Dere som er veldig kresne

[Gjest badeand1]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men dere som er kresne og ikke vil spise mat dere ikke liker, hva gjør dere i middagsselskaper hvor det blir servert mat dere ikke liker? Sier dere "sorry, men jeg spiser ikke gulrøtter og jeg liker ikke biff" Jeg bare lurer.

Jeg er litt kresen, men jeg får i meg det meste. Jeg var på middag hos svigers sist helg og da ble det servert kokte poteter som jeg overhode ikke er glad i, men jeg spiste det. Jeg synes det egentlig er litt flaut å skulle nei jeg vil ikke ha.

Hvis jeg får servert gulrøtter som tilbehør, så tar jeg det ikke, og får jeg biff så sier jeg at jeg ikke spiser kjøtt.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er helt greit at man ikke spiser enkelte ting på grunn av intoletanse, allergi eller overfølsomhet, men fordi man ikke liker? Når man er voksen? Nei, det klinger ikke helt greit i mine ører.

Når man misliker en smak/konsistens i så stor grad at man må tvinge mat med den smaken/konsistensen i seg (noe som for noen ikke alltid er enkelt, og kan føre til brekninger), så synes jeg det er bedre å la være å spise det.

Man ødelegger matopplevelsen totalt av å sitte og tvinge i seg mat. Som regel skal man jo hygge seg når man er på besøk hos andre og får noe servert, å gjøre noe som ødelegger hyggen for meg går jeg ikke med på.

Hvorfor skal man tvinge i seg noe man ikke liker? For meg blir det som om noen skulle tvinge meg til å ha hund, hvis jeg ikke likte hunder. Eller at de skulle tvinge meg til å gå i kjoler, hvis jeg ikke likte å gå i kjoler. Tvang er ikke gøy, uavhengig av om det er tvang fra andre eller om det er du selv som tvinger deg til å gjøre noe du ikke liker, som i å tvinge mat du ikke liker ned.

[Gjest badeand1]

Man ødelegger matopplevelsen totalt av å sitte og tvinge i seg mat. Som regel skal man jo hygge seg når man er på besøk hos andre og får noe servert, å gjøre noe som ødelegger hyggen for meg går jeg ikke med på.

Hvorfor skal man tvinge i seg noe man ikke liker? For meg blir det som om noen skulle tvinge meg til å ha hund, hvis jeg ikke likte hunder. Eller at de skulle tvinge meg til å gå i kjoler, hvis jeg ikke likte å gå i kjoler. Tvang er ikke gøy, uavhengig av om det er tvang fra andre eller om det er du selv som tvinger deg til å gjøre noe du ikke liker, som i å tvinge mat du ikke liker ned.

Love it! +1

[challenger]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men dere som er kresne og ikke vil spise mat dere ikke liker, hva gjør dere i middagsselskaper hvor det blir servert mat dere ikke liker? Sier dere "sorry, men jeg spiser ikke gulrøtter og jeg liker ikke biff" Jeg bare lurer.

Jeg er litt kresen, men jeg får i meg det meste. Jeg var på middag hos svigers sist helg og da ble det servert kokte poteter som jeg overhode ikke er glad i, men jeg spiste det. Jeg synes det egentlig er litt flaut å skulle nei jeg vil ikke ha.

"Nei takk, jeg er ikke så sulten".

"Jeg har så vondt i magen/er litt kvalm osv".

Dette passer helst til spontane middagsinvitasjoner da..

Jeg sjekker alltid på forhånd hva som blir servert hvis jeg er invitert på middag. De aller fleste vet at jeg er kresen, så da lager de noe jeg liker:)

Og siden de fleste vet hvor sær jeg er blir de ikke akkurat overrasket om det er noe jeg sier "nei takk" til på bordet. Det er bare sånn jeg er:p

Ja, det kan være litt flaut noen ganger(spesielt til svigers), men da vil jeg heller være litt flau enn å trøkke i meg noe jeg ikke liker!

[Gjest BettyBoop28]

Jeg synes synd på de som har blitt tvunget til å spise ting de ikke liker i barndommen og fått varige men av det. Selv ble jeg nok presset litt, men det har jeg ikke hatt vondt av. Jeg er i dag altetende. Setter veldig stor pris på mat og liker å spise sunt og variert. Synes veldig synd på de som kun kan spise noen få ting. Nå må jeg innrømme at jeg ofte synes sånne folk er irriterende og jeg får ofte en følelse av at de liker oppmerksomheten "kresenheten" deres gir dem. Å være "kresen" betyr ofte å kun like søppelmat og ferdigmat. Litt feil bruk av ordet kresen?

I min vennekrets har vi mye middager sammen, mange som er interessert i vin og matlaging. Det er jo også veldig populært i dag. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne vært venner med noen som var "kresne". Jeg hadde ikke greid å akseptere det.

Det er jo ikke sånn at vi som er kresne er det fordi vi har så himla lyst. Jeg misunner de som kan spise alt uten problem, og jeg vil ikke være irriterende. De som er irriterende derimot er de som nekter å smake på ting og bestemmer seg for ikke å like det på forhånd. Selv om jeg tenker levende østers er nono, for man risikerer å bli dårlig hvis det viser seg at østersen faktisk er død og halvråtten.

[MissStiles]

Spiser dere uansett hvis det er noe dere absolutt ikke liker? Hva gjør dere hvis ikke?

Det er sjelden jeg sier at det er noe mat jeg hater å spise. Men jeg har en liten liste over mat jeg ikke liker. Er jeg på middag hos noen, og får servert noe jeg ikke liker, så kan det hende at jeg spiser det eller ikke. Det kommer ann på hva det er. Ananas er noe jeg absolutt ikke klarer å spise. Det går ann å takke nei på en høflig måte.

[Tabris]

Jeg forstår at det kan være vanskelig, tilnærmet umulig, å tvinge ned mat man synes er forferdelig ekkel. Jeg synes heller ikke man nødvendigvis skal bruke mye tid på det. Man bør heller bruke mer tid på å venne seg til å like mer mat. Det kan man gjøre selv, hjemme, og i eget tempo. Jeg mener også at det å være svært kresen vitner om uutviklede smaksløker, og det kan trenes opp. Jeg var selv svært kresen som barn, og likte ingenting. Det er fortsatt ting jeg ikke liker, men mange færre ting enn tidligere. En del mat og drikke er en "acquired taste".

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det kan være vanskelig, tilnærmet umulig, å tvinge ned mat man synes er forferdelig ekkel. Jeg synes heller ikke man nødvendigvis skal bruke mye tid på det. Man bør heller bruke mer tid på å venne seg til å like mer mat. Det kan man gjøre selv, hjemme, og i eget tempo. Jeg mener også at det å være svært kresen vitner om uutviklede smaksløker, og det kan trenes opp. Jeg var selv svært kresen som barn, og likte ingenting. Det er fortsatt ting jeg ikke liker, men mange færre ting enn tidligere. En del mat og drikke er en "acquired taste".

Først sier du at du ikke synes man skal bruke særlig mye tid på å tvinge det man synes er ekkelt, for så å si at man skal gjøre det hjemme i eget tempo... Hva mener du egentlig?

[Gjest BettyBoop28]

Jeg forstår at det kan være vanskelig, tilnærmet umulig, å tvinge ned mat man synes er forferdelig ekkel. Jeg synes heller ikke man nødvendigvis skal bruke mye tid på det. Man bør heller bruke mer tid på å venne seg til å like mer mat. Det kan man gjøre selv, hjemme, og i eget tempo. Jeg mener også at det å være svært kresen vitner om uutviklede smaksløker, og det kan trenes opp. Jeg var selv svært kresen som barn, og likte ingenting. Det er fortsatt ting jeg ikke liker, men mange færre ting enn tidligere. En del mat og drikke er en "acquired taste".

For meg er det mer logisk at den som er kresen har overutviklede smaksløker. De som ikke er kresne og kan spise absolutt alt uten å reagere på det må jo ha underutviklede smaksløker siden de ikke kjenner forskjell på god og vond smak.

[Anglofil]

Ja, det gjør jeg, men det hender jeg sliter litt. Som f.eks da svigermor serverte potetsalat til spekeskinke. Jeg kan virkelig ikke fordra potetsalat. Jeg spiste så godt jeg kunne, men da måltidet var ferdig var det faktisk så ille at jeg kastet opp.

For meg ville det vært uhøflig å ikke smake på maten.

Forøvrig må jeg si meg enig med BettyBoop28, jeg har hva jeg vil kalle svært sensitiv gane. F.eks er det helt døfødt å spise noe så basic som peperoni på pizza, rett og slett fordi det er for sterkt. Jeg reagerer veldig på smaker, og det har jeg alltid gjort. Det er akkurat som folk som sier til meg at man må venne seg til øl. Problemet er at jeg har prøvd, men det går altså ikke, jeg kaster opp jeg uansett hvor mye jeg prøver. Det smaker vondt, og uansett hva jeg gjør så smaker det vondt.

Mvh Yvonne

Endret 19. januar 2012 av Yvonne

[Gjest BettyBoop28]

Ja, det gjør jeg, men det hender jeg sliter litt. Som f.eks da svigermor serverte potetsalat til spekeskinke. Jeg kan virkelig ikke fordra potetsalat. Jeg spiste så godt jeg kunne, men da måltidet var ferdig var det faktisk så ille at jeg kastet opp.

For meg ville det vært uhøflig å ikke smake på maten.

Forøvrig må jeg si meg enig med BettyBoop28, jeg har hva jeg vil kalle svært sensitiv gane. F.eks er det helt døfødt å spise noe så basic som peperoni på pizza, rett og slett fordi det er for sterkt. Jeg reagerer veldig på smaker, og det har jeg alltid gjort. Det er akkurat som folk som sier til meg at man må venne seg til øl. Problemet er at jeg har prøvd, men det går altså ikke, jeg kaster opp jeg uansett hvor mye jeg prøver. Det smaker vondt, og uansett hva jeg gjør så smaker det vondt.

Mvh Yvonne

Enig der. Øl smaker fælt uansett hvor mye jeg prøver. Kaster ikke opp av det jeg men.. fælt ær det likevel

[Tabris]

Først sier du at du ikke synes man skal bruke særlig mye tid på å tvinge det man synes er ekkelt, for så å si at man skal gjøre det hjemme i eget tempo... Hva mener du egentlig?

Det jeg mener er at jeg ikke nødvendigvis synes man skal bruke mye tid og krefter på å tvinge ned man man synes er ekkelt når man er på besøk, som enkelte har foreslått. Man bør heller bruke tid og krefter på å venne seg til å like mer mat, noe man kan gjøre hjemme, slik at man faktisk synes maten smaker bedre de gangene man blir invitert på middag. Langsiktig løsning i stedet for kortsiktig, altså.

[Tabris]

For meg er det mer logisk at den som er kresen har overutviklede smaksløker. De som ikke er kresne og kan spise absolutt alt uten å reagere på det må jo ha underutviklede smaksløker siden de ikke kjenner forskjell på god og vond smak.

Det er ikke nødvendig å måtte spise "absolutt alt", men hvis man er så kresen at man får problemer i mange middagssammenkomster fordi det er svært mye man finner helt uspiselig, så mener jeg at man har et problem. Personlig tror jeg mye av det kan bygge på uvaner (eller dårlige erfaringer) fra man er liten av, og man har aldri brukt tid på å venne seg til god mat i voksen alder.

[AnonymBruker]

Det jeg mener er at jeg ikke nødvendigvis synes man skal bruke mye tid og krefter på å tvinge ned man man synes er ekkelt når man er på besøk, som enkelte har foreslått. Man bør heller bruke tid og krefter på å venne seg til å like mer mat, noe man kan gjøre hjemme, slik at man faktisk synes maten smaker bedre de gangene man blir invitert på middag. Langsiktig løsning i stedet for kortsiktig, altså.

Jeg er enig i at det er mindre sosialt stigmatiserende å spise mat man synes er ufyselig hjemme enn borte, men jeg ser ikke helt hva man oppnår med å sitte hjemme og svelge ufyselig mat, spy, svelge nok en munnfull, spy etc hjemme, gang etter gang, i år etter år, når det faktisk ikke blir det minste bedre? I tillegg til at maten er ufyselig i utgangspunktet, får man psykiske sperrer av den slags tvangsmessig oppførsel og en kobling mellom smaken av den ufyselige matvara og smaken av spy... Jeg tviler på at det øker sjansen for at man plutselig skal synes det smaker greit.

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendig å måtte spise "absolutt alt", men hvis man er så kresen at man får problemer i mange middagssammenkomster fordi det er svært mye man finner helt uspiselig, så mener jeg at man har et problem. Personlig tror jeg mye av det kan bygge på uvaner (eller dårlige erfaringer) fra man er liten av, og man har aldri brukt tid på å venne seg til god mat i voksen alder.

Så dersom man har noen få ting man ikke greier å spise så kan man ikke like god mat?

[Tabris]

Jeg er enig i at det er mindre sosialt stigmatiserende å spise mat man synes er ufyselig hjemme enn borte, men jeg ser ikke helt hva man oppnår med å sitte hjemme og svelge ufyselig mat, spy, svelge nok en munnfull, spy etc hjemme, gang etter gang, i år etter år, når det faktisk ikke blir det minste bedre? I tillegg til at maten er ufyselig i utgangspunktet, får man psykiske sperrer av den slags tvangsmessig oppførsel og en kobling mellom smaken av den ufyselige matvara og smaken av spy... Jeg tviler på at det øker sjansen for at man plutselig skal synes det smaker greit.

Nei, jeg er enig i at hvis man går inn i det med en slik holdning, så vil det nok ikke ha så mye for seg.

[Tabris]

Så dersom man har noen få ting man ikke greier å spise så kan man ikke like god mat?

Hva?

Endret 19. januar 2012 av Tabris

[Brunhilde]

Så dersom man har noen få ting man ikke greier å spise så kan man ikke like god mat?

Her er det vel ikke snakk om de som har "noen få ting" de ikke kan spise, men om de som er så kresne at det er på grensen til å være et handicap.

[AnonymBruker]

Nei, jeg er enig i at hvis man går inn i det med en slik holdning, så vil det nok ikke ha så mye for seg.

Jeg har spydd av de samme ingrediensene i 34 og et halvt år, helt siden jeg ble introdusert for fast føde. Det betyr ikke at jeg ikke har spist disse tingene; jeg har prøvd igjen og igjen, i sosiale sammenhenger, under foreldres velmente tvang, jeg har øvd meg på egenhånd... Men det går ikke. Så fort jeg får en av disse matvarene i munnen, spyr jeg. Det gjør jeg også selv om disse tingene er lurt inn i maten min av andre som har stort behov for å "ta meg" på dette, selv om jeg ikke anta at det var der. Men kroppen min reagerer altså likevel momentant. Personlig mener jeg dette er snakk om at jeg synes det smaker alldeles grusomt, ikke at jeg er født med dårlige holdninger, men på den annen side: når jeg ville valgt å spise hundebæsj en hvilken som helst dag framfor så mye som en munnfull med biff så tyder det kanskje på dårlige holdninger det også...

[Tabris]

Jeg nekter å tro at flertallet av de som er svært kresne i voksen alder har prøvd å venne seg til ulike typer mat over mange år med en positiv holdning, men ender likevel kun opp med å kaste opp i det øyeblikket de får en bit av maten de ikke liker i munnen.