Beccy - Lever livet med mann og to tette

[Beccy87]

Trollet har hatt en urolig natt igjen.    
Våknet både her og der. 
Han våknet for alvor kl 04.25 og nå har han stått i senga si og skreket for full hals i over en halv time. 
Han er illsint fordi han ikke fått lov til å stå opp og fordi jeg bare legger ham ned igjen og sier natta isteden for å ta ham opp til frokost når jeg kommer inn. 
''Deeeer, deeeeeer, deeeer iiiiiiihh'' - mens han peker på døra. 
Stakkars lille, det er ikke noe gøy men det er faktisk helt uaktuelt å la ham stå opp før klokka er over 5... 
Så da tyr jeg til KG mellom slagene og prøver å legge ham ned et par ganger til før JEG må opp kvart over 5 så da får jeg ta ham opp da.. 

[sitronkake]

Æsj, barn og søvn altså. Mini har også sovet skikkelig dårlig etter at han begynte i barnehagen, og først tenkte jeg at det bare var fordi alt var nytt og sånn. Men etter en måned så innser jeg vel at vi bare er inne i en dårlig periode. Her er det også masse oppvåkninger midt på natten, og flere veeeldig tidlige morgener i det siste der han insisterer på å "gå ned" når klokka ikke er 5 engang..  Vi har gjort oss den bjørnetjenesten å venne ham til at han får lov til å ligge i senga vår når han ikke sovner igjen i sin egen, så det har blitt mange netter i det siste med dårlig søvn på oss voksne siden vi stadig vekk får en fot i ansiktet eller en rompe inn i magen.. Burde virkelig prøvd å gjøre noe med det, men når klokka er 3 og han er våken, så orker jeg liksom ikke stå på krava  Neste gang, kanskje..

[Beccy87]

Den 15.9.2016 at 19.46, Nori skrev:

Herregud, du er jo over halvveis! 

Har du/dere gjort dere noen tanker om at barna blir ganske tette. Googlet litt i dag og fant masse som ikke akkurat var oppløftende.. Mange som mente at det burde være minst tre år mellom barn, helst fire.. 

Har tenkt en del på at det kommer til å bli veldig tøft de første to årene i alle fall. 
Min alle første tanke var ''stakkars Trollet som ikke får ha pappaen og mammaen sin for seg selv lenger'', men så kom jeg på at unge nummer to-tre-fire osv får jo aldri ''ha pappaen og mammaen sin for seg selv'' på den måten og det ER ikke synd på dem så da gikk det bra.     

Jeg går jo rundt her og lærer hver dag og kan absolutt ingenting om barn annet enn det jeg har lært meg hittil av å være sammen med Trollet. Så jeg vet ikke hva jeg kan forvente av ham når Bølla blir født. Hva gjør og tenker en 1 1/2 år gammel gutt liksom? Kommer han til å forstå hva og hvem Bølla er? 
Kommer det til å bli vondt og vanskelig å ikke få like mye tid sammen med ham? 
Jeg vil i alle fall gjøre ammingen annerledes denne gangen. Har ikke helt bestemt meg for om jeg skal del-amme eller bare flaske men full amming er i alle fall helt uaktuelt for jeg vil ikke bli like låst til Bølla som jeg var med Trollet. 
Jeg vil at mannen skal kunne ta Bølla og gi meg og Trollet litt egentid uten å måtte tenke på at Bølla må være tilbake til pupp innen da og da. (I tillegg til at jeg som tidligere nevnt synes ammingen i seg selv var grusom og ekkel) 

Har ikke googlet temaet noe særlig egentlig, hvorfor sier internetten at det burde være lengre avstand mellom dem da? 

Jeg tror uansett at de kommer til å få det fint sammen og at når den verste tiden med spedbarn er over så blir det bra. Da er de så nære at de vil like de samme tingene, ferier blir enklere fordi de vil synes de samme tingene og stedene er gøy, de vil alltid ha den andre å leke med i motsetning til de som har større avstand hvor den ene plutselig går fra å være barn til å være ungdom over natta og da er den andre ''for barnslig og teit'' til å leke mer osv, osv. 

Hva tenker du da? 
Du har jo tatt valget om to tette litt mer bevist enn meg.  

[Beccy87]

Vips så var helgen over! 
Har jobbet mine siste senvakter og det var egentlig litt vemodig. Jeg trives veldig godt med å jobbe på kvelden, er bare så dumt at det passer litt dårlig sammen med små barn og gravide kropper som ikke får lov til å løpe og løfte så fryktelig mye en hel kveld alene....

Før jobb i går var vi en tur oppom åpen bondegård på Ekeberg bare mannen, Trollet og meg (og halve Oslo) og Trollet stor koste seg som vanlig med alle dyrene. 
Skriker BÆÆÆ av full hals og har også fått dreisen på både møø og offf ''voff''. 
Han går mer og mer, fortsatt helst med støtte men også et par skritt her og der uten. Han er blitt så stoooor! 
Snart må jeg klippe luggen hans også for den begynner å henge nesten over øynene, tenk det, den første hårklippen! 
(Det minner meg forresten på planen om å ta vare på en lokk av håret hans til den lille ''mine første år''-boka jeg har liggende og ikke har skrevet nesten noe i enda... ) 

Jeg starter uka med to fri dager og de skal nyyyytes! 
Trollet er levert i barnehagen, mannen har sin første dag på jobb igjen etter permen og huset burde både ryddes og vasket og egentlig burde jeg begynne å så smått pakke litt men aller først skal jeg bare ligge en hel haug med timer på sofaen og se på alle de programmene jeg har tatt opp i løpet av uka. 
Her skal det koses! 

[miore]

Den åpne bondegården er helt topp Der har vi også vært flere ganger, mini-m eeelsker det. Men det er sykt mye folk der i helgene, som du sier. Det var enklere i permisjonen da man kunne dra en tilfeldig tirsdag formiddag

[juliane]

 Hils på en del av "halve Oslo"!  

[Gjest Nori]

Den 16.9.2016 at 20.29, Beccy87 skrev:

Har tenkt en del på at det kommer til å bli veldig tøft de første to årene i alle fall. 
Min alle første tanke var ''stakkars Trollet som ikke får ha pappaen og mammaen sin for seg selv lenger'', men så kom jeg på at unge nummer to-tre-fire osv får jo aldri ''ha pappaen og mammaen sin for seg selv'' på den måten og det ER ikke synd på dem så da gikk det bra.     

Jeg går jo rundt her og lærer hver dag og kan absolutt ingenting om barn annet enn det jeg har lært meg hittil av å være sammen med Trollet. Så jeg vet ikke hva jeg kan forvente av ham når Bølla blir født. Hva gjør og tenker en 1 1/2 år gammel gutt liksom? Kommer han til å forstå hva og hvem Bølla er? 
Kommer det til å bli vondt og vanskelig å ikke få like mye tid sammen med ham? 
Jeg vil i alle fall gjøre ammingen annerledes denne gangen. Har ikke helt bestemt meg for om jeg skal del-amme eller bare flaske men full amming er i alle fall helt uaktuelt for jeg vil ikke bli like låst til Bølla som jeg var med Trollet. 
Jeg vil at mannen skal kunne ta Bølla og gi meg og Trollet litt egentid uten å måtte tenke på at Bølla må være tilbake til pupp innen da og da. (I tillegg til at jeg som tidligere nevnt synes ammingen i seg selv var grusom og ekkel) 

Har ikke googlet temaet noe særlig egentlig, hvorfor sier internetten at det burde være lengre avstand mellom dem da? 

Jeg tror uansett at de kommer til å få det fint sammen og at når den verste tiden med spedbarn er over så blir det bra. Da er de så nære at de vil like de samme tingene, ferier blir enklere fordi de vil synes de samme tingene og stedene er gøy, de vil alltid ha den andre å leke med i motsetning til de som har større avstand hvor den ene plutselig går fra å være barn til å være ungdom over natta og da er den andre ''for barnslig og teit'' til å leke mer osv, osv. 

Hva tenker du da? 
Du har jo tatt valget om to tette litt mer bevist enn meg.  

Nei, det går jo i det at barnet ikke er emosjonelt klart for å få søsken før de er minst 3-4 år gamle. Og det at kroppen ikke er klar for nytt svangerskap osv. Men jeg tror nå ikke jeg hadde klart å bli gravid dersom kroppen ikke var klar.

Da jeg først leste om dette fikk jeg plutselig veldig dårlig samvittighet. Men har tatt til fornuften nå. Jeg har ingen tro på at det er skadelig å få søsken tett. Og som du sier, barn nummer to vil jo aldri få foreldrene sine for seg selv uansett. Og hva med de som får flerlinger? Det burde jo ha vært katastrofe. 

Jeg har egentlig aldri tenkt på 2 år i mellom som spesielt tett. Det er i grunn det som har vært normen i min omgangskrets. 

[Beccy87]

10 timer siden, Nori skrev:

Nei, det går jo i det at barnet ikke er emosjonelt klart for å få søsken før de er minst 3-4 år gamle. Og det at kroppen ikke er klar for nytt svangerskap osv. Men jeg tror nå ikke jeg hadde klart å bli gravid dersom kroppen ikke var klar.

Da jeg først leste om dette fikk jeg plutselig veldig dårlig samvittighet. Men har tatt til fornuften nå. Jeg har ingen tro på at det er skadelig å få søsken tett. Og som du sier, barn nummer to vil jo aldri få foreldrene sine for seg selv uansett. Og hva med de som får flerlinger? Det burde jo ha vært katastrofe. 

Jeg har egentlig aldri tenkt på 2 år i mellom som spesielt tett. Det er i grunn det som har vært normen i min omgangskrets. 

Ja det der er vel bare som det er med alt annet. Det er pluss og minus sider med alt og resultatet blir jo gjerne hva du gjør det til. 
Vi kommer for eksempel til å legge mye fokus på at vi begge to skal kunne være der mest mulig for begge to, og unngå at jeg blir sittende med Bølla hele tiden og ''går glipp av'' god tid med Trollet og vice versa. 
Også tenker jeg som deg at kroppen hadde aldri blitt gravid om den ikke var klar så det ser jeg heller ikke på som et problem. Selv om jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til hvordan en eventuell fødsel blir siden jeg hadde keisersnitt og ikke vet om det har gått lang nok tid til å kunne takle rier osv.. Men regner med en samtale på sykehuset kan få besvart alle slike spørsmål.  

______________________________________________________________________________

Get var ute og loket tidligere i dag så rett etter at jeg hadde postet forrige innlegg så kræsjet både internetten og tvn og siden valget da stod mellom rydding/vasking eller soving så ble det selvfølgelig en liten lur. 
En liten lur som strakk seg over nesten 4 timer og hjelpes meg så godt jeg sov! 
Følte meg helt ny når jeg våknet, jeg kan ikke huske sist jeg sov så godt. Deilig! 

Jeg får heller være ekstra produktiv i morgen. 
Da skal jeg uansett ut av huset for å handle inn diverse til Trollet. Må ha litt nye klær og sengetøy til barnehagen blant annet. 
Og jeg må fortsatt ha meg litt nye klær til jobb.  

Dere som har hatt barn på vinteren (som ikke var baby) før: 
Hva kler man egentlig på dem i vogna? 
Jeg ser for meg voksiposen blir fin i år også men det er jo uaktuelt for ham å sitte innsnurpet i den med armer og alt når vi er ute på tur så burde vi da kjøpe noe ala bobblejakke? 
Eller skal man droppe voksipose og kjøre heldress? 
MÅ man ha skinnfell i vogna? 
Hjeeeeelp! 

[sitronkake]

Høres ut som en deilig start på uka, og støtter prioriteringene dine når det kommer til disponering av tid fullt ut  Synd Get kræsjet da, men en firetimers lur er vel aldri feil det heller! 

Vi hadde en boblejakke/vinterjakke på Mini i vinter, og ulltights (evt med en ullbukse over hvis det var skikkelig kaldt) på beina, og det funket helt fint det, så lenge han bare skulle være i vogna når vi var ute. Vi hadde ikke bruk for heldress i vogna, men nå brukte vi vel først og fremst vogna til å frakte ham til et innendørs sted, butikken og sånn  Og vi hadde skinnfell, det ser jo så behagelig og lunt ut  Spørs om vi ikke hadde klart oss uten da, jeg brukte det jo ikke i vognbagen da han var baby. Tror jeg.  Glemmer fort!

[Beccy87]

Trollet mitt er stort sett både høyt og lavt og gjerne begge på en gang, men etter at han kom hjem fra barnehagen i dag så ville han aller helst bare sitte oppå meg. 
Vi dusjet sammen og det var som vanlig lek og morro men når vi var ferdige så måtte jeg sette meg på badegulvet med ham på fanget for å få lov til å tørke håret. 
Og der sovnet jammen meg gutten, på fanget på badegulvet i full hårfønerdur en time før leggetid.  
Merket at han var litt varmere enn vanlig og fikk såvidt holdt ham våken til å få i ham en kopp med melk før vi skiftet bleie og målte temperaturen til 39,2. Ikke rart han var sliten da!
Han virker ikke syk på noe andre måter, ikke snørr eller dårlig mage så jeg vet ikke hva det kan være..
Flere tenner? Det begynner jo å bli en stund siden sist han fikk noen nye nå så...? 

Han slukna i senga si en halvtime før vanlig tid og jeg håper han sover det av seg. 
Men hva er egentlig regelen da? 
Får vi lov til å sende ham i barnehagen hvis det viser seg at han er feberfri i morgen tidlig? 

[j86]

Stakkar liten! Håper han er bedre i morgen. Jeg hadde nok sendt i barnehage hvis det ikke er feber i morgen og formen virker bra. De er jo litt strenge på minst et døgn etter diaré/oppkast, og synes det er viktig å holde seg til den pga smitte. 

Jeg tror egentlig ikke at tenner gir så høy feber?! Men for all del, det kan vel være mulig det også. Håper det blir en god natts søvn  

[miore]

Stakkars liten! Hos oss er regelen at de kan sendes i barnehage så sant de ikke har feber. Det er bare omgangssyke/diare som har karantenetid, da må de holdes hjemme i 48 timer etter siste symptom. 

Det går mye høstforkjølelser med feber i barnehagene om dagen tror jeg, kanskje han har hanket med seg noe sånt?

[Beccy87]

Etter en litt urolig natt så var Trollet i god form i dag tidlig. 
Blid og fornøyd og feberen var borte så da sendte vi ham i barnehagen siden han verken hadde kastet opp eller hatt noen fæle bleier. 
Ble ringt ca kl 13.00, da hadde han nesten ikke spist eller sovet noen ting og det var tydelig at han hadde vondt i magen og hadde hatt to bleier med bare slim... 
Dro fra jobb og hentet ham med en gang, han virket litt varm og slapp når jeg kom men innen vi hadde trillet hjem var både formen og stemningen god. 
Ikke hadde han feber heller og spiste godt og drakk en stor kopp melk med en gang vi kom hjem. 

Utover kvelden så har det gått litt opp og ned og han har ikke vært særlig interessert i mer mat eller drikke heller...  
Når vi tok kveldsstellet så hadde han litt grønt slim i bleia og en temperatur på 38,1 så da får vi bare se hva som skjer utover natten. Han sovnet i alle fall tvert i senga når jeg la ham og vi blir uansett hjemme i morgen. 

Jeg vet at det er både forkjølelse og diare på gang i barnehagen, men de bleiene han har hatt i dag vil jeg ikke kalle noe i nærheten av diare, det er jo nesten ingenting som har kommet ut jo... 
Mulig jeg får meg en overraskelse eller to i løpet av natten.. 

[Gjest Nori]

Stakkars liten. Håper det får over uten at det eskalerer mer. 

[Beccy87]

Dette skal jo strengt tatt være en graviddagbok nå.. Men den ender jo opp med å handle veldig lite om svangerskapet og Bølla så da får jeg passe på å sette inn støtet der jeg kan og holde det gående med ukes oppdateringer selv om det kanskje ikke forandrer seg så mye fra uke til uke.  

Torsdag igjen og det betyr 22+0 i dag! 



Termin
29. Januar 2017  

Hvor langt på vei
22 uker er overstått, 18 uker igjen
Gravid-måned 5 og 2. trimester 

Dager igjen
154 dager har gått og 129 dager er igjen

Kjønn


Navn
Navnet er klart, hun skal hete O men vi kaller henne mest for Bølla

Bøllas størrelse
Like stor som en maiskolbe. 
Hun er ca 465 gram og 27cm fra hodet til føtter! 

Kjenner du bevegelser
Ja. Hun blir bare strekere og sterkere inni der og sparker meg litt for mye i blæra om dagen. 
Tror det er mulig å kjenne det uttenpå også nå, har bare ikke fått timet det sånn at mannen har fått vært der når det skjer.  

Form
Formen er fortsatt god, har merket at jeg er litt mer ustabil i humøret denne uken men skylder heller på at jeg er sliten generelt enn at det er fordi jeg er gravid. 

Plager
Litt sliten i bekkenet noen ganger når det blir mye stress på jobb.
Merker at det gjør mer og mer vondt i symfysen (?), det gjør for eksempel vondt å stå på ett ben og hvis jeg sitter lenge i en stilling. 
Tisser også mer enn jeg liker. Må opp minst en gang i løpet av natten; dette lover ikke godt for tiden fremover. 

Cravings
Fortsatt ikke noe som utpeker seg voldsomt. 
Har hatt litt dilla på kneipbrød med majones og servelat så jeg sendte mannen innom butikken for å kjøpe mer etter jobb i går. Han er ikke like sær som meg så han kom hjem med en pakke servelat med altfor store flekker av fett i seg så den klarer jeg rett og slett ikke å spise uten å brekke meg... 
Men melk er fortsatt sykt godt! 

Humør
Humøret har vært litt mer ustabilt denne uken. 
Trollet har ikke hatt det så greit så både jeg og mannen har vært slitne og vi endte med en liten uenighet her en morgen som resulterte i at jeg begynte å grine og greide rett og slett ikke slutte. Tok meg sammen for det var jo egentlig ikke noen big deal for så å begynne å ukontrollert sippe igjen to minutter etterpå og sånn gikk det på repeat i nesten en time.. 

Vektøkning
+ 3 kg
Har ikke gått opp noen ting mer denne uka og siden jeg har vært flink og ikke spist en eneste kake så er jeg veldig fornøyd med det!  

Strekkmerker
Ingen nye enda

Innkjøp og utstyr
Fant vogna jeg ville ha på finn til en pris jeg faktisk var villig til å betale men siden vi må bruke alle pengene våre på å fikse ny den nye leiligheten vår nå og vi faktisk ikke trenger ny vogn før i Januar så fikk jeg streng beskjed av mannen om å ha litt is i magen og heller vente med den. Han har dessverre rett der, men kontrollfriken og over-planleggeren i meg skriker i frustrasjon!   
Har ordnet meg nye jobb-klær da, i alle fall et par antrekk. Så får vi se om jeg skal kjøre 3 av helt samme skjorte eller om jeg skal være litt kreativ og variere litt. Kjøpte en gravidbukse med litt rom for å vokse i og det er jo lurt og ikke lurt på en gang. Penger spart er det jo, men jeg blir samtidig gående rundt med en fin fin seggerumpe en stund fremover fordi den sklir ned altfor ofte siden den er for løs. 

Neste kontroll
Blir hos lege 10. Oktober, da er jeg i uke 24. 

Fødselsforventninger
Prøver å ikke tenke så mye på den fødselen. 
Den er fortsatt langt frem i tid og de tankene ligger i en boks til vi får innkalling til fødselsprat på Ullevål. 

Hodet ned/festet
Det hodet er vel fortsatt sånn ca ''all over the place'', sååå nei..  

Utålmodig 
Njei... Eller... Jo mer gravid jeg blir jo mer gleder jeg meg til å slippe å være det og få tilbake kroppen min og kunne ha den for meg selv, så litt utålmodig er jeg kanskje i ferd med å bli...  

[Beccy87]

I dag fikk jeg innkallelse til fødselsamtale med lege på Ullevål i November. 
Senere så jeg denne ukens episode av fødeavdelingen og da rant begeret rett og slett over her. 
Det blir så mange følelser her jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med meg selv. 
Jeg prøver jo å ikke tenke så mye på fødselen, verken den forrige eller den som kommer, men noen ganger som når jeg ser en fødsel på tv så kommer jo tankene allikevel.
Som når de viser foreldrene som blir så utrolig glade når de får ut babyen. 
Jeg vil så veldig gjerne også få oppleve den følelsen...
Jeg vil også kunne føde og føle meg trygg og kunne se på babyen min når hun kommer ut og være glad og kunne slappe av underveis og etterpå. 
Jeg ønsker meg å kunne huske de første timen (og egentlig dagene) av babyen min sitt liv. 
De første timene og dagene av Trollets liv var jeg jo bare alene og når jeg endelig fikk se ham så følte jeg ingenting, og jeg var så dopa på smertestillende og så utrolig utslitt at når jeg ser på bildene fra dagene på sykehuset så husker jeg veldig, veldig lite og det synes jeg er kjempe trist. 
Så da ble det en del gråting i sofakroken i kveld.   
Jeg håper den samtalen på Ullevål går bra og at de lar meg få planlagt keisersnitt denne gangen. Jeg gruer meg masse for det er veldig vanskelig for meg å prate åpent om hva jeg tenker og føler rundt alt dette med fødsel uten at alle følelsene skal ta overhånd. 
Æsj, måtte bare få det ut... Tømme hodet litt rett og slett.. Det er jo det man har dagbok til er det ikke det da? 

(Er det forresten noen lesere her som har erfaring fra planlagt keisersnitt å dele?) 

[maja87]

Jeg hadde planlagt keisersnitt for 6 uker siden pga seteleie. Ønsket virkelig ikke KS, men risikoen for å få hastekeisersnitt ved seteleie er ganske stor og DET ville jeg ikke ha! 

Syns keisersnitt var ganske skremmende og ble ganske redd på vei inn til operasjonssalen, men ble veldig godt tatt vare på av alle der 😊 

Det tok sykt kort tid fra bedøvelsen var satt og virket til bebien var ute! Snakk om ytterst få minutter, de sier det tar fem, men må ha tatt kortere.

Jordmor bar bebien frem til der hodet mitt vsr (samboer satt også her hele veien) og viste henne. Deretter ble bebien og samboer tatt med ut for en kjapp vask og så kom de tilbake. Ble lagt på halsen/brystet mitt noen få minutter før samboer tok henne med ut mens jeg ble stiftet sammen. Det tok en halvtime. Og ble flyttet til oppvåkning (jeg var jo våken, men midlertidig lam fra ubder puppene og ned..). 

Fikk bebien ned til meg og den skulle forsøke amme, og hadde henne hos meg et psr tomer kanskje. Så måtte jeg få ro i 3-4 timer til før jeg kom opp på barsel igjen. 

Hadde enorme smerter når bedøvelsen gikk ut. Måtte opp å stå på kvelden pga faren for blodpropp. Datt sammen ved første forsøk så måtte få morfinsprøyte før neste.. 

Dagen etter beveget jeg meg ved hjelp av pleier og prekestol til do. Ute av rommet tok to dager, og før jeg bar bebien nesten fire. 

Veldig glad for at keisero er en mulighet når det trengs, kirurgen sa at min bebi ikke hadde kommet ut vaginalt uansett om vi hadde prøvd (vet ikke helt hvordan hun kunne være sikker på det altså, men) så var glad det ble planlagt selv om jeg skulle vært foruten. 

Fikk mye problemer med amming pga at melken kom sent som er årsak til flaske, mme og pumping i dag 😕 Har måtte være veldig i ro nå helt siden hun kom, først nå jeg triller selv f.eks. 

En ting er de fysiske plagene jeg fikk, men fikk en knekk psykisk av det og.. Veldig lei meg for at jeg gikk glipp av de første øyeblikkene alene med en bebi som ser så magisk ut. Mitt var liksom overvåket av 10 stykker, og jeg hadde så mye festet til armene at jeg ikke klarte ta på henne.. Gikk også glipp av de første skiftene, det første badet og sånt. Nå spiller egentlig det nada rolle, men litt sårt er det! Antakeligvis forsterket av at ammingen heller ikke gikk. 

Unnskyld, dette ble innmari langt! Men skulle ønske jeg hadde vært litt mer forberedt på dette selv. Regner med du har en kjempegod grunn til å ønske planlagt keisersnitt (husker ikke helt om din fødsel faktisk endte i KS?), men en enkel løsning er det ikke... Jordmor sa det bra på siste kontroll kun to dager før: "å føde er vondt npr det står på, men så er det tilnærmet bra igjen etterpå (for de fleste), mens ved keisersnitt begynner plagene når bebi er ute 😉". 

Håper ikke du følte jeg skremmer deg, det er ikke hensikten altså!! Du er heldig som får en samtale, håper det går bra 😆

[Beccy87]

Tusen takk for langt og utfyllende innlegg @maja87! 
Min forrige fødsel endte i hastekeisersnitt/katastrofesnitt etter 15 timer i aktivfødsel fordi baby stod fast og stanget hodet i bekkenet mitt isteden for å komme ut. 
Hele episoden var veldig traumatisk for både meg og mannen, og baby ble sendt rett på intensiven med en gang han ble tatt ut. Jeg fikk ikke sett ham en gang før 4 timer senere og da lå han i en boks og jeg var for dopet ned og sliten til å forstå noen ting.   
Jeg fikk ikke holde ham før dagen etter og alt dette er nok grunnen til at jeg brukte flere måneder på å bli glad i ham. 

Jeg tenker derfor at dersom det er planlagt denne gangen så slipper jeg å være så borte og kan få nyte litt mer av de første timene og dagene.... 
Det med ammingen er jeg ikke bekymret for for det misstrivdes jeg sånn forrige gang så jeg kommer max til å ønske å delamme denne gangen, men forstår at det er et sårt punkt for deg siden du ønsket at det skulle funke. 

Hvor lenge var du på sykehuset da? 
Er det en spesiell grunn til at du har vært så dårlig? 
Jeg var oppe og gikk dag 2 etter snittet, bar ham på dag 3, hjemme dag 4 og ute på trilletur dag 8...
Var fortsatt veldig dårlig og gjorde stort sett ikke annet enn å sitte på sofaen med og uten baby mens mannen gjorde alt rundt oss. Så jeg er veldig klar over at keisersnitt ikke er en ''enkel løsning'' men jeg føler likevel at det er bedre enn alternativet, HVIS det er planlagt.. 

[maja87]

7 timer siden, Beccy87 skrev:

Tusen takk for langt og utfyllende innlegg @maja87! 
Min forrige fødsel endte i hastekeisersnitt/katastrofesnitt etter 15 timer i aktivfødsel fordi baby stod fast og stanget hodet i bekkenet mitt isteden for å komme ut. 
Hele episoden var veldig traumatisk for både meg og mannen, og baby ble sendt rett på intensiven med en gang han ble tatt ut. Jeg fikk ikke sett ham en gang før 4 timer senere og da lå han i en boks og jeg var for dopet ned og sliten til å forstå noen ting.   
Jeg fikk ikke holde ham før dagen etter og alt dette er nok grunnen til at jeg brukte flere måneder på å bli glad i ham. 

Jeg tenker derfor at dersom det er planlagt denne gangen så slipper jeg å være så borte og kan få nyte litt mer av de første timene og dagene.... 
Det med ammingen er jeg ikke bekymret for for det misstrivdes jeg sånn forrige gang så jeg kommer max til å ønske å delamme denne gangen, men forstår at det er et sårt punkt for deg siden du ønsket at det skulle funke. 

Hvor lenge var du på sykehuset da? 
Er det en spesiell grunn til at du har vært så dårlig? 
Jeg var oppe og gikk dag 2 etter snittet, bar ham på dag 3, hjemme dag 4 og ute på trilletur dag 8...
Var fortsatt veldig dårlig og gjorde stort sett ikke annet enn å sitte på sofaen med og uten baby mens mannen gjorde alt rundt oss. Så jeg er veldig klar over at keisersnitt ikke er en ''enkel løsning'' men jeg føler likevel at det er bedre enn alternativet, HVIS det er planlagt.. 

Huff, hørtes utrolig tøft ut! Da vet du i hvertfall om hva Keisersnitt innebærer ☺ Hadde mye vondt i såret, men antakeligvis ikke noe mer enn vanlig (kanskje jeg bare er sykt sutrete 😂). Planlagt er definitivt en god opplevelse etter en sånn opplevelse som du hadde! Var fint at samboer kunne være med, og ingenting var skremmende. Så fødeavdelingen hvor det plutselig ble hastekeisersnitt, må være tøft både for mor og pårørende.. 

[Gjest Nori]

Jeg håper også den samtalen går bra. Jeg tenker at du har veldig gode grunner for å ønske planlagt snitt og jeg tenker derfor at det derfor ikke blir noe problem å få det innvilget. Det er i hvert fall grusomt å gå rundt å grue seg.