Kritikk av feminismen

[Gjest "gjest"]

Og den der "dokumentasjon" om at barna lider hos mor, er bare idioti.

[flesvik]

Nå er det vel ikke akkurat Norah som står ansvarlig for statens politikk, og siden hun har understreket flere ganger at hun bare snakker på vegne av seg selv og ikke på vegne av feminister eller kvinner generelt (til og med på denne siden, hvis du gidder lese), er du vel ganske på viddene nå? Hun behøver faktisk ikke ta ansvar for noe.

Nei, men det er feminister. Og det er også feminister som til stadighet kommer med dette "barna først" utsagnet når det kjemper MOT fedres rettigheter til eget barn.

Og siden 51,3 prosent av alle stortingsrepresentanter regner seg som feminister Så er faktisk den fedrefientlige politikken som føres per definisjon feministisk politikk.

Og Norah snakker her også på veiene av feminisme.

Endret 11. januar 2012 av flesvik

[Gjest "gjest"]

Nei, men det er feminister. Og det er også feminister som til stadighet kommer med dette "barna først" utsagnet når det kjemper MOT fedres rettigheter til eget barn.

Men akkurat her kommer fedre etter mor. Som sagt, det er et biologisk imperativ her. Menns rolle i dramaet familie er noe helt annet, men de er uinteressert i å ta den. Bare syting på dem.

[Jalp]

Hold deg fast Jalp, for dette er muligens første og siste gang du vil høre dette fra meg:

Jeg er enig i nesten absolutt alt du skriver i dette innlegget ‹

Neida. Jeg har oppfattet at du har mye av samme grunnholdning som meg, så jeg er ikke overrasket. Og så er jeg slettes ikke så fiendtlig innstilt som noen synes å tro.

Du må ikke glemme at det er den regjeringen som har utvidet fedrekvoten, noe de blå partiene er mot da de generelt misliker regulering av forhold i "privatsfæren".

Høyresiden i norsk politikk har ingen troverdighet i disse spørsmålene. Men samtidig mener jeg helt klart at regjeringen beveger seg med museskritt når det gjelder menns rettigheter. Her lukter det jo kompromisser og det er jo fordi motkreftene internt i regjeringen er meget sterke. "Noen" ønsker ikke å se på far som likeverdig forelder.

Jeg er derimot fullstendig uenig i at mannsperspektivet ifht familie skal få prioritering fremfor kvinneperspektiv og lønn. Så uenig som det går an å bli.

Uansett gjør man begge deler på en gang når man tar tak i den ene problemstillingen; ved at far er mer hjemme vil nødvendigvis mor kunne få mer plass i arbeidslivet. Dette er hovedhypotesen til de som kjemper for likestilling.

For meg er det tre hensyn som gjelder; først og fremst barnas rettigheter til likeverdig kontakt med begge foreldre, mors rett til å delta i arbeidslivet og fars rett til likeverdig kontakt med barna.

Det er ikke enten eller, det er alle hensyn på en gang - og problemet ligger ikke i lovverk og manglende politisk satsning, men i holdninger hos folk flest.

Jeg har skjønt det. Du prioriterer som vanlig kvinnen/ mor. Det er vi jo vant til og her er du sånn sett typisk feminist. det kunne jo vert interessant å vite om det i det hele tatt er saker der du som feminist kunne tenke deg å prioritere menn?

Nå er det jo ikke snakk om å gi far mer enn mor, bare like mye. Men det er altså uakseptabelt. Barnas beste blir alltid brukt av feminismen i slike saker der man må prioritere. Begrepet er oppbrukt og har fått en svært negativ mening fordi den alltid betyr at mannens/ fars rettigheter blir salderingsposten.

Min mening er at vi trenger et positivt signal snart nå. Kanskje en gang i framtiden kan vi få oppleve at far blir prioritert foran mor. Igjen så vil jo jeg hevde at det er langt mer enn selve rettighetene som står på spill. Samarbeidsklima, raushet og framtidig framgang vil gå i dass hvis det fortsatt skal være slik at det bare er kvinner som prioriteres. Det er logisk.

Du har helt rett i at det er et privilegie å få være hjemme med barna, å kunne skape en helt unik kontakt - og det er meg helt uforståelig at ikke flere menn forstår hva de går glipp av når de lar mor ta all kontroll.

Det er uforståelig for meg at folk blir sinte av tiltak som tredeling av permisjon - hva er det de er redde for?

Det er BARNETS permisjon, ikke mor eller fars.

Her ser jeg at du vekter dine ord. Du sier "lar mor ta kontroll". Hvilke muligheter har menn i realiteten? Hvis mor har bestemt seg for å være egoist? I tillegg har vi et arbeidsliv som motarbeider fars muligheter. Det vil ikke bli bedre på dette området før far får egne og selvstendige opptjeningsrettigheter.

Også en veldig god og ofte riktig refleksjon ifht argumentasjon&makt - men for min del handler det om at jeg faktisk oppriktig mener de tingene jeg sier(hverken mer eller mindre), og er oppriktig uenig med de forholdene jeg motsier.

Har aldri mistenkt deg for å være uærlig i argumentasjonen din. Men når du mener at far bør kunne være fornøyd med å være B- forelder så vil du ikke møte velvilje fra menn i saker som er beslektet. For å få, må man gi. Det antar jeg du er enig i. Feminismen trengter støttespillere blant oss menn. Jeg blir stadig mindre stemt på å være det og det er fordi det synes å eksistere en tilsynelatende grenseløs egoisme hos feministene i forhold til disse sakene. Man får aldri noe som helst uten forbehold. Det er alltid baktanker og man oppnår ingenting med mindre feministene selv kan innkassere betydelig gevinster for egen del.

Avmakt, kalles det visst.

[Gjest norah]

Jalp:

Hvorfor i alle dager sier du at jeg som vanlig prioriterer mors/kvinners rettigheter?

Det har jeg aldri sagt, det har jeg aldri ment - og jeg finner det underlig at dette gjentas til det kjedsommelige.

JEG VIL HA LIKESTILLING = LIKE RETTIGHETER = LIKHET = SAMME RETTIGHETER FOR ALLE = INGEN SKAL PRIORITERES HØYERE = INGEN SKAL FRATAS RETTIGHETER = INGEN SKAL BLI DISKRIMINERT = 8 ulike måter å si det på. Nå håper jeg det synker inn.

Men, jeg kan akseptere kortvarige tiltak som eksempelvis spesifikk rekruttering av sterkt underrepresenterte grupper for å jevne ut og på sikt på likhet - også kalt positiv diskriminering.

1. Jeg mener barnet har rett på samvær med begge foreldre, også i permisjon. Jeg er for at hver familie kan velge utfra hva som er mest praktisk i deres situasjon, og jeg forstår de helsemessige aspektene som kan ligge til grunn for at mor har noe lengre permisjon, men utover dette mener jeg det er til barnets beste at den deles sånn nogenlunde.

Og utfra dette mener jeg at far idag frarøves tid med barnet - men det har ikke med politikk å gjøre.

Det har med manglende praktisering fra foreldrenes side å gjøre.

2. Jeg vil ikke, og kommer aldri til å ville nedprioritere menns rettigheter. Jeg mener man enkelt kan prioritere begge. Det er ingen motsetning. Vi trenger ikke sparke ned ett hensyn for å vekte et annet.

Dette er ikke snakk om et budsjett hvor man er nødt til å prioritere, det er snakk om å endre kulturelle oppfatninger.

Flesviks utsagn om at barn har det verst hos mor og bør settes i fosterhjem er så hinsides at det ikke fortjener en kommentar.

[AnonymBruker]

Flesviks utsagn om at barn har det verst hos mor og bør settes i fosterhjem er så hinsides at det ikke fortjener en kommentar.

Vel, det er om ikke annet et bilde på hvordan brukeren betrakter barn, og hvor mye innsikt som finnes i oppvekstrelaterte spørsmål fra noen som tilfeldigvis identifiserer seg som anti-feminist. Det er godt vi ikke går i samme fella som enkelte andre, og tillegger alle antifeminister denne hårreisende meningen.

[waco]

Slik jeg forstår deg norah, - JEG VIL HA LIKESTILLING = LIKE RETTIGHETER = LIKHET = SAMME RETTIGHETER FOR ALLE = INGEN SKAL PRIORITERES HØYERE = INGEN SKAL FRATAS RETTIGHETER = INGEN SKAL BLI DISKRIMINERT = 8 ulike måter å si det på. Nå håper jeg det synker inn. -

Altså at menn skal den samme rett til og kunne fraskrive seg farsansvaret som det en mor har til og kunne fraskrive seg morsansvaret dersom hun ønsker det?

[waco]

En antifeminist er jo som alle forstå en som er opptatt av likeverd og menneskerettigheter for alle.

For eksempel fars rett til og beholde barnet fra unnfangelsen dersom han ønsker det.

Jeg mener at rett skal være likt og derfor bør mor ha fars underskrift dersom hun ønsker og ta en abort. Likeså burde en mann ha rett til og fraskrive seg farsansvaret dersom moren ønsker seg barnet.

Likt skal være likt, alle som er uenige er opptatt av urettferdighet skal være rett.

[waco]

At en kvinne har rett til angrebasert sex i tremåneder og kan uten fars godkjennelse kvitte seg med barnet, akkurat som hun kan mot fars godkjennelse og beholde barnet og mot hans vilje ta del av hans inntekt i atten år er jo som alle forstå dypt urettferdig og noe som ikke vil holde på lang sikt.

Hvorfor skal en mann ikke ha noe og si? Og hvordan kan feminister være enige i noe så hårreisende?

[Gjest Gorgonzola]

JEG VIL HA LIKESTILLING = LIKE RETTIGHETER = LIKHET = SAMME RETTIGHETER FOR ALLE = INGEN SKAL PRIORITERES HØYERE = INGEN SKAL FRATAS RETTIGHETER = INGEN SKAL BLI DISKRIMINERT = 8 ulike måter å si det på. Nå håper jeg det synker inn.

Høres jo fint ut det norah. Akkurat som null-visjonen i trafikken, nullutslipp fra transportsektoren, et karbonnøytralt samfunn eller fred på jord.

Graver du litt dypere så vil du forstå at en slik tilstand som du beskriver både er utopisk og uønsket. Ingen vil ha et samfunn der alt er likt og alle er like? Et samfunn vil aldri bli helt flatt organisert.

Jeg gjentar mitt hjertsukk fra tidligere i tråden:

Respekt for likhet er ingen prestasjon. Likeverd, som betyr å respektere og håndtere ulikhet, er mye mer krevende. Det betyr at alle mennesker er like mye verdt, selv om de er forskjellige. Ett av kjønnene blir altså ikke mindre verdt selv om det er forskjellig fra det annet.

Det er på tide å anerkjenne ulikheter samtidig som man krever likeverd og tør å diskutere egenskaper som ikke alltid er ønsket eller positivt. Og det må nødvendigvis omhandle begge kjønn.

[Gjest norah]

Høres jo fint ut det norah. Akkurat som null-visjonen i trafikken, nullutslipp fra transportsektoren, et karbonnøytralt samfunn eller fred på jord.

Graver du litt dypere så vil du forstå at en slik tilstand som du beskriver både er utopisk og uønsket. Ingen vil ha et samfunn der alt er likt og alle er like? Et samfunn vil aldri bli helt flatt organisert.

Jeg gjentar mitt hjertsukk fra tidligere i tråden:

Respekt for likhet er ingen prestasjon. Likeverd, som betyr å respektere og håndtere ulikhet, er mye mer krevende. Det betyr at alle mennesker er like mye verdt, selv om de er forskjellige. Ett av kjønnene blir altså ikke mindre verdt selv om det er forskjellig fra det annet.

Det er på tide å anerkjenne ulikheter samtidig som man krever likeverd og tør å diskutere egenskaper som ikke alltid er ønsket eller positivt. Og det må nødvendigvis omhandle begge kjønn.

Kremt....der oppsummerte du halve CV`en min i hva dagjobber angår Krig, fred, religion& politikk og sånn.

Du snakker om biologiske forskjeller. Jeg snakker om like juridiske rettigheter - og kulturell/økonomisk anledning til å praktisere disse juridiske rettighetene.

Hvorfor er det utopisk?

Jeg ber om å ikke bli diskriminert i arbeidslivet som eksempelvis gravid/kvinne i 30 årene som de bare venter at skal verpe en unge - eventuelt at du ikke blir diskriminert som mann, og det er utopisk og derfor skal vi resignere?

Du og jeg er mer like på tross av forskjellig kjønn enn jeg likner på Hanne Nabintu og du likner Sigurd VonGraven. Takk og pris.

Men et spørsmål: forstår du er enkelte er lei av å bli satt i gruppebås? Det være seg kvinne/mann/inder/japaner/same? At man foretrekker å bli vurdert som individ fremfor den evinnelige "til å være mann/kvinne/inder/japaner/same så mestrer du jammen dette bra"?

En av mange utopier jeg har jobbet med oppigjennom har vært forbud mot klasebomber. Gjett hva som skjedde; forbud. Signert i byen vi bor i. Noen ganger blir utopiene virkelighet, vettu

[Jalp]

Norah:

Hvordan skal jeg da forstå dette?

Jeg er derimot fullstendig uenig i at mannsperspektivet ifht familie skal få prioritering fremfor kvinneperspektiv og lønn. Så uenig som det går an å bli.

Uansett gjør man begge deler på en gang når man tar tak i den ene problemstillingen; ved at far er mer hjemme vil nødvendigvis mor kunne få mer plass i arbeidslivet. Dette er hovedhypotesen til de som kjemper for likestilling.

Hvis du mener dette, leser jeg deg dithen at du ikke ønsker at far skal få selvstendige opptjeningsrett i forhold til foreldrepermisjon. Og da får vi jo en B- forelder som diskrimineres både i forhold til eget barn, men også gjennom press fra arbeidsgiver. Press til ikke å ta fri for å yte omsorg.

Jeg opplever at grunnen til at vi har en rekke områder der menn diskrimineres rett og slett skyldes nedprioritering fra politikernes side. Akkurat som i forhold til fars foreldrestatus. Man lever fryktelig godt med at far har en B- staus og at 6 tusen fedre ikke får være sammen med sine barn.

Man i varetar ikke begge kjønns rettigheter med dagens poltikk, etter min mening. Og likestillingsombudet er enig med meg.

Hadde det vært opp til meg, hadde også jeg prioritert full juridisk likestilling mellom foreldre. Der er vi ikke idag. Og det skyldes bl.a. at det SV- styrte Barne og likestillingsdepartementet ikke vil gi det. Og i tillegg er det jo også slik at samme departement tillater mødre å sabotere fars avtalte samvær med egne barn også. Man vegrer seg mot å etablere sanksjoner mot slik atferd, men det hadde nok ikke vært tilfelle hvis det for det meste hadde vert fedre som hadde sabotert mødres samværsrett.

Jeg er jo for øvrig glad for at du mener at menn ikke bør diskrimineres, men oppfatter jeg deg riktig at du mener at det er best at menn ikke får selvstendige opptjenisngsrettigheter i forhold til omsorgspermisjon?

Endret 11. januar 2012 av Jalp

[Jalp]

Jalp:

Men, jeg kan akseptere kortvarige tiltak som eksempelvis spesifikk rekruttering av sterkt underrepresenterte grupper for å jevne ut og på sikt på likhet - også kalt positiv diskriminering.

Men her er det erfaringene for menn nesten udelt negative. Og det har sammenheng med at prisen for denne "positive" diskrimineringen nesten alltid rammer et individ av hankjønnet. Denne typen virkemidler kunne hatt aksept hvis man hadde benyttet den overfor begge kjønn, men det skjer jo ikke.

Jeg jobber i et mannsdominert yrke. Men kvinnenandelen har heldigvis vokst jevnt siden 80 tallet. Men her har vi jo erfaring med slik "positiv" diskriminering i form av at menn får beskjed om å ikke søke på stillinger og at menn med bedre kompetanse enn kvinnelige søkere ikke får jobben. Det er altså ikke slik at kvoteringen skjer ved lik kompetanse. Den er ofte langt mer radikal.

Det er et problem at menn har såpass dårlig erfaring med slik virkemidler. For å motvirke dette burdte man da f.eks. anvendt dem på kvinners domener som f.eks. i familiepolitikken eller i kvinnedominerte yrker. Men det skjer jo svært sjelden.

[Gjest gnækvåg]

Men ifht til hennes greie for standpunktteori så synes jeg jo grunnkjernen ifht å erfaringsbegrepet - fortelle hverandre historier i forsøk på å utfordre de universelle antakelser som var laget av mannlig erfaring - ikke var helt på jordet der og da - man trenger ikke kunne mye historie for å skjønne at mannskjønnet har hatt makt og hegemoni innenfor de fleste samfunnsarenaer og at man dermed følte et behov for å skape et mer nyansert virkelighetsbilde - eller, erfaringer, selv om den jo ble møtt med feministisk selvkritikk(ja, selvkritikk) fra andre minoritetkvinner og blablabla du kjenner resten av historien.

Revisjonisme...Vitenskapen er kjønnsnøytral og kommer fra begge kjønn. Phyllis Chesler har forsket på kvinner sin inhumanitet og sånn sett utfordret et visst hegemoni. Sånn har vi fått et mer nyansert bilde på ting, selv om det bare er viten i seg selv.

Hva er egentlig galt med at 'mannskjønnet' har hatt makt? Kvinner har også hatt det. Jeg tror du forveksler korrupsjon, unnlatenhet, tolkning og bedrageri/forfalskeri med vitenskap. Mange ønsker å holde viten skjult eller ignorerer det av ulike grunner.

Helt siden tidenes morgen har det vært kjent at månen har en viss påvirkningskraft på livet på jorda. Vi kjenner alle til fenomener som flo og fjære, urter og planter inneholder mer vann under en fullmåne enn ellers, og en kvinnes menstruasjonssyklus er i snitt 29.5 dager lang - nøyaktig like lang som månens egen syklus.

Nøytral og objektiv vitenskap. Det er vel heller femnaziene som er suspekte.

[AnonymBruker]

Mennene i den her debatten representerer vår tids historieløshet for meg.

Og kvinnene er helt tydeligvis inspirert av "historikeren" David Irving.

[AnonymBruker]

SHvis det er som dere feminister så ofte hevder at det er barnets beste som må gå først i barnefordelingssaker hvorfor får da enslige mødre beholde barna?

I følge all statistikk på området så får barna det mye dårligere av å bo hos bare mor, Så dermed burde vel barna tas fra alle alenemødre og plasseres hos fosterfamilier.... for barnas beste.

2/3 av alle svarte er ofre for alenemødre.

[AnonymBruker]

2/3 av alle svarte er ofre for alenemødre.

Og ABB, og størstedelen av de kriminellt belastede.

[Gjest gnækvåg]

Det er på tide å anerkjenne ulikheter

Ja, det er biologiske forksjeller på Harald Eia og Kari Trå. :gjeiper:

Jeg er derimot fullstendig uenig i at mannsperspektivet ifht familie skal få prioritering fremfor kvinneperspektiv og lønn.

Kjønnsdiskriminerende kapitalister, tsk tsk...

Endret 12. januar 2012 av Vanemagi

[AnonymBruker]

Det må de faenmeg bare lære seg, på tide å bli voksen og diskutere rasjonelt. Jeg har ikke tenkt å dikke-dikke og jatte pjatte med dem, de er ikke barn.

Cuntzilla får testosteron-anfall

[Gjest norah]

Jeg er jo for øvrig glad for at du mener at menn ikke bør diskrimineres, men oppfatter jeg deg riktig at du mener at det er best at menn ikke får selvstendige opptjenisngsrettigheter i forhold til omsorgspermisjon?

Nei, du oppfatter meg ikke riktig - og det har jeg tydelig sagt ørten ganger, MKAY?

Men jeg begynner jo å skjønne at du gjerne vil at jeg skal mene masse ting jeg ikke gjør, for det hadde passet ganske godt med illusjonen flere her er i besittelse av.

Og når Vanemagi setter igang med månens påvirkning på flo og fjære, stripping og wiccatendenser gir jeg fullstendig opp