Gå til innhold

Post mortem-fotografier


Stueloff

Anbefalte innlegg

 Djungelvrål

hva slags bilde er det du snakker om nå?

Dette:

family.jpg

Endret av Liquorice
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Vampen

Takk for interessant link Stueloff.

Jeg kjenner ganske godt til det som kanskje er det nærmeste man kommer den moderne utgaven av dette, bilder av barn som dør før eller like etter fødsel. Det interessante for min del er at jeg noen ganger hører at en del av rutinene rundt dødfødsel og lignende, er en slags "moderne" oppfinnelse. At man i dag dyrker sorgen, og at man tidligere gikk raskt videre fordi det var så vanlig å miste barn.

Jeg synes bilder som dette

gone.jpg

motbeviser akkurat det. Sorgen over et barn, behovet for minner, er verken nytt eller en oppfinnelse. Det er heller en naturlig reaksjon, som også fantes i en tid hvor barnedødeligheten var høy. Flere av foreldrene på bildene ser svært preget ut, og at man brukte tid og penger på bilder, sier også sitt. Det er en kjærlighet i disse bildene, og det gjør dem vakre, selv om de kanskje også er både triste og uvante. Det er faktisk også noen av bildene som ikke er helt ulike de som tas i dag. Det som er forskjellig er at det i dag virker rart å stille de døde opp for å få dem til å virke levende. Men selvom det er uvant, så forstår jeg tanken. Det handler vel kanskje om å forevige personen og livet, ikke døden.

Endret av Vampen
  • Liker 17
Lenke til innlegg
Del på andre sider
charactouy

Fascinerende!

Mange av bildene på linken i HI var jo virkelig vakre også, f.eks ett av en gutt som er arrangert som om han har sovnet fra en bok han holdt på å lese, og ett med en mor med en liten baby i armene, der moren ser på sitt døde barn... Sterke bilder, men de alle fleste vakre...

De mest ubehagelige bildene, er vel de der det har vært et forsøk på å få dem til å se levende ut, men det absolutt ikke fungerer fordi stillingen blir unaturlig eller fordi øynene så tydelig er livløse.

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Maria_Marihøne

Facsinerende, ekkelt og fint på engang.

Men skulle ønske jeg ikke hadde lest tråden egentlig. Kommer garantert til å få marerritt om det. Har alltid syntes at gamle bilder er skumle. Mest fordi alle var så alvorlige.

  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tropic

Takk for interessant link Stueloff.

Jeg kjenner ganske godt til det som kanskje er det nærmeste man kommer den moderne utgaven av dette, bilder av barn som dør før eller like etter fødsel. Det interessante for min del er at jeg noen ganger hører at en del av rutinene rundt dødfødsel og lignende, er en slags "moderne" oppfinnelse. At man i dag dyrker sorgen, og at man tidligere gikk raskt videre fordi det var så vanlig å miste barn.

Jeg synes bilder som dette

gone.jpg

motbeviser akkurat det. Sorgen over et barn, behovet for minner, er verken nytt eller en oppfinnelse. Det er heller en naturlig reaksjon, som også fantes i en tid hvor barnedødeligheten var høy. Flere av foreldrene på bildene ser svært preget ut, og at man brukte tid og penger på bilder, sier også sitt. Det er en kjærlighet i disse bildene, og det gjør dem vakre, selv om de kanskje også er både triste og uvante. Det er faktisk også noen av bildene som ikke er helt ulike de som tas i dag. Det som er forskjellig er at det i dag virker rart å stille de døde opp for å få dem til å virke levende. Men selvom det er uvant, så forstår jeg tanken. Det handler vel kanskje om å forevige personen og livet, ikke døden.

I dag har vi jo så mange bilder av de som dør allerede så vi trenger jo heller ikke denne oppstillingen, men er det ikke en oppstilling enkelte gjør som mister sine barn i fødsel? Jeg vet om et par stk som har kledd på babyen forskjellige klær som de har fotografert barnet i, dette var babyer som døde under fødsler. Dette er jo ganske likt det disse gjør, bare at det kanskje virker litt "verre" når barna er 10 år gamle. Må ærlig innrømme at jeg synes det er litt creepy og morbid, men samtidig så kan jeg forstå tanken deres iallefall.

Min mor har jo ofte fortalt oss at da hun vokste opp så måtte alle naboene hjelpe til om noen i nabolaget døde. Da var det naboene som kom og stelte den døde, dette var hun med på i ganske så ung alder, så hun ser på en død person helt anderledes enn meg. Jeg synes tanken på å røre en død person virker ekkel (vet ikkehelt hvorfor), men for henne er det naturlig, da hun har vært med på stell av døde da hun var ung.

  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Noir

Jeg lurer på hva som skjedde med den familien med foreldre og tre døde barn. Ser ut som foreldrene er skutt i hodet. Står det noe om historiene bak bildene noe sted?

Anonym poster: abc5b10a5f0ac57de6c349bf5b04b4d4

Det blir vanskelig å finne ut av når den som har lagt ut bildene ikke skriver noe om det eller linker til hvor de har funnet bildene. Hadde det vært noe skrift på bildet med navn, årstall og/eller sted, så hadde det vært mulig å søke på dette i aviser fra denne tiden, som ligger arkivert på nett (det kan forresten være spennende lesning i seg selv uansett, de var også litt annerledes, kan man si. Har lest noen kriminalsaker fra 1800-tallet som går i detaljer i forhold til hva dagens aviser gjør.)

Men husk at om en hel familie er døde, så betyr det ikke nødvendigvis at det er skjedd noe kriminelt. Som tidligere nevnt døde folk av sykdommer vi i dag har medisin mot, også sykdommer som gikk i epedemier og tok mange på en gang. Ofte var det slik at om barna ble syke og foreldrene pleiet dem, ville de også bli syke. Noen sykdommer ga også utslett på kroppen, for eksempel kopper.

Jeg har dog sett eksempler på bilder av mordoffer der man visste historien. Finnes hos the Thanatos Archive som har bakgrunnshistorier på noen av bildene sine. Bla. en far som hadde drept barna sine...

Endret av Noir
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Under den Viktorianske tiden var det ganske vanlig å avbilde døde, gjerne barn, og man kan nesten tenke seg at dette ofte var det eneste bildet som ble tatt av vedkommende..

Jeg ser ihvertfall på veldig gamle bilder av min familie at alle må ha fått beskjed om å se dønn alvorlige ut i det bildet blir tatt, for de har en veldig seriøs aura ved seg.

Merkelige greier... Ihvertfall hvis vi sammenligner med dagens bildeoppgulp på diverse sosiale medier :)

Anonym poster: 32f3471050480485859704b69800dcf5

Lenke til innlegg
Del på andre sider
HedvigR

Under den Viktorianske tiden var det ganske vanlig å avbilde døde, gjerne barn, og man kan nesten tenke seg at dette ofte var det eneste bildet som ble tatt av vedkommende..

Jeg ser ihvertfall på veldig gamle bilder av min familie at alle må ha fått beskjed om å se dønn alvorlige ut i det bildet blir tatt, for de har en veldig seriøs aura ved seg.

Merkelige greier... Ihvertfall hvis vi sammenligner med dagens bildeoppgulp på diverse sosiale medier :)

Anonym poster: 32f3471050480485859704b69800dcf5

Var ikke nødvendigvis at de måtte se så alvorlige ut fordi det sømmet seg, men det tok mye lengre tid å ta et bilde da enn det gjør idag. Siden de måtte stå helt stille og holde ansiktsuttrykket helt stille den tiden var det naturlig at de ikke smilte.

  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vampen

I dag har vi jo så mange bilder av de som dør allerede så vi trenger jo heller ikke denne oppstillingen, men er det ikke en oppstilling enkelte gjør som mister sine barn i fødsel? Jeg vet om et par stk som har kledd på babyen forskjellige klær som de har fotografert barnet i, dette var babyer som døde under fødsler. Dette er jo ganske likt det disse gjør, bare at det kanskje virker litt "verre" når barna er 10 år gamle. Må ærlig innrømme at jeg synes det er litt creepy og morbid, men samtidig så kan jeg forstå tanken deres iallefall.

Min mor har jo ofte fortalt oss at da hun vokste opp så måtte alle naboene hjelpe til om noen i nabolaget døde. Da var det naboene som kom og stelte den døde, dette var hun med på i ganske så ung alder, så hun ser på en død person helt anderledes enn meg. Jeg synes tanken på å røre en død person virker ekkel (vet ikkehelt hvorfor), men for henne er det naturlig, da hun har vært med på stell av døde da hun var ung.

Jeg skjønner hva du mener, men jeg synes ikke det å kle på barnet, og ta bilder av det, er "oppstilling". Rutinen er jo ofte slik på sykehuset at de blir vasket, stelt og kledd på, før de legges i kista. Mange har jo noen klær klare før barnet blir født, så det er gjerne klær foreldrene velger ut og tar med seg. At noen velger å ta bilder i forskjellige klær, handler vel kanskje om å skape flest mulige minner. Og jeg tror ikke praksisen med å kle på dem, handler så mye om å få dem til å virke levende, som at normen i Norge er å gravlegge folk med klær på. Når voksne dør, så velger man jo gjerne også ut et pent antrekk, som de gravlegges i. Det blir det samme med dødfødte. Foreldrene får mulighet til å stelle og kle på barna sine, og velge ut et antrekk, eller de kan levere det som eventuelt skal kles på til begravelsesbyrået. Klærne er nok også en praktikalitet. Barna legges i en helt vanlig seng for nyfødte på sykehuset, og foreldrene har mulighet til å ha dem inne på rommet. Det er kanskje enklere, og mindre skummelt, å f.eks løfte dem opp og holde dem, når de er påkledd og f.eks tullet inn i et teppe.

Som flere her er inne på, så er døden i dag noe fjernt for de fleste, og på den måten noe skummelt og ekkelt. Jeg tror mange foreldre som mister barna i dag, får et ganske drastisk krasjkurs i nettopp det. Behovet for å skape minne, se på, ta på, holde og fotografere det barnet man har ventet på, overstyrer mye av frykten. For dette er noe man bare får sjansen til en gang. De minnene man trenger må skapes i løpet av svært kort tid. Og det er faktisk også de som velger å ta barna med seg hjem, frem til begravelsen, slik som de gjorde før. Og det synes jeg egentlig er ganske flott. Det er en "normalitet" i det unormale. Og det er ikke så skummelt som man skulle tro. De er døde, men som mange av de på disse bildene, så er de både vakre og helt perfekte.

Jeg har forresten også sett flere bilder av barn som dør senere. Så det er nok ikke bare dødfødte som tas bilder av. Mister man et større barn, så har man, som du sier, mange andre bilder. Og disse er nok også helt klart noen av de viktigste. Men jeg tror allikevel ikke det er unormalt å ta bilder etter at de er døde. Om ikke annet, så kan det være at man bare trenger å ha dem. Uten at man nødvendigvis ser så ofte på dem.

  • Liker 4
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

En annen ting verdt å nevne er at døden var en mer naturlig del av folks liv i gamle dager. I dagens samfunn er det ofte ganske tabu føler jeg.

Anonym poster: 32f3471050480485859704b69800dcf5

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest BettyBoop

Dette:

family.jpg

åhh herregud. ser ut som de alle fem er plaffa ned. Og så tok de bilde etterpå av det?? Sykt. Endret av BettyBoop
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest BettyBoop

Huff så grusomt...! Fikk helt vondt av de døde barna. Synes det er groteskt å stille de opp som om de skulle vært levende.

Kan mer forstå bilder liggende i kiste der det er tydelig at de er død.

ja enig. Jeg syns ikke det er så ille om de ser ut som de sover heller, men det at de stiller dem opp og vider opp øynene på de er ekkelt.
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest BettyBoop

fra nå av kommer jeg til å bli livredd hver gang jeg ser slike gamle bilder. Kommer til å tenke. Ok lever de på dette bildet eller var de døde her?

  • Liker 5
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gjest Vampen

fra nå av kommer jeg til å bli livredd hver gang jeg ser slike gamle bilder. Kommer til å tenke. Ok lever de på dette bildet eller var de døde her?

Sansynligvis er de levende. Men om de ikke er det, er det noe å bli livredd for?

  • Liker 7
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Noir

Jeg så gjennom linken i hovedinnlegget nå, og det er noen av bildene der jeg ikke tror er Post Mortem. Sånn som dette, barnet ser ikke dødt ut her:

child.jpg

Husk på at slike bilder er samleobjekter, og derfor selges dødsbilder og andre kuriositeter til en høyere pris enn det vanlige familiebilder fra samme tid gjør. Ergo er det mange bilder på nett som blir lagt ut som post mortem som ikke er det. Feks. her http://www.etsy.com/listing/99879081/tintype-photgraph-1800s-baby-tied-in?ref=sr_gallery_6&ga_search_query=post+mortem+photographs&ga_view_type=gallery&ga_ship_to=ZZ&ga_min=0&ga_max=0&ga_ref=auto3&ga_search_type=all hvor man tydelig kan se at babyen har beveget seg under tiden det har tatt å ta bildet, og hånden som prøver å holde han/hun stille.

Nevnte noen tegn man kunne se etter på om noen i bildet er døde, og glemte dette. Se på feks. disse bildene her, så ser en at de i bildet som lever er litt blurry, fordi det tok såpass med tid at en ikke kunne holde seg helt stille mens bildet ble tatt, mens den som er død ikke har noen bevegelse i det hele tatt:

dead8.jpg

Postmo1.jpg

I viktoriatiden var det også vanlig å ta såkalte pre mortem-bilder, av døende. Ideen er vel den samme, å bevare bildet av en som er kjær når vedkommende er borte, så det ble også tatt bilder av alvorlig syke på dødsleiet, som kan være til forveksling.

  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest BettyBoop

Sansynligvis er de levende. Men om de ikke er det, er det noe å bli livredd for?

tenker igjen på filmen the others og spøkelser og gufne ting. tror ikke på det men likevel.
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest BettyBoop

Jeg så gjennom linken i hovedinnlegget nå, og det er noen av bildene der jeg ikke tror er Post Mortem. Sånn som dette, barnet ser ikke dødt ut her:

child.jpg

Husk på at slike bilder er samleobjekter, og derfor selges dødsbilder og andre kuriositeter til en høyere pris enn det vanlige familiebilder fra samme tid gjør. Ergo er det mange bilder på nett som blir lagt ut som post mortem som ikke er det. Feks. her http://www.etsy.com/...search_type=all hvor man tydelig kan se at babyen har beveget seg under tiden det har tatt å ta bildet, og hånden som prøver å holde han/hun stille.

Nevnte noen tegn man kunne se etter på om noen i bildet er døde, og glemte dette. Se på feks. disse bildene her, så ser en at de i bildet som lever er litt blurry, fordi det tok såpass med tid at en ikke kunne holde seg helt stille mens bildet ble tatt, mens den som er død ikke har noen bevegelse i det hele tatt:

dead8.jpg

Postmo1.jpg

I viktoriatiden var det også vanlig å ta såkalte pre mortem-bilder, av døende. Ideen er vel den samme, å bevare bildet av en som er kjær når vedkommende er borte, så det ble også tatt bilder av alvorlig syke på dødsleiet, som kan være til forveksling.

på det øverste og nederste bildet ser man jo at de har uttrykk i øynene, så det ser jo ut som de lever. Føler på bildene av de døde så er blikket helt tomt
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Noir

ja enig. Jeg syns ikke det er så ille om de ser ut som de sover heller, men det at de stiller dem opp og vider opp øynene på de er ekkelt.

Øynene er ikke videt opp. På noen bilder har de vel stivnet i dødsøyeblikket med øynene noe åpne, men det var vanlig at bildene ble etterarbeidet ved at pupiller ble forsiktig malt over det som er lukkede øyne på bildet. Derfor er blikket på noen av dem ekstra merkelige. Det var også noen som malte på farger, slik at den på bildet fikk litt roser i kinnene og så mer levende ut, slik som feks. han gutten i stolen som noen la ut bilde av her tidligere.

  • Liker 5
Lenke til innlegg
Del på andre sider
yes2yes

Uff a meg, det virker så sørgelig å se hvor mange mennesker som har forlatt oss, og spesielt når man får det presentert igjennom individuelle bilder og ikke kun som et tall.

Hva gjelder selve denne praksisen, har jeg lenge vært bevisst om dens praktisering i eldre dager uten å føle særlig til vemmelse, men jeg synes absolutt ikke at bildene er vakre heller. Det kan ha noe med at man sjeldent i dag forbinder død med skjønnhet, og det føles feil å ha minner av den døde som vedkommende selv ikke engang fikk oppleve i livet. Dog må ting tolkes i henhold til omstendighetene rundt, og jeg synes absolutt ikke vondt om disse bildene i forhold til om det skulle skjedd tilsvarende i dag.

Forøvrig husker jeg selv at bestemor hadde slike bilder av sin egen mormor, men lot oss ikke se dem før vi var i godt voksen alder. Hennes morfar hadde de derimot ikle slikt av, ettersom han hadde vært klar på at når han døde skulle han var stein dø og kun finnes i minne. Selv de få bilder fra hans levende år, ønsket han gravlagt med seg i gården. Litt skummelt egentlig, og døden er virkelig ikke noe godt å fundere på så sent om natten, tross at den ikke er no særlig bekymringsverdig heller.

Uansett, måtte de døde her og ellers hvile i fred.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest BettyBoop

Øynene er ikke videt opp. På noen bilder har de vel stivnet i dødsøyeblikket med øynene noe åpne, men det var vanlig at bildene ble etterarbeidet ved at pupiller ble forsiktig malt over det som er lukkede øyne på bildet. Derfor er blikket på noen av dem ekstra merkelige. Det var også noen som malte på farger, slik at den på bildet fikk litt roser i kinnene og så mer levende ut, slik som feks. han gutten i stolen som noen la ut bilde av her tidligere.

grufullt. altså greit nok å ta bilde av de døde, men at de skulle late som at de levde på bildet. Det er det jeg reagerer på Endret av BettyBoop
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...