Hva synes dere om bloggeren Lizbeth Osnes?

[AnonymBruker]

Ja, hun burde slutte. Og egentlig slutte og lese andre blogger også, som FF sin.

http://lizbethosnes.com/slutte-a-blogge/#.Ua9YS1Iayc0

Anonym poster: 471458312e77fdccc84ace565e936019

[AnonymBruker]

Ja, hun burde slutte. Og egentlig slutte og lese andre blogger også, som FF sin.

http://lizbethosnes....e/#.Ua9YS1Iayc0

Anonym poster: 471458312e77fdccc84ace565e936019

Tåpelig at hun ikke slipper igjennom kommentarer som sier det motsatte av de kommentarene som står. Jeg skrev at hun bør kanskje ikke linke til bloggen sin overalt hvis hun vil unngå endel slemme kommentarer, men den gikk ikke igjennom.

Anonym poster: 4b2a893c2cff20fa2d365271c66cd544

[AnonymBruker]

Det som er så synd er at alle støttekommentarer på bloggen hennes kommer fra folk som virkelig sliter med spiseforstyrrelser og denne fobien. Jeg kan ikke fatte og begripe at de ikke skjønner hva det er de leser.

Både i denne tråden og den som spesifikt handler om henne kom det flere konstruktive spørsmål rundt fobien og anorexiaen, dama var inn flere gang og kommenterte uten å få noe særlig annet en link til bloggen som svar.

Jeg mener hun kan og bør diskuteres, da hun bevisst har gått inn for å øke trafikk til sin blogg, til og med på denne siden. Det er ganske alvorlige problemstillinger hun har tatt opp på bloggen sin, og hun bør tåle å få konstruktiv kritikk for hva hun legger ut.

Jeg synes hun overdriver og igjen fyrer under sitt eget bål, ved å kalle det et titalls personangrep på henne og datteren.

Hun hadde sjansen nå til å slette bloggen for å unngå mer blest om seg selv og familien, men hun valgte heller å passordbeskytte innleggene som omhandler datteren, og da må man gå inn på Facebook å like siden hennes som igjen genererer mer trafikk til bloggen.

Anonym poster: 65ec1fabd44e56343e0d52b3796c4a68

[AnonymBruker]

Det var det jeg tenkte. Eksponeringsbehovet er for stort til å slutte med bloggingen.

Anonym poster: b63c6206f0a55dfc5411c79ac846d7dc

[AnonymBruker]

http://lizbethosnes.com

Siden en annen tråd her har spolet endel av, så lager jeg en ny tråd.

Bloggen hennes handlet opprinnelig om alvorlig anorexia, og diverse fobier og angst, som var så ille at hun ikke kunne fungere ut i jobb eller på skole.

Så møtte hun en mann og ble gravid kort tid etter, og vips så var alle plager borte. Men hun kan fortsett ikke jobbe pga en fobi hun har.

Denne damen klager nå over kommentarer som hun ikke liker. Hun har i lengre tid jobbet hardt for å få mange besøkende til bloggen sin, ved å linke til den her på forumet, både i signaturen sin, og i innlegg. Likedan er hun veldig aktiv med å kommentere toppbloggere, og er en stor fan av vår alles fotballfrue..

Anonym poster: 0ef91687d2dac53ed5f3ba6b299e6d47

[AnonymBruker]

Harry.

Anonym poster: dcaa7703dd4b1b2bfbb7a60bdede41c9

[AnonymBruker]

Man kan fint få barn og fungere greit i hverdagen selv om man ikke kan jobbe.

Anonym poster: d1c6d40f29beef3b933d712a9ec4f505

[Niennas]

Innlegg om Lizbeth Osnes flyttet hit fra en generell tråd.

Niennas, mod.

[AnonymBruker]

Man kan fint få barn og fungere greit i hverdagen selv om man ikke kan jobbe.

Anonym poster: d1c6d40f29beef3b933d712a9ec4f505

Men den der blir litt tynn i hennes tilfelle, da grunnen er angst for bakterier og oppkast . Noe som forøvrig ikke har skjedd på mange år. Så for meg blir problemstillingen litt motsatt. Hun kan få barn, med alt det medfører, men hun kan ikke jobbe..

Anonym poster: 2f593b8c24dec76b5def4bcbbe267bed

[Lizbeth]

Hadde dere stilt konstruktive, konkrete spørsmål rettet til meg som person fremfor å ikke være ute etter annet enn tull som ikke kommer seg noen veier hadde jeg overhodet ikke hatt noe imot å svare saklig og konkret selv heller Og til deg som sier at du ikke fikk igjennom kommentaren din; jeg har sjekket over både kommentarer og spam-filteret (som du havner dersom jeg tidligere har blokkert ip-adressen din) men jeg finner ingen kommentarer overhodet som ikke allerede er godkjent.

[AnonymBruker]

Hadde dere stilt konstruktive, konkrete spørsmål rettet til meg som person fremfor å ikke være ute etter annet enn tull som ikke kommer seg noen veier hadde jeg overhodet ikke hatt noe imot å svare saklig og konkret selv heller Og til deg som sier at du ikke fikk igjennom kommentaren din; jeg har sjekket over både kommentarer og spam-filteret (som du havner dersom jeg tidligere har blokkert ip-adressen din) men jeg finner ingen kommentarer overhodet som ikke allerede er godkjent.

Googler du deg selv eller er du inne her hver dag siden du oppdaget denne tråden ganske fort?

Anonym poster: 3a72ecd1c782fb4c6daaa150d658b68a

[Lizbeth]

Når jeg merker at over femti mennesker er innom bloggen min samtidig tenker jeg alltid at det har blitt opprettet nok en diskusjon om meg, enten her eller på de mange andre forumer jeg er riktig så populær

[Lizbeth]

Ser du! Når du spør, kan jeg svare Så enkelt da, dere!

[AnonymBruker]

Hadde dere stilt konstruktive, konkrete spørsmål rettet til meg som person fremfor å ikke være ute etter annet enn tull som ikke kommer seg noen veier hadde jeg overhodet ikke hatt noe imot å svare saklig og konkret selv heller Og til deg som sier at du ikke fikk igjennom kommentaren din; jeg har sjekket over både kommentarer og spam-filteret (som du havner dersom jeg tidligere har blokkert ip-adressen din) men jeg finner ingen kommentarer overhodet som ikke allerede er godkjent.

Ok, jeg har et konkret spørsmål til deg.. Det har egentlig blitt stilt deg før, men da svarte du heller ikke..

November

' Det glade liv som anorektiker '

' Litt om dagen i dag og en plan fremover for å behandle spiseforstyrrelsen '

' Mobbing '

' Hjelp jeg flytter ut - økonomiske råd '

' Hvordan takle angst '

' Hvordan gå ned i vekt '

' Hvorfor jeg fremdeles er syk av anoreksi og hvorfor det er så innmari vanskelig å bare komme meg over det '

Slutten av Desember

' Hvordan gå ned i vekt Jeg får ofte spørsmål om jeg ikke kan skrive mer om trening og det å gå ned i vekt '

' Syk og antibiotikakur '

Januar

'Intervju med personer med anoreksi '

' Bytur og mangel på solarium '

10. januar ' JEG ER GRAVID '

Jeg lurer på hvordan man kan bli så fort frisk av anorexia, men ikke for en fobi?

Anonym poster: 2f593b8c24dec76b5def4bcbbe267bed

[AnonymBruker]

Det over er forresten kopiert fra din facebookside..

Anonym poster: 2f593b8c24dec76b5def4bcbbe267bed

[Lizbeth]

Hvorfor fobien er så vanskelig å "bli kvitt" kunne jeg virkelig ønske at jeg visste, tro meg! Anoreksien er litt annerledes, der var det både handling og tankegang som måtte endres, og jeg visste hvordan jeg måtte endre det. Ved å spise endret jeg det fysiske, og samtidig arbeidet jeg steinhardt med det psykiske - i begynnelsen var det logisk nok utrolig vanskelig. Må for ordens skyld nevne nok en gang at dette var snakk om lenge før jeg ble gravid, jeg ønsket ikke å bli gravid uten å vite med 100% sikkerhet at jeg levde et friskt og normalt liv hva mat, vekt og psyke tilsa.

Angst er noe helt annet, du kan ikke bestemme deg for at "nå skal jeg ha angst" eller "nå skal jeg la være å ha angst" på samme måte som du, til en viss grad når du nærmer deg frisk, kan bestemme deg for å enten spise eller la være. Det er to vidt forskjellige ting, det blir veldig vanskelig for meg å forklare hvorfor spiseforstyrrelsen var "enkel" (vel, enkelt og enkelt - jeg var syk i 16 år..) å bli kvitt, mens angsten fremdeles henger i.

Jeg håper du er fornøyd med svaret mitt, jeg kan ikke beskrive det på noen annen måte tror jeg. De to lidelsene er så ulike og har veldig lite med hverandre å gjøre nemlig

REDIGERT: "Kjenner" jeg dere riktig vil dere påpeke at jeg bruker ordet "anoreksi" når jeg tidligere har uttalt at det umulig kan være diagnosen jeg har hatt. For ordens skyld vil jeg derfor si at jeg overhodet ikke er noen lege/psykiater og kan derfor ikke sette/fjerne noen diagnose på meg selv (logisk nok?), så derfor bruker jeg det helsepersonell har uttalt i min sak. Tidligere, vel og merke

Endret 5. juni 2013 av Lizbeth

[AnonymBruker]

Hvorfor fobien er så vanskelig å "bli kvitt" kunne jeg virkelig ønske at jeg visste, tro meg! Anoreksien er litt annerledes, der var det både handling og tankegang som måtte endres, og jeg visste hvordan jeg måtte endre det. Ved å spise endret jeg det fysiske, og samtidig arbeidet jeg steinhardt med det psykiske - i begynnelsen var det logisk nok utrolig vanskelig. Må for ordens skyld nevne nok en gang at dette var snakk om lenge før jeg ble gravid, jeg ønsket ikke å bli gravid uten å vite med 100% sikkerhet at jeg levde et friskt og normalt liv hva mat, vekt og psyke tilsa.

Angst er noe helt annet, du kan ikke bestemme deg for at "nå skal jeg ha angst" eller "nå skal jeg la være å ha angst" på samme måte som du, til en viss grad når du nærmer deg frisk, kan bestemme deg for å enten spise eller la være. Det er to vidt forskjellige ting, det blir veldig vanskelig for meg å forklare hvorfor spiseforstyrrelsen var "enkel" (vel, enkelt og enkelt - jeg var syk i 16 år..) å bli kvitt, mens angsten fremdeles henger i.

Jeg håper du er fornøyd med svaret mitt, jeg kan ikke beskrive det på noen annen måte tror jeg. De to lidelsene er så ulike og har veldig lite med hverandre å gjøre nemlig

Har du hatt spiseforstyrrelse siden du var fem?:o

Anonym poster: dcaa7703dd4b1b2bfbb7a60bdede41c9

[Lizbeth]

Ja, beklageligvis. Det ble ikke satt noen diagnose før året 2006, men etter samtaler med helsepersonell har vi kommet frem til at det måtte ha begynt når jeg begynte på barneskolen (jeg er født i november, så jeg var fem - snart seks - år gammel), ettersom det var da mobbingen begynte.

Syns dere ikke dette er mye bedre enn å bare gå ut ifra ting, trekke til konklusjoner og i det hele tatt drive en diskusjon som ikke kommer seg noen vei? Setter pris på at dere gir meg muligheten til å svare for meg selv en gang for alle (?) på denne måten fremfor slik det har vært i tidligere diskusjoner.

[AnonymBruker]

Hvorfor fobien er så vanskelig å "bli kvitt" kunne jeg virkelig ønske at jeg visste, tro meg! Anoreksien er litt annerledes, der var det både handling og tankegang som måtte endres, og jeg visste hvordan jeg måtte endre det. Ved å spise endret jeg det fysiske, og samtidig arbeidet jeg steinhardt med det psykiske - i begynnelsen var det logisk nok utrolig vanskelig. Må for ordens skyld nevne nok en gang at dette var snakk om lenge før jeg ble gravid, jeg ønsket ikke å bli gravid uten å vite med 100% sikkerhet at jeg levde et friskt og normalt liv hva mat, vekt og psyke tilsa.

Angst er noe helt annet, du kan ikke bestemme deg for at "nå skal jeg ha angst" eller "nå skal jeg la være å ha angst" på samme måte som du, til en viss grad når du nærmer deg frisk, kan bestemme deg for å enten spise eller la være. Det er to vidt forskjellige ting, det blir veldig vanskelig for meg å forklare hvorfor spiseforstyrrelsen var "enkel" (vel, enkelt og enkelt - jeg var syk i 16 år..) å bli kvitt, mens angsten fremdeles henger i.

Jeg håper du er fornøyd med svaret mitt, jeg kan ikke beskrive det på noen annen måte tror jeg. De to lidelsene er så ulike og har veldig lite med hverandre å gjøre nemlig

REDIGERT: "Kjenner" jeg dere riktig vil dere påpeke at jeg bruker ordet "anoreksi" når jeg tidligere har uttalt at det umulig kan være diagnosen jeg har hatt. For ordens skyld vil jeg derfor si at jeg overhodet ikke er noen lege/psykiater og kan derfor ikke sette/fjerne noen diagnose på meg selv (logisk nok?), så derfor bruker jeg det helsepersonell har uttalt i min sak. Tidligere, vel og merke

Takk for svar, men jeg tror du leste innlegget mitt feil.

Det jeg kopierte inn, var for å vise akkurat det du sier nå, at det var kamp du hadde tatt før du ville bli gravid, ikke nødvendig stemmer. Her skriver du jo svart på hvitt om sykdommen både i november og desember, og plutselig i januar sier du at du er syv uker på vei.

Ang bruk av ordet anorexia.

Det er en diagnose du selv har brukt som både signatur og på bloggen, rett før du skiftet den til gravid. Og det er ikke lenge siden.

Anonym poster: 2f593b8c24dec76b5def4bcbbe267bed

[Lizbeth]

Selv om jeg erklærer MEG SELV fri for spiseforstyrrelser vil det ikke si at jeg er kvitt diagnosen. Jeg har snakket med både lege og min behandler om dette, og begge sier seg enig i at jeg ikke har disse lidelsene per i dag, men etter det jeg har forstått er det snakk om visse tidsrammer før man kan bli offentlig erklært frisk. De innleggene du sikter til her stemmer selvfølgelig - det var, og er om man skal se slik på det, fremdeles snakk om en spiseforstyrret sjel. Det vil det være helt til jeg har bevist at jeg har vært frisk i noen år. Derfor stemmer det også at jeg fremdeles har anoreksi PÅ PAPIRET, og dermed kan uttale meg om det (og nå, hvordan det er å ha blitt frisk fra det både fysisk og psykisk, om enn ikke på papiret riktig ennå).

Litt rotete forklart dette, men jeg håper du forstår hva jeg skal frem til Selv om jeg selv og helsepersonell er enig i at jeg har blitt frisk, tar det fremdeles en stund før jeg erklæres fri fra spiseforstyrrelser på papiret, og dermed stemmer også lenkene hvor jeg sikter til lidelsen PUH!