blir ikke aktuelt dessverre. 

En liste var lurt. Skal teste det ut. 

Anonymkode: 2f36c...160

Har ikke Røde kors ukentlige møtekvelder? Det har de her jeg bor. 

Så fint at du i hvert fall kan passe hunden hans. Det ville i alle fall vært godt for min del. Men menneskelig kontakt er ikke noe mindre viktig. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dessuten vil jeg korrigere deg. Å være ensom er en følelse, ikke en tilstand. Du kan være ensom i et stort fellesskap også, så litt merkelig du påstår jeg er mindre ensom enn deg. For alt jeg vet kunne du likt å være alene.

Hva hjelper det å ha mange venner rundt seg om de alle er falske og overfladiske og du ikke passer inn? 

Anonymkode: 2f36c...160

Jeg påsto ikke at du er mindre følelsesmessig ensom. Jeg vet man kan føle seg ensom uansett. Jeg har følt meg ensom hele livet og det var vondt. Og ensomt! Men nå har jeg knapt noe nettverk lenger og jeg er heller ikke i jobb. Ensomheten har nådd et nytt nivå. Jeg både føler meg alene og er alene. Jeg greier heller ikke holde på vennskap og de vennene jeg hadde i byen har flyttet. Jeg har barn, men jeg er for syk til at de kan bo hos meg. Ser de annen hver helg.

Det var mer ment som at selv om du føler deg alene så ER du jo ikke det. Du har kjæreste, jobb og barn som er hos deg når de ikke er hos faren. Det var bare som en påminner om at du er ikke alene. Det kan føles sånn, men du er ikke det. 

Det er jo noe å skrive på takknemlighetslisten din. 

Så jeg trenger ingen korrigering for jeg har levd med psykisk sykdom og ensomhet siden jeg var barn. Dessverre viste det seg at det gikk an å bli enda mer ensom og alene enn jeg var. 

Det er ikke ment som "jeg har det verre enn deg". Det var nok bare et litt upassende sted å komme med et hjertesukk fordi jeg skulle så ønsket jeg hadde noen i livet mitt. Noen i hverdagen. 

Og helt ærlig av og til trenger man en påminner om hva man har fordi depresjonen  gjør at man mister det ut av syne. Det blir det samme for min del og det med barna mine. Jeg er alene, jeg har ikke noen i hverdagen annet enn helsepersonell, men jeg har barn og samvær med dem annen hver helg. Noen har ikke det heller. 

Anonymkode: ef9cc...0c0

[Elán]

Queen klarer ikke engang å få opp humøret. Det har vært en sikker kilde til godt humør, men nå? Jeg er flat. Helt flat. Har så mye jeg skulle gjort. Skal ha folk her over helga, får ikke gjort en dritt. Skulle rydda, vasket, vasket klær, tørket støv, tatt oppvasken, bake... Jeg orker rett og slett ingenting.

[Gjest Daryl Dixon]

Synes det er skammelig hvor mye jeg preger andres hverdag. Skammer meg så mye over meg selv. 

[AnonymBruker]

På 16.1.2019 den 13.36, AnonymBruker skrev:

Har ikke Røde kors ukentlige møtekvelder? Det har de her jeg bor. 

Så fint at du i hvert fall kan passe hunden hans. Det ville i alle fall vært godt for min del. Men menneskelig kontakt er ikke noe mindre viktig. 

Jeg påsto ikke at du er mindre følelsesmessig ensom. Jeg vet man kan føle seg ensom uansett. Jeg har følt meg ensom hele livet og det var vondt. Og ensomt! Men nå har jeg knapt noe nettverk lenger og jeg er heller ikke i jobb. Ensomheten har nådd et nytt nivå. Jeg både føler meg alene og er alene. Jeg greier heller ikke holde på vennskap og de vennene jeg hadde i byen har flyttet. Jeg har barn, men jeg er for syk til at de kan bo hos meg. Ser de annen hver helg.

Det var mer ment som at selv om du føler deg alene så ER du jo ikke det. Du har kjæreste, jobb og barn som er hos deg når de ikke er hos faren. Det var bare som en påminner om at du er ikke alene. Det kan føles sånn, men du er ikke det. 

Det er jo noe å skrive på takknemlighetslisten din. 

Så jeg trenger ingen korrigering for jeg har levd med psykisk sykdom og ensomhet siden jeg var barn. Dessverre viste det seg at det gikk an å bli enda mer ensom og alene enn jeg var. 

Det er ikke ment som "jeg har det verre enn deg". Det var nok bare et litt upassende sted å komme med et hjertesukk fordi jeg skulle så ønsket jeg hadde noen i livet mitt. Noen i hverdagen. 

Og helt ærlig av og til trenger man en påminner om hva man har fordi depresjonen  gjør at man mister det ut av syne. Det blir det samme for min del og det med barna mine. Jeg er alene, jeg har ikke noen i hverdagen annet enn helsepersonell, men jeg har barn og samvær med dem annen hver helg. Noen har ikke det heller. 

Anonymkode: ef9cc...0c0

Jeg sender deg en klem🧡

Anonymkode: 2f36c...160

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sender deg en klem🧡

Anonymkode: 2f36c...160

Takk.

Det er rart hvor godt det kan være å bare bli "sett". Om det så er på et forum hvor det bare er fremmede mennesker som man ikke ser en gang. 

Nå er jeg i en slags ventemodus. Jeg har blitt henvist til videre behandling da det ikke er optimalt her jeg er. Jeg er veldig redd for å få avslag. Vet ikke hva jeg gjør hvis jeg får det. Hva skal jeg da gjøre? Fortsette å være her jeg er, hvor jeg ikke får nok oppfølging, eller dra hjem igjen og fortsette kampen på hjemmebane...Det er nesten helt umulig å ta en avgjørelse på det. 

Anonymkode: ef9cc...0c0

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk.

Det er rart hvor godt det kan være å bare bli "sett". Om det så er på et forum hvor det bare er fremmede mennesker som man ikke ser en gang. 

Nå er jeg i en slags ventemodus. Jeg har blitt henvist til videre behandling da det ikke er optimalt her jeg er. Jeg er veldig redd for å få avslag. Vet ikke hva jeg gjør hvis jeg får det. Hva skal jeg da gjøre? Fortsette å være her jeg er, hvor jeg ikke får nok oppfølging, eller dra hjem igjen og fortsette kampen på hjemmebane...Det er nesten helt umulig å ta en avgjørelse på det. 

Anonymkode: ef9cc...0c0

Alle trenger å bli sett. Spesielt når vi har det vanskelig. Jeg har hatt noen angst pregede dager, og får ikke puste når jeg skal sove. Depressive tanker er rådende. Å bare våkne skjelven er grusomt. Er kvalm og vil ikke spise. Leste igår om unnvikende personlighetsforstyrrelse og kjente meg igjen! Håper du får den hjelpen du behøver. Krysser fingre for deg. 

Anonymkode: 2f36c...160

[Elán]

Jeg har lenge tenkt på å lage meg profil på Tinder, Badoo eller lignende. Bare fordi jeg føler meg ensom. Jeg leser så mye om de som "dater" og jeg har aldri vært på en date før. 

Og så er det selvtilliten min da... Hvordan kan man ta fine bilder som overvektig? Har ikke fine klær for å skjule eller fremheve formene mine... Blir nok ikke noe nettdating i hvertfall... 

[Elán]

Eksen spurte om jeg kunne være edru i kveld så jeg kan kjøre han hjem. En av mine tidligere "venner" ringer meg på hans vegne og sier jeg bare skal legge meg og drite i å vente på at eksen skal hjem. Så sier han "det er ikke meningen det skal virke som du er en ettertanke og at du aldri blir invitert når det er noe, bare så du vet det". Men hvorfor spør han ikke meg om jeg har lyst å komme for å spille tv-spill eller hva faen? Jeg og eksen har ikke dårlig tone, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg aldri blir inkludert når de har fest. Jeg er ikke god nok. Jeg er kun god å ha når jeg trengs til å kjøre dem rundt, men aldri god nok som venn. 

Sitter her og sipper som den lille drittungen jeg er. Jeg er faens lei. Jeg er så jævlig ensom. Hadde noen bare tatt seg tid å om så bare sende en meldig og spørre hvordan jeg har det. Skulle ønske noen genuint brydde seg om meg. Det er det ingen som gjør. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Elán skrev:

Eksen spurte om jeg kunne være edru i kveld så jeg kan kjøre han hjem. En av mine tidligere "venner" ringer meg på hans vegne og sier jeg bare skal legge meg og drite i å vente på at eksen skal hjem. Så sier han "det er ikke meningen det skal virke som du er en ettertanke og at du aldri blir invitert når det er noe, bare så du vet det". Men hvorfor spør han ikke meg om jeg har lyst å komme for å spille tv-spill eller hva faen? Jeg og eksen har ikke dårlig tone, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg aldri blir inkludert når de har fest. Jeg er ikke god nok. Jeg er kun god å ha når jeg trengs til å kjøre dem rundt, men aldri god nok som venn. 

Sitter her og sipper som den lille drittungen jeg er. Jeg er faens lei. Jeg er så jævlig ensom. Hadde noen bare tatt seg tid å om så bare sende en meldig og spørre hvordan jeg har det. Skulle ønske noen genuint brydde seg om meg. Det er det ingen som gjør. 

Det har ikke med deg som person å gjøre. Når det blir slutt mellom et par så er det veldig vanlig at man mister noen eller alle av de vennene man som par pleide å være med. Jeg mistet alle jeg også. Til og med hun som var blitt MIN venninne. Som har støttet meg og som jeg har støttet. Gudmor til mine barn og jeg til ett av hennes. Hun som visste om den psykiske mishandlingen og som flere ganger forsikret meg at om jeg valgte å gå så ville hun være der for meg. At hvis eksen lagde et helvete så ville han ikke være velkommen i hennes hus. Hun som jeg var så veldig glad i. Alt det forsvant da bruddet var et faktum. Alle snudde ryggen til meg. Jeg ble helt alene og det gjorde sinnsykt vondt. De vet alle hvor syk jeg har blitt i ettertid, men de har klandret meg for bruddet selv om han er den som har mishandlet osv. Alle forlot meg uten et ord. 

Dette er veldig veldig vanlig. Det gjør ikke mindre vondt av den grunn, men det har ikke noe med meg og deg å gjøre. Det er en trasig ukultur som man ser stadig vekk. 

Anonymkode: ef9cc...0c0

[AnonymBruker]

Blir så irritert på meg selv. Jeg har begynt å "holde på" med en fyr. For første gang er det noen som er interessert i å møte meg mer enn bare den ene gangen - men hodet mitt ødelegger for meg. Jeg tenker hele tiden at han har en baktanke når han vil møte meg, eller at han bare bruker meg, eller at han bare møter meg fordi han "må", eller at han egentlig bare later som om han er interessert. Skriver han annerledes enn normalt til meg så kommer katastrofetankene med en gang. 

Jeg holder også veldig tilbake fordi jeg prøver å "beskytte" meg selv. Prøver å ikke virke for interessert, prøver å la være å mase, prøver å virke veldig likegyldig, og går rundt og forventer at det når som helst skal ta slutt.

Logisk vet jeg jo at det egentlig bare er tull. Det er jo han som spør om vi skal hit eller dit og vil ha meg med på ting. Skjønner ikke hva jeg stresser med, og skulle ønske hodet kunne gi meg en liten pause, men det er så vanskelig å endre tankegangen... 

Anonymkode: f47ab...e63

[Elán]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det har ikke med deg som person å gjøre. Når det blir slutt mellom et par så er det veldig vanlig at man mister noen eller alle av de vennene man som par pleide å være med. Jeg mistet alle jeg også. Til og med hun som var blitt MIN venninne. Som har støttet meg og som jeg har støttet. Gudmor til mine barn og jeg til ett av hennes. Hun som visste om den psykiske mishandlingen og som flere ganger forsikret meg at om jeg valgte å gå så ville hun være der for meg. At hvis eksen lagde et helvete så ville han ikke være velkommen i hennes hus. Hun som jeg var så veldig glad i. Alt det forsvant da bruddet var et faktum. Alle snudde ryggen til meg. Jeg ble helt alene og det gjorde sinnsykt vondt. De vet alle hvor syk jeg har blitt i ettertid, men de har klandret meg for bruddet selv om han er den som har mishandlet osv. Alle forlot meg uten et ord. 

Dette er veldig veldig vanlig. Det gjør ikke mindre vondt av den grunn, men det har ikke noe med meg og deg å gjøre. Det er en trasig ukultur som man ser stadig vekk. 

Anonymkode: ef9cc...0c0

Greia er at denne "vennen" hadde jeg mange år før jeg ble traff eksen min. Jeg introduserte dem for hverandre, så ble de bestevenner og jeg forsvant - men jeg er god nok for å gjøre tjenester eller når noen trenger noe av meg.