Hikkens psyke dagbok

[Gjest Tekola]

Så bra, Hikken!

[Mynona]

[FruN]

Superopptilkjempefantafenomenalistisk!!! *blir med på spleiselaget og setter fra seg en stooor kurv med skillingsboller og et kjempefat med sjokoladekaker*

[Gjest Hikken]

Jeg er så innmari utslitt.

Innlegget er redigert, minner på at regelene for forumet gjelder i dagbøkene også.

Mette Forumansvarlig

[Hoppetaujenta]

Håper at du bruket tiden til å hvile deg og komme deg litt ovenpå igjen.

Setter i fra meg noen poser med ting du kan trenge i mellomtiden. Håper at det smaker.

[Gjest Hikken]

Da er det tid for andre møte med psykiateren! Kjenner at jeg virkelig trenger den timen nå! Huff, det kjennes ut som jeg har ti tonn med stein i magen

[Gjest EryMax]

Lykke til Hikken pia mi

[Gjest Hikken]

Tusen takk, Ery!

[Hoppetaujenta]

Gikk det bra, Hikken?

[Rumle]

Hvordan går det med deg, Hikken? Har du vært hos psykiateren? Håper du har det bra

[Gjest Hikken]

Har vært hos psykiateren to ganger. Liker veldig godt å gå til han

[Hoppetaujenta]

Så bra! Det er nemlig veldig viktig for en fremgang, at en kommer over ens med den en går til.

Dette kommer kun til å gå en vei, nemlig fremover!

[Gjest Hikken]

Ja heldigvis. Var veldig redd for at jeg kom til å mistrives hos han, men heldigvis skjedde det motsatte!

Skal i møte med saksbehandler fra NAV og fastlegen min den 16, og det ser ikke så lyst ut synes jeg..

[Hoppetaujenta]

Ser det ikke lyst ut? Hvordan da mener du?

[Gjest Hikken]

Fordi jeg rett og slett ikke ser hvordan jeg skal komme meg ut av dette her. NAV påstår at den utdanningen vi så på kunne bli for hard for meg, siden jeg sliter sånn psykisk, og da vet jeg ikke hvilke andre alternativer det er. Jeg er jo ikke den personen som tør å si slike mennesker imot, så jeg er også redd for at jeg kommer til å takke ja til noe jeg overhodet ikke har lyst til å være med på, slik som jeg gjorde da jeg var 17-18 år.

[Hoppetaujenta]

Nå skal jeg passe meg litt for å gi for bastante råd, når jeg sitter her på utsiden og ikke vet stort om deg og ditt, men: Hmm..."de menneskene" må jo få vite eksakt hva du mener og hva du vil, så da blir den store utfordringen for deg å si dem i mot. Det er kanskje ikke enkelt, men absolutt ikke farlig, og er jo en veldig nødvendig del av det at du skal få ting slik du vil ha det. Snakk med dem og be dem om å legge frem alternativer for deg...for det kan jo faktisk også hende at "ting, tang og store løft" kan bli for tøft, hvis en sliter på forhånd.

[Rumle]

Åh så bra at det går fint!!!!!!!

Og når det kommer til møtet med Nav, så er jeg veldig enig med Hoppe, du må virkelig si i fra om hva du vil videre, og være klar på hvor du vil og hva du ønsker og ser for deg, selv om det så klart kan bli vanskelig. Det er jo bare du som egentlig kan vite hva du kan og ikke kan klare, så klart de må høre på deg! Jeg tror du klarer deg fint når du først er der

[Gjest Hikken]

Ja selvsagt, men disse menneskene jobber tross alt i NAV og NAV har ikke vært behjelpelige i det hele tatt i saken min. Jeg leverte nylig inn en klage på dem for flere regelbrudd, hvor jeg også " satte på plass " saksbehandleren min for den slurvete jobben hun har gjort, så jeg er vel neppe noe særlig populær der lenger. Nav er jo heller ikke akkurat flinke til å opplyse HVA man faktisk har krav på heller.

[Gjest Hikken]

Åh så bra at det går fint!!!!!!!

Og når det kommer til møtet med Nav, så er jeg veldig enig med Hoppe, du må virkelig si i fra om hva du vil videre, og være klar på hvor du vil og hva du ønsker og ser for deg, selv om det så klart kan bli vanskelig. Det er jo bare du som egentlig kan vite hva du kan og ikke kan klare, så klart de må høre på deg! Jeg tror du klarer deg fint når du først er der

Problemet er jo bare det at jeg tør jo ikke å snakke eller stå opp for meg selv etter ett helt liv med mobbing og utfrysning. Jeg er enormt konfliktsky og sier for ja til ting jeg egentlig ikke vil så folk kan la meg være ifred. Det er en uvane jeg har hatt helt siden begynnelsen av tenårene. Når jeg på toppen av det hele er livredd for min saksbehandler så hjelper ikke det stort.

[Rumle]

Problemet er jo bare det at jeg tør jo ikke å snakke eller stå opp for meg selv etter ett helt liv med mobbing og utfrysning. Jeg er enormt konfliktsky og sier for ja til ting jeg egentlig ikke vil så folk kan la meg være ifred. Det er en uvane jeg har hatt helt siden begynnelsen av tenårene. Når jeg på toppen av det hele er livredd for min saksbehandler så hjelper ikke det stort.

Jeg forstår at det ikke er enkelt Men, hva med å prøve å få et møte med fastlegen før møtet, så kan du snakke med ham om hvor vanskelig det er for deg, og kanskje dere kan dere lage en slags felles plan for møtet? Så vet han hva du vil om det låser seg helt for deg? Et annet alternativ er jo å prøve å få med seg psykiateren? Om han ikke kan det, kan du jo be om at dere prioriterer å snakke om dette/ jobbe med at du skal klare å gjennomføre dette møtet så godt som mulig i timene frem mot møtet?

Endret 5. oktober 2012 av Rumle