Veien til å bli bedre....

[Gjest hogwash]

Kos deg med nye katter Dusten

[sullå]

Håper det blir bedre når dere får kattene!

[KaDust]

Takk takk!

Kattene er nydelige, men det er litt rart enda siden vi ikke helt kjenner dem. Missie var veldig flink på kjøreturen, hun bare la seg ned og sov hele veien. Miko derimot mjauet noe og prøvde desperat og grave seg ut før han også la seg ned. Uansett peip de ikke, og det var jo litt deilig siden det var en times kjøretur hjem igjen.

Det er skikkelig rart å høre på kattene leke. Miko lager litt søte mumle kattemjau når han leker, mens Missie gjør ikke annet enn å knurre. Men de er nydelige da!

Har vært våken i godt over en time alt, men ennå ikke fått i meg noe frokost, så tror jeg skal få laget meg det snart.

Føler meg veldig tom for tiden egentlig, har omtrent gitt opp drømmen om å bli en dataingeniør, og jeg orker ikke gjøre noe som helst. Vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg eller noe, men men..

[Gjest PinkLeaf]

Så søte de høres ut!

Trist å lese at du har det vanskelig! Jeg tror du får til drømmen din, selv om det butter litt i mot nå. Du har jo fortsatt mange år å studere på, og viljen er jo der. Jeg håper ting ordner seg snart, og at ventetiden går raskt. Kanskje det går lettere når ting blir tatt tak i av psykolog? :-)

[KaDust]

Det hadde det helt klart blitt, problemet er vel at ventelista er lang og at legen ikke engang får respons fra klinikken ang hendvendelsene. Argh.

Idag har jeg prøvd å jobbe litt med skole. Fikk gjort et del kapittel, noe som ikke er mye, og etter det har jeg ikke klart å fortsette. Jeg eier ikke konsentrasjon, og har heller ingen tro på at jeg klarer dette og det gjør det derfor enda vanskeligere å sette seg ned med skolen siden jeg har gitt opp på forhånd. Jeg vet, jeg vet. Om jeg leser så kan jeg klare det, blablablablaBKLABLLBALBLABLABL! MEN JEG KLARER JO IKKE Å LESE.

[Gjest PinkLeaf]

Jeg kjenner godt til det med å komme i gang og bli sittende med skolearbeidet. Jeg gikk på en skikkelig smell før jul og strøyk på to eksamener fordi jeg heller dro på jobb eller ordnet i huset (eller så på tv ). Ikke kult.

Fantastisk idiotisk at du ikke får respons på henvisninger heller, da! Det virker så uproft.

Hvordan har pusene det hjemme hos dere da? Har de funnet seg mer til rette?

[KaDust]

TV'en er av, jeg er ikke noe sånn superglad i tv. Men jeg også går å gjør alt annet. Tar alt husarbeidet før Knut kommer hjem, og gjør sånne ting i stedet. Eller så bare ligger jeg å ser i taket, siden jeg er så ufokusert. Uff. Jeg kan ikke stryke.

Ja, jeg veit det. Skjønner ikke hva som er galt med voksenpsykiatrien i kommunen her. Men legen skulle prøve å henvise meg andre steder, siden han visste det ikke var 100% bra der jeg egentlig skal bli henvist. Så får håpe han finner ut av noe.

Pusene har funnet seg ganske bra til rette, ja. Miko var den som fant seg først, så han har sovet i sengen vår i natt og alt. Mens Missie brukte litt lenger tid, men har nå startet å komme for kos og sovnet på fanget mitt i sted. Så tror de er husvarme nå begge to

[sullå]

Herlige katter dere har fått, høres det ut som Godt at de ble husvarme så raskt!

Utrolig dårlig at de ikke gir noe respons! Du trenger jo hjelp nå.. Krysser fingrene for at legen din klarer å fikse det, sånn at du snart får psykolog!

[KaDust]

Jeg kom på en ting. For noen år siden var jeg på utredning for adhd/add. Siden både pappa og søstra har det, samt uttallige i familien på farsside. Jeg har mange av symptomene, men fikk ikke diagnosen da mamma ikke klarte å svare for seg på spørsmålene som foreldre skal svare på om hvordan vi var som barn.

Da jeg var liten, var mamma aldri til stede. Om hun var det, så låste jeg meg som regel inn på rommet mitt og kom bare ut når det var mat. Det er jo tydelig at pga dette så kan hun umulig klare å svare på hvordan jeg var som barn. Hun aner ikke hvor mye jeg sleit på skolen med div, eller hvor mye jeg slet med leksene osv, og hun aner egentlig ingenting om oppførselen min som barn. Så dermed fikk jeg ikke diagnosen, og fylkeslegen erklærte at jeg hadde angst i stedet (både angst og bipolar lidelse har mange av de samme trekkene som adhd/add).

Men, det må jo være noe som ikke stemmer her. For hele livet har jeg følt meg både trist og redd, uten at jeg har hatt noen spesiell grunn. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg led sånn når jeg var liten (derfor jeg låste meg inn), og følte at jeg måtte finne på unnskyldninger for å få lov til å ha det sånn.

Jeg har aldri vært særlig fokusert, og detter fort ut av samtaler og alt som er, og bytter derfor samtaleevne relativt ofte dersom jeg skulle finne på å prate med noen over tid. Mange synes dette er en merkelig ting ved meg, mens noen synes det er søtt. Selv synes jeg det bare er skikkelig plagsomt til tider, siden jeg altså ikke husker hva vi i utgangspunktet pratet om da jeg ikke klarte å følge med på samtalen.

Ubehandlet add (som vil være det jeg har, siden jeg ikke lider av hyperaktivitet) fører til både depresjoner og angst. Og det forklarer en rekke andre ting jeg sliter med også, som null konsentrasjon og dette med å være ufokusert. Også dårlig hukommelse (som kommer av at jeg ikke klarer å få med meg noe som helst), og en rekke andre rare ting ved meg.

Selvfølgelig, det er ikke sikkert at jeg har add, men det hadde bare vært så deilig hvis det var det som var problemet! For det har jo vært noe gærent hele livet, og jeg har aldri helt visst hvorfor det har vært som det har vært, og det hadde vært en lettelse å vite at det var add'en som skapte angsten og depresjonene og disse rare vanene, i stedet for å tro at jeg bare er født med angst og depresjoner.

[Gjest PinkLeaf]

Så interessant. Det kan virke logisk ut i fra det du skriver, og sikkert lurt å få sjekket det når du får time hos psykolog. Jeg har en kamerat som slet mye med depresjon, og der fant de ut etter mye om og men at han hadde add. De trodde først at det var adhd, men fordi han hadde fått medisiner og behandling for depresjon det siste halvåret kunne det visst påvirke resultatet. Heldigvis fant de ut at det var add etter en stund, og nå er han tilbake i full jobb og greier.

[KaDust]

Ja, men jeg bare veit ikke helt hvordan det er når man allerede er blitt utredet for det hos fylkeslege? Eneste jeg fikk ut av de to ukene med utredning var IQ'en min, haha.

[Gjest PinkLeaf]

Kanskje du kan nevne for legen din at du ønsker å bli utredet på nytt, og fortelle det du skrev i stad? Jeg vil si det er hvertfall verdt et forsøk. Legen din virker som en real person, og vil sikkert hjelpe deg. :-)

[KaDust]

Jaja, så er det en ny dag. Har fått i meg frokost, har søkt på en jobb, men skole? Nei, det får jeg ikke til. Hater å være så ufokusert.

Mattelærern min anbefalte meg å øve meg på eksamensoppgavene som har vært på eksamenene de siste årene. Så jeg har fått samboer til å printe ut disse eksamenene på jobb, så jeg har hvertfall 3 hefter med eksamensoppgaver å jobbe med. Får jeg til disse etterhvert så kan jo kanskje min eksamen gå greit også. Men da må jeg jo få til å sette meg ned med de først.

Synes synd på samboer. De siste 3 ukene har han hver dag spurt "Hva er det?" "Går det bra?" "Er det noe galt?" e.l. fordi han ser så godt på øynene mine at jeg ikke føler meg bra. Jeg er jo skikkelig deprimert for tiden uten å vite hvorfor, og jeg vil ikke at det skal gå ut over den kjære mannen min. Men det gjør det jo, hvertfall når jeg starter å grine av ingenting og han ikke skjønner noe som helst. Vet ikke hva jeg skal si eller gjøre for at han ikke skal bekymre seg, uff. Får så dårlig samvittighet.

[KaDust]

Har kjøpt hårfarge fordi jeg hater håret mitt. Håper det blir bra..

[Happiness12]

Hvilken hårfarge har du nå da? Det er veldig smart å øve på tidligere eksamensoppgaver, det har reddet meg mange ganger når jeg ikke har rukket å lese hele pensum. Jeg vet at det er vanskelig å komme i gang med skolearbeid, men det jeg gjorde når jeg ikke var motivert var å sette meg veldig korte delmål for hvor lenge jeg skulle lese, og små belønninger:

F.eks. lese 20 min- kose med kattene 10 min

Lese 20 min- drikke et glass juice, pause 10 min

Lese 20 min- Gå ut i sola 10 min

Det er viktig at "belønningene" ikke inkluderer TV eller nett, for da varer pausene for lenge. Hvis du prøver dette har du plutselig lest en time. Mye mer effektivt enn å ikke lese i det hele tatt. Denne metoden virker bra for meg iallfall. Lykke til!

[KaDust]

Jeg er blond, fargen jeg kjøpte er gyldenblond. Håret mitt ble helt herpa hos frisøren forrige gang, også prøver jeg å finne en hjemmefarge jeg kan bruke fremover slik at jeg slipper masse ettervekst da jeg ikke har råd til frisør mer enn en gang i året..

Skal prøve på det, takk for tips happiness.

[sullå]

Det hadde vært veldig fint om du fant ut hva det er, ja! Og i og med at du har hatt det vanskelig hele livet, håper jeg virkelig at det snart ordner seg for deg!

Din kjære vil så klart ikke at du skal ha det vondt. Men jeg håper at du snakker med ham om følelsene dine, og forsikrer ham om at det absolutt ikke er hans feil at du har det sånn! Fortell ham hva du føler for ham, og at det hjelper å bare ha ham der. Du vil ikke at han skal bekymre seg, men da er det viktig at han alltid vet hvordan du har det. Ellers bekymrer han seg selvfølgelig, fordi han kjenner deg. Og han kan se på deg at noe er galt, selv om du sier at det ikke er det. Da kommer tvilen hos ham, og bekymringen...

Har du farget håret? Jeg lurer på om det er gyldenblond jeg også bruker. Men mitt hår tar til seg så mye farge, så håret mitt er brunt/lysebrunt. Hadde jeg farget med brunt derimot, ville håret mitt blitt svart..

[KaDust]

Håper jeg og, er så lei.

Ja, jeg prater jo med han om at det ikke er noe han har gjort og at det har ingenting med han å gjøre, og jeg viser litt oftere hva han betyr for meg i disse periodene. Men han klarer ikke la være bekymre deg forde, han. :gjeiper: Han er søt da.

Har farget det ja. Faen at jeg ikke så posten din før jeg gjorde det. For nå er håret mitt ORANGERØDT! Det ser HELT jævelig ut. Jeg stod å grein i 2 timer etter farginga mens Knut prøvde å overbevise meg om at det ikke er ille. Men det er SÅ ille, og verre enn det. Jeg har jo jævla rosa hud fra før av naturlig, og nå ser jeg bare solbrent ut og huden går i ett med håret. ÆSJ ÆSJ ÆSJ.

Og jeg som må ut idag Aner ikke hvordan jeg skal få håret blondt igjen. Går det an å saksøke de jævla hårfargene??? :(:(:( Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å komme meg ut av leiligheten nå, når det var vanskelig nok som blond.

[sullå]

Uff da Det er det som er skummelt med å farge hjemme. Jeg tørr ikke bruke andre farger eller merker (nutrisse tror jeg?) enn det jeg gjør. Det vet jeg fungerer. Siden håret ditt var blondt fra før, tar det kanskje til seg andre farger enn mitt gjør? Dessuten er alle hår ulike. Hvilken farge hadde du tenkt deg, akkurat sånn farge som hun på esken har?

Edit: Jeg tror forresten at Knut mener det når han sier at det ikke er ille. Husk at vi har forskjellige meninger. Du synes håret er stygt - han synes det ikke er stygt.

Endret 17. april 2012 av sullå

[KaDust]

Vet egentlig ikke, ville bare bli kvitt etterveksten.

Nja, det er ikke så sikkert. Hver gang jeg har skullet farge håret så har knut sagt "bare det ikke blir rødt så". Rødt er den fargen han syns er virkelig stygg på hår, og jeg ble jo redhead. Nå er jeg brunette da. Jeg er ikke så fornøyd, men knut liker det hvertfall. Æsjjjj er skikkelig ukomfortabel nå.

Idag har jeg jobb, vanligvis ville jeg ha sovet nå, men gadd ikke legge meg igjen etter å ha kjørt knut på jobb selvom jeg kunne sovet en time til.