For oss som er i mellomfasen

[Ellekvelle]

Jeg liker dette udefinerte, spennende.

Godt sagt!

Mellomfasen er mer deilig og spennede enn frustrerende.

[Bloodless]

Jeg elsker denne tråden.

Ja, er i mellomfasen selv, og tror nok jeg kommer til å være det en god stund framover. Begge vil ta det sakte. Jeg har seriøse commitment issues og han har "bare" vært singel i 8 mnd. etter et veldig langt og seriøst forhold. Men vi har det fint, jeg stresser mindre enn jeg gjorde i begynnelsen og han har tatt initiativ til å treffes ofte i det siste. Vi får se hva som skjer.

Deilig er det iallefall.

[smilo]

Jeg kjenner meg så utrolig igjen i det som dere skriver. Håpløst forelsket på en rosa sky en dag, helt i bånn og tror alt går til h.. den neste. Alt pga av at han ikke tar kontakt slik jeg forventer/håper.. Stakkars mann...

Jeg har forsøkt å la være å analysere hele tiden, men jeg klarer det ikke. Jeg bestemte meg derfor i går for å sette mine følelser på sidelinjen og innse at skal jeg fungerer fremover så må jeg fokusere på meg og mitt liv uten ham, og så får jeg ta det som det kommer. Går det skeis, ja vel.. men jeg skal ikke være den som tar kontakt hele tiden. Skal dette bli noe mer må jeg gi ham tid og muligheten til å savne meg litt. Vi har begge barn, og det krever en del i denne mellomfasen, da verken unger/x'er/ venner eller andre skal involveres. Men det er knalltøft!

Jeg hadde sååå lyst til å sende ham en melding i går kveld, da jeg ikke hadde hørt fra ham siden tirsdag kveld, og da var det også jeg som tok kontakt. Men jeg klarte å la være. Lykkelig er vel forbokstaven da jeg våknet etter en stund av melding på telefonen. Gjett om jeg sovnet godt etterpå Og i kveld skal vi møtes igjen..Alene!!

[Gjest loren]

Blæ, jeg har blitt så bortskjemt med å ha truffet eller sendt meldinger omtrent hver dag i snart 2 mnd, så nå når jeg ikke har hørt fra han på snart to døgn blir jeg jo paranoid...

Jaja, har en avtale med han i morgen så jeg overlever nok fram til da ;P

[AnonymBruker]

Etter mange mellomfaser i tenårene er jeg for en gang skyld på den andre siden (er 21 nå). Ble nettopp singel, og gledet meg vilt til å bare bry meg om meg selv og ingen andre. Treffer selvfølgelig verdens beste gutt etter to dager, men var ganske tilbakeholden. Nå, etter tre uker med å henge som venner, har jeg endelig gitt etter, og vi nusser, prater, flørter, tuller og koser oss bak kulissene (prøver å holde det skjult for å skåne den stakkars eksen min). Det er han som sender melding først, han som ber meg på date, han som tar initiativ til nesten alt! Det er så herlig! Analyserer ikke noe, sitter ikke og lurer på når jeg får svar o.l, og det er så deilig :D Jeg sa til han at "mister du interessen, så sier du ifra", så jeg regner med at den biffen er grei. Fikk bare litt panikk når han spurte om å få ta meg med hjem her en dag.. wohoo

[AnonymBruker]

Får vel melde meg inn her jeg også, selv om det kanskje er litt tidlig å kalle det mellomfase - eller noe slags fase i det hele tatt... Har blitt veldig interessert og betatt i en gutt jeg nettopp har møtt, vi har vært sammen en natt i fylla...og det var kanskje ikke det lureste i verden Snakket sammen hele kvelden, vi har veldig mye til felles, men han er en veldig annen type enn jeg trodde jeg kunne falle for. Ikke bare er han yngre enn meg og blond (jeg faller "bare" for eldre og mørke gutter ), men han er også litt "out of my league". Jeg hater egentlig det uttrykket, men han er en sånn type jeg aldri kunne se for meg at jeg ville få - heller ikke for en natt. Derfor måtte han jobbe ganske hardt for å få meg til å forstå hvor han ville hen den kvelden, det var ikke i mine tanker at han flørtet med meg. Haha! Først i ettertid kan jeg se hvor mye han måtte jobbe Vel, vel. Det er jo deilig å være betatt, men jeg gleder meg voldsomt til å se han igjen så jeg kan finne ut om det er noe mer her... Har hatt en del kontakt på telefon, men det er litt vanskelig å tolke signalene føler jeg... Og jeg er litt oppgitt av meg selv som tenker - akkurat som mange av dere - kan han ikke bare ringe/sende en melding!?!?!

[Bloodless]

Ah.

Etter vi møttes i går fikk jeg melding om at tiden alltid går så alt for fort når vi er sammen, og i dag spurte han om jeg hadde hatt en fin dag på jobb, etterfulgt av en hjertesmiley. Koselig.

[Liel]

Jeg hater denne dumme mellomfasen! Den gjør meg bare ekstremt usikker og overanalyserende. I begynnelsen av datingen er jeg nesten mer selvsikker enn vanlig og nyter alt sammen, men etter hvert som jeg faller mer og mer for han, blir jeg bare mer og mer nervevrak.

Vi har det veldig fint når vi er sammen og han vil gjerne at jeg skal møte vennene hans (og når vi møter dem oppfører vi oss som kjærester), men når vi er fra hverandre blir jeg alltid så usikker fordi han bruker tid på å svare på meldinger og meldingene vi sender er slike som jeg føler at vi kunne sendt hvem som helst. I tillegg får jeg i blant følelsen av at han prioriterer vennene sine mer enn meg, uten at jeg er i posisjon til å si fra om det siden vi tross alt ikke er helt kjærester enda...

Egentlig tror jeg det er på tide å spørre han hva han tenker om oss, men jeg er så redd for å ødelegge noe ved å ta det opp og vet ikke helt hvordan jeg skal si det uten at jeg stresser ham. Vi må jo ikke bli sammen helt enda, men jeg trenger å vite om han fortsatt ser for seg at det kan skje...

[smilo]

Jeg hater denne dumme mellomfasen! Den gjør meg bare ekstremt usikker og overanalyserende. I begynnelsen av datingen er jeg nesten mer selvsikker enn vanlig og nyter alt sammen, men etter hvert som jeg faller mer og mer for han, blir jeg bare mer og mer nervevrak.

Vi har det veldig fint når vi er sammen og han vil gjerne at jeg skal møte vennene hans (og når vi møter dem oppfører vi oss som kjærester), men når vi er fra hverandre blir jeg alltid så usikker fordi han bruker tid på å svare på meldinger og meldingene vi sender er slike som jeg føler at vi kunne sendt hvem som helst. I tillegg får jeg i blant følelsen av at han prioriterer vennene sine mer enn meg, uten at jeg er i posisjon til å si fra om det siden vi tross alt ikke er helt kjærester enda...

Egentlig tror jeg det er på tide å spørre han hva han tenker om oss, men jeg er så redd for å ødelegge noe ved å ta det opp og vet ikke helt hvordan jeg skal si det uten at jeg stresser ham. Vi må jo ikke bli sammen helt enda, men jeg trenger å vite om han fortsatt ser for seg at det kan skje...

Kjenner den følelsen, men jeg har vært nødt til å skyve unna analyseringen, da jeg holdt på å gå i veggen fordi jeg analyserte alt..

[AnonymBruker]

Åh...jeg blir så oppgitt over meg selv

I dag har jeg vært helt bipolar (beklager ordvalget) og vekslet mellom dyp lykkerus og småfnising for meg selv når jeg har tenkt på ham, og fortvilelse, alvorsprat med meg selv om at dette kommer ikke til å skje!

Brukte lang tid på å manne meg opp til å sende ham en melding, vil bare ha kontakt og vite at jeg har vært i tankene hans i løpet av dagen, men ville ikke være "mase-kjerring" eller tvinge ham til å svare, så jeg sendte ham en veldig streit, formell melding. Angret i det jeg sendte den og tenkte at jeg er en fjott, og selvfølgelig har han ikke svart.... GAH... Jeg liker ikke denne fasen jeg

[AnonymBruker]

Haha! Mens jeg skrev det forrige innlegget har han svart

Å nei, nå er jeg på kjøret igjen...

[Bloodless]

Haha! Mens jeg skrev det forrige innlegget har han svart

Å nei, nå er jeg på kjøret igjen...

Haha, kjenner meg godt igjen her altså.

Huff, her om dagen skulle vi møtes, og dagen før misforsto jeg noe han skrev i en melding, så da jeg ikke hørte noe før sent på kveld neste dag fikk jeg jo litt panikk. Var HELT sikker på at når var det slutt. Og da mener jeg vondt i magen, tårer i øynene-sikker. Da han utsatte møtet fordi han fikk knapt med tid bikket det helt over. Så han fikk den regla om at jeg ikke ville være noe tidsfordriv når han kjedet seg, og om det var tilfelle så fikk han si fra med en gang, for det taklet jeg ikke.

Stakkars gutten hadde jo ikke ment det sånn i det hele tatt, ville bare ikke stresse når vi først møttes og ville derfor ta det neste dag. Takk og lov for at han er tålmodigheten selv. Sier han synes det er bra jeg tar det med en gang og ikke går å lar det gnage på meg.

Nå SKAL jeg skjerpe meg. Helt sant.

[AnonymBruker]

Hater mellomfasen!Var på date nr.7 i helgen.Vi gikk og la oss og hadde medium bra fyllasex(for første gang).I dag er det 3.dag uten sms eller noe og plutselig i går addet han meg på fb?!Og han er jo en type som har bare nære venner og familie på fb.Det var meg som sendte mld siste gang og han svarte veldig hyggelig,men det var jo for 3 dager siden.Åh mannfolk!

[smilo]

Jeg fikk svar på en del spørsmål som har gnaget meg litt i går, så jeg føler jeg kan senke skuldrene litt. At han i tillegg sender meg melding etter å ha kommer hjem, hvor det tydelig går frem at han liker å være sammen med meg, da slappet jeg virkelig av.

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst å adde ham på facebook, men nå vil jeg ikke ta noe initiativ før han gjør det. Har seff vært inne og snoket på det som ligger åpent for alle (noen få profilbilder - gjett hvor mange ganger jeg har vært inne og sett på dem...)

Sendte noen meldinger med ham i går som var hyggelige, men ikke mulig å tolke noe som helst om hva han føler og hva han vil... Nå er det hans tur å ta kontakt, og jeg gir ham ut uken før jeg tar hintet.... Så lenge er jeg nemlig villig til å vente på ham

[babal]

Nå var mellomfasen overstått for min del

[smilo]

Nå var mellomfasen overstått for min del

SIden du smiler så satser jeg på at det er gått over til noe mer.

[babal]

Ja, han spurte igår om jeg ville være kjæresten hans :D

[Liel]

Ja, han spurte igår om jeg ville være kjæresten hans :D

Gratulerer! Så koselig!

[Bloodless]

Gratulerer, Babal. Koselig å høre.