Incest og voldtekt ingen abortgrunn?

[AnonymBruker]

Med et kjapt googlesøk ser jeg at overlevelsesprosenten i uke 23 er alt fra 16 til 40%. God overlevelsesprosent kan det uansett neppe kalles. Og her er det snakk om 22 uker. Når de er så små, utgjør hver dag, ja, hver time, stor forskjell.

Overlege om senaborter: - Barn ned til 21 uker kan overleve

En fersk studie viser at 80 prosent av de som er født i uke 23 overlever, og 75 prosent av barna er helt friske eller har bare lette skader. Det er heller ikke større skader på disse barna enn de som er født i uke 25.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10149159

Anonymous poster hash: b9026...cc2

[AnonymBruker]

Det er nok ikke bare KrF`s skyld. H og FrP velger jo å bøye kne for dem. Jeg tror ikke det faller dem så vanskelig, innerst inne.

Dumt av dem å bøye kne om dette. At H og Frp skulle vise seg å være så kvinnefiendtlige visste jeg ikke. Jaja, få stemme noe annet neste gang. Uvitende dumminger som kaller dette for et barnedrap burde skamme seg og kalle en spade for en spade istedet. Det er hovedsakelig menn og altfor religiøse kristne som støtter dette. En oppegående person setter kvinnens liv først istedet for å skape mer belastning for kvinner i en allerede svært vanskelig situasjon.

Anonymous poster hash: 398a0...363

[Teeny]

Syns det burde bli gjort foer uke 22, da fosteret etter den tid KAN bli redder med medisinsk teknologi. Om mor ikke vil ha det kan hun adoptere bort. Syns ikke et uskyldig foster for all pris skal doe unoedvendig om det kan bli reddet da eller kort tid etter.

[AnonymBruker]

I mine øyene er man ikke et individ før man blir født og et menneske bør ha retten til å bestemme over liv som ikke eksisterer som selvstendige vesener eller individer, inkludert et foster i magen.

Man kan gjerne mene mye om arbort, men saken er at mennesklig moralisme rundt dette er uheldig og det er ikke statens eller det offentliges oppgave å mene noe om det spør du meg.


Anonymous poster hash: 9c7c5...ece

Endret 4. januar 2014 av Bond

[Gjest Lincoln]

I mine øyene er man ikke et individ før man blir født og et menneske bør ha retten til å bestemme over liv som ikke eksisterer som selvstendige vesener eller individer, inkludert et foster i magen.

Man kan gjerne mene mye om arbort, men saken er at mennesklig moralisme rundt dette er uheldig og det er ikke statens eller det offentliges oppgave å mene noe om det spør du meg.

Anonymous poster hash: 9c7c5...ece

I og med at det er staten som sponser dette så er det i aller høyeste grad noe det offentlige har oppgave å mene noe om.

Er det andre ting du mener at det ikke skal være menneskelig moralisme rundt? Voldtekt for eksempel, hvorfor skal det offentlige blande seg i det? Eller drap? At noen har lyst til å denge kona er jo en privatsak, ikke sant?

Hvorfor mener du at det ikke skal være "menneskelig moralisme" rundt barnedrap?

Endret 4. januar 2014 av Lincoln

[AnonymBruker]

I og med at det er staten som sponser dette så er det i aller høyeste grad noe det offentlige har oppgave å mene noe om.

Er det andre ting du mener at det ikke skal være menneskelig moralisme rundt? Voldtekt for eksempel, hvorfor skal det offentlige blande seg i det? Eller drap? At noen har lyst til å denge kona er jo en privatsak, ikke sant?

Hvorfor mener du at det ikke skal være "menneskelig moralisme" rundt barnedrap?

Som sagt så er et individ som ikke lever biologisk selvstendig ikke et autonomt liv i den forstand, derfor bør heller ikke staten mene noe om dette. Som mennesker har vi gjort feilen å opphøye alt liv liv til en slags urørlig helligdom. Et fritt menneske velger selv når de finner det formålstjenlig å forplante seg og frem til det skjer er all fosterutvikling bare en del av det samme menneske til fødsel. Setter man det på spissen er et ufødt barn en parasitt frem til man føder og barnet selv kan ta til seg næring.

Staten behøver for øvrig ikke støtte abort hvis den ikke vil, men da må det være symmetri i det slik at man selv kan velge å fortsette svangerskapet eller ikke.

Det andre du nevner er en litt annen debatt, men for å nevne noe så ville ekte frihet vært unntatt fra alt av stat og lover. Enhver kan da oppsøke den gruppen som h*n identifiserer seg mest med og som h*n mener kan gi best beskyttelse i konkurransen mot andre grupper. Men som sagt, det er en litt annen debatt

Anonymous poster hash: 9c7c5...ece

[Gjest Riskjeks]

Grensen er vel satt med utgangspunkt i tidspunktet der barnet kan klare seg på egenhånd utenfor morens kropp. Det er jo helt åpenbart at teknologi kan og vil påvirke dette i fremtiden, heldigvis er lover noe man kan forandre på slik at reglene utvikles i takt med utviklingen. Et menneske vil fortsatt være et menneske, men dets evne til å klare å overleve på egenhånd vil endre seg med tilgang på teknologi. Derfor vil jo en debatt av dette slaget alltid være en pågående debatt, ikke en debatt med endelig svar.

Hvis du vil ha verdidebatten her så tror jeg det er smartere å stille de etiske spørsmålene du ønsker svar på, noe som ser ut til å være noe ala når et menneske har "nok" egenverdi/får egenverdi, ikke å kritisere grensen i seg selv, for det valgte tidspunktet er medisinsk begrunnet og ligger per i dag fast. Den medisinske begrunnelsen er det vanskelig å si noe på, da den både er konkret og begrunnet.

Jeg har ikke kritisert selve 22-ukers grensen; bare det faktum at grensen nå skal gjøres absolutt, mens den før var veiledende. At tidspunktet hvor barnet kan overleve utenfor livmoren er veiledende grense for abort, mener jeg er rimelig. Jeg er som sagt bare uenig i at grensen skal være absolutt.

Diskusjonen om hva som er et menneske bør ikke reduseres til noe som kan puste for egen maskin ved hjelp av tilgjengelig teknologi. Men det er interessant at det ofte er slik. Jeg har lest at i f.eks India, så får foreldrene beskjed om å dra hjem og lage et nytt barn hvis de får et veldig prematurt barn - det blir ikke gjort forsøk på å redde det. Det vitner om et annet syn på hva som er et menneske enn f.eks her i Norge. Når man forsøker seg på slike etiske betraktninger, vil man gjerne ha definisjoner som kan gjelde for hele menneskeheten, mens vi ser at praksis er svært kulturavhengig.

1) Hvorfor mener du at grensen for selvbestemt abort bør gå ved 16 uker?

2) Hvorfor skal det være en grense for selvbestemt abort og så en grense hvor fagpersoner bestemmer?

1. Fordi jeg mener dagens grense på 12 uker er for kort frist.

2. Fordi selvbestemt abort stort sett gjelder friske kvinner i normal livssituasjon. De er fullt i stand til å finne ut av om de er gravide, og til å vurdere om de skal ha barn eller ikke. Senaborter gjelder enten syke fostre eller syke/traumatiserte/svært unge mødre. Dermed er det unntakssituasjoner der det er hensiktsmessig med vurdering av fagpersoner. Jeg er som sagt enig i rundt 22 uker som veiledende grense, men jeg mener det ikke bør finnes noen absolutt grense.

[Gjest Riskjeks]

Jeg lurer litt på hvorfor de som støtter 22 uker som absolutt grense IKKE vil "drepe små babyer" - mens de som mener 22 uker bare bør være veiledende grense er barnemordere?

Forskjellen er ikke akkurat enorm. Argumentene dine henger ikke på greip. Lincoln.

[Mann 42]

Da betyr det jo desto mindre at man nå innfører en absolutt grense, ikke sant?

Det vil nok bety mye for dem som i fremtiden havner i likedanne situasjoner som de få som kunne få innvilget sene aborter før.

[Gjest Lincoln]

Jeg lurer litt på hvorfor de som støtter 22 uker som absolutt grense IKKE vil "drepe små babyer" - mens de som mener 22 uker bare bør være veiledende grense er barnemordere?

Forskjellen er ikke akkurat enorm. Argumentene dine henger ikke på greip. Lincoln.

Som sagt opptil flere ganger - det er medisinske fagpersoner som har anbefalt dette. Du er ikke en medisinsk fagperson og du er ikke kvalifisert til å mene noe som helst om dette. Hvorfor er dette så vanskelig å fatte for deg?

Studer medisin, bli professor i fosterets utvikling i livmoren, SÅ kan du komme tilbake.

Endret 4. januar 2014 av Lincoln

[Gjest Riskjeks]

Som sagt opptil flere ganger - det er medisinske fagpersoner som har anbefalt dette. Du er ikke en medisinsk fagperson og du er ikke kvalifisert til å mene noe som helst om dette. Hvorfor er dette så vanskelig å fatte for deg?

Studer medisin, bli professor i fosterets utvikling i livmoren, SÅ kan du komme tilbake.

Jaha?

Så legene som er uenige i denne loven, de..? Det er politikere som har bestemt dette.

M.a.o mener du at de som til en hver tid er uenig i gjeldene lovgivning, er barnemordere?

Endret 4. januar 2014 av Riskjeks

[Gjest Lincoln]

Jaha?

Så legene som er uenige i denne loven, de..? Det er politikere som har bestemt dette.

M.a.o mener du at de som til en hver tid er uenig i gjeldene lovgivning, er barnemordere?

Det er politikere som har bestemt - på anbefaling fra en rekke medisinske eksperter. Det er en evig sirkel med deg. Ingenting synker inn. Du minner om Gjest.

De som er uenig i at man ikke skal drepe små barn, støtter barnedrap. Så enkelt er det.

Endret 4. januar 2014 av Lincoln

[Mann 42]

Som sagt opptil flere ganger - det er medisinske fagpersoner som har anbefalt dette. Du er ikke en medisinsk fagperson og du er ikke kvalifisert til å mene noe som helst om dette. Hvorfor er dette så vanskelig å fatte for deg?

Studer medisin, bli professor i fosterets utvikling i livmoren, SÅ kan du komme tilbake.

Det er nok ganske forskjellige oppfatninger om dette spørsmålet blant fagpersonene. Du forsøker å fremstille det som om det er konsensus om at denne grensen bør være absolutt, men det stemmer ikke.

For meg så kan det se ut som om dem som til daglig jobber med å berge prematurt fødte, støtter en absolutt grense, mens de som har kontakt med desperate kvinner som ikke aner hva de skal gjøre hvis de ikke kan få avsluttet svangerskapet, ser behovet for at denne døren holdes på klem. Det har vært nevnt at mange av kandidatene til senabort er kvinner som sliter psykisk. Legger man for mye press på et menneske som allerede er desperat og fortvilet, så kan det fort resultere i et selvmordsforsøk. Det er ikke direkte uvanlig blant psykisk syke. Da mister man i verste fall både mor og barn. Eller de forsøker å ta saken i egne hender, bokstavelig talt. Det er slett ikke sikkert at man avverger noen unødvendige dødsfall her. I verste fall forårsaker man dem.

[Gjest Lincoln]

Det er nok ganske forskjellige oppfatninger om dette spørsmålet blant fagpersonene. Du forsøker å fremstille det som om det er konsensus om at denne grensen bør være absolutt, men det stemmer ikke.

For meg så kan det se ut som om dem som til daglig jobber med å berge prematurt fødte, støtter en absolutt grense, mens de som har kontakt med desperate kvinner som ikke aner hva de skal gjøre hvis de ikke kan få avsluttet svangerskapet, ser behovet for at denne døren holdes på klem. Det har vært nevnt at mange av kandidatene til senabort er kvinner som sliter psykisk. Legger man for mye press på et menneske som allerede er desperat og fortvilet, så kan det fort resultere i et selvmordsforsøk. Det er ikke direkte uvanlig blant psykisk syke. Da mister man i verste fall både mor og barn. Eller de forsøker å ta saken i egne hender, bokstavelig talt. Det er slett ikke sikkert at man avverger noen unødvendige dødsfall her. I verste fall forårsaker man dem.

Da får man tvangsinnlegge dem da. Det er det man gjør med suicidale personer så vidt jeg vet. Man dreper ikke ungene til noen bare fordi de sliter psykisk.

[Gjest Riskjeks]

Det er politikere som har bestemt - på anbefaling fra en rekke medisinske eksperter. Det er en evig sirkel med deg. Ingenting synker inn. Du minner om Gjest.

De som er uenig i at man ikke skal drepe små barn, støtter barnedrap. Så enkelt er det.

For det første er det null problem for politikere å skaffe seg støtte fra medisinske eksperter til nye lover. Det er ikke slik at alle leger mener det samme... Noen leger støtter denne absolutte grensen, andre gjør det ikke. Du har ennå ikke villet kommentere det faktum at legene har forskjellige meninger.

Hvorfor er det "drepe små barn" i uke 22, men ikke i uke 21? Det er du som argumenterer i sirkel, der du mener den nye loven er nærmest et skille mellom godt og ondt. Når noen ber deg begrunne standpunktene dine, viser du bare til den nye loven. Det er ikke mange årene siden lovene var annerledes. Er det alltid den aktuelle lovgivingen på et hvert område som avgjør godt og ondt, rett og feil? Er ting så sort-hvitt, og ikke minst så autoritetstro, for deg?

[Gjest Lincoln]

Hvorfor er det "drepe små barn" i uke 22, men ikke i uke 21? Det er du som argumenterer i sirkel, der du mener den nye loven er nærmest et skille mellom godt og ondt. Når noen ber deg begrunne standpunktene dine, viser du bare til den nye loven. Det er ikke mange årene siden lovene var annerledes. Er det alltid den aktuelle lovgivingen på et hvert område som avgjør godt og ondt, rett og feil? Er ting så sort-hvitt, og ikke minst så autoritetstro, for deg?

Så er vi tilbake i sirkelen igjen, jeg får bare klippe og lime.

Det er medisinske fagpersoner som har anbefalt dette. Du er ikke en medisinsk fagperson og du er ikke kvalifisert til å mene noe som helst om dette. Hvorfor er dette så vanskelig å fatte for deg?

Studer medisin, bli professor i fosterets utvikling i livmoren, SÅ kan du komme tilbake

Endret 4. januar 2014 av Lincoln

[Gjest Kaffekrus]

Som sagt opptil flere ganger - det er medisinske fagpersoner som har anbefalt dette. Du er ikke en medisinsk fagperson og du er ikke kvalifisert til å mene noe som helst om dette. Hvorfor er dette så vanskelig å fatte for deg?

Studer medisin, bli professor i fosterets utvikling i livmoren, SÅ kan du komme tilbake.

Sist jeg sjekket var KG et diskusjonsforum. Et sted man kan diskutere høyt og lavt uten å måtte ha fagkompetanse og høyere utdanning.

Morsomt at du forsøker å kneble stort sett alle her på KG, inkludert deg selv. Eller er du professor innen fosterets utvikling i livmoren?

Barnet bør ha livets rett fra det øyeblikket den kan overleve utenfor livmoren. Jeg skjønner at det kan være tungt og vanskelig for moren, men en eller annen gang må også det ufødte barnet også få sine rettigheter.

- Her er det snakk om å kreve at hun bærer fram et barn resten av tida. Dette er vanskelig, kjempevanskelig, men her gjelder det to liv, mor og barn. Hun har allerede over halve svangerskapet. Da tenker jeg at vi må hjelpe mor resten av svangerskapet. Når en mor har født et barn etter en voldtekt eller incest kan helsevesenet ivareta både mor og barn på en profesjonell og god måte. Samfunnet må ta vare på barnet om mor selv ikke kan, sier Olaug Bollestad.

------------------

Men da MÅ mor få hjelp i ettertid og ikke bare bli glemt bort i systemet.

[Gjest Lincoln]

Morsomt at du forsøker å kneble stort sett alle her på KG, inkludert deg selv. Eller er du professor innen fosterets utvikling i livmoren?

Nei, og nettopp derfor så ser jeg ingen grunn til å trekke konklusjonene til medisinske eksperter i tvil.

Dersom jeg derimot skulle trukket medisinsk ekspertise i tvil, så hadde jeg sørget for å vite hva jeg snakket om. Ikke ren synsing hentet ut fra løse luften.

Endret 4. januar 2014 av Lincoln

[Gjest Kaffekrus]

Nei, og nettopp derfor så ser jeg ingen grunn til å trekke konklusjonene til medisinske eksperter i tvil.

Men vi vanlige dødelige kan jo diskutere for eller mot for det.

[Gjest Lincoln]

Men vi vanlige dødelige kan jo diskutere for eller mot for det.

På hvilket grunnlag?