Gå til innhold

Mens man venter på et suss i furukrona...


Tornerosa

Anbefalte innlegg

Det er vel en av de filmene jeg dropper :gjeiper: Her i gården blir det Transformers 3...

Transformers... Det blir vel en av filmene jeg dropper. :gjeiper:

Hvorfor droppe Hjelp vi er i filmbransjen? Noen vil nok synes filmen er bare tull, men jeg lo godt. Gærninger, den gjengen. Og han Thodesen liker jeg så godt, synes han er en fabelaktig skuespiller, i tillegg til å ikke være en dårlig komiker.

Det slo meg forresten mens jeg satt der, min eksmann ser ut som en kombinasjon av disse to:

Henrik og Alexander.

Det blir bra, rommene til ungene blir bra. Mitt rom blir bra, men gjenstår mye. Jeg skal møte høsten med ting på stell. Ryddige omgivelser, ryddig hode. Og mens jeg venter på å bli trøtt, skal jeg rydde i skap på badet og på kjøkkenet.

Endret av Tornerosa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest MorAase

Dropper filmbransjefilmen fordi den ikke er helt min kopp te? Det er ikke en film jeg vil betale for å se rett og slett. Har ett slags "Javel..." forhold til de fleste som spiller i den og har ikke blitt noe som ligner engasjert av trailerne. Så derfor :) Dog, jeg kunne nok sett den og syntes den var grei, men det er ikke en film jeg finner på å gå og se selv.

Et lite tips, ikke treng at alt skal være på stell. Prøv heller å se på ting som pågående prosjekter som er ferdige når de er ferdige. Alt kan ikke være på stell alltid. Med ett slik mål vil en ikke oppnå annet enn frustrasjon og en stadig følelse av å aldri være ett sted en ønsker å være :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, ideelt sett skal ikke alt være på stell. Men nå skal det dét. Det er nødvendig. Jeg får skrekk og angst og hjerteklapp av tanken på høsten og rutiner og full rulle og fullt kjør, jeg kan ikke samtidig føle at jeg drukner i kaos og det upraktiske. Unødvendige hindringer for flyt. Det er nok hindringer som det er, nok utfordringer, om jeg ikke også må lete gjennom ni for små gensere i størrelse 122, for så å finne den ene som passer. Tro at jeg har en pose x i skapet og planlegge å bruke den, for så å oppdage at den gikk ut på dato for et år siden. Det vage ubehaget av å stirre på haugen med papirer, hvor det kan gjemme seg en avglemt regning eller noe annet jeg har glemt å forholde meg til.

Jeg skulle gjerne unngått å føle at jeg drukner i kaos, til tross for kaos, men slik er det ikke. Ytre ro fordrer indre ro. Selv om det ikke er noe én-til-én, selvfølgelig.

Jeg tåler et skittent bad. Jeg tåler dårligere et skap på badet med fullt krukker og tuber med inntørket, udefinerbart innhold. Så weird det enn høres ut.

Har vært hos kiropraktoren, snekkeren er ferdig, skyene har forsvunnet, kemneren har sendt meg giro med første avdrag av to, på restskatt. Haha, liksom. Jeg må vel være dum, men det falt meg ikke inn å gå ting i sømmene ettersom jeg i fjor fikk åtteogtyve tusen tilbake. Riktignok litt høyere inntekt, og riktignok litt lavere rente, men likevel. Femogførti tusen i diferanse, jeg forstår det fortsatt ikke. Det gjorde ikke helt han fyren på skattekontoret, heller, selv om han ikke kunne finne noen feil i utregningen. Så får det bare forbli et mysterium, jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Annet enn å kontakte kemneren og be om å få delt opp beløpet i så små avdrag som overhodet mulig.

Det må pakkes noe, jeg må sjekke når flyet går, har bare en vag idé.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner veldig godt behovet for orden i skap og skuffer. Ikke ha noen lik i lasten eller skjeletter(!) i skapet ;) Får det veldig sånn både på jobb og hjemme i perioder hvor jeg føler stress og at oppgavene går over hodet mit. Samtidig er det jo også noe med at alt er en kontiunitet - det er liksom ingen sluttpunkt. Om du pakker ned alle gensere som er forsmå i dag, så vil det stadig komme nye forsmå gensere jevnt og trutt. Vi blir liksom aldri ferdig rydda, ferdig fiksa, ferdig ordna! Når alt er på stell rekker du å klappe deg på skuldren før det begynner å uordne seg litt borti den ene kroken. Hm, oppløftende?! :ler:

Grøss og gru til restskatt, trodde det var systemer som fanget opp når man betalte for lite skatt jeg? Lønningsavdelingen på jobb eller noe sånt :klo: Håper du får delt opp i knøtteavdrag! :vinke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner veldig godt behovet for orden i skap og skuffer. Ikke ha noen lik i lasten eller skjeletter(!) i skapet ;) Får det veldig sånn både på jobb og hjemme i perioder hvor jeg føler stress og at oppgavene går over hodet mit. Samtidig er det jo også noe med at alt er en kontiunitet - det er liksom ingen sluttpunkt. Om du pakker ned alle gensere som er forsmå i dag, så vil det stadig komme nye forsmå gensere jevnt og trutt. Vi blir liksom aldri ferdig rydda, ferdig fiksa, ferdig ordna! Når alt er på stell rekker du å klappe deg på skuldren før det begynner å uordne seg litt borti den ene kroken. Hm, oppløftende?! :ler:

Grøss og gru til restskatt, trodde det var systemer som fanget opp når man betalte for lite skatt jeg? Lønningsavdelingen på jobb eller noe sånt :klo: Håper du får delt opp i knøtteavdrag! :vinke:

Grøss og gru, ja. Ingen systemer har fanget opp noe som helst hva angikk meg i fjor. I følge NAV står jeg ikke engang registrert i AA-registeret. :roll: Det var visstnok et mirakel at jeg i det hele tatt hadde fått utbetalt sykepenger. Sånn er det, sånn kan det bli, når forholdene er så små som de er. På godt og vondt, forsåvidt.

Nei, man blir aldri ferdigrydda, man gjør jo ikke det. Det uordner seg til stadighet, hele tiden. Ikke oppløftende. Men as good as it gets får være bra nok, det hjelper i hvertfall på å kvitte seg med ting. Det er det som hjelper alle best; kvitte seg med ting og ha gode løsninger for oppbevaring. Det er min erfaring. Jo, og å gjøre seg ferdig med noe før man begynner på noe nytt. Om det er så enkelt som å plukke opp etter seg, rydde etter seg, ikke fyke fra det ene til det andre men rydde vekk og legge på plass før man forlater åstedet.

Det er en fyr, han skriver til meg. Bla, bla og bla. Hm. Jeg lurer på å slette den profilen, jeg blir det motsatte av entusiastisk hver gang noen skriver til meg. Og så skjemmes jeg over meg selv når jeg reagerer så negativt når fyren forteller hva han jobber med. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er han parkeringsvakt? Er det du som har laget den parkeringsvakttråden her kanskje? :fnise:

Kjenner jeg ble veldig nysgjerrig på denne jobben ;) Si det, si det! :hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er han parkeringsvakt? Er det du som har laget den parkeringsvakttråden her kanskje? :fnise:

Kjenner jeg ble veldig nysgjerrig på denne jobben ;) Si det, si det! :hoppe:

Haha, nei, hadde han vært parkeringsvakt hadde jeg virkelig skygga banen! :ler:

Huff, jeg føler meg fæl. Det er ingenting i veien med jobben hans. Men måten han sier det på kan få meg til å tro at han overhodet ikke har noen utdanning... Hvilket selvfølgelig kan være HELT feil. Han sier at han jobber i et bakeri, seks dager i uka. Sier ikke at han er konditor eller baker, men at han jobber i et bakeri. Kunne jo vært digg med bakeri-rester ved endt arbeidsdag, da... :sjenert: Eller kanskje ikke, jeg ville blitt tjukkas i løpet av kort tid. Er veldig glad i bakst, både grovt og fint. Kanskje jeg må ta meg en tur innom alle byens bakerier og spane...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MorAase

En baker kan være en belest mann som har ryggrad nok til å velge eg en jobb han liker. Jeg ville testet hans kunnskap før jeg avskrev vedkommende. Samtidig, hvem sa at en baker ikke kan elske dypt og inderlig? Vi er alle mennekser med våre små og store talenter. Heller en lykkelig baker som partner enn en sliten sur og stresset kirurg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En baker kan være en belest mann som har ryggrad nok til å velge eg en jobb han liker. Jeg ville testet hans kunnskap før jeg avskrev vedkommende. Samtidig, hvem sa at en baker ikke kan elske dypt og inderlig? Vi er alle mennekser med våre små og store talenter. Heller en lykkelig baker som partner enn en sliten sur og stresset kirurg.

Baker er finfint, det. Men han sa ikke baker, han sa "jobber i bakeri". Men jeg fikk litt sånn følelsen av endte-opp-bak-disken-på-den-lokale-baker´n-rett-etter-videregående-og-ble-blivende. Men for all del. Og bare to skrivefeil hittil. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MorAase

Baker er finfint, det. Men han sa ikke baker, han sa "jobber i bakeri". Men jeg fikk litt sånn følelsen av endte-opp-bak-disken-på-den-lokale-baker´n-rett-etter-videregående-og-ble-blivende. Men for all del. Og bare to skrivefeil hittil. :sjenert:

Kan en da få minne om antallet skrivefeil undertegnede presterer per dag? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det slo meg forresten mens jeg satt der, min eksmann ser ut som en kombinasjon av disse to:

Henrik og Alexander.

:ler:

- som en som har møtt din ex :)

Åh, gruer meg også til høsten, skulle også ha fiksa full orden, plutselig er det to dager igjen av ferien og jeg har fortsatt ikke ryddet nok etter at vi flyttet for et år siden til at jeg vet hvor noenting er. HATER å lete etter ting i siste liten.

Dette (grue seg til jobb, etc) har forøvrig over tid gjort meg såpass uambisiøs at jeg i blant lurer på hvordan det ville være å bare jobbe i et bakeri...

Eller noe sånt, enkelt :sjenert:

Så lenge jeg var like overbetalt som nå og hadde like mye fleksibilitet i forhold til arbeidstid :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg fordi jeg har et stort arrangement i august. Sånt som du har til stadighet. Og forsåvidt jeg også, bare vanligvis ikke like store. Det årner seg jo nå også, jeg vet jo det, men jeg gleder meg døds til det er over :roll:

Edit: altså ikke samme type arrangement som deg, men typisk mye som skal funke og være på plass og masse mennesker som skal være fornøyde etterpå.

Endret av Klips
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei, folkens! :)

Hjemme igjen. Med barna. Som nå ligger på hvert sitt rom og sover. Begge veldig fornøyde, selv om det var litt "skummelt" å ligge alene. Fint å se ansiktene deres når det gikk opp for dem, minsta oppdaget det først og ropte opp trappa til søsteren: "Vi har ikke rom sammen lenger!!"

Jeg har overnattet hos bestikkmannen (men ikke i skje) hvor jeg ble katteforgiftet (allergisk),

vi har vært på Tusenfryd (og jeg ble lurt til å kjøre både Thunder Coaster, Loopen og ikke minst SpinSpider :sprettoy: ), vi har lagt ned blomster i sentrum, vi har besøkt tre av ungenes venner fra barnehagen i Oslo, vi har vært innom barnehagen (søndag), vi har stått utenfor blokka hvor vi bodde for drøye fire år siden og vi har overnattet hos venner. Det var et bra valg å tilbringe noen dager i Oslo før vi dro hjem.

Greit å komme hjem, tror jeg. Men tiden går fryktelig fort, 1. august allerede. Jeg vet at det på et tidspunkt blir godt med høst og rutiner igjen, men jeg er ikke klar for det enda, ikke på lenge. Vet ikke hvor klar jeg er for de resterende tre skoleferieukene, heller. Men det går seg nok til. Jeg er bare litt ute av trening.

I morgen en tur til byen, Olavsfestdagene. Så kjører vi hjem til foreldrene mine, hvor søster m/fam er. Hadde tenkt å stoppe underveis på en strålende badestrand, men husket akkurat at vi jo skal ha kaninene med i bilen. Da blir det jo ikke aktuelt med noe bading, uthaling av tid. Så prøver vi å fikse ridning for ungene på onsdag, det er martna på torsdag og fredag kjører vi over til nabolandet for helga. Og så... Kaosuke, uke uten plan, uke uten løsninger foreløpig.

Ungene kom hjem med "hull", med sorte hull. For meg. De har nå levd et liv i flere uker som jeg ikke har innsikt i. Det føles virkelig ikke bra. Selvfølgelig kommer det masse informasjon, i drypp, det er jo ikke måååte på, og det er bra. Og det er ikke bra. Men bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bare innom og hilser på :)

Hvordan går det med deg? Ok uke med mange planer?

Og det med ungene og sorte "hull", det må føles helt naturstridig. Jeg vet ikke noe om det, har ingen erfaring med det, men jeg klarer virkelig ikke forestille meg hvordan det må være. Hvor mange kameler som må svelges, hvor merkelig det må føles.

Men man venner seg kanskje til det? Man vel venne seg til det, i en eller annen grad, det gjelder jo så mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Molo! :)

Mange planer, men heldigivis stort sett småplukk. Må til Oslo i neste uke, og til Bergen uka etter der, det var absolutt ikke helt planlagt, men sånn er det visst når man jobber... :roll: Byr på utfordringer med unger og barnevakt og koordinering og timeavtaler og EU-kontroll og i det hele tatt.

Det gjelder mange, ja. Eller, de fleste har jo eksen i nærheten, og føler kanskje ikke at de leverer barna på en annen planet. Det gjør jeg.

Så i natt drømte jeg at jeg var der, hos dem. Hans nye Tornerosa-kone, ungene hennes, hele gjengen var der. Og eksen og jeg var enten et par, eller vi tusket i det skjulte. :overrasket: Det er tydelig at underbevisstheten min ønsker seg noe som jeg ikke ønsker meg. Dvs, den ønsker seg at ting skal normaliseres, at ungene skal få tilbake familien sin. For fyren, som jeg vet han er, ville jeg ikke tatt i med ildtang. Egentlig. Men merkelig drøm. Veldig, veldig merkelig. Husker bare bruddstykker.

Nå skal vi ta med oss fem unger på martna. Gleder meg ikke ubetinget, stålsetter meg mot evig mas om karuseller og godis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...