Hva synes dere om bloggeren Lizbeth Osnes?

[AnonymBruker]

Synes det virker som hun gjør en bedre innsats for å beskytte datteren enn en del andre bloggere gjør... Eller eventuelt internasjonale kjendiser - de har da virkelig blottlagt barna sine opp gjennom. At noe av dette er direkte bra, skal jeg ikke påstå, men det et bedre med passord på alt som har med baby å gjøre enn å bare legge det rett ut.

Enig, som f.eks. Fru Mæla......

Anonym poster: 3a05b65bb73a21129479c00bfea9dd67

[AnonymBruker]

Eneste bloggene jeg kunne tenke meg å lese, er blogger som omhandler samfunnet, belyser viktige saker, tar opp tabubelagte temaer, setter saker under kritisk lupe - blogger som får meg til å tenke og engasjerer meg. Jeg har ikke lyst til å lese om hva du har spist til middag, hva du gjorde etter jobben, hvilke produkter du anbefaler, hvor trøtt du er etter å ha vasket huset og hvor ufattelig kul den nye skjorta di er. Du har flere nettsider hvor du kan dele overfladiske, "tomme" utsagn og bilder som facebook, instagram, twitter, etc, etc.

Anonym poster: bafe71c4d52637be4d029fef1d2cae12

Endret 7. juni 2013 av Niennas

[AnonymBruker]

Fordi jeg liker å blogge, enkelt og greit Det er en hobby for meg, og jeg trives med det jeg gjør.

Men å skrive dagbok (en privat en som andre ikke får innsyn i), er da vel det samme? Hvis det er skrive du liker og ikke oppmerksomheten, så burde det ikke vært et problem.

Det er for f ikke så interessant å lese om hverdagsyslene til andre, dersom det ikke er snakk om en søster eller nær venninne.

Anonym poster: bafe71c4d52637be4d029fef1d2cae12

[Lizbeth]

Men å skrive dagbok (en privat en som andre ikke får innsyn i), er da vel det samme? Hvis det er skrive du liker og ikke oppmerksomheten, så burde det ikke vært et problem.

Det er for f ikke så interessant å lese om hverdagsyslene til andre, dersom det ikke er snakk om en søster eller nær venninne.

Anonym poster: bafe71c4d52637be4d029fef1d2cae12

Er det ikke interessant? Hvorfor leser folk blogger da da? Tviler på at du tror at jeg har et par tusen søstre og venninner.

[AnonymBruker]

Lizbeth: Hvis du nå er frisk, synes du det er greit å fortsette å leve på NAV?

Anonym poster: 027d47a8f07486ecbedb1ed61afc7f0a

[Gjest Gjest]

Men ellers da; når det kommer til passordbelagte blogger så må det være helt greit at Lizbeth gjør det.

[Lizbeth]

Lizbeth: Hvis du nå er frisk, synes du det er greit å fortsette å leve på NAV?

Anonym poster: 027d47a8f07486ecbedb1ed61afc7f0a

Jeg har planer for tiden etter permisjonen, gleder meg STORT til det! :D

[AnonymBruker]

Det som skremmer meg mest, er alle støtteerklæringene hun tross alt får på egen blogg. Det blir mer og mer påfallende at vi har et skikkelig sosialskille blant unge kvinner.

Gruppe 1: kvinner som tror det er helt ok å utlevere alle detaljer om seg selv på nett. De kaller gjerne barna nathaniel chrisander, cindy bianca og sienna lienna, de får barn i ung alder uten å bry seg om å jobbe først, de kler seg i tighte klær med kortest mulig skjørt, de vil ha mest mulig oppmerksomhet, materialisme og shopping er meningen med livet.

Stikkord: usikkerhet, hjemmeforhold med samme kulturell kapital, eller mangel på, sådan.

Gruppe 2: kvinner som aldri i livet hadde eksponert seg selv eller barn offentlig. De kaller gjerne barna Henrik, Lisa eller Mia, de skaffer seg en utdannelse og økonomisk stabilitet, de vet at de ekte verdiene i livet ligger i trygge og stabile familieforhold, og må ikke kle av seg for å ha nok selvtilitt.

Stikkord: hjemmeforhold som har skapt stabile og trygge jenter

Jeg tror mange av brukerne av KG tilhører gruppe 2. De ønsker å informere medlemmene av gruppe 1 om konsekvensene av utleveringen og eksponeringen, men ender opp med å bli dømt som sjalu eller slemme av gruppe 1. Det er ikke snakk om noe "haters gonna hate"- greier, men en genuin bekymring for den oppvoksende generasjonen som har verdiene på HELT feil sted.

Anonym poster: 027d47a8f07486ecbedb1ed61afc7f0a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke "fikset meg selv". Jeg har gått til behandling siden året 2006. Riktignok byttet på forskjellige typer behandlingsprogrammer og lignende, men nokså sammenhengende altså

Hvis du hadde en BMI, som du selv har sagt på bloggen din, så ville ingen, absolutt ingen, leger eller psykologer ha tillatt at du fikk fikse dette selv. Med en BMI på 12 så ville du blitt innlagt under tvang og fått en sonde.

Hvorfor unngår du å svare på dette? Det er flere som har nevnt det.

Anonym poster: 54d9f7b8eadf377425b5ce33be9912c2

[Lizbeth]

Hvis du hadde en BMI, som du selv har sagt på bloggen din, så ville ingen, absolutt ingen, leger eller psykologer ha tillatt at du fikk fikse dette selv. Med en BMI på 12 så ville du blitt innlagt under tvang og fått en sonde.

Hvorfor unngår du å svare på dette? Det er flere som har nevnt det.

Anonym poster: 54d9f7b8eadf377425b5ce33be9912c2

Jeg ønsker som sagt ikke å diskutere min vekt/BMI, men som du sier har dette spørsmålet dukket opp utallige ganger tross mitt ønske - så det føles som om jeg for siste gang må forklare meg ved bruk av tall. Jeg kom til legen i 2006 med en viss vekt. Der ble det konstatert at min BMI lå på 14. Jeg regnet senere ut at min BMI, før jeg fikk hjelp, har vært nede på 12-tallet. Det skjærer i meg å skulle forklare meg her, ikke fordi jeg ikke ønsker troverdighet, men fordi dette er noe jeg i bunn og grunn ikke lenger ønsket å snakke om. Jeg vil ikke påvirke andre i negativ retning som jeg vet at jeg gjør ved å indirekte si at det går helt fint å ha en så lav BMI (for jeg har jo klart meg fint til slutt), så jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å si at det overhodet IKKE "går greit" å leve med en slik BMI. Alt jeg gjorde var å sove. Jeg sov på skolen, sov når jeg kom hjem igjen.. Det var ikke ett liv, det var det virkelig ikke. Jeg var utmagret og hadde store, kroppslige problemer som tok LANG tid å få bedre. Fremdeles er det flere fysiske tegn på min kropp som vitner om en tid med spiseforstyrrelser, og selv om det har gått bra med meg - er dette ingen selvfølge etter et så hardt kjør med spiseforstyrrelser. Jeg ber nok en gang om unnskyldning for min bruk av tall i dette svaret, men som sagt ønsker jeg å oppnå troverdighet og å nøste opp i alt tullet som ligger spredt om meg, så jeg håper det går i orden og at det ikke vil betraktes som oppfordrende til spiseforstyrrelser; det er det siste jeg ønsker.

[metempsychosis]

Jeg må si jeg ble litt nysgjerrig her, angående nettopp BMI... Hvor høy er du Lisbeth?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker som sagt ikke å diskutere min vekt/BMI, men som du sier har dette spørsmålet dukket opp utallige ganger tross mitt ønske - så det føles som om jeg for siste gang må forklare meg ved bruk av tall. Jeg kom til legen i 2006 med en viss vekt. Der ble det konstatert at min BMI lå på 14. Jeg regnet senere ut at min BMI, før jeg fikk hjelp, har vært nede på 12-tallet. Det skjærer i meg å skulle forklare meg her, ikke fordi jeg ikke ønsker troverdighet, men fordi dette er noe jeg i bunn og grunn ikke lenger ønsket å snakke om. Jeg vil ikke påvirke andre i negativ retning som jeg vet at jeg gjør ved å indirekte si at det går helt fint å ha en så lav BMI (for jeg har jo klart meg fint til slutt), så jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å si at det overhodet IKKE "går greit" å leve med en slik BMI. Alt jeg gjorde var å sove. Jeg sov på skolen, sov når jeg kom hjem igjen.. Det var ikke ett liv, det var det virkelig ikke. Jeg var utmagret og hadde store, kroppslige problemer som tok LANG tid å få bedre. Fremdeles er det flere fysiske tegn på min kropp som vitner om en tid med spiseforstyrrelser, og selv om det har gått bra med meg - er dette ingen selvfølge etter et så hardt kjør med spiseforstyrrelser. Jeg ber nok en gang om unnskyldning for min bruk av tall i dette svaret, men som sagt ønsker jeg å oppnå troverdighet og å nøste opp i alt tullet som ligger spredt om meg, så jeg håper det går i orden og at det ikke vil betraktes som oppfordrende til spiseforstyrrelser; det er det siste jeg ønsker.

Du får ikke troverdighet ved å påstå at du har en så lav BMI for så og si at legene var enige med at du skulle klare å fikse dette selv. Hvorfor unngår du konsekvent dette spørsmålet?

Når jeg ser bilder av deg nå så er du, minus gravidmagen, ikke så langt unna de bildene du la ut av deg da du fortsatt var syk.

Anonym poster: 54d9f7b8eadf377425b5ce33be9912c2

[AnonymBruker]

Nå leser jeg ikke bloggen, men tok nå turen innom likevel for å se hva det store oppstyret er om. To ting; for det første, er jeg rett og slett målløs over hvor direkte jævlige enkelte av dere her inn er. Dette er ting som dere egentlig går langt over streken for. Det er direkte uthenging, mobbing og trakassering av en bruker. JA, jeg er fullt klar over at vedkommende legger inn innlegg under sitt eget navn + bilde; likevel, dette er rett og slett ikke en holdning som dere bør vise. Dette er innlegg som i hvilket som helst annen tråd hadde blitt rapportert og slettet. Noe jeg forøvrig kommer til å gjøre i neste omgang.

For det andre: Lizbeth, tråden her kommer bare til å vokse seg større. Jeg beklager men du har nok tapt her inne. Du har ikke gitt et riktig bilde, og jeg må si meg enig med en del som sier at du ikke helt svarer på alt. Når det er sagt. Du venter en liten jente, bytt avatar her inne og ikke svar på flere tråder. Det er ingen vits. Jeg ønsker deg og din lille alt godt, men da må du også slutte å ta opp kampen her og på bloggen, mener jeg.

Anonym poster: 3ca80129cfdb2b447203404b580c9f31

[Gjest sweetsugar]

Det som skremmer meg mest, er alle støtteerklæringene hun tross alt får på egen blogg. Det blir mer og mer påfallende at vi har et skikkelig sosialskille blant unge kvinner.

Gruppe 1: kvinner som tror det er helt ok å utlevere alle detaljer om seg selv på nett. De kaller gjerne barna nathaniel chrisander, cindy bianca og sienna lienna, de får barn i ung alder uten å bry seg om å jobbe først, de kler seg i tighte klær med kortest mulig skjørt, de vil ha mest mulig oppmerksomhet, materialisme og shopping er meningen med livet.

Stikkord: usikkerhet, hjemmeforhold med samme kulturell kapital, eller mangel på, sådan.

Gruppe 2: kvinner som aldri i livet hadde eksponert seg selv eller barn offentlig. De kaller gjerne barna Henrik, Lisa eller Mia, de skaffer seg en utdannelse og økonomisk stabilitet, de vet at de ekte verdiene i livet ligger i trygge og stabile familieforhold, og må ikke kle av seg for å ha nok selvtilitt.

Stikkord: hjemmeforhold som har skapt stabile og trygge jenter

Jeg tror mange av brukerne av KG tilhører gruppe 2. De ønsker å informere medlemmene av gruppe 1 om konsekvensene av utleveringen og eksponeringen, men ender opp med å bli dømt som sjalu eller slemme av gruppe 1. Det er ikke snakk om noe "haters gonna hate"- greier, men en genuin bekymring for den oppvoksende generasjonen som har verdiene på HELT feil sted.

Anonym poster: 027d47a8f07486ecbedb1ed61afc7f0a

Det går fint ann å informere folk om konsekvenser av sine handlinger, uten og dra inn utsendet, fortelle at hun er en dårlig mor og slike ting. Jeg reagerer på de som sier stygge ting til henne, ikke de som diskuterer uten å angripe henne.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at du blir frustrert og vil forklare deg Lizbeth, de fleste vil jo bare bli likt, men det å helle bensin på bålet.

Det beste er nok å la være å svare, slette bloggen (eller noe sånt) og du vil med tiden bli glemt.

Du er sikkert ei veldig grei jente, bare med et eksponeringsbehov litt større enn den gjengse kvinne.

Anonym poster: 15e7dadc9ee7d554807d35d882253910

[AnonymBruker]

Problemet er nok at mange er forutinntatte, kanskje?

Jeg har vært innom bloggen din mindre enn 10 ganger og kjenner deg ikke (altså i den grad man kan "kjenne" en person man kun leser om) i det hele tatt, men har ut i fra hva jeg har lest, hva andre har skrevet, hva jeg har sett osv. en formening om deg og bloggingen. Da altså ikke deg, den private Lizbeth, som godt kan være helt annerledes - og sikkert er en trivelig og grei jente - men "blogg-deg". Jeg har jo ikke noe i mot deg rent personlig, dette er bare inntrykket jeg sitter igjen med. Med bl.a. det som for meg, ut i fra det lille jeg har fått med meg, virker som en nærmest mirakuløs helbredelse fra å være alvorlig spiseforstyrret til å bli frisk. Dette "det var ikke så veldig alvorlig likevel", for - VIPS! - er man gravid og frisk, gitt, virker veldig snedig, for å si det mildt.

Tidligere innlegg, kommentering, spamming o.l. har også gitt vibber om "oppmerksomhetssyk", noe som heller ikke akkurat hjelper positivt på. Sitter man med et slikt inntrykk, som har vært til stede over lengre tid (selv om man ikke er fast leser), skal det litt til før man snur... Og det skjønner jeg at er frustrerende, Lizbeth.

Når det er sagt, så ønsker jeg deg all mulig lykke til videre på veien, og som mamma om noen måneder.

Anonym poster: e8d1ee9bfe4dd455e1e00a935482d303

[Lizbeth]

Problemet er nok at mange er forutinntatte, kanskje?

Jeg har vært innom bloggen din mindre enn 10 ganger og kjenner deg ikke (altså i den grad man kan "kjenne" en person man kun leser om) i det hele tatt, men har ut i fra hva jeg har lest, hva andre har skrevet, hva jeg har sett osv. en formening om deg og bloggingen. Da altså ikke deg, den private Lizbeth, som godt kan være helt annerledes - og sikkert er en trivelig og grei jente - men "blogg-deg". Jeg har jo ikke noe i mot deg rent personlig, dette er bare inntrykket jeg sitter igjen med. Med bl.a. det som for meg, ut i fra det lille jeg har fått med meg, virker som en nærmest mirakuløs helbredelse fra å være alvorlig spiseforstyrret til å bli frisk. Dette "det var ikke så veldig alvorlig likevel", for - VIPS! - er man gravid og frisk, gitt, virker veldig snedig, for å si det mildt.

Tidligere innlegg, kommentering, spamming o.l. har også gitt vibber om "oppmerksomhetssyk", noe som heller ikke akkurat hjelper positivt på. Sitter man med et slikt inntrykk, som har vært til stede over lengre tid (selv om man ikke er fast leser), skal det litt til før man snur... Og det skjønner jeg at er frustrerende, Lizbeth.

Når det er sagt, så ønsker jeg deg all mulig lykke til videre på veien, og som mamma om noen måneder.

Anonym poster: e8d1ee9bfe4dd455e1e00a935482d303

Slike innlegg liker jeg! Jeg har jo svart på alt det du nevner her før for å prøve å forklare meg, så siden du virker som en oppegående person vil jeg spørre deg om følgende; hvorfor sitter du fremdeles med dette inntrykket etter at jeg har forklart meg på absolutt alle måter overhodet mulig? Hvorfor er det enklere å tro på det som blir sagt av vilt fremmede som ikke kjenner meg i det hele tatt, fremfor meg selv?

Jeg sikter her til:

1. VIPS, frisk: Jeg har svært syk i 16 år, og vært i behandling siden året 2006. Det er ikke noe VIPS med det. Jeg skriver også at jeg tviler på at diagnosen anoreksia nervosa har vært riktig ettersom jeg føler at det er en mer omfattende og alvorlig diagnose enn det jeg "fortjener" ettersom jeg har kommet så langt som det jeg har bare den siste tiden.

2. Spamming: Jeg har forklart at jeg overhodet ikke ønsket at dette skulle bli sett på som spamming, men heller en måte å fortelle andre bloggere hvem jeg er på (det er frustrerende å drive en blogg hvor du ikke aner hvem som faktisk leser den). Jeg har også sagt at jeg selvfølgelig ser poenget deres med at dette kan se ut som spam, og at dette er noe jeg har sluttet med og beklaget.

Jeg mener, ser du ikke at jeg etter aller beste evne vil ordne opp i dette? At jeg overhodet ikke ønsker at det er et slikt inntrykk folk skal ha av meg - fordi det ikke på langt nær stemmer? Jeg setter som sagt stor pris på hvor reflektert du virker, så jeg håper på et fornuftig svar også her

[AnonymBruker]

Det skal jeg prøve å gjøre noe med, det er ikke meningen å fremstilles som sint på noen som helst måte Jeg blir bare litt frustrert når jeg gjør alt jeg kan for å forklare meg selv uten at det har noen som helst innvirkning. Om det ikke kan komme noe ut av denne samtalen/diskusjonen uansett, hvorfor ta seg bryet til å i det hele tatt opprette denne tråden? Om målet er å få svar er det selvfølgelig greit nok, men det virker egentlig ikke som om noen her har annet mål enn å være vanskelig med vilje.

Jeg sier ikke at jeg fortsatt sitter med dette inntrykket, det var ment som en kommentar og mulig forklaring til det du har skrevet her. Spesielt kanskje til de som har fulgt bloggen mye nøyere enn meg, ser ut til å ha kjennskap til mange detaljer osv.

Jeg har faktisk fått et bedre inntrykk av deg (og bloggen) etter å ha lest dine svar her. Spesielt fordi du fortsatt prøver å være saklig og imøtekommende (selv om jeg skjønner godt frustrasjonen også og at det kan være lett og/eller fristende å være litt på hugget også), noe som ikke kan være enkelt uansett, med tanke på diskusjonens art).

Jeg vet ikke hva som er sant eller ikke sant, hva som har skrevet før og blitt postet før og hele sulamitten (bortsett fra det jeg kan finne på den gamle feeden, ord og bilder på internett har dessverre en lei tendens til å være svært seigliva).... Men personlig har jeg et mer positivt syn nå enn tidligere.

Anonym poster: e8d1ee9bfe4dd455e1e00a935482d303

[Annabel]

Jeg har ikke lest bloggen din Lizbeth, men jeg har sett reklame for den og i korte trekk forstått hva den handler om. Jeg har derfor ikke noe å bidra med i denne diskusjonen, annet enn litt kjedelig drittslengingshat.

Folk kommer ikke til å slutte å angripe deg eller forandre det de mener/tror om deg, selv om du forsøker å stå opp for deg selv slik du gjør her inne. Som andre har skrevet tidligere: Det blir nok dessverre bare verre.

Mange eier ikke filter eller empati, og ønsker å rakke ned på deg på alle tenkelige, irrelevante måter, kun fordi de ikke liker deg/det du har skrevet på bloggen din. Det å lese blogger er som oftest ikke veldig spennende, nei, men å kommentere og baksnakke de som blogger er, etter min mening, langt mer uinteressant, og ikke minst fryktelig lavmål. Det er dritkjedelig og grusomt med blogg, men å snakke om de som blogger er supergøy og underholdende.

Enkelte mennesker elsker sladder, og det får de veldig enkelt tilgang på gjennom blogger. De får noe å hate, noe å snakke negativt om. Og de finner likesinnede som deler de samme tankene, og da blir det enda mer givende å dele bitterheten og hatet, når de så får positiv respons i form av enda mer drittsnakking. Mange kommer også med unnskyldninger om at de kun forsøker å skåne den uskyldige datteren din mot "forferdelige" deg og det du har skrevet på bloggen din, men det er jo selvfølgelig bare bullshit.

Du er bare en av mange "kjente" bloggere som får gjennomgå av disse menneskene. De kommer, som sagt, ikke til å slutte.

Det beste du kan gjøre er å ikke bry deg, og å vise at du ikke bryr deg. Ikke gå inn her og les om deg selv, da blir du nok bare fristet til å svare, og de fortsetter. Står du for det du skriver på bloggen din, trenger du ikke tenke på hva de andre måtte mene. Føler du dette går innpå deg, bør du slette hele bloggen. Det er grusomt å hele tiden føle for å forsvare seg selv, når man egentlig ikke har noen grunn for å gjøre det:)

[AnonymBruker]

[...] vil jeg spørre deg om følgende; hvorfor sitter du fremdeles med dette inntrykket etter at jeg har forklart meg på absolutt alle måter overhodet mulig?

Beklager, ser nå at jeg ikke presiserte godt nok i det første innlegget og også skrev i nåtid, ser det kan være forvirrende. My bad. Mente at det var inntrykket jeg satt med i utgangspunkt før disse to nylige trådene jeg har fått med meg her inne, sånn generelt.

Anonym poster: e8d1ee9bfe4dd455e1e00a935482d303