Cookies and milk

[SmartCookie]

Kanskje mysteriet er litt løst, i alle fall når det gjelder denne natten. I dag så jeg nemlig at tann nr.2 er i ferd med å komme opp. Akkurat nå er det bare en liten hvit prikk, men den har altså brutt gjennom i løpet av det siste døgnet. To ekle bæsjebleier har hun også hatt! Men igjen, denne urolige søvnen har pågått i noen uker, så vet ikke om det er noen sammenheng. Samtidig toppet det jo seg i natt, så håper det er en sammenheng med tannen! Vi har også omgått et annet sykt barn, så kan være hun er i ferd med å bli syk.

Jeg bytter på mellom å bli hysterisk for at hun skal bli smittet og syk, til at jeg nærmest tenker at det er bra for henne!

Hva tenker dere om å omgås snørrete babyer og basilusker? Holder dere dem unna/unngår å besøke, eller lar dere det bare stå til? De spiser jo på hverandres leker osv.. så smittefaren er jo ganske stor.

[Gjest AllisHagtorn]

Angående å få sjekket på henne så kan dere kanskje skaffe sånn babycall med video?

Visste faktisk ikke det var private helsestasjoner i Oslo - dvs; jeg har fått med meg at det er private jordmortilbud.

Jeg har vært tilknyttet to som jeg forsåvidt synes er bra, men jeg tror kanskje ikke rådene blir så mye bedre av å bytte stasjon heller. Svaret på det meste her i verden er "det går over"

Blir litt oppgitt og, selv om det jo helt sikkert er tilfelle.

Vi sliter myyyyyye med spising, og da var svaret "tenner", noe det jo kan være. Men jeg må jo liksom google det meste selv, det er jo sånn jeg får svarene jeg lurer på faktisk.

[Favole]

Nei, helsesøster tror jeg ikke vi skal regne med her. En på barselgruppen hadde også problemer med sovingen og fikk som svar at ingen av "hennes" barn (altså barn hun hadde ansvaret for som helsesøster) hadde hatt problemer med å sove og alle hadde sovet natten igjennom, så det var DE som var problemet og ikke fikset leggingen. Dama er jo gal

Hun skal snart over på eget rom, men inntil det er klart er hun hos oss. Kan godt være vi vekker hverandre! Mannen snorker jo og det kommer de merkeligste lyder noen ganger, så jeg MÅ bare åpne øynene for å se hvordan han får det til Og mini er veldig var på lyder og lys når hun ikke er i sine dypeste søvnfaser. Samtidig er det mye lettere å sjekke på henne når hun er ved siden av oss, enn om vi må opp og ut i et annet rom. I forhold til krybbedød er det vel også egentlig anbefalt at de sover på samme rom som foreldrene til de er ett år. Men kan ikke tenke for mye på det! Kan være det blir lettere å få henne på eget rom, både for oss og henne!

Jeg savner å ha overskudd altså! Og en god natts søvn med påfølgende god dag!

Det var jo bedre tider når hun våknet og ville ha mat, da sovnet hun i alle fall med en gang igjen etterpå. Disse stadige oppvåkningene, gråtingen og at hun plutselig ligger våken i flere timer midt på natten - det er ikke bra. Ikke sover hun noe lenger eller bedre etterpå heller, og ikke er dagsovingen av bedre kvalitet om nattesøvnen er dårlig. Nei, ingen tjener på dette!

Klart det er foreldrene som er problemet som ikke har innført ordentlige rutiner siden dag 1, helst siden pinnen hylte "du er preggers".

Det med eget rom må dere jo bare føle på hva som kjennes greit. Jeg tror kanskje vår kunne sovet bedre av det, men samtidig føler jeg han er for liten til å ligge på eget rom Men er jo ikke sikkert det vil gjøre saken noe bedre heller. Søvntrøbbel er vanskelige greier altså :\

Overskudd ja.. Det tror jeg at jeg kan se langt etter, men skulle likt flere dager hvor jeg føler jeg har energi nok til å takle dagen uten å ville styrte i seng samtidig som ungen

[Mus-Katt]

Nesten godt å høre at vi er fler, men samtidig er det jo kjipt at flere sliter med det samme! Unner ingen søvnløse netter altså

Hun roer seg ikke av å være i sengen med oss, men kun på pappas bryst. En sjelden gang kan hun sovne mellom oss etterpå. Ingen av oss sover spesielt godt med henne i sengen, så det er ikke gunstig for noen av oss.

Ja, var faktisk på HS her om dagen og takket ja til at ei dame kunne komme hjem til oss for å se om hun kunne hjelpe. De er faktisk ganske hyggelige her. Saken er at siden fredag har ting blitt -litt- bedre.

Hver gang hun er trøtt og skal legges snur hun seg og står i sengen osv. Jeg har lagt en hånd på nedre mage/hofte, med litt trykk (ikke hardt selvfølgelig), slik at hun ikke får snudd seg og reist seg.

Alle gangene siden fredag ettermiddag har hun sovnet, og hun har til og med sovet 2-3 dupper på dagen! Leste en artikkel om det, at det må gjøres konsekvent og ved hver dupp/søvn. Det er ikke snakk om å holde barnet nede, men å holde litt imot ved hoften slik at de ikke snur seg og holder seg selv aktive når de er trøtte, og unngå å bli overtrøtte.

En ting til, jenta di er vel rundt 8-9 mnd? Er vel rundt der separasjonsangst slår inn, evt at hun begynner å få tenner?

[SmartCookie]

Angående å få sjekket på henne så kan dere kanskje skaffe sånn babycall med video?

Visste faktisk ikke det var private helsestasjoner i Oslo - dvs; jeg har fått med meg at det er private jordmortilbud.

Jeg har vært tilknyttet to som jeg forsåvidt synes er bra, men jeg tror kanskje ikke rådene blir så mye bedre av å bytte stasjon heller. Svaret på det meste her i verden er "det går over"

Blir litt oppgitt og, selv om det jo helt sikkert er tilfelle.

Vi sliter myyyyyye med spising, og da var svaret "tenner", noe det jo kan være. Men jeg må jo liksom google det meste selv, det er jo sånn jeg får svarene jeg lurer på faktisk.

Ja vi burde kanskje kjøpt med video ja. Vi valgte en uten. Eller mannen valgte uten. Alt som har bruker strøm eller batterier er det mannen som kjøper

Har dere med kamera?

Sa jeg at det var private helsestasjoner? Mulig det rablet litt for meg, for det vet jeg ikke om det er

Private jordmødre og barneleger er det nå i alle fall. Og man kan som med leger, bytte helsesøster. Men selv om hun sier mye snodig så gjør hun heller ikke noe skade, så vi tenker at det bare får stå til. Synes det fort kan bli litt kleint å bytte ut "alle" på helsestasjonen, for man må jo mest sannsynelig møte på de igjen.

Og jeg har hørt mye rart fra andre også. Det ser ikke ut som den perfekte jordmor eller helsesøster eksisterer!

Google ja.. det er virkelig noe med at det er der man får svarene man lurer på

Jeg bruker google for å berolige meg selv, men det er som regel motsatt effekt. Et uskyldig utslett blir til smittsom hjernehinnebetennelse. En stinkende tissebleie blir til diabetes. Hodenikking blir til Tourettes.

Jepp, det er bare tre av bekymringene jeg har hatt den siste uken..

Lurer på om det er normalt å være så engstelig og bekymret som jeg er?

[SmartCookie]

Klart det er foreldrene som er problemet som ikke har innført ordentlige rutiner siden dag 1, helst siden pinnen hylte "du er preggers".

Det med eget rom må dere jo bare føle på hva som kjennes greit. Jeg tror kanskje vår kunne sovet bedre av det, men samtidig føler jeg han er for liten til å ligge på eget rom Men er jo ikke sikkert det vil gjøre saken noe bedre heller. Søvntrøbbel er vanskelige greier altså :\

Overskudd ja.. Det tror jeg at jeg kan se langt etter, men skulle likt flere dager hvor jeg føler jeg har energi nok til å takle dagen uten å ville styrte i seng samtidig som ungen

I natt ble jeg litt overbevist om at hun må på eget rom. Føler at hun blir umulig å roe når hun vet vi er der og hun vet hun kan få kos og mat om hun bare gråter og skriker litt ekstra.

Samtidig er det ganske unaturlig å la små babyer ligge alene, både i andre kulturer og i dyreverden er det høyst unormalt. Så jeg er litt i tvil altså Det er jo plass til henne, noe vi trodde det ikke var - for sengen måtte jo bygges ut. Men det funker - så vi får se. Blir vel ingen enkel prosess å overføre henne til eget rom heller kan jeg tenke meg.

Kanskje litt drøyt å ønske seg overskudd Da burde jeg kanskje droppet å få barn. Men å være helt på felgen hver eneste dag... Jeg klarer ikke legge skjul på det ovenfor andre heller at jeg synes det er S.L.I.T.S.O.M.T. Føler det er feil å si at alt er så kos og rosenrødt når det er verdens mest krevende jobb EVAH! Folk uten barn ser ut til å bli litt brydd når jeg ikke forteller den rosemalte versjonen, men jeg synes det er på tide at noen sier det som det er

[SmartCookie]

Ja, var faktisk på HS her om dagen og takket ja til at ei dame kunne komme hjem til oss for å se om hun kunne hjelpe. De er faktisk ganske hyggelige her. Saken er at siden fredag har ting blitt -litt- bedre.

Hver gang hun er trøtt og skal legges snur hun seg og står i sengen osv. Jeg har lagt en hånd på nedre mage/hofte, med litt trykk (ikke hardt selvfølgelig), slik at hun ikke får snudd seg og reist seg.

Alle gangene siden fredag ettermiddag har hun sovnet, og hun har til og med sovet 2-3 dupper på dagen! Leste en artikkel om det, at det må gjøres konsekvent og ved hver dupp/søvn. Det er ikke snakk om å holde barnet nede, men å holde litt imot ved hoften slik at de ikke snur seg og holder seg selv aktive når de er trøtte, og unngå å bli overtrøtte.

En ting til, jenta di er vel rundt 8-9 mnd? Er vel rundt der separasjonsangst slår inn, evt at hun begynner å få tenner?

Finnes det sånne altså? Sånne som kommer hjem til deg og hjelper med legging/soving? Har drømt om det

Og ja, metoden du bruker er nok lur! Mini er 9 1/2 måned og hun blir også veldig aktiv i senga, selv om hun er stuptrøtt. I perioder har jeg holdt henne litt fast. Lagt dynen rundt henne og holdt henne nede for å unngå at hun skal snu seg alle veier og herje. Da sovner hun lettest. Har gått litt bort fra det fordi jeg følte det ble mer og mer kamp ut av det, men det funket jo. Så tror jammen jeg skal prøve meg på det igjen

Er som du sier ikke snakk om å bruke krefter eller makt, men mer for å roe ned en overaktiv liten kropp

Jepp og det er 1 tann ute og 1 på vei, og separasjonsangst er vel også tilstede. Generelt en krevende fase, og jeg håper det er det er: en fase. For jeg har ikke sjans til å returnere til jobb sånn som ting er nå.

En utslitt kropp og et bekymret sinn, nei skjønner ikke hvordan jeg skal fungere på jobb altså. Samtidig kanskje det blir godt å koble av?

[Favole]

I natt ble jeg litt overbevist om at hun må på eget rom. Føler at hun blir umulig å roe når hun vet vi er der og hun vet hun kan få kos og mat om hun bare gråter og skriker litt ekstra.

Samtidig er det ganske unaturlig å la små babyer ligge alene, både i andre kulturer og i dyreverden er det høyst unormalt. Så jeg er litt i tvil altså Det er jo plass til henne, noe vi trodde det ikke var - for sengen måtte jo bygges ut. Men det funker - så vi får se. Blir vel ingen enkel prosess å overføre henne til eget rom heller kan jeg tenke meg.

Kanskje litt drøyt å ønske seg overskudd Da burde jeg kanskje droppet å få barn. Men å være helt på felgen hver eneste dag... Jeg klarer ikke legge skjul på det ovenfor andre heller at jeg synes det er S.L.I.T.S.O.M.T. Føler det er feil å si at alt er så kos og rosenrødt når det er verdens mest krevende jobb EVAH! Folk uten barn ser ut til å bli litt brydd når jeg ikke forteller den rosemalte versjonen, men jeg synes det er på tide at noen sier det som det er

Det føles merkelig å skulle flytte dem på eget rom når de er så små, det gjør det. Spesielt vanskelig om man ikke helt vet hva som forårsaker uroen :\

Man burde jo ikke legge skjul på at ting er utfordrende, for det er jo det. En jobb 24/7 med minimale pauser. Tror mange (ok, bortimot alle) forventer en rosa fluffy og glitrende beskrivelse av tilværelsen med baby, men nei

[SmartCookie]

Det føles merkelig å skulle flytte dem på eget rom når de er så små, det gjør det. Spesielt vanskelig om man ikke helt vet hva som forårsaker uroen :\

Man burde jo ikke legge skjul på at ting er utfordrende, for det er jo det. En jobb 24/7 med minimale pauser. Tror mange (ok, bortimot alle) forventer en rosa fluffy og glitrende beskrivelse av tilværelsen med baby, men nei

Jeg hadde en veldig negativ holdning til å få barn og gjorde det klart at jeg var fullt klar over at det ble slutt på reiser, restaurantbesøk og sene morgener. Likevel ble det et sjokk fordi jeg klarte ikke å forestille meg hvor tungt det er fysisk og psykisk. Hvor utmattet og utslitt man faktisk føler seg, og hvordan det påvirker humøret og forholdet. Kom som et sjokk på meg samme hvor innstilt jeg var på å legge det gamle livet bak meg.

[SmartCookie]

Nok en trøblete natt. I natt var det oppvåkninger ca hver time fra klokken 00:00. Vi har prøvd å bysse, vugge, kose og gi mat. Ingenting hjelper i lengden.

Bah.. Blir sprø av det her altså. Ikke sov hun godt på dagen i går heller. Verken formiddagsluren eller ettermiddagsluren gikk noe særlig bra, maks 30 min hver gang.

I tillegg er jeg i litt smådårlig form selv og da blir alt ekstra slitsomt!

Jeg er så trøøøøtt. All the coffee in the world could not help me noooow

Føler det blir mye masing om den dårlige søvnen om dagen, men det skjer rett og slett ikke noe annet her i heimen.

Sliten.com!

[Favole]

Uansett hvor forberedt man tror man er og har akseptert både ene og andre greia på forhånd, så har man virkelig ikke snøring på hva man går til før man faktisk står midt i det. Sjokk er egentlig veldig beskrivende. Har du lest den derre mammasjokket? Hvis ikke, do it. Vi hadde ønsket oss barn leeenge og prøvd en halv evighet, jeg var SÅ klar for babylykke +++ og ble slått ganske hardt ned i bakken når jeg ble gravid og iiingenting ble som jeg hadde trodd eller forventet.

Er lov å klage over dårlig søvn, det er di dagbok, du som styrer. Har du venner eller familie i nærheten som kanskje kunne tatt henne med på en trilletur eller noe slik at du får hvilt litt? Man blir gal uten søvn, skjønner godt at det brukes som tortur, for det er virkelig det.

[Yesterday]

Kunne dere prøvd å la henne sove alene en natt eller to? På deres soverom siden hennes soverom ikke er klart? Vi prøvde det i et par netter, at en av oss sov på hans rom og den andre i stua. Og han sov hele nesten hele natta begge nettene, kontra å ikke ha gjort det på noen uker. Og han har sovet veldig bra siden, bortsett fra nå som forkjølet. Er 1,5 mnd siden vi flyttet han. Angrer ikke, selv om det er litt ekstra tungvint nå som vi må gå litt inn til han på nettene.

Vi begynte med sugrerørkoppen for lenge siden, han skjønte den med en gang, men gadd bare ikke å holde den i begynnelsen Kjøpte den fordi nesten alle i barselgruppa kjøpte den og hadde større suksess med den enn tutkopper, og alle var langt unna ett år. Jeg trur at det med alder på koppene er litt slagstriks, at folk skal kjøpe alle fordi når de er "så" gammel må de ha den ene, og når de blir eldre så må de ha en annen, og så en annen. Ble anbefalt en kopp som heter Wow (så at de har den på Vitus apotek ved barnetinga) som skal være bra men vi kom ikke så langt at vi kjøpte den siden det funker med sugerør

[Gjest AllisHagtorn]

Jeg hadde en veldig negativ holdning til å få barn og gjorde det klart at jeg var fullt klar over at det ble slutt på reiser, restaurantbesøk og sene morgener. Likevel ble det et sjokk fordi jeg klarte ikke å forestille meg hvor tungt det er fysisk og psykisk. Hvor utmattet og utslitt man faktisk føler seg, og hvordan det påvirker humøret og forholdet. Kom som et sjokk på meg samme hvor innstilt jeg var på å legge det gamle livet bak meg.

Følte det/føler det veldig sånn selv, spesielt ifht hvor mye det kan påvirke psyke og humør/forhold og tja....egentlig alt. Det er intense greier altså.

Har dere testet soving på eget rom? Eks sette madrass utenfor rommet første natt for å slippe å løpe frem og tilbake- og så bare ha babycall etter det evt?

Vi har ikke babycall enda fordi vi sover på samme rom foreløpig(og må nok fortsette med det en stund).

Fyren her roet seg mer om vi la han i nattpose, og la en pute bak ryggen så han ikke datt til siden hele tiden. Puta hadde vi bare frem til vi la oss altså.

Hvordan responderer hun på ei flaske med vann om natten?

[Mus-Katt]

Jenta vår har ligget på sitt rom siden hun var 6 uker, Ja skyt meg O Hellige Allvitende Norge, men slik er vanlig her i landet. Babycall på, og 2-3 meter til hennes rom er ikke noe jeg bekymrer meg over.

Både hun og vi sov mye bedre =)

Endret 26. august 2014 av Mus-Katt

[SmartCookie]

Uansett hvor forberedt man tror man er og har akseptert både ene og andre greia på forhånd, så har man virkelig ikke snøring på hva man går til før man faktisk står midt i det. Sjokk er egentlig veldig beskrivende. Har du lest den derre mammasjokket? Hvis ikke, do it. Vi hadde ønsket oss barn leeenge og prøvd en halv evighet, jeg var SÅ klar for babylykke +++ og ble slått ganske hardt ned i bakken når jeg ble gravid og iiingenting ble som jeg hadde trodd eller forventet.

Er lov å klage over dårlig søvn, det er di dagbok, du som styrer. Har du venner eller familie i nærheten som kanskje kunne tatt henne med på en trilletur eller noe slik at du får hvilt litt? Man blir gal uten søvn, skjønner godt at det brukes som tortur, for det er virkelig det.

Har ikke lest Mammasjokket, men har planer om det Har du rukket å lese den enda? Kom ikke den typ i går? Hvordan rekker du det

Jeg har en magasinbunke herfra og til taket som jeg ikke har rukket, pluss et lass med aviser. Jeg har store planer om å lese alt, men ja.. det var det med tiden da Og hvis jeg skulle lese noe foran mini blir hun helt vill og SKAL ha det jeg leser - for å spise det opp og rive det i filler.

Men tilbake til saken, den boken vil jeg lese Tenkte også sjekke ut boken til Henriette Steenstrup og til hun Johanna Grønneberg (selv om jeg ikke er superfan av dama..). Synes det er bra folk endelig går ut og sier det som det er!

Det som plager meg mest er egentlig at jeg fra mange får veldig lite forståelse når jeg sier at det er slitsomt. Akkurat som det betyr at jeg ikke er glad i mini eller noe

Ja ikke sant man förstår at søvnmangel kan brukes som tortur? Det er virkelig utrolig slitsomt og vondt når man trenger å sove men ikke får lov.

Har en flink mamma som kan steppe inn som mormor, men det er ikke så lett å gi henne bort fordi hvis ikke ting blir gjort på "min" måte så får vi ta støyten senere. Eks. synes min mor at det er supert at mini sover litt i 17-tiden, men når hun da drar så blir vi igjen med en unge som ikke skal legge seg før klokken blir nærmere 22:00.. Så selv om det er godt ment er det ikke lett å gi bort ansvaret

[SmartCookie]

Hurra for en natt med flere timer søvn sammenhengende

Deilig altså! I dag våknet hun 05:30 og det er fantastisk Ingen oppvåkninger heller, i alle fall ikke som vi har merket

Jobbhverdagen nærmer seg med stormskritt og jeg tror det er greit. Føler meg bedre og mer klar

Eneste skjæret i sjøen nå er at terrorfrykten min har blusset opp igjen etter at jeg leste om hva trusselen i sommer egentlig var og hvem det kom fra. Orker ikke tenke på hva de hadde planer om å gjøre mot oss, men min største bekymring er at ingen vet hvor de er nå. Skal ikke gå innpå hvor mørke og dystre tankene mine rundt det er, men ja.. jeg er så redd Det er mitt største hinder fra å returnere til jobb, at jeg da må være i mer folksomme strøk som har terrormålpotensiale. Vet ikke hvordan andre forholder seg til dette, men jeg synes det er veldig vanskelig. Jeg synes det er litt for enkelt å si at man bare skal fortsette som før

Burde kanskje tatt det opp med legen at denne frykten tar litt overhånd, men tror ikke hun har så mye å komme med som kan trøste meg

Jaja, det var dagens utblåsning. It's always something

Endret 28. august 2014 av SmartCookie

[ara]

Hurra for en god natt!!! Gull verdt altså!!

Jeg forstår frykten din veldig godt, på en måte.... Jeg bor jo på bygda så føler meg ikke truet her, men jeg er veldig bekymret for broren min som bor og jobber midt i Oslo by! Men altså, hva skal man gjøre da? Gjemme seg? Om noe skal skje så kan det skje NÅ, i morra, om et par måneder eller et par år..Det vet vi ikke.. Men du kan nevne det til legen din. Kanskje h*n har noe smart å si

[SmartCookie]

Kunne dere prøvd å la henne sove alene en natt eller to? På deres soverom siden hennes soverom ikke er klart? Vi prøvde det i et par netter, at en av oss sov på hans rom og den andre i stua. Og han sov hele nesten hele natta begge nettene, kontra å ikke ha gjort det på noen uker. Og han har sovet veldig bra siden, bortsett fra nå som forkjølet. Er 1,5 mnd siden vi flyttet han. Angrer ikke, selv om det er litt ekstra tungvint nå som vi må gå litt inn til han på nettene.

Vi begynte med sugrerørkoppen for lenge siden, han skjønte den med en gang, men gadd bare ikke å holde den i begynnelsen Kjøpte den fordi nesten alle i barselgruppa kjøpte den og hadde større suksess med den enn tutkopper, og alle var langt unna ett år. Jeg trur at det med alder på koppene er litt slagstriks, at folk skal kjøpe alle fordi når de er "så" gammel må de ha den ene, og når de blir eldre så må de ha en annen, og så en annen. Ble anbefalt en kopp som heter Wow (så at de har den på Vitus apotek ved barnetinga) som skal være bra men vi kom ikke så langt at vi kjøpte den siden det funker med sugerør

Vi vurderte seriøst å prøve en natt på rommet alene ja. Mannen mistenker at vi vekker hverandre nemlig. Men nå sov hun jo godt i natt, så da sparer jeg det til neste gang. Men er nok på tide å få henne på eget rom, samtidig som det er nå separasjonsangsten virkelig setter inn så det kan jo bli trøblete det også.

Skal se etter sugerørkoppen De hadde den ikke på nærbutikken. Du har nok rett i at det er et slags salgstriks for det finnes jo såå mange forskjellige varianter! Nå ligger hun å suger på en vanlig flaske med vann, men litt annerledes fra den hun får Nan fra. Hun tar tak i den og heller i seg mens hun ligger på gulvet. Kanskje ikke den beste drikkestillingen, men den eneste hun mestrer selv. Skal sjekke ut wow-koppen

[SmartCookie]

Hurra for en god natt!!! Gull verdt altså!!

Jeg forstår frykten din veldig godt, på en måte.... Jeg bor jo på bygda så føler meg ikke truet her, men jeg er veldig bekymret for broren min som bor og jobber midt i Oslo by! Men altså, hva skal man gjøre da? Gjemme seg? Om noe skal skje så kan det skje NÅ, i morra, om et par måneder eller et par år..Det vet vi ikke.. Men du kan nevne det til legen din. Kanskje h*n har noe smart å si

Ja det var deiiilig å sove litt altså

Og ja, sjansen for at noe skjer på bygda er jo ganske mikroskopisk så skjønner at du ikke føler deg truet. Men ja, man engster seg jo for familie og venner, og andre som bor i litt mer utsatte strøk.

Det er jo ikke akkurat puselabber som truer oss heller!

[SmartCookie]

Jenta vår har ligget på sitt rom siden hun var 6 uker, Ja skyt meg O Hellige Allvitende Norge, men slik er vanlig her i landet. Babycall på, og 2-3 meter til hennes rom er ikke noe jeg bekymrer meg over.

Både hun og vi sov mye bedre =)

Hehe, jeg er iKKE bekymret for å la henne sove på eget rom. Det tror jeg går helt fint

Tror også vi kan sove bedre om vi får gjennomført dette