Gå til innhold

Hva synes dere om bloggeren Lizbeth Osnes?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

jeg har aldri lest bloggen hennes, ikke en gang vært inne på den, men jeg veit såå mye om hu, fordi det lages så mange sider om henne her inne, jenta sier hun er syk, og da er hun nok det, og syns dere det blir formye løgner fra henne, så slutt og les om hu, dette er jo faktisk et valg dere tar, hvorfor sitte og lese en blogg dere irriterer dere over?

en ting om dere skriver en kommentar på bloggen hennes, men en annen ting når dere går inn på en annen nettside for og snakke dritt om henne!

Det er vel ingen her som tviler på at hun er syk, det reises derimot spørsmål ved hvor syk hun har vært.

Anonymous poster hash: 7bf19...1b0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mange har nok prøvd å legge igjen kommentarer som er kritiske direkte til denne bloggeren, men hun sensurerer unna og lar bare de positive stå.

Mange med alvorlig anoreksi vil nok reagere sterkt på hennes uttalelser om sykdommen. Hun har hatt en blogg der både vekt, thinspo-bilder og mat er nøye dokumentert. Sa selv at hun hadde en BMI på 12, noe jeg ikke får til å samsvare med at hun 10mnd etterpå er helt fin fysisk og mentalt. Har selv hatt en BMI på 14, og da var jeg veldig syk. Har du en BMI på 12 så blir du tvangsinnlagt, og matet med sonde, og det er noe alle leger og sykehus klar på.

Anonymous poster hash: 4e6e3...34f

Det er dette jeg også stusser på. BMI på 12 er ekstremt. Vet at folk er forskjellige, men bare for å få litt forståelse av hvor ekstremt det er så kan man jo sammenligne med Isabelle Caro(google..). Hun hadde en Bmi på 14,5 når hun døde av spiseforstyrrelsen. Lizbeth hadde ikke orka å skrive en blogg (hun hadde mest sannsynlig vært tvangsinnlagt) om hun hadde en BMI på 12.

Anonymous poster hash: f390e...6c7

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man har en BMI på 12 så har ikke foreldrene dine tillitt til at du klarer dette selv, som Lisbeth selv sa i den andre tråden.



Anonymous poster hash: 7bf19...1b0
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isabella Caro med BMI på 11,5: (da veide hun 31 kg for sine 164 cm)

%C2%A9olivierotoscani_anorexia_Gal700px.



Anonymous poster hash: 9742e...076
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dette jeg også stusser på. BMI på 12 er ekstremt. Vet at folk er forskjellige, men bare for å få litt forståelse av hvor ekstremt det er så kan man jo sammenligne med Isabelle Caro(google..). Hun hadde en Bmi på 14,5 når hun døde av spiseforstyrrelsen. Lizbeth hadde ikke orka å skrive en blogg (hun hadde mest sannsynlig vært tvangsinnlagt) om hun hadde en BMI på 12.

Anonymous poster hash: f390e...6c7

Det er nettopp det jeg mener også, som viser til at jeg tror hun har overdrevet sykdommen sin. Hun har nok vært syk, for all del, men en BMI på 12 er ille. Det går ikke på hvilken kroppstype man har, men rett og slett på vekt kontra høyde.

Da jeg var på det laveste med en BMI på 14 så orket jeg ingenting, var for det meste sengeliggende. Det tok lang, lang tid før jeg klarte å oppnå en normal BMI, og da med samboer, sykehus, fastlege og psykolog som støttespillere.

En annen ting er at jeg er ganske sikker på at en aldri blir helt frisk av anoreksi. Det er som med alkoholikere, en kan være tørrlagt og såkalt frisk i mange år, men spøkelset vil alltid lure i bakgrunnen.

Anonymous poster hash: 4e6e3...34f

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske provoserende om hun har løyet om dette. Det blir jo å glorifisere anoreksi, hu fremstiller det som om man kan se bra ut og fungere tilnærmet normalt selv om man er så syk. Og det er jo ikke sant. Anoreksi er jævlig.



Anonymous poster hash: f390e...6c7
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Signerer siste Anyonym bruker på den. Anoreksi er jævlig. Og når man er så så så fungerer man som regel IKKE. Skrive blogg var bare i mine fjerneste fantasier å kunne greie da jeg var syk ihvertfall.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er visst ikke helt frisk. Frisk nok til å få barn og holde på med alt mulig annet, men for syk til å jobbe. Kan jo være ting hun ikke ønsker å fortelle som er grunner til at hun ikke kan jobbe, men da burde hun være forsiktig med å kalle seg frisk.

Anonymous poster hash: f3877...049

Hun har da for pokker meg ingen plikt til å komme med 100% korrekte opplysninger om hennes liv og helsetilstand! Hvis dere er så sikre på at hun ikke er så syk, vil bare ha oppmerksomhet og egentlig er arbeidsfør, så kontakt for svarte f*** NAV, barnevern og alt annet dere mener bør kontaktes. Hvis ikke, kan dere bare holde kjeften og la være å henge henne ut og diskutere på denne måten i offentlighet. At dere gidder!

Anonymous poster hash: 84f59...987

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har da for pokker meg ingen plikt til å komme med 100% korrekte opplysninger om hennes liv og helsetilstand! Hvis dere er så sikre på at hun ikke er så syk, vil bare ha oppmerksomhet og egentlig er arbeidsfør, så kontakt for svarte f*** NAV, barnevern og alt annet dere mener bør kontaktes. Hvis ikke, kan dere bare holde kjeften og la være å henge henne ut og diskutere på denne måten i offentlighet. At dere gidder!

Anonymous poster hash: 84f59...987

Dere som uttaler dere bastant her, det virker bare så idiotisk. Jeg jobber med barn og unge, slike holdninger som Lizbeth skaper, ved å påstå at man kan bli frisk av anorexia på et blunk er faktisk direkte skadelige.

Og ja, noen burde ta kontakt med nav, for som hun selv svarte en AB i forrige tråd: hun ville ikke prøve å leve av bloggen fordi den var en hobby... Skulle likt å se folk på dagpenger som brukte det argumentet.

Anonymous poster hash: d62d1...f72

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke dere la den stakkars jenten få være ifred?

Hun har selv søkt oppmerksomhet med bakgrunn i diagnosene sine.

Anonymous poster hash: d62d1...f72

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har selv søkt oppmerksomhet med bakgrunn i diagnosene sine.

Anonymous poster hash: d62d1...f72

Det som synes det er så fælt at noen "søker oppmerksomhet pga diagnosene sine" får i det minste la være å skrive noe som helst om det! Da gir dere jo næring til den påståtte oppmerksomheten dere klager over!

Anonymous poster hash: 84f59...987

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke dere la den stakkars jenten få være ifred?

Jeg vet i grunn ikke hvem hun er(bare sjekka bloggen og bilder fra når hun visstnok var så syk), men hvis hun lyver om å ha hatt 12 i bmi så syns jeg det er riktig å påpeke det. Det kan være skadelig å fremstille anoreksi som om det ikke er så farlig.

Anonymous poster hash: f390e...6c7

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg vet i grunn ikke hvem hun er(bare sjekka bloggen og bilder fra når hun visstnok var så syk), men hvis hun lyver om å ha hatt 12 i bmi så syns jeg det er riktig å påpeke det. Det kan være skadelig å fremstille anoreksi som om det ikke er så farlig.

Anonymous poster hash: f390e...6c7

Har du henvendt deg direkte til henne?

Anonymous poster hash: 84f59...987

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du henvendt deg direkte til henne?

Anonymous poster hash: 84f59...987

Jeg har spurt henne om en del ting i den forrige tråden, hun klarte ikke å svare på halvparten av det jeg spurte om.

Anonymous poster hash: d62d1...f72

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du henvendt deg direkte til henne?

Anonymous poster hash: 84f59...987

Nei, det har jeg ikke. Men såvidt jeg har skjønt så er vel dette fjerde eller femte tråden iløpet av et par dager, og hun har vært med og svart i trådene. Jeg regner med at hun leser dette også:

Hei Lizbeth. Kan du vennligst oppklare dette med BMI'en din og om du virkelig var så syk? Jeg har dessverre ikke lest bloggen din så nøye, men jeg har fått med meg litt fra tidligere når du skrev om sykdommen. Og jeg har sett bilder av deg i denne perioden og sett på facebooken din.

Hvordan har det seg at du ikke ble innlagt når BMIen din var så lav? Når den er så lav så er det livstruende, og jeg syns det er rart at ingen tok ansvar. Såvidt jeg kunne se klarte du også å feste og gjøre normale hverdagslige ting. Det er dette som får meg til å tro at du kanskje har overdrevet din egen sykdom? Hvorfor vet jeg ikke, og det er ikke min sak. Jeg føler kanskje at du glorifiserer denne sykdommen litt?

Jeg skal ikke være bastant, og jeg føler meg ikke helt komfortabel med å beskylde deg for å ikke være syk. Det er bare det at du fremstiller det så enkelt, både det å være syk og det å bli frisk. Og det kan påvirke leserne dine ganske negativt. Og det provoserer meg, som har vært tett innpå sykdommen selv, ganske mye.

Jeg vet at alt er individuelt, men hvordan du fremstiller det er så ulikt min erfaring at jeg ikke får det til å stemme.

Anonymous poster hash: f390e...6c7

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg fulgte litt med i den andre tråden, og har noen spørsmål til dere som var mest ufine;

Hva er det dere ønsker å oppnå med det dere skriver? Ønsker dere at hun skal legge ned bloggen? At hun skal knekke sammen? Hva får dere ut av det? Ro i sjela? En god følelse inni dere?

Jeg som skriver dette, er ei jente som fikk en ME-diagnose i en alder av 24 år. Det er snart 10 år siden. Jeg var forferdelig dårlig på den tiden, men jeg var sterk. Jeg jobbet hardt for å bli frisk. Jeg gikk på diett, jobbet med meg selv og var på Lightning Process i Englad, og jeg ble MYE bedre. Men følte aldri jeg kom helt over den siste kneika,

Helt til jeg ble gravid... Full av lykkehormoner satte jeg meg selv og mine evt issues til side og fokuserte fullt på babyen. Jeg som hadde fryktet at jeg ikke skulle klare våkenetter osv, følte jeg hadde superkrefter da babyen ble født. Dette til tross for at jeg fikk alvorlige komplikasjoner, og at babyen ble født 10 uker før termin.

Jeg trodde jeg var frisk. Men i de senere år må jeg bare innse at jeg ikke tåler stress særlig godt, har dårlig immunforsvar og tåler dårlig å bli syk. Uansett ville jeg aldri vært foruten den perioden da jeg seriøst trodde jeg var 100% frisk. Hva skal man gjøre, gå å bekymre seg for den store sjansen for tilbakefall?

Det er mange som mener jeg aldri har hatt ME, at det var psykisk osv. Ellers hadde jeg aldri blitt så frisk. Personlig så driter jeg i hva som var hva. Det som betyr noe for meg, er at jeg er såpass frisk som jeg er:) jeg tror jeg hadde noe postviralt utmattelsessyndrom. Noe som ikke er rart etter flere kyssesykeinfeksjoner og CMV-infeksjoner (som egentlig ikke skal gå an). Og jeg tror også at det psykiske og fysiske henger sammen. Om jeg hadde skrevet en blogg hadde folk garantert angrepet meg med at jeg ikke var ordentlig syk osv osv.

Graviditet og barn har en fantastisk påvirkning på oss kvinner. Hjernen er pussig... Jeg tror på placebo-effekt, og jeg tror at ved å tro at man er frisk, kan bli friskere. Kanskje var den siste kneika til Lizbeth bare lettere psykisk. Hvem vet. Jeg kjenner i hvert fall at jeg gleder meg på hennes vegne over at hun har det så bra. Hva det var, og hva hun har sagt er meg revnende likegyldig:) om hun hadde BMI på 12 eller 14. Herregud, mange med anoreksi ville sikkert ha løyet om vekt. Jeg sier ikke at Lizbeth gjør det, men jeg kjenner at jeg ikke bryr meg!! Hva er DET for noe å hause seg opp over liksom? Jesus.

Det å være syk har gjort noe med meg. Jeg føler empati, jeg bryr meg oppriktig om andre mennesker på en annen måte enn før sykdommen. Jeg heier på Lizbeth jeg! :)

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har spurt henne om en del ting i den forrige tråden, hun klarte ikke å svare på halvparten av det jeg spurte om.

Anonymous poster hash: d62d1...f72

Klarte?!?! Hun har ingen plikt til å svare på dine spørsmål, ei heller legge ut detaljer om sin diagnose til noen på dette forumet eller via bloggen. De eneste som har noe med dette er behandlere og NAV, ikke DU!

Mange idioter her som tydeligvis tror de kan jobben til saksbehandlere i NAV og behandler bedre enn dem selv.

Lizbeth har ingen plikt til å informere oss om noe.

Anonymous poster hash: 21cc9...8b3

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fulgte litt med i den andre tråden, og har noen spørsmål til dere som var mest ufine;

Hva er det dere ønsker å oppnå med det dere skriver? Ønsker dere at hun skal legge ned bloggen? At hun skal knekke sammen? Hva får dere ut av det? Ro i sjela? En god følelse inni dere?

Jeg som skriver dette, er ei jente som fikk en ME-diagnose i en alder av 24 år. Det er snart 10 år siden. Jeg var forferdelig dårlig på den tiden, men jeg var sterk. Jeg jobbet hardt for å bli frisk. Jeg gikk på diett, jobbet med meg selv og var på Lightning Process i Englad, og jeg ble MYE bedre. Men følte aldri jeg kom helt over den siste kneika,

Helt til jeg ble gravid... Full av lykkehormoner satte jeg meg selv og mine evt issues til side og fokuserte fullt på babyen. Jeg som hadde fryktet at jeg ikke skulle klare våkenetter osv, følte jeg hadde superkrefter da babyen ble født. Dette til tross for at jeg fikk alvorlige komplikasjoner, og at babyen ble født 10 uker før termin.

Jeg trodde jeg var frisk. Men i de senere år må jeg bare innse at jeg ikke tåler stress særlig godt, har dårlig immunforsvar og tåler dårlig å bli syk. Uansett ville jeg aldri vært foruten den perioden da jeg seriøst trodde jeg var 100% frisk. Hva skal man gjøre, gå å bekymre seg for den store sjansen for tilbakefall?

Det er mange som mener jeg aldri har hatt ME, at det var psykisk osv. Ellers hadde jeg aldri blitt så frisk. Personlig så driter jeg i hva som var hva. Det som betyr noe for meg, er at jeg er såpass frisk som jeg er:) jeg tror jeg hadde noe postviralt utmattelsessyndrom. Noe som ikke er rart etter flere kyssesykeinfeksjoner og CMV-infeksjoner (som egentlig ikke skal gå an). Og jeg tror også at det psykiske og fysiske henger sammen. Om jeg hadde skrevet en blogg hadde folk garantert angrepet meg med at jeg ikke var ordentlig syk osv osv.

Graviditet og barn har en fantastisk påvirkning på oss kvinner. Hjernen er pussig... Jeg tror på placebo-effekt, og jeg tror at ved å tro at man er frisk, kan bli friskere. Kanskje var den siste kneika til Lizbeth bare lettere psykisk. Hvem vet. Jeg kjenner i hvert fall at jeg gleder meg på hennes vegne over at hun har det så bra. Hva det var, og hva hun har sagt er meg revnende likegyldig:) om hun hadde BMI på 12 eller 14. Herregud, mange med anoreksi ville sikkert ha løyet om vekt. Jeg sier ikke at Lizbeth gjør det, men jeg kjenner at jeg ikke bryr meg!! Hva er DET for noe å hause seg opp over liksom? Jesus.

Det å være syk har gjort noe med meg. Jeg føler empati, jeg bryr meg oppriktig om andre mennesker på en annen måte enn før sykdommen. Jeg heier på Lizbeth jeg! :)

Jeg tror deg :) Og det var omtrent dette jeg skrev i den forrige tråden også, angående graviditet under sykdom samt evt tilbakefall (som man aldri kan vite om man får eller ei). Tråden ble "dessverre" borte rett etter at jeg postet innlegget.

Det er utrolig mange fordømmende mennesker og bedrevitere på dette forumet.

Anonymous poster hash: 21cc9...8b3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har jeg ikke. Men såvidt jeg har skjønt så er vel dette fjerde eller femte tråden iløpet av et par dager, og hun har vært med og svart i trådene. Jeg regner med at hun leser dette også:

Hei Lizbeth. Kan du vennligst oppklare dette med BMI'en din og om du virkelig var så syk? Jeg har dessverre ikke lest bloggen din så nøye, men jeg har fått med meg litt fra tidligere når du skrev om sykdommen. Og jeg har sett bilder av deg i denne perioden og sett på facebooken din.

Hvordan har det seg at du ikke ble innlagt når BMIen din var så lav? Når den er så lav så er det livstruende, og jeg syns det er rart at ingen tok ansvar. Såvidt jeg kunne se klarte du også å feste og gjøre normale hverdagslige ting. Det er dette som får meg til å tro at du kanskje har overdrevet din egen sykdom? Hvorfor vet jeg ikke, og det er ikke min sak. Jeg føler kanskje at du glorifiserer denne sykdommen litt?

Jeg skal ikke være bastant, og jeg føler meg ikke helt komfortabel med å beskylde deg for å ikke være syk. Det er bare det at du fremstiller det så enkelt, både det å være syk og det å bli frisk. Og det kan påvirke leserne dine ganske negativt. Og det provoserer meg, som har vært tett innpå sykdommen selv, ganske mye.

Jeg vet at alt er individuelt, men hvordan du fremstiller det er så ulikt min erfaring at jeg ikke får det til å stemme.

Anonymous poster hash: f390e...6c7

Som du så fint sa det selv; "det er ikke min sak".

La nå jenta være i fred. Dere kverner på de samme spørsmålene om igjen og om igjen. Vil hun ikke svare, så må dere bare respektere dette. NAV og behandlerene hennes har kontroll på det de skal ha kontroll på. Vi andre har ingen rett til å ha kontroll på hennes helsesituasjon eller sykdomsbilde.

Anonymous poster hash: 21cc9...8b3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...