For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

Min mellomfase er også over! Vi ble sammen for rundt to uker siden.

Men jeg synes enda det er litt skummelt da. Nesten like skummelt som før. Han kan jo fortsatt når som helst "slå opp". Men jeg er selvfølgelig mer sikker nå, selv om jeg får et lite stikk i hjertet hver gang det går mer enn en dag uten kontakt :gjeiper:

Jeg føler i alle fall at desto mer betatt og forelsket jeg blir, desto mer er jeg på "vakt" (analyserende) og usikker. Er jo livredd for å miste gutten! :gjeiper:

Arrrh...Er skummelt!! men også godt da!

[Troilltøva]

For en perfekt tråd! Er akkurat i den fasen nå og jeg kjenner meg så igjen i det mange skriver her, har ikke lest alle men noen.

Jeg blir overanalyserende og usikker i mellomfasen, samtidig som jeg kan være superglad og kjenne sommerfugler i magen også.

Jeg er fullt klar over det selv så jeg prøver å ikke legge for mye over det på han og ikke vise det. Men samtidig så prøver jeg å "snike inn" et spørsmål av og til som jeg kanskje kan ha grublet på en stund.

Han jeg har noe på gang med nå traff jeg da jeg var med min venninne på hyttetur i nabokommunen og vi var på en privatfest med folk som hun kjenner og hun hadde bestemt seg for å introdusere meg og han. Og det gjorde hun, jeg syntes han var en flott fyr å se på og jeg fikk et godt inntrykk av han.

MEN jeg turte ikke prate med han og heller ikke ta kontakt etter den hytteturen. Jeg så han bare den kvelden og pratet så vidt da vi hilste. Han kan jo ikke være intresert i meg, tenker jeg så jeg tørr heller ikke legge han til på facebook eller ta noe som helst kontakt.

Helgen etter arrangertes det konsert her hvor jeg bor, og venninna mi skulle høre om kompisen av han jeg hilste på skulle komme. Og jeg sa at hun måtte spørre han om ikke han kunne ta med seg han kompisen sin (altså han jeg hilste på), de to er bestekompiser og venninna mi pleier og rote litt med han så derfor ville hun at han skulle komme. Om dere skjønte det litt rotete forklart

Uansett så hadde ikke han tenkt å bli med på denne konserten, men siden kompisen hannes hadde sagt at jeg hadde spurt etter han så ble han med likevell fikk jeg høre i ettertid

Så vi møtte de på den konserten, og jeg tok motet (merkelig hvor modig man blir når man drikker!) til meg og satte meg ned sammen med han og begynte å prate med han. Da var det gjort! Det var en super-morsom kveld og vi danset og flørtet resten av kvelden.

Han og kompisen hannes ble med meg og venninna mi hjem til meg og alle lå der. Og selvsagt så lå han sammens med meg den natten

Siden da har vi besøkt hverandre i ukedagene, han bor ca 20 min unna meg. Vi blir tryggere for hver gang vi er sammen og jeg liker han godt, vi har faktisk ikke ligget over hos hverandre enda og har hatt sex bare tre ganger. Noe som gjør meg litt usikker fordi jeg er vant med at ting går fortere så jeg lurer på om han EGENTLIG er interessert. Men han tar kontakt og i går så spurte jeg han om hva han trodde om oss, og hvor vi var på vei. Så sier han at han vil ta ting med ro, noe jeg svarte tilbake på at jeg synes er positivt. men at han tror at det kanskje kan bli noe Og jeg svarte også at jeg tror det kan bli noe kniiiiis

For en måned siden vurderte jeg å flytte fordi jeg har vært gjennom mye dette året og har vært mye nedenfor og endelig begynner ting å gå rette veien for meg også

Fikk bare lyst til å dele

[Gjest LonelyAngel]

Så koselig Troilltøva

[Gjest Uglefot]

Nå har jeg egentlig ingenting å gjøre her i denne tråden men jeg må bare si at det er MYE man kjenner seg igjen i her!!

Mye koslig lesning så kommer nok til å følge med.

Masse lykke til alle sammen

[Troilltøva]

Så koselig Troilltøva

hihi jaaa

[AnonymBruker]

"Nu i tveksamhetens tid

här i frågornas land

ber jag dig komma hit

får jag hålla din hand

får jag luta min panna

mot ditt trygga bröst

vågar jag be dig att stanna

får jag höra din röst?" (Lisa Ekdahl)

Jeg er så i tvil!! Mest over hva han egentlig føler og vil, men også over mine egne følelser... Jeg får ikke sove, eier ikke matlyst, klarer ikke konsentrere meg...

Jeg vil ikke mase på ham, men gi ham mulighet til å ta initiativ selv. Det har ikke gått mange dagene siden jeg så ham sist, men jeg synes hver time er lang.

Jeg føler han er "Den Ene" - men jeg kan jo ikke vite det så tidlig? Og tenk hvis han er det og ikke vil ha meg...

[Steinar40]

Jeg føler han er "Den Ene" - men jeg kan jo ikke vite det så tidlig? Og tenk hvis han er det og ikke vil ha meg...

Det siste er en direkte selvmotsigelse og kan altså ikke være rett.

[Wunderbarbara]

Det siste er en direkte selvmotsigelse og kan altså ikke være rett.

Enig med Steinar40! Det er faktisk komplett umulig at han er den rette for deg hvis han ikke vil ha deg.

[AnonymBruker]

Det siste er en direkte selvmotsigelse og kan altså ikke være rett.

Enig med Steinar40! Det er faktisk komplett umulig at han er den rette for deg hvis han ikke vil ha deg.

Takk...det hjelper litt på følelsene

[Stella_]

Nå er jeg også i mellomfasen og kjenner meg godt igjen.

Vi holder på med i et par måneder nå, men jeg er ikke helt sikker på hvor jeg har han. Vi har kontakt så og si hver dag, som regel ringer han for å prate om hverdagslige ting (men han er veldig sosial person så kanskje ringer han bare for å prate med noen), han prøver å få god tone med min tenåring (og dette er ikke enkelt hehe..), inviterer meg til selvlagde middager og er meget snill og omtenksom ellers.

Nå har jeg fått egen tannbørste hjemme hos han, som står i samme glass som hans og nå skal han også skaffe føner slik at jeg kan dusje når jeg er der . Han har sagt til meg at han ønsker å bli bedre kjent og han fortalte til andre jenter som er intr i han at han roter med ei nå, for å ikke holde de på gress. Han sa til meg sist jeg var hos han at han anser ikke seg selv som singel nå og vi ble enige om at vi ikke møter andre, men det uten at vi definerte "forholdet" vårt.

Også han er en tidligere don juan og ellers en popular mann og jeg vet jo ikke om han er så snill og omtenksom kun pga det er en vane for han å forføre damer . Ikke snakker han om følelser heller så jeg vet derfor ikke om han føler noe for meg og det er frustrerende for jeg er i ferd med å falle for fyren...

[Gjest loren]

Min mellomfase er over, endte ikke med et forhold, men jeg skal nok overleve, gleder meg nesten litt til å oppleve den spennende mellomfasen igjen, men det blir ikke helt enda

[honeybee]

Åååå, skjønner ikke helt hvordan jeg skal holde ut nå... :/

Har møtt en fyr på nett og vi har hatt masse kontakt den siste måneden... Har møttes en gang og det var veeeldig vellykket om jeg selv skal si det. Han sier så masse pent om meg og har vært veldig på, men nå er det blitt mer stille Jeg prøver å holde meg i skinnet og ikke kontakte han, men synes det er så tungt. Tenker jo på han hele tiden og lurer veldig på om jeg er i tankene hans nå for tiden. Vi skulle møtes i helgen som var, men han måtte avlyse det pga jobb og han har ikke avtalt et nytt møte enda.

Tro, tvil, håp, langt nede, høyt oppe osv. Føler at jeg er en ball av følelser som bare svirrer rundt. Jeg forstår jo at han har ting å gjøre, men en liten melding av og til hadde vært så deilig å få.

Jeg har innsett at jeg nok er litt for betatt etter kun en date. Det var bedre før jeg traff han, for da var jeg bare sånn passelig lunken...

Jeg har ikke sendt melding i dag, noe jeg er veldig stolt over. Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal klare å la det være i morgen og dagen etter det igjen osv, osv.. Må prøve å la han jakte litt igjen. Jeg har ikke vært så på heller med meldinger, men har sett at jeg har sendt de fleste først en liten stund nå...

Liker ikke denne fasen når det blir sånn kaos inni meg

Hvordan holder man ut??? Uff :/

[Bloodless]

Hvordan holder man ut??? Uff :/

Ja, si det? Opplys meg når du finner det ut.

Jeg klikker snart. Han er så opptatt hele tiden. Har har god grunn til å være opptatt, det er ikke det, men det er så kjipt å hele tiden håpe at "i dag blir det". Skuffelsen er like stor hver gang.

Også har jeg lyst å prate om ham hele tiden, men det er ingen som gidder å høre på. Haha. Latterlig.

[Viljaa]

Kan jeg også bli med her?

Jeg er vel egentlig mer i ingenfasen for øyeblikket. Long story short har jeg og mr. A hatt noe mellom oss en stund. En slags kjemi, evne til å hooke opp selv om omstendighetene ikke har villet samle oss lenge på samme sted en gang. Noe, something, ett eller annet. Jeg vet at han ikke er helt 100% til å stole på, og at denne interessen jeg har for han er dødfødt, men nå som jeg akkurat har fått vite at han snart returnerer til Norge er jeg spent på hva tiden kan bringe oss. La oss være optimistiske. Er faktisk lenge siden jeg har kjent på disse boblene nu.

[honeybee]

Det er godt å kjenne på at jeg ikke er alene, men synes det er kjipt for oss at det er blitt sånn

En ting jeg har bestemt meg for nå er at jeg ikke skal skremme han bort, så da må jeg bare vente på neste livstegn fra han. Jeg har en lang historie med å skremme bort potensielle kjærester, og den feilen skal jeg ikke gjøre igjen!! Jeg blir for ivrig og tar lett styringen.

"holde meg i skinnet nå" Vanskelig, men er sikkert verdt det hvis det går min vei.

Hadde sikkert ikke vært så vanskelig hvis man ikke hadde FB, mobil og internett generelt... Har sett at han fremdeles er aktiv på den nettsiden der jeg traff han, og det svir... Savner "gamledager" da man ikke hadde alle disse mulighetene til å se hva den andre driver med hele tiden

[Liel]

Nå begynner det å bli lenge siden jeg skrev det første innlegget mitt i denne tråden, men jeg surrer fortsatt rundt i denne dumme melllomfasen... Jeg kjenner veldig på at jeg gjerne skulle ha snakket med ham om hva han tenker om oss, men jeg er så pysete at bare utsetter det og i tillegg aner jeg ikke hvordan man tar opp sånne ting.

Det svinger så utrolig opp og ned hele tiden! Selv om jeg først og fremst tror at det er jeg som svinger etter hvordan jeg tolker ulike meldinger og hvor ofte han tar kontakt osv. Når vi er sammen, tviler jeg jo ikke så mye på at han fortsatt liker meg. Det handler vel mest om at jeg gjerne vil være sammen med ham oftere (selv om vi nå treffes to ganger i uka), uten at jeg vil være den som maser om det... Et positivt skritt fremover er at han har invitert meg på bursdagsfest til helgen og da kommer alle vennene hans. Det kan jeg vel ta som et godt tegn?

[honeybee]

Også har jeg lyst å prate om ham hele tiden, men det er ingen som gidder å høre på. Haha. Latterlig.

Jeg synes det er vanskelig når jeg møter venninnene mine og det første de spør meg om er; Har du hørt noe?

Får lyst til å grave meg ned og ikke svare

[Liel]

Jeg synes det er vanskelig når jeg møter venninnene mine og det første de spør meg om er; Har du hørt noe?

Får lyst til å grave meg ned og ikke svare

Huff, det er en vond følelse... Jeg har det litt sånn i perioder jeg også, f.eks om det er en melding han ikke svarer på eller om det er lenge siden jeg har sett han og jeg venter på at han skal ta initiativ... Og det verste er kommentarer som kommer hvis jeg har vært sammen med ham en hel dag og drar hjem fordi han skal til noen venner og se på fotball; "Og dit ville han ikke ha med deg"... Vri kniven rundt, liksom!

[honeybee]

Et positivt skritt fremover er at han har invitert meg på bursdagsfest til helgen og da kommer alle vennene hans. Det kan jeg vel ta som et godt tegn?

Ja, absolutt )

[Bloodless]

Ha jo selvsagt kjent litt på den selv. Når folk spør hvordan det går, og jeg akkurat den dagen ikke har hørt noe. Men jeg har ikke fortalt så mange om ham, så derfor er behovet for å snakke ganske stort. Kanskje det er derfor jeg er i denne tråden så ofte.

Et positivt skritt fremover er at han har invitert meg på bursdagsfest til helgen og da kommer alle vennene hans. Det kan jeg vel ta som et godt tegn?

Da vil han jo vise deg frem litt, og det er definitivt bra. Hvor lenge har dere truffet hverandre? Mulig det står tidligere i tråden, men jeg er litt lat.

Status her i gården er at ting er bra. Nå. Jeg var litt barnslig og hang lovehearts som sto "kooos" på rundt speilet på bilen hans da han var på jobb i går (jeg jobber like ved), da fikk jeg melding om at jeg var skjønn og at han savnet meg. Var litt redd for at den kunne slå begge veier, men det skal mye til for å skremme denne fyren tror jeg. Etterpå prata vi på FB i flere timer hvor han var veldig så raus med komplimentene. Men det er nå, i morgen er jeg sikkert nervevrak for ett eller annet igjen.

Pling pling pling.

Endret 21. september 2011 av Bloodless