down syndrom og graviditet

[Gjest malifika]

BettyBoop, on 20 Feb 2014 - 18:57, said:

Ennå mere trist er det at dersom man sier dette høyt, da hyles det opp om at man behandler barn med spesielle behov som dumme og annerledes. Og gud forby at man skal innse at noen faktisk ER annerledes og faktisk har andre behov.

Det er veldig sant.

[AnonymBruker]

Kan være enig i at de med downs generelt sett er mer glade og åpne enn alle "oss andre", men samtidig tror jeg ikke mange her skjønner hvor mye arbeid det er å være i familie med en som har downs. Dette komme fra lillesøsteren av en med downs. Det er noe helt annet å kjenne noen som har downs, å vite om noen som har det, å ha en venninne som har en søster som har downs, eller å ha en kompis som har en sønn som har downs. Som alle andre familier er det ikke alt som deles i offentligheten, for å si det sånn.

Ofte får jeg høre solskinnshistoriene om de sterke familiene som er så glad for at de valgte å beholde ungen tross kromosonfeil, og at de aldri livet hadde tatt et annet valg. Dessverre er det ikke alle familier som er like sterke som disse historiene som pryder VG eller Dagbladet.

Det er mye arbeid. Mye. Søsteren min kan gå fra å være smilende glad til aggressiv på to minutter. Hun er sterk, vanskelig å kontrollere. Vil aldri vokse helt opp, alltid kreve hjelp. Har knust uendelig mange pyntegjenstander, og til og med dører.Selvsagt får man hjelp fra staten, men denne er begrenset, og foreldrene mine vil aldri kunne få helt fred. Å få fred fra sine barn når de er voksne er vel noen ingen slipper unna, men hjelpen som kreves er så utrolig mye mer omfattende. Hvordan tror dere det er å organisere i et skilsmissehjem hvor foreldrene misliker hverandre?

Og ja, jeg er glad i søsteren min. Og ja, jeg mener jo hun har lik rett til å leve som alle andre. Men det er ikke noe jeg unner noen å måtte vokse opp med - hverken som søsken eller som forelder. Slitsomt, veldig veldig slitsomt.

Anonymous poster hash: 7666a...917

[AnonymBruker]

Jeg syns det er trist at de må gå på vanlig skole. Disse ungene får jo ikke den oppfølgingen de trenger i en vanlig klasse, fordi de er på et helt annet nivå enn resten av klassen. Jeg tror barn med spesielle behov ville hatt det bedre om de fikk gå på egne skoler beregnet for de. Da ville de hatt pedagoger som var istand til å tilpasse læringen til deres behov.

Jeg er helt enig, men det er stortsett foreldrene som insisterer på at barnet deres ikke skal forskjellbehandles. Jeg husker naboen vår fikk en slik tilbud fra kommunen, hvor barnet hennes gikk sammen med andre barn med DS og fikk spesialundervisning. Hun nektet for det var for langt unna. 1.5time unna.

Anonymous poster hash: f4478...07a

[AnonymBruker]

Ja, virkelig stor respekt du viser

Ja jeg har stor respekt for moren. Leste du noe annet mellom linjene?

Anonymous poster hash: f4478...07a

[Gjest BettyBoop]

Jeg er helt enig, men det er stortsett foreldrene som insisterer på at barnet deres ikke skal forskjellbehandles. Jeg husker naboen vår fikk en slik tilbud fra kommunen, hvor barnet hennes gikk sammen med andre barn med DS og fikk spesialundervisning. Hun nektet for det var for langt unna. 1.5time unna.

Anonymous poster hash: f4478...07a

men de er forskjellig

[AnonymBruker]

De er åpne og sprer glede. Jeg er lei av mennesker som alltid skal være sure og ikke gjengjelder smil. Kjenner du noen som har downs syndrom? Tror de fleste skjønner hva jeg mener som gjør det...

Men det er jo ikke sant. Det der er en Tangerudbakkenillusjon. Jeg har jobbet med mennesker med ds i mange år, og de er like forskjellige som alle andre.

Anonymous poster hash: 849fb...55d

[Alice123]

En venninne av meg som jobber i et hjem for folk med DS HATER Tangerudbakken, fordi det gir et glansbilde av situasjonen.

Etter denne tråden forstår jeg hva hun mener

[Blod]

Men det er jo ikke sant. Det der er en Tangerudbakkenillusjon. Jeg har jobbet med mennesker med ds i mange år, og de er like forskjellige som alle andre.

Anonymous poster hash: 849fb...55d

Selvfølgelig er det ikke bare solskinnsdager! Tangerudbakken er jo fra solskinnsdagene(Jeg vet det selv om jeg aldri ser på det), og ALLE mennesker har dårlige dager. Og ja de er like forskjellige som alle andre, heldigvis. Si det til alle som bare snakker dritt om dem

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke sant. Det der er en Tangerudbakkenillusjon. Jeg har jobbet med mennesker med ds i mange år, og de er like forskjellige som alle andre.

Anonymous poster hash: 849fb...55d

Jeg er helt enig. Da jeg var i tenårene, ble jeg overfalt av en med DS. Han ville se under klærne mine og han var dobbelt så stor som meg. Moren hans var allerede langt oppi årene og hadde ikke krefter til å stoppe han. Heldigvis hørte naboene bråket og fikk satt en stopper.

Han kunne ikke noe for det. Han er aldri alene etter den episoden. Jeg har møtt han noen ganger etter det, mest for å ufarliggjøre han i hodet mitt. Dette er bare ett eksempel på ett av ulempene med DS og ikke alle er det.

Anonymous poster hash: f4478...07a

[Stormborn]

På ordinær UL i uke 18 kan man ikke lenger se nakkefolden, så å finne antydning til downs syndrom må gjøres tidligere. Er man over 38 så får man derfor UL i ca. uke 11, for da ses nakkefolden best. Dessuten er det bare spesialister på UL som har god nok kompetanse på dette og de jobber på St. Olavs og Riksen (derfor må man dit for å få duotest).

Anonymous poster hash: 7550f...bce

Jeg var på tidlig UL og fikk fortalt at nakkefold og nesebein var normalt At det bare er spesialister på enkelte sykehus som har peil er bare tull, til og med jeg skulle klart å klikke for å måle!

Om det blir påvist avvik kan det nok hende man må til spesialist, men ikke for å sjekke det.

Det er forresten langt flere enn de over 38 som får tilbud om testing

Selv er jeg forresten 27 og hadde ingen egentlige grunner til å sjekke på tidlig UL, men det ble gjort likevel!

Endret 23. februar 2014 av Stormborn

[AnonymBruker]

Jeg var på tidlig UL og fikk fortalt at nakkefold og nesebein var normalt At det bare er spesialister på enkelte sykehus som har peil er bare tull, til og med jeg skulle klart å klikke for å måle!

Om det blir påvist avvik kan det nok hende man må til spesialist, men ikke for å sjekke det.

Det er forresten langt flere enn de over 38 som får tilbud om testing

Selv er jeg forresten 27 og hadde ingen egentlige grunner til å sjekke på tidlig UL, men det ble gjort likevel!

Så og si alt du sier her er feil!

Hvorfor tror du man må ta duotesten i ca uke 11? Fordi det kun er da man ser den særegne nakkefolden som tyder på downs. Etter det ser alle nakkefolder ganske like ut.

Og det med spesialister: hvorfor er det kun på riksen og st olavs at man kan ta duotest? Du burde virkelig undersøke ting litt nøyere før du kommer med så bastante påstander.

Les bioteknologiloven. Der står det!

Anonymous poster hash: 7550f...bce

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det ikke bare solskinnsdager! Tangerudbakken er jo fra solskinnsdagene(Jeg vet det selv om jeg aldri ser på det), og ALLE mennesker har dårlige dager. Og ja de er like forskjellige som alle andre, heldigvis. Si det til alle som bare snakker dritt om dem

Jeg hadde ikke giddet kommentere det du skrev om jeg hadde lest noen flere sider først, mange som sier det samme, ser jeg. Skjønner du blir lei.

For å svare på trådens tema:

Jeg var ganske sikker på at jeg ikke ville valgt abort før jeg begynte å jobbe med mennesker med ds. Nå ville jeg ha gjort det. Det er langt mellom solskinnshistoriene. Mye frustrasjon og tårer. Aggressivitet og nedstemthet. Ønsker om familieliv som aldri skal bli noe av. Jeg ønsker heller ikke alle kampene familiene til disse har for å få hva de har rett til. Det for mye for meg til å gå inn i med åpne øyne.

Anonymous poster hash: 849fb...55d

[AnonymBruker]

Skal vi heller ikke være ærlige folkens? Dette handler egentlig ikke om barn med Downs Syndrom. Dette handler om at vi som mennesker i 2014 skal ha et så enkelt og behagelig liv som mulig. Vi skal ha en god utdanning, tjene mest mulig penger for minst mulig jobb. Mest mulig ferie og fritid, og ikke minst en snerten kropp.

For å få tid til alle disse personlige målene i vårt perfekte liv, passer det dårlig med hindrer som f.eks. barn med ekstra behov. Dette vil nødvendigvis gå utover en del andre interesser i livet, som i verste fall må opphøre totalt, i beste fall settes på vent i flere år. Dette er skremmende for mange, og man velger, der det er mulig, å unngå disse hinderne så godt det lar seg gjøre. Allerede har vi gode muligheter til å forebygge og planlegge livet på en slik måte at man kan stake ut kursen og sørge for at det blir som man ønsker. Ønsker man 2 barn, så sørger man for å få to barn, og bruker prevensjon for å hindre flere graviditeter. Skulle man likevel være uheldig, har man angrepille og abort som flotte "nødutganger". Skulle man bli gravid med sitt 2. barn og oppdager at man har tvillinger, så finnes det også muligheter til å fosterreduksjon, der man eliminerer den ene tvillingen.

Og ikke minst hvis man oppdager at barnet har sykdommer som DS og andre plager, så er det også muligheter til å fjerne dette.

Jeg synes faktisk at voksne mennesker skal være så pass ærlige, at dette handler stort sett ikke om "barnets beste". Dette handler om foreldrenes eget beste, og egen egoisme. Det er jo åpenbart at hvis man får et barn med DS, så må jo svært mye av egne interesser legges bort. Så enkelt er det.

Til slutt vil jeg bare si at jeg ville nok vurdert abort om jeg skulle blitt gravid med et barn med DS, og innrømmer glatt at det i såfall vil være pga at jeg selv nok ikke hadde klart å forsake så mye i livet som man faktisk må gjøre om man får slike barn. Kynisk? Ja, men det er det som er fakta. Jeg vil i allefall ikke synke så dypt som å bruke argumenter som at "det er for barnets eget beste" fordi det vil få så mange plager i livet. Det er bare et dårlig forsøk på å rettferdiggjøre dette.

Anonymous poster hash: 60388...ee8

[makkapakka]

Jeg hadde tatt abort hvis jeg fikk vite at jeg bar på en med downs syndrom. Jeg har ikke ressursen til å gi dette barnet et godt liv og jeg ønsker ikke å ha et funksjonhemmet barn på institusjon.

[Gjest New_Girl]

Skal vi heller ikke være ærlige folkens? Dette handler egentlig ikke om barn med Downs Syndrom. Dette handler om at vi som mennesker i 2014 skal ha et så enkelt og behagelig liv som mulig. Vi skal ha en god utdanning, tjene mest mulig penger for minst mulig jobb. Mest mulig ferie og fritid, og ikke minst en snerten kropp.

For å få tid til alle disse personlige målene i vårt perfekte liv, passer det dårlig med hindrer som f.eks. barn med ekstra behov. Dette vil nødvendigvis gå utover en del andre interesser i livet, som i verste fall må opphøre totalt, i beste fall settes på vent i flere år. Dette er skremmende for mange, og man velger, der det er mulig, å unngå disse hinderne så godt det lar seg gjøre. Allerede har vi gode muligheter til å forebygge og planlegge livet på en slik måte at man kan stake ut kursen og sørge for at det blir som man ønsker. Ønsker man 2 barn, så sørger man for å få to barn, og bruker prevensjon for å hindre flere graviditeter. Skulle man likevel være uheldig, har man angrepille og abort som flotte "nødutganger". Skulle man bli gravid med sitt 2. barn og oppdager at man har tvillinger, så finnes det også muligheter til å fosterreduksjon, der man eliminerer den ene tvillingen.

Og ikke minst hvis man oppdager at barnet har sykdommer som DS og andre plager, så er det også muligheter til å fjerne dette.

Jeg synes faktisk at voksne mennesker skal være så pass ærlige, at dette handler stort sett ikke om "barnets beste". Dette handler om foreldrenes eget beste, og egen egoisme. Det er jo åpenbart at hvis man får et barn med DS, så må jo svært mye av egne interesser legges bort. Så enkelt er det.

Til slutt vil jeg bare si at jeg ville nok vurdert abort om jeg skulle blitt gravid med et barn med DS, og innrømmer glatt at det i såfall vil være pga at jeg selv nok ikke hadde klart å forsake så mye i livet som man faktisk må gjøre om man får slike barn. Kynisk? Ja, men det er det som er fakta. Jeg vil i allefall ikke synke så dypt som å bruke argumenter som at "det er for barnets eget beste" fordi det vil få så mange plager i livet. Det er bare et dårlig forsøk på å rettferdiggjøre dette.

Anonymous poster hash: 60388...ee8

Du får snakke for deg selv. Du har dine grunner, jeg har mine. Endret 23. februar 2014 av New_Girl

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt abort hvis jeg fikk vite at jeg bar på en med downs syndrom. Jeg har ikke ressursen til å gi dette barnet et godt liv og jeg ønsker ikke å ha et funksjonhemmet barn på institusjon.

Da håper jeg ikke du har planer om å få barn (eller flere barn), for man er ikke garantert et friskt barn. Noe kan gå galt under fødsel og barnet kan få f.eks en hjerneskade. Du sier jo selv at du ikke har ressursen, så da kan du rett og slett ikke få barn!

Anonymous poster hash: 7550f...bce

[AnonymBruker]

Du får snakke for deg selv. Du har dine grunner, jeg har mine.

Som du tydelitgvis ikke ønsker å nevne. Jeg er i det minste ærlig og sier det som det er. Jeg hadde trolig tatt abort om jeg ble gravid med et barn med DS pga min egen situasjon, ikke barnets. Mange andre barn som her det verre enn DS pga diverse sykdommer.

Anonymous poster hash: 60388...ee8

[Gjest New_Girl]

Som du tydelitgvis ikke ønsker å nevne. Jeg er i det minste ærlig og sier det som det er. Jeg hadde trolig tatt abort om jeg ble gravid med et barn med DS pga min egen situasjon, ikke barnets. Mange andre barn som her det verre enn DS pga diverse sykdommer.

Anonymous poster hash: 60388...ee8

Hva får deg til å tro at vi andre ikke er det? Ganske freidig å komme inn etter 24 sider og å insinuere at vi andre lyver.

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt abort, slik 9 av 10 ville gjort.

Årsaken er at mange med downs syndrom får fysiske plager og smerter (i fordøyelsessystem og hjerte-karsystem), en del må hjerteopereres. Noen er tungt pleietrengende, og de ser man ikke i media. Dette er ikke noe godt liv etter min mening.

I tillegg ønsker jeg meg et barn som fungerer normalt mentalt sett, som jeg kan kommunisere med på et normalt nivå, som man kan kjenne igjen seg selv og partneren i. Som har muligheten til å utvikle seg til den personen det er ment å være.

Anonymous poster hash: d2aab...f5f

[AnonymBruker]

Dessuten er det lett at andre søsken kommer i skyggen av et utviklingshemmet barn. Det kan også skje dersom et barn er rammet av fysisk sykdom som kreft osv. Tror ikke alle foreldre er så oppmerksomme på dette, hva det kan gjøre med det friske barnet som kommer i skyggen.

Anonymous poster hash: d2aab...f5f