Dere som er veldig kresne

[AnonymBruker]

Så interessant! Skulle gjerne prøvd den soltesten!

Ja, det var en ganske morsom test. Vet ikke om det går an å kjøpe sånne strips noen steder. De ligner på sånne som man tester PH-verdi med, det er det eneste jeg husker om de.

[Satellites]

Jeg har ei venninne som er rimelig bitter for at foreldrene lot henne velge og vrake hva hun skulle spise når hun var liten, fordi det resulterte i at hun er veldig kresen og det er mye hun ikke liker. Men hun har bestemt seg for å gjøre noe med det, så om det er noe hun virkelig ikke liker prøver hun å spise litt og litt av det nå og da til hun tilslutt kan spise det uten problemer (selv om det ikke nødvendigvis blir godt).

Dette er fordi det faktisk er pinlig å få servert noe og si "jeg liker ikke", og det er ren høflighet å spise maten man får servert - det må være bra ille for at det er "greit" å si at man ikke liker det.

Jeg er heldig nok til å kunne spise "alt", selv om det ikke er alt jeg vil velge selv til middag. Det eneste jeg kommer på nå som jeg ikke kan fordra er røkt svinekjøtt, men jeg spiser det om jeg får det servert.

[AnonymBruker]

Det er noe som heter acquired taste, at man venner seg til en smak over tid - og som regel lærer seg å faktisk sette pris på den. Mange av de tingene jeg elsker i dag, er ting jeg ikke likte første gang (de første gangene)jeg prøvde. Jeg nevner i fleng: kaffe, rødvin, tørr hvitvin, avocado, oliven, sushi, kamskjell, pesto, skarpe oster, rakfisk...osv osv.

Å smake ting en gang, ofte med den innstillingen at "uæh, nå kommer noe som kommer til å smake æsj", og så konkludere med en gang den treffer tunga at nei, dette liker ikke - for så å aldri prøve igjen... vel, da er man ganske stuck og faktisk, i min oppfatning, litt umoden.

Det er selvfølgelig ting jeg liker mer enn andre, noe kan jeg også synes smaker vondt (alfalfaspirer, f eks) eller har en ekkel konsistens (kaviar, altså ordentlig kaviar som "popper" i munnen). Likevel tror jeg ikke noe har gjort at jeg brekker meg faktisk? Vel, så fremt maten ikke er dårlig/råtten/full av mark that is...

Hvorfor tvinge i seg ting jeg ikke liker, er det mange som spør. Vel, det er flere grunner, men de viktigste synes jeg er:

- det er noen som har plukket ut og tilberedt denne maten til deg, som regel med omsorg og flid

- det er så utrolig mye godt der ute som du går glipp av ved å avskrive det uten å ha prøvd å løre deg å like det (nei, du har ikke prøvd å løre deg å like det ved å smake en gang - gjerne for mange år siden)

En del av det å bli voksen er faktisk å suck it up og PRØVE. Tilsynelatende voksne folk som må plukke ut biter av paprika f eks, jeg synes det er barnslig...

[kaprifolen]

http://www.forskning.no/artikler/2003/september/1062414900.03

http://www.vinmonopolet.no/artikkel?id=cms&key=85564

http://www.naturfag.no/_barn/forsok/vis.html?tid=753549&within_tid=779649

http://www.news-medical.net/news/2005/02/22/7874.aspx

Ovenfor finner vi beviser på at vi alle oppfatter ting fullstendig forskjellig, og at det ikke nødvendigvis er noe vi kan gjøre så mye med...

Jeg husker vi tok en sånn "smakspapir-test" på videregående. Men jeg klarer ikke finne frem hva den testen heter.. Uansett, den gikk på "voksensmak", og hvordan genene påvirker smaksløkene våre etterhvert som vi blir eldre.

Noen få av oss opplever ikke den forandringen til fulle, og jeg er en av de. Der er den vitenskaplige forklaringen på hvorfor jeg synes rosenkål smaker grusomt beskt, ikke liker mange typer alkohol, og synes kransekake er så innmari søtt at hele meg grøsser. For ikke å snakke om at agurk smaker helt grusomt, som de fleste voksne ikke synes smaker stort i det hele tatt...

Allikevel elsker jeg å smake ny mat, og er av dem som står og sikler over frysedisken med "sære dyr", og får lyst til å smake på struts og antilope, for å nevne noe...

Jeg liker også ting som veldig få andre liker, f.eks da jeg var 8-10 år var noe av det beste jeg kunne få tang-chips. Altså fritert og krydret tang... Jeg liker også sære smakskombinasjoner som vanligvis ikke hører sammen.

Så jo, jeg er kanskje kresen, men du kan ikke si at jeg er verken barnslig eller gastronomisk underutviklet, bare fordi jeg velger å ikke ha paprika og agurk i salaten, men heller avocado, kikerter, egg og ristede pinjekjerner...

Dessuten; det er alltid mine salater og grillspyd som er ettertraktet på grillfest, fordi når man er kresen må man bruke mer fantasi!

Endret 19. januar 2012 av kaprifolen

[AnonymBruker]

Aboslutt ikke. Jeg spiser det jeg liker punktum.

[AnonymBruker]

Tilsynelatende voksne folk som må plukke ut biter av paprika f eks, jeg synes det er barnslig...

Enig i alt du skriver, men må bare kommentere dette med paprika, det kan være utrolig ekkelt med slimete paprikabiter som smaker kjøleskap! Feks hvis jeg kjøper en vassen baguette kan jeg spise den med skinke og ost hvis jeg er desperat sulten, men er det vasne paprikabiter i, må jeg ta dem ut. Selv om jeg elsker paprika ellers! Men den må være frisk og sprø.

Tror mye av angst mot enkelte ting kommer av dårlige opplevelser med dem i oppveksten. Jeg er derfor påpasselig med at det jeg serverer barna alltid er friskt og delikat.

[kaprifolen]

Enig i alt du skriver, men må bare kommentere dette med paprika, det kan være utrolig ekkelt med slimete paprikabiter som smaker kjøleskap! Feks hvis jeg kjøper en vassen baguette kan jeg spise den med skinke og ost hvis jeg er desperat sulten, men er det vasne paprikabiter i, må jeg ta dem ut. Selv om jeg elsker paprika ellers! Men den må være frisk og sprø.

Tror mye av angst mot enkelte ting kommer av dårlige opplevelser med dem i oppveksten. Jeg er derfor påpasselig med at det jeg serverer barna alltid er friskt og delikat.

For ikke å snakke om hvor mange steder som oppbevarer tomatene for kaldt, så de blir frosne og melne...

[Antlers]

Men samtidig så synes jeg ikke det er rett å tvinge i barn noe de absolutt ikke liker, for det finnes faktisk alternativ!

Her er du inne på noe veldig viktig, synes jeg. Det er viktig at barn lærer seg til å spise det som er på bordet, selv om det ikke er favorittmåltidet. Det er også viktig at barn får i seg grønnsaker, selv om de sier "ÆSJ!" aldri så mye, når de får brokkoli på tallerkenen. Nå finnes det forskjellige strategier for å få barn til å spise maten sin, men poenget er at man må skille mellom "denne er jeg skeptisk til" (som barn ofte er når det gjelder mat) og "denne blir jeg fysisk kvalm av" (hvor man tygger og tygger med tårer i øynene, mens maten vokser i munnen).

Man skal ikke føye barnet i den forstand at det blir pizza og pølser annenhver dag. Langt i fra. Men det er heller ikke riktig å tvinge i barnet mat som barnet overhodet ikke liker. Selv taklet jeg ikke fiskepinner, og jeg husker jeg fikk brekninger av smaken. Løsningen hjemme hos oss var at jeg alltid hadde et alternativ om det var noe jeg virkelig ikke likte. Dette alternativet var noe så enkelt og greit som brød. På denne måten fikk jeg ikke straff for å ikke spise fiskepinnene, men heller ingen belønning. Hva man liker/ikke liker kan man ikke noe for, men jeg tror det er fort gjort å bli kresen, dersom man får en egen spesialporsjon med noe man liker, hver gang familien spiser noe man er skeptisk til.

[AnonymBruker]

Det er sikkert mulig å ha smaksløker som gjør at man liker få ting, men spyingen er åpenbart psykisk og kan gjøres noe med. Jeg ser på det som et sosialt handikap hvis man ikke kan gå på besøk og spise det man får servert uten å spy.

[AnonymBruker]

For ikke å snakke om hvor mange steder som oppbevarer tomatene for kaldt, så de blir frosne og melne...

Ja, mega-urk! Jeg husker jeg ble sjokkert over at gutter jeg jobbet sammen med plukket ut grønnsakene av baguetten de skulle spise til lunsj, men når jeg smakte de baguettene skjønte jeg det. Vassen salat, slimete paprika, melete tomat, agurk som smaker kålmark - alt med en herlig eim av fryseboks/kjøleskap ...

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men dere som er kresne og ikke vil spise mat dere ikke liker, hva gjør dere i middagsselskaper hvor det blir servert mat dere ikke liker? Sier dere "sorry, men jeg spiser ikke gulrøtter og jeg liker ikke biff" Jeg bare lurer.

Jeg er litt kresen, men jeg får i meg det meste. Jeg var på middag hos svigers sist helg og da ble det servert kokte poteter som jeg overhode ikke er glad i, men jeg spiste det. Jeg synes det egentlig er litt flaut å skulle nei jeg vil ikke ha.

[MalloryK]

Nå er jeg allergisk mot 3 ting, så det spiser jeg selvfølgelig ikke, det har vel folk forståelse for hvis de skulle servert meg det.

Men banan derimot, det er jeg ikke allergisk mot, men jeg kan ikke fordra det. Både lukten og smaken er så jævlig at jeg IKKE hadde spist det uansett

[smalls]

Her er du inne på noe veldig viktig, synes jeg. Det er viktig at barn lærer seg til å spise det som er på bordet, selv om det ikke er favorittmåltidet. Det er også viktig at barn får i seg grønnsaker, selv om de sier "ÆSJ!" aldri så mye, når de får brokkoli på tallerkenen. Nå finnes det forskjellige strategier for å få barn til å spise maten sin, men poenget er at man må skille mellom "denne er jeg skeptisk til" (som barn ofte er når det gjelder mat) og "denne blir jeg fysisk kvalm av" (hvor man tygger og tygger med tårer i øynene, mens maten vokser i munnen).

Man skal ikke føye barnet i den forstand at det blir pizza og pølser annenhver dag. Langt i fra. Men det er heller ikke riktig å tvinge i barnet mat som barnet overhodet ikke liker. Selv taklet jeg ikke fiskepinner, og jeg husker jeg fikk brekninger av smaken. Løsningen hjemme hos oss var at jeg alltid hadde et alternativ om det var noe jeg virkelig ikke likte. Dette alternativet var noe så enkelt og greit som brød. På denne måten fikk jeg ikke straff for å ikke spise fiskepinnene, men heller ingen belønning. Hva man liker/ikke liker kan man ikke noe for, men jeg tror det er fort gjort å bli kresen, dersom man får en egen spesialporsjon med noe man liker, hver gang familien spiser noe man er skeptisk til.

Her kan jeg ikke annet enn å signere Er helt enig.

[Gjest Mandalas]

Nei, jeg klarer ikke å spise av høflighet. Det er veldig sjelden jeg kommer opp i situasjoner der jeg får servert mat jeg ikke liker, siden jeg oftest spiser hos de som kjenner meg. Men det har skjedd.

Feks i begravelsen til svigermor. De serverte da smørgåstårta = brødskiver på brødskiver som en bløtkake, med alt mulig pålegg på. En smørgåstårta kan være laget av smøreost, reker, egg, kjøttboller, salami, agurk feks. Det blir for mye miks for meg, som ikke liker en av tingene engang! Jeg klarte ikke true ned en eneste bit. Det verste var at de hadde laget en egen melkefri til sønnen, og han er akkurat som meg. Så vi spiste ikke selvom det var laget special for us.

En annen gang var da den nye samboeren til svigerfar laget en helt grusom rett bestående av ris, kaldt stekt egg oppå og noen reker ved siden av. Fysj og æsj!! Spiste to skjeer ris eller noe.

Så dessverre... Jeg er frekk..

[Gjest Mandalas]

Jeg må legge til at barna våre ikke får spesialmat og spiser ganske så variert. Vi spiser bare ikke alt mulig Og vi ser stor forskjell på sønnen om det er noe han virkelig ikke takler, eller om han bare sier æsj før han har smakt.

[Aspera]

Jeg synes synd på de som har blitt tvunget til å spise ting de ikke liker i barndommen og fått varige men av det. Selv ble jeg nok presset litt, men det har jeg ikke hatt vondt av. Jeg er i dag altetende. Setter veldig stor pris på mat og liker å spise sunt og variert. Synes veldig synd på de som kun kan spise noen få ting. Nå må jeg innrømme at jeg ofte synes sånne folk er irriterende og jeg får ofte en følelse av at de liker oppmerksomheten "kresenheten" deres gir dem. Å være "kresen" betyr ofte å kun like søppelmat og ferdigmat. Litt feil bruk av ordet kresen?

I min vennekrets har vi mye middager sammen, mange som er interessert i vin og matlaging. Det er jo også veldig populært i dag. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne vært venner med noen som var "kresne". Jeg hadde ikke greid å akseptere det.

Jeg er faktisk så kresen at jeg ikke liker junk food. Alt jeg kan kjøpe på McDonalds er is (men det er kanskje ikke så mye bedre det heller).

[AnonymBruker]

Det er sikkert mulig å ha smaksløker som gjør at man liker få ting, men spyingen er åpenbart psykisk og kan gjøres noe med.

Da antar jeg at jeg hadde store psykiske problemer allerede i 6 måneders alder. Det var jo da jeg begynte å spy av de samme tingene som jeg fortsatt spyr av. Synd ingen oppdaget dette, sånn at de kunne fått sendt meg til psykolog allerede da...

Dessuten er jeg nok synsk, siden jeg spyr også når folk lurer i meg disse ingrediensene. For ja, det gjør folk, og etterpå blir de sure på MEG når de får akkurat den reaksjonen jeg kunne fortalt dem på forhånd at kommer.

[Brunhilde]

Ja, mega-urk! Jeg husker jeg ble sjokkert over at gutter jeg jobbet sammen med plukket ut grønnsakene av baguetten de skulle spise til lunsj, men når jeg smakte de baguettene skjønte jeg det. Vassen salat, slimete paprika, melete tomat, agurk som smaker kålmark - alt med en herlig eim av fryseboks/kjøleskap ...

Hvordan vet du hva kålmark smaker?

Fra spøk til alvor, så forstår jeg også godt de som plukker vasne grønnsaker ut av baguetter eller av rundstykker.

Det jeg må innrømme at jeg har vanskeligere for å forstå er de som ikke liker noe. Det jeg forstår minst av alt, er at dere ikke er flauie over å innrømme det!

Jeg spiser det meste til vanlig, og alt jeg blir servert, enten jeg syns det er godt eller ikke. Dette gjør at jeg har smakt mye rart både i inn- og utland. Noe er så godt at jeg har laget det selv i ettertid, andre ting frister kanskje ikke like mye å spise flere ganger.

Jeg syns det er helt greit at man ikke spiser enkelte ting på grunn av intoletanse, allergi eller overfølsomhet, men fordi man ikke liker? Når man er voksen? Nei, det klinger ikke helt greit i mine ører.

[AnonymBruker]

Det jeg forstår minst av alt, er at dere ikke er flauie over å innrømme det!

Selvfølgelig er det flaut å innrømme at det er en del ting jeg absolutt ikke liker, men for å være ærlig er det hundre ganger flauere å spy på tallerkenen sin. Så da hender det jeg må velge hva jeg vil bli flau over. Men ja, kan jeg komme meg unna mat jeg ikke orker å spise på annet og mer diskret vis, gjør jeg selvfølgelig det.

[Gjest Regza]

Jeg er ikke flau over å innrømme at reker og østers er noe jeg hater å spise, det er ekkel konsistens, smaken er ekkel og jeg nekter å spise det.

For meg skal mat være en koselig ting, ikke noe herk. Jeg spiser ikke for å være høflig, men jeg takker høflig nei for å være høflig =p

At andre folk ikke tørr å si ifra og heller spiser ting de ikke liker, så for all del, så skal dere bare gjøre det. Selv om jeg syns dere er litt feige som ikke tør å si ifra om noe så lite farlig, men det får så være, deg om det.