Kritikk av feminismen

[AnonymBruker]

Men når kommer den kvinnelige ibsen frem? Den kvinnen som er enige at menn bør og ha like rettigheter i henholdt til skillsmisser, samvær, ansvarsfraskrivelser som abort, - og tilstrebing av ansvar (få barn)??

Jeg har sett at det er flere kvinner på forumet som har tatt opp sexistisk vold mot gutter og sett ting fra et mindre kjønnssentristisk perspektiv

[AnonymBruker]

Personlig frister det meg å peke på at stemmerett for svarte menn kom 50 år før den kom for kvinner,

Svarte var konger og hvite menn hadde heller ikke stemmerett for lenge siden. Kvinner har hatt stemmeplikt, og hatt stor innflytelse. De har ofte hatt fler rettigheter enn menn. Tid og sted...

[AnonymBruker]

Ja, de lovene var det nok feministene som sto bak.

Dersom feminist blir forstått som en fysiologisk beskrivelse så har dere gjort mye galt. :gjeiper: Det hele tar form i en absurd kjønnskrig mellom macho kvinner og macho menn, der feminine kvinner unsynligjøres og fryses ut eller objektiviseres til hensikt for propaganda, og feminine menn blir diskreditert som menn og definert som det tredje kjønn.

[AnonymBruker]

Feminster = familieterrorister. http://www.youtube.com/user/TheHappyMisogynist

[Gjest Cuntzilla]

Nei.

Dette var det jeg kritiserte:

Jeg mener dette er ren marxisme og vanvidd samtidig som det indikerer en resignasjon i forhold til antisexistisk arbeid. Når folk ødelegger velskapte kjønnsorgan så er det et problem med kulturen, ikke dem selv.

Feminismen idag symboliserer også kjønnssegrering og konflikt på basis av kjønn.

Hatet mot de heteronormative er bare dumt. Kjærlighet mellom menn og kvinner er fint!

Joda, 'man kan bli solbrent av å være for lenge i sola'. Objektiv vitenskap helt uavhengig kultur, religiøs doktrine og kontekst. Det er en grunn til at vitenskapsfolk og forskere ofte blir huket tak i av uvitenskaplige grupper eller kneblet.

Vitenskapen kan tilempes kontekst og fremlegges unøytralt og ikke-objektivt... politisk f.eks eller formørkes, sensureres og boykottes. Vitenskap om genetisk distinksjon blir ofte forbigått i samfunnsforskning f.eks, men vitenskapen er vitenskap i seg selv uansett.

Og det er det som er litt av min kritikk av feminismen, ikke bare hvordan den er i praksis, men at den er så uvitenskaplig. Omdefiner vitenskapsbegrepet så mye dere vil, men at det kun er to (2) kjønn, det er et faktum som gjennstår.

Legger til noen definisjoner av feminisme.

http://dictionary.reference.com/browse/feminism?s=t

Det er så mye tåkeprat her at jeg ikke helt skjønner hva du prøver å si engang.

Du snakker rundt og rundt deg selv så mye at jeg blir helt svimmel

Men det er akkurat som jeg klarer å glimte noe gull her mellom de flåsete uttalelsene om marxisme etc og under forvirringen om hva som er feminisme og hva som er sjåvinisme.

Jeg håper du lærer deg å bygge opp logisk argumentasjon en dag sånn at du kan få frem meningene dine.

[Gjest gnækvåg]

Hån og latterligjøring...tsk tsk

Jeg fikk frem meningene mine på en helt grei måte, takk. Kansje du skal underbygge dine og sitere hva som er uklart.

[Gjest Cuntzilla]

Jeg svarte på det av Wacos innlegg jeg oppfattet som vesentlig og viktig og ikke det andre, det er egentlig akkurat det samme jeg oppfordrer deg til, sile hva du svarer på, gripe fatt i det som er gode og vektige argumenter og hoppe over det som er mer flåsete retorikk og overdrivelser. Du blir som en okse som hele tiden går etter det du oppfatter som feil og overdrivelser og fokuserer så på dette at du ofte lar saklige gode innlegg stå ubesvart.

Nå viftes det med røde flagg som ville helvete også da

Hvorfor er det MITT ansvar å svelge kameler og ikke DERES ansvar å holde seg noenlunde saklige og forholde seg til virkeligheten?

Kanskje fordi du har innsett allerede at de fleste som skriver "mot" meg her er pappskaller og at jeg er det eneste håpet? Hehehe... sorry, kunne ikke dy meg.

Men det er enten det, eller en manglende villighet til å ta "motstanderne" mine for dårlig argumentasjonsteknikk fordi de er dine meningsfrender på et eller annet plan.

Jeg skjønner deg jo, jeg har litt av den samme svakheten selv, det er lettere å svare jo mer uenig man er, og i ditt tilfelle er det kanskje blandet med litt av den samme sykdommen som Harald Eia etter sigende skal lide av, han surner når han hører faktafeil:

http://www.dagbladet.no/2012/01/07/kultur/tv_og_medier/nrk/bard_og_harald/tv-varen/19691870/

Haha. Hørtes kjent ut ja. Er nok kanskje litt rundere i kantene enn Eia da, men når jeg får presentert faktafeil som argument/base for argument så er det ikke sjangs i havet for at jeg nikker og smiler.

Slik jeg ser det ville det vært ideelt at du leste innleggene med en slags silebriller, silte borte det som var av overdrivelser og flåsete retorikk og konsentrerte deg om å besvare den kritikk som har substans og som er mest verd å svare på.

Igjen så mener jeg ikke at det er mitt ansvar å sile, det er avsenderen som må lære seg å redigere. Og hopper jeg over deler av innlegg så vil jeg hoppe over deler av meningene deres, og helt sikkert bli angrepet for det også. Eventuelt så vil det jo reduseres til denne feilslutningen deres igjen når man diskuterer, man kan som sagt ikke frarive noe sin årsak og diskutere den uavhengig av det. Feministhatet hadde dukket opp og gjennomsyret hele diskusjonen.

Og du glemmer også at jeg ville blitt angrepet uansett om jeg ikke sa meg 100% enig i noe. Dette skjer hver gang, det er en grunn til at jeg skifter mye nick og har diskutert mye anonymt i disse debattene. Man stepper automatisk inn som skyteskive så lenge folk vet at du er feminist. Ikke bare er man skyteskive, folk vet også akkurat hvordan du er og hva du mener!

Hver gang jeg hadde lagt frem et eller annet argument om barnefordelingssak som ikke lente seg på forklaringsmodellen om at feministjuntaen har all feil så hadde jeg møtt LIKE mye motstand som jeg møter nå. Å moderere seg nytter ikke når man har de meningene jeg har uansett. Som jeg faktisk synes er veldig moderate, det er motstanderne som er radikale og generaliserende her.

Jeg har som sagt been down that road flere ganger. Nicket jeg har nå ble laget etter en diskusjon som dette og er hvordan jeg føler menn ser på meg i en debatt som dette samt signaliserer vel på et nivå at jeg ikke akkurat har tenkt å være snill tilbake lengre. Diskusjoneon blir dårlig og splittet i tusen retninger UANSETT.

Hele ansvaret for en god debatt hviler ikke på kun meg, og jeg driter ærlig talt i om folk har vanskelig for å ta kritikk av sin argumentasjon her. Det må de faenmeg bare lære seg, på tide å bli voksen og diskutere rasjonelt. Jeg har ikke tenkt å dikke-dikke og jatte pjatte med dem, de er ikke barn.

Sånn er det bare, og nå er jeg lei av å diskutere hvordan denne diskusjonen er, så kan vi la det ligge? Tror det ødelegger tråden her, det må jo være dødskjedelig for andre å lese.

[Adonis]

Feminster = familieterrorister. http://www.youtube.com/user/TheHappyMisogynist

"He probably deserves it.."

[Gjest norah]

Nei, jeg leser selvsagt bøker og kildelister uavhengig av lengde. Men når enkelte skriver bøker med innholdslister som strekker seg over seks sider eller mer så ligger feilen neppe hos leserens leseevne eller vilje, men hos forfatteren.

Habermas skriver knusktørt, pedantisk og kjedelig. Han er tysk, så altfor tysk etter min smak. Som en Hegel fra det 20. århundre. Det er synd, for han er ingen lettvekter innholdsmessig.

Ulikt enkelte feminister for øvrig. At Cuntzilla er bedre skolert enn de fleste av oss tar jeg med knusende ro. Etter å ha lest Sandra Harding bl.a. forteller det meg bare at Cuntzilla i så fall prioriterer tiden sin dårlig.

Som i at du synes Hardings uttalelser er meningsløse i ditt forståelsesunivers?

Vet ikke, jeg - utsagnet om at det ebatleres vedtatte sannheter, og "Definisjoner av hva som er vitenskap og vitenskapelige sannheter endres over tid, og handler om makt. Standpunktteori utfordrer etablerte vitenskapelige standarder og kategorier. Teorien påviser hvordan disse kan diskriminere, ved at de definerer hva som er bra, hva som skal til, hva som teller, sier Harding."

Dette er jo ikke ulikt fra mainstream gjengse maktteorier og typisk hegemonisk diskurstenkning, sånn umiddelbart ihvertfall. Og maktteori vil jeg jo påstå ikke er helt bortkastet lese- og refleksjonstid.

Men ifht til hennes greie for standpunktteori så synes jeg jo grunnkjernen ifht å erfaringsbegrepet - fortelle hverandre historier i forsøk på å utfordre de universelle antakelser som var laget av mannlig erfaring - ikke var helt på jordet der og da - man trenger ikke kunne mye historie for å skjønne at mannskjønnet har hatt makt og hegemoni innenfor de fleste samfunnsarenaer og at man dermed følte et behov for å skape et mer nyansert virkelighetsbilde - eller, erfaringer, selv om den jo ble møtt med feministisk selvkritikk(ja, selvkritikk) fra andre minoritetkvinner og blablabla du kjenner resten av historien.

Nei, nå gav du meg bare lyst til å lese litt mer feministteori :gjeiper:

Det at teorier møtes med kritikk gir meg bare enda større interesse for å faktisk forholde meg til dem.

Det er jo nyanseringer og alternative innfallsvinkler som er gøy å bruke tid på, ikke hvorvidt man kan leve 100% etter dem eller ikke.

Og Waco: Du sier at "Jeg finner det litt merkelig jeg at kvinner ikke er villig til og diskutere lovverket og dens uheldige virkninger enn hvorvidt vi er som privatpersoner?"

Jeg gjør det hele tiden, jeg, gjerne i favør av mannskjønnet, og da spesielt når det kommer til familiesaker hvor det er åpenbart at mor lenge har hatt makt. Jeg skjønner ikke hvor du henter kvinnebegrunnelsen ditt fra, men denne uttalelsen her sier meg noe om at det er du som sammensverger på grunnlag kjønn - enten det, eller så leser du ikke.

Skal vi se....nå er det vel, tja, ørtende gang i denne tråden at jeg må presisere at jeg svarer på vegne av meg selv som individ, ikke som kvinne.

Mitt spørsmål er egentlig bare hvorfor flere i denne tråden føler seg nødt, gang på gang til å redusere mine innspill til et "kjønnsinnspill" og ikke til mine egne personlige, individuelle mening. Hvorfor kan ikke mine ytringer ha egenverdi? Hvorfor settes det umiddelbart i kvinnekategorien - en kategori som helt tydelig undervurderes og reduseres?

Men det er vel en av flere grunner til at vi i 2012 fortsatt trenger å ha debatt om likestilling.

Endret 11. januar 2012 av norah

[Jalp]

Jeg gjør det hele tiden, jeg, gjerne i favør av mannskjønnet, og da spesielt når det kommer til familiesaker hvor det er åpenbart at mor lenge har hatt makt. Jeg skjønner ikke hvor du henter kvinnebegrunnelsen ditt fra, men denne uttalelsen her sier meg noe om at det er du som sammensverger på grunnlag kjønn - enten det, eller så leser du ikke.

Jeg har sett at du nyanserer rett som det er. Men her er for eksempel en konkret problemsstilling:

De selverklærte feministene i Likestillingsdepartementet (SV styrt) er såre fornøyd med at far diskrimineres og nektes selvstendig opptjeninngsrettigheter i forhold til omsorgspermisjon. Her kan man altså si at feminister sitter på makta og de samme feministene nekter å fjerne en diskriminerende praksis.

Jeg mener at det på bakgrunn av dette må gå an å kritisere feminismen fordi feministene som styrer departementet er komfortable med den type kjønnsdiskriminering.

Mitt spørsmål er egentlig bare hvorfor flere i denne tråden føler seg nødt, gang på gang til å redusere mine innspill til et "kjønnsinnspill" og ikke til mine egne personlige, individuelle mening. Hvorfor kan ikke mine ytringer ha egenverdi? Hvorfor settes det umiddelbart i kvinnekategorien - en kategori som helt tydelig undervurderes og reduseres?

Men det er vel en av flere grunner til at vi i 2012 fortsatt trenger å ha debatt om likestilling.

Dette har jo jeg forsøkt å si i hele denne trådens levetid når jeg har blitt angrepet med argumenter som at de mine meninger ikke er valide fordi de er basert på subjektive oppfatninger og ikke i en eller annen teori som i større eller mindre grad er gått ut på dato.

Og hvis du opplever at dine opppfatninger desimeres fordi du er kvinne, så kan jo jeg med like stor rett si at dette virkelig er et problem for menn også. Vi forsøker å komme inn med meninger i en dabatt som tradisjonelt har vært eid av kvinner.

Et spørsmål til slutt: Når går subjektive oppfatninger over fra å være nettopp det til å bli en akseptert teori?

[pøbelsara]

@Jalp: Subjektive oppfatninger, eller personlige beretninger, er veldig viktige i kvalitativ forskning. Kvalitativ forskning har som mål å studere menneskers opplevelser og meninger og livsverden - og i en slik kontekst er enkeltpersoners opplevelser eller meninger eller observerte handlinger eller kombinasjoner av disse de dataene man er på jakt etter og bruker for å generere teori/kunnskap/hvahardu.

Kvalitativ forskning brukes for å studere fenomener som for eksempel menneskers opplevelse av å bli marginalisert fordi de tilhører en gitt gruppe, i dybden.

Noen av debattantene i denne tråden avviser kvalitativ metode som vitenskap, men det er ikke gjengs innenfor akademiske miljøer å gjøre det, altså.

I min verden er subjektive opplevelser verdifulle forskningsdata.

[Gjest norah]

Jeg har sett at du nyanserer rett som det er. Men her er for eksempel en konkret problemsstilling:

De selverklærte feministene i Likestillingsdepartementet (SV styrt) er såre fornøyd med at far diskrimineres og nektes selvstendig opptjeninngsrettigheter i forhold til omsorgspermisjon. Her kan man altså si at feminister sitter på makta og de samme feministene nekter å fjerne en diskriminerende praksis.

Jeg mener at det på bakgrunn av dette må gå an å kritisere feminismen fordi feministene som styrer departementet er komfortable med den type kjønnsdiskriminering.

Dette har jo jeg forsøkt å si i hele denne trådens levetid når jeg har blitt angrepet med argumenter som at de mine meninger ikke er valide fordi de er basert på subjektive oppfatninger og ikke i en eller annen teori som i større eller mindre grad er gått ut på dato.

Og hvis du opplever at dine opppfatninger desimeres fordi du er kvinne, så kan jo jeg med like stor rett si at dette virkelig er et problem for menn også. Vi forsøker å komme inn med meninger i en dabatt som tradisjonelt har vært eid av kvinner.

Et spørsmål til slutt: Når går subjektive oppfatninger over fra å være nettopp det til å bli en akseptert teori?

Kan du konkretisere hvordan de ser seg fornøyde med det(jeg tror jeg vet hva du sikter til, men bare så vi har det klart)?

Og angående aksepterte teori så vet jeg ikke om jeg vil bruke betegnelsen "akseptert teori" da dette i min oppfatning vil endre seg fra samtid og fremtid(akkurat som med vitenskap, selv om enkelte her av en eller annen grunn ikke mener det). La oss heller kalle det utbredt teori, eller hegemonisk diskurs eller noe.

Det er vel umulig å gi et kvantitativt svar på, men det blir jo utbredte/hegemoniske teorier/diskurser i det øyeblikk man har sentrale premissleverandører på flere arenaer som benytter definisjoner innen denne teorien/diskurser - og fremstiller det som en etablert sannhet - med et selvfølgelig innhold. Når det ikke stilles spørsmål lengre om innholdet er fornuftig.

Og gjerne fremstiller antakelsene med en rekke "gitte" konsekvenser og historiefortellinger.

Disse antakelsene bør jo også brukes av et kollektiv også(trenger ikke være hele befolkningen), ikke bare noen betydningsfulle individer.

Nå får du meg inn på et jæskla langt spor her da jeg skrev masse om dette i masteroppgaven min(og nææææi, den handlet ikke om feminisme) - så jeg skal slutte der. Dog det hadde vært dødsgøy om noen opprettet en tråd om maktteori ifht teoriutvikling, så kunne vi snakket mer om det der. Men det hadde vel utviklet seg til å bli en polarisert tråd, akkurat som her

Hadde vært interessant å vite hvordan du forholder deg til en individuell bestemmelse over familiepolitikken og hva dette hadde gjort for likestilling - men jeg vet jo hva svaret er. Dog jeg er uenig i slutningen om effekt.

[Jalp]

@Jalp: Subjektive oppfatninger, eller personlige beretninger, er veldig viktige i kvalitativ forskning. Kvalitativ forskning har som mål å studere menneskers opplevelser og meninger og livsverden - og i en slik kontekst er enkeltpersoners opplevelser eller meninger eller observerte handlinger eller kombinasjoner av disse de dataene man er på jakt etter og bruker for å generere teori/kunnskap/hvahardu.

Kvalitativ forskning brukes for å studere fenomener som for eksempel menneskers opplevelse av å bli marginalisert fordi de tilhører en gitt gruppe, i dybden.

Noen av debattantene i denne tråden avviser kvalitativ metode som vitenskap, men det er ikke gjengs innenfor akademiske miljøer å gjøre det, altså.

I min verden er subjektive opplevelser verdifulle forskningsdata.

Helt enig med deg. Jeg har stor forståelse for at ulike opplevelser og ulikt ståsted skaper ulike syn. Men jeg håper jo at vi kommer så langt en dag at vi kan begynne se individers oppfatninger og opplevelser som valide for begge kjønn.

Jeg opplever faktisk at jeg med få unntak har samme overordnede målsetting som de øvrige meningsbærerne i denne tråden. Jeg synes urettferdighet som rammer kvinner og barn i utgangspunktet er like ille som den urettferdigheten som rammer menn. Når grunnkriteriet for uretten er kjønn.

I tillegg handler vel denne debatten også om prioritering. Jeg mener jo at det haster med å få til en bedre balanse og samtidig skape en opplevelse av at balanse er ønsket av alle. Jeg tror mange menn opplever at det bare er fokus på kvinnesaker, og det er jo en subjektiv oppfatning. Men for å få engasjert flere menn (til alles beste) tror jeg menn må føle at de blir tatt på alvor, at de er velkommen til å være med og at de erfarer at viljen er tilstede. Da tror jeg kampvilje vil gå over til å bli samarbeidsvilje, med et bedre samfunn for alle som et mer langsiktig resultat.

Takk for innspillet :-)

[Jalp]

Kan du konkretisere hvordan de ser seg fornøyde med det(jeg tror jeg vet hva du sikter til, men bare så vi har det klart)?

Dette går jo på at de vil beholde en ordning som plasserer far som B- forelder hvis mulighet til omsorgspermisjon er avhengig av mors innsats i arbeidslivet. Denne ordningen medfører bl.a. at ca 6000 fedre idag ikke får ta ut omsorgspermisjon. Det politiske signalet er jo at man fra statens side ikke anser far som like viktig for barnet som mor. Likestillingsombudet har konkludert med at dette er mannsdiskriminering.

Og angående aksepterte teori så vet jeg ikke om jeg vil bruke betegnelsen "akseptert teori" da dette i min oppfatning vil endre seg fra samtid og fremtid(akkurat som med vitenskap, selv om enkelte her av en eller annen grunn ikke mener det). La oss heller kalle det utbredt teori, eller hegemonisk diskurs eller noe.

Det er vel umulig å gi et kvantitativt svar på, men det blir jo utbredte/hegemoniske teorier/diskurser i det øyeblikk man har sentrale premissleverandører på flere arenaer som benytter definisjoner innen denne teorien/diskurser - og fremstiller det som en etablert sannhet - med et selvfølgelig innhold. Når det ikke stilles spørsmål lengre om innholdet er fornuftig.

Og gjerne fremstiller antakelsene med en rekke "gitte" konsekvenser og historiefortellinger.

Disse antakelsene bør jo også brukes av et kollektiv også(trenger ikke være hele befolkningen), ikke bare noen betydningsfulle individer.

Nå får du meg inn på et jæskla langt spor her da jeg skrev masse om dette i masteroppgaven min(og nææææi, den handlet ikke om feminisme) - så jeg skal slutte der. Dog det hadde vært dødsgøy om noen opprettet en tråd om maktteori ifht teoriutvikling, så kunne vi snakket mer om det der. Men det hadde vel utviklet seg til å bli en polarisert tråd, akkurat som her

Dette er jo helt sentralt når man skal ha debatt. Jeg oppfatter jo at nytenking, og ikke-teoribaserte innspill i stor grad ekskluderes fra å være valide argumenter hvis de ikke har fundament i en utbredt eller hegemonisk teori. Jeg opplever at man benekter at det man subjektivt har opplevd kan ha skjedd fordi det ikke kan godtgjøres i en eller annen teori. Eller at en virkelighetsoppfatning suspenderes fordi teoriene sier noe annet. Det synes jeg er litt typisk for denne tråden. Og på den måten forsøker man å "vinne" debatten, men den egentlige effekten av dette bare er å skape mindre forståelse, større avstand og mindre tillit.

Det handler om maktutøvelse og forsøk på å herske over debatten og meddebattanter.

Hadde vært interessant å vite hvordan du forholder deg til en individuell bestemmelse over familiepolitikken og hva dette hadde gjort for likestilling - men jeg vet jo hva svaret er. Dog jeg er uenig i slutningen om effekt.

Jeg er overbevist om at stadig flere menn oppdager at det å være sammen med egne barn fra starten av livet, er et privilegium. Spesielt sammenlignet med det å henge i stroppen i arbeidslivet. Jeg har oppfattet at feminismen har desimert denne tilværelsen og samtidig klaget veldig på menn som ikke tar oppvasken. Men så viser det seg egentlig at denne perioden i livet i stadig større grad blir ansett å være et privilegium i forhold til alternativet. Og dette er jo kvinners domene tradisjonelt.

Da burdte det være selvfølgelig at menn skulle ha samme rettigheter som omsorgsperson som kvinner. Jeg mener at det primære målet med dette (sett i et mannsperspektiv) burdte være å styrke båndene mellom far og barn. Jeg ser jo kvinneperspektivet i forhold til lønn 0g karriere også, men primært mener jeg far/ barn- forholdet må ha prioritet i denne saken. Derfor bør fedre ha selvstendige rettigheter her.

Endret 11. januar 2012 av Jalp

[Gjest "gjest"]

Mennene i den her debatten representerer vår tids historieløshet for meg.

[Gjest "gjest"]

De selverklærte feministene i Likestillingsdepartementet (SV styrt) er såre fornøyd med at far diskrimineres og nektes selvstendig opptjeninngsrettigheter i forhold til omsorgspermisjon. Her kan man altså si at feminister sitter på makta og de samme feministene nekter å fjerne en diskriminerende praksis.

Hvordan kan det være diskriminerende når menn ikke betaler barnebidrag ut i fra egen opptjeningsevne, men ut i fra hva BidragsMotaker tjener?

Det må da være rett og rimelig at man betaler ut i fra sin egen lomme på sitt eget barn, uansett hva bidragsmotaker tjener.

[Gjest norah]

Dette går jo på at de vil beholde en ordning som plasserer far som B- forelder hvis mulighet til omsorgspermisjon er avhengig av mors innsats i arbeidslivet. Denne ordningen medfører bl.a. at ca 6000 fedre idag ikke får ta ut omsorgspermisjon. Det politiske signalet er jo at man fra statens side ikke anser far som like viktig for barnet som mor. Likestillingsombudet har konkludert med at dette er mannsdiskriminering.

Dette er jo helt sentralt når man skal ha debatt. Jeg oppfatter jo at nytenking, og ikke-teoribaserte innspill i stor grad ekskluderes fra å være valide argumenter hvis de ikke har fundament i en utbredt eller hegemonisk teori. Jeg opplever at man benekter at det man subjektivt har opplevd kan ha skjedd fordi det ikke kan godtgjøres i en eller annen teori. Eller at en virkelighetsoppfatning suspenderes fordi teoriene sier noe annet. Det synes jeg er litt typisk for denne tråden. Og på den måten forsøker man å "vinne" debatten, men den egentlige effekten av dette bare er å skape mindre forståelse, større avstand og mindre tillit.

Det handler om maktutøvelse og forsøk på å herske over debatten og meddebattanter.

Jeg er overbevist om at stadig flere menn oppdager at det å være sammen med egne barn fra starten av livet, er et privilegium. Spesielt sammenlignet med det å henge i stroppen i arbeidslivet. Jeg har oppfattet at feminismen har desimert denne tilværelsen og samtidig klaget veldig på menn som ikke tar oppvasken. Men så viser det seg egentlig at denne perioden i livet i stadig større grad blir ansett å være et privilegium i forhold til alternativet. Og dette er jo kvinners domene tradisjonelt.

Da burdte det være selvfølgelig at menn skulle ha samme rettigheter som omsorgsperson som kvinner. Jeg mener at det primære målet med dette (sett i et mannsperspektiv) burdte være å styrke båndene mellom far og barn. Jeg ser jo kvinneperspektivet i forhold til lønn 0g karriere også, men primært mener jeg far/ barn- forholdet må ha prioritet i denne saken. Derfor bør fedre ha selvstendige rettigheter her.

Hold deg fast Jalp, for dette er muligens første og siste gang du vil høre dette fra meg:

Jeg er enig i nesten absolutt alt du skriver i dette innlegget

Jeg tilhører som du jo har luktet for hundre år siden den politiske fløyen du kritiserer. Jeg er helt enig i at det virker diskriminerende å forutsette lønnsinntekt hos mor ifht fars rettigheter på permisjon. Men jeg er enig med forbehold: jeg er enig i at det ikke er riktig at begge foreldre skal kunne være hjemme på statens regning.

Derimot mener jeg at i de tilfeller hvor dette ikke har vært mulig(eksempelvis om mor er ufør, noe jeg forstår ikke regner som grunnlag for opptjening) så bør man ha krav på permisjon uansett.

Du må ikke glemme at det er den regjeringen som har utvidet fedrekvoten, noe de blå partiene er mot da de generelt misliker regulering av forhold i "privatsfæren".

Jeg er derimot fullstendig uenig i at mannsperspektivet ifht familie skal få prioritering fremfor kvinneperspektiv og lønn. Så uenig som det går an å bli.

Uansett gjør man begge deler på en gang når man tar tak i den ene problemstillingen; ved at far er mer hjemme vil nødvendigvis mor kunne få mer plass i arbeidslivet. Dette er hovedhypotesen til de som kjemper for likestilling.

For meg er det tre hensyn som gjelder; først og fremst barnas rettigheter til likeverdig kontakt med begge foreldre, mors rett til å delta i arbeidslivet og fars rett til likeverdig kontakt med barna.

Det er ikke enten eller, det er alle hensyn på en gang - og problemet ligger ikke i lovverk og manglende politisk satsning, men i holdninger hos folk flest.

Du har helt rett i at det er et privilegie å få være hjemme med barna, å kunne skape en helt unik kontakt - og det er meg helt uforståelig at ikke flere menn forstår hva de går glipp av når de lar mor ta all kontroll.

Det er uforståelig for meg at folk blir sinte av tiltak som tredeling av permisjon - hva er det de er redde for?

Det er BARNETS permisjon, ikke mor eller fars.

Også en veldig god og ofte riktig refleksjon ifht argumentasjon&makt - men for min del handler det om at jeg faktisk oppriktig mener de tingene jeg sier(hverken mer eller mindre), og er oppriktig uenig med de forholdene jeg motsier.

[flesvik]

Det er uforståelig for meg at folk blir sinte av tiltak som tredeling av permisjon - hva er det de er redde for?

Det er BARNETS permisjon, ikke mor eller fars.

Så hvis det er barnet permisjon hvorfor får da mor mer av den? Det er jo dokumentert at barn som har begge forsldre har det mye bedre enn om det bare har mor. Hvis det er barnets permisjon mener du dermed at barnet har bedre av å være mest med mor?

Hvis det er som dere feminister så ofte hevder at det er barnets beste som må gå først i barnefordelingssaker hvorfor får da enslige mødre beholde barna?

I følge all statistikk på området så får barna det mye dårligere av å bo hos bare mor, Så dermed burde vel barna tas fra alle alenemødre og plasseres hos fosterfamilier.... for barnas beste.

Dokumentasjon med kilder på alle områder BARNA lider av å bo hos kun mor:

http://www.photius.com/feminocracy/facts_on_fatherless_kids.html

Så hvorfor legger statsfeminismen opp til og belønner all denne lidelsen hos BARNA bare for å tilfredsstille moren?

Et lite utdrag:

63% of youth suicides are from fatherless homes (Source: U.S. D.H.H.S., Bureau of the Census)

90% of all homeless and runaway children are from fatherless homes

85% of all children that exhibit behavioral disorders come from fatherless homes (Source: Center for Disease Control)

80% of rapists motivated with displaced anger come from fatherless homes (Source: Criminal Justice & Behavior, Vol 14, p. 403-26, 1978.)

71% of all high school dropouts come from fatherless homes (Source: National Principals Association Report on the State of High Schools.)

75% of all adolescent patients in chemical abuse centers come from fatherless homes (Source: Rainbows for all God`s Children.)

70% of juveniles in state-operated institutions come from fatherless homes (Source: U.S. Dept. of Justice, Special Report, Sept 1988)

85% of all youths sitting in prisons grew up in a fatherless home (Source: Fulton Co. Georgia jail populations, Texas Dept. of Corrections 1992)

Så ok greit nok la oss gjøre BARNAS BESTE, la oss ta fra alle alenemødre deres barn...

Også kan vi sende dem til fosterfamilier, det finnes plenty av dem som ønsker seg barn eller flere barn.

Endret 11. januar 2012 av flesvik

[Gjest "gjest"]

Så hvis det er barnet permisjon hvorfor får da mor mer av den? Det er jo dokumentert at barn som har begge forsldre har det mye bedre enn om det bare har mor. Hvis det er barnets permisjon mener du dermed at barnet har bedre av å være mest med mor?

Du spør som du har vett til.

Mor har nettopp født en baby, som mye godt er totalt avhengig av henneSpesielt hvis hun ammer. Nå må hun ha fred og ro, og slappe av hjemme. Derfor må hun være der så mye og så lenge som mulig som hun kan av permisjonen.

Det er et biologisk imperativ her, som vi rett og slett ikke kommer oss unna, selv om menn så gjerne vil ha permisjon/eller ikke.

[AnonymBruker]

Så hvis det er barnet permisjon hvorfor får da mor mer av den? Det er jo dokumentert at barn som har begge forsldre har det mye bedre enn om det bare har mor. Hvis det er barnets permisjon mener du dermed at barnet har bedre av å være mest med mor?

Hvis det er som dere feminister så ofte hevder at det er barnets beste som må gå først i barnefordelingssaker hvorfor får da enslige mødre beholde barna?

I følge all statistikk på området så får barna det mye dårligere av å bo hos bare mor, Så dermed burde vel barna tas fra alle alenemødre og plasseres hos fosterfamilier.... for barnas beste.

Dokumentasjon med kilder på alle områder BARNA lider av å bo hos kun mor:

http://www.photius.com/feminocracy/facts_on_fatherless_kids.html

Så hvorfor legger statsfeminismen opp til og belønner all denne lidelsen hos BARNA bare for å tilfredsstille moren?

Nå er det vel ikke akkurat Norah som står ansvarlig for statens politikk, og siden hun har understreket flere ganger at hun bare snakker på vegne av seg selv og ikke på vegne av feminister eller kvinner generelt (til og med på denne siden, hvis du gidder lese), er du vel ganske på viddene nå? Hun behøver faktisk ikke ta ansvar for noe.