Time.out

[AnonymBruker]

Jeg tror barn skjønner godt hva "nei" og "dette får du ikke lov til" betyr. At det å gjøre ting du nettopp har fått beskjed om at ikke er lov har negative konsekvenser for deg er jo helt naturlig. Hvordan skal ellers barnet lære seg hvor grensa går dersom negativ oppførsel ikke har noen konsekvenser?

Dersom et barn gjentatte ganger hiver brødskiva i gulvet, blir det da riktig å bare si "jeg skjønner at du er sint"? Unnskyld, men det høres helt utrolig naivt og fjernt ut for meg.

Oså som voksen har negativ oppførsel tilsvarende konsekvenser. Nedsatt oppførselskarakter, utstøtelse sosialt og så videre. Jeg sier da ikke til en voksen som griser ved matbordet at "jeg skjønner at du ikke har folkeskikk". Jeg bare slutter i invitere personen i middag.

Det er bedre å f.eks fjerne hele brødskiven da. Enn å sende barnet i "skammekroken" som time-out faktisk er.

[lille katt]

Jeg tror barn skjønner godt hva "nei" og "dette får du ikke lov til" betyr. At det å gjøre ting du nettopp har fått beskjed om at ikke er lov har negative konsekvenser for deg er jo helt naturlig. Hvordan skal ellers barnet lære seg hvor grensa går dersom negativ oppførsel ikke har noen konsekvenser?

Dersom et barn gjentatte ganger hiver brødskiva i gulvet, blir det da riktig å bare si "jeg skjønner at du er sint"? Unnskyld, men det høres helt utrolig naivt og fjernt ut for meg.

Oså som voksen har negativ oppførsel tilsvarende konsekvenser. Nedsatt oppførselskarakter, utstøtelse sosialt og så videre. Jeg sier da ikke til en voksen som griser ved matbordet at "jeg skjønner at du ikke har folkeskikk". Jeg bare slutter i invitere personen i middag.

Nei, hvorfor skal man si det hvis man ser at barnet ikke er sint? Mange barn hiver brødskiva i gulvet fordi de tøyser, tester ut etc. Da tar man heller bort brødskiva. Hvis barnet får raserianfall ved bordet fordi det ikke får lov til å smøre brødskiva selv, og dermed slår alt veggimellom, er det noe annet. Det er vi som er voksne som skal være volumkontrollen til barnets følelser, det er vi som skal hjelpe dem å regulere seg! Dermed kan man ikke bare sende dem i en skammekrok - det er jo ikke til hjelp.

Ja, negativ oppførsel hos voksne kan føre til utstøtelse sosialt. Hvorfor skal det rettferdiggjøre at man skal behandle barna slik? Barna må jo først lære de grunnleggende reglene, og det er det vi som skal hjelpe dem med.

[cilja]

Det er krenkende av mange grunner. Det brukes gjerne på små barn som ikke har språk eller rekkevidde til å forstå det voksne budskapet du skriver ovenfor. Det brukes på tvers av situasjoner med samme voksne budskap, uten å ta høyde for barnets opplevelse, situasjo, årsakssammenhenger og behov. Time-out er et tiltak fra de voksnes ståsted uten empatisk innblikk i barnets verden. Hvorfor oppfører barnet seg dårlig? Kanskje fordi det er frustrert, skuffet, rasende, føler seg urettferdig behandlet (han tok leken min) etc. Som voksne er vi utrolig flinke til å speile andre voksnes følelser. "Jeg skjønner godt at du er skuffet og frustrert over mannen din/sjefen din/broren din, og at du derfor reagerte som du gjorde". Hvorfor skal vi ikke gi barna våre samme behandling?

En time-out kommuniserer heller følgende til barnet: "jeg er sint/streng og avviser deg uten at du har forutsetninger for å forstå hvorfor, akkurat når du er mest fortvilet og opprørt".

Jeg ville vært forsiktig med å klyve så høyt opp på din høye hest som du virker å være nå... Unnskyld meg, men hvis du tror at barn tar skade av time-out som blir brukt som siste utvei av fornuftlige foreldre så tar du grundig feil. Jeg kan til og med gå så langt å si at det er skånsomt for barnet. De får et klart signal og det er betryggende å vite hvor grensen går. Dette hjelper barnet å forstå hva som gikk galt og hva konsekvensen er av å oppføre seg dårlig. Ofte kan en time-out korte betraktelig ned på den stress-situasjonen barnet muligens er i når det hyler og sparker og slår på trass.

Jeg har faktisk (ja, det finnes flere enn deg) lest en del om tilknytning, og har overhodet ikke dårlig samvittighet for at jeg har brukt time-out noen ganger. Barna mine har en sunn og nær tilknytning til både meg og pappaen.

Hvordan er ditt syn på å ignorere oppførsel man ikke ønsker mer av? Synes du det er greit eller føler du at dette også blir en avvisning og at barnet ikke får får den oppmerksomheten det ønsker?

[Caramba]

Nå har jeg ikke lest gjennom tråden, men svarer på åpningsspørsmålet alikevel. Jeg bruker time-out på mine tvillinger på 20 mnd på følgende måte. Når de slår hverandre, river ting ut av bokhylla, hopper i sofaen eller andre ting de ikke får lov til, så havner de i lekegrinda en liten stund.

Jeg bruker/brukte meget skjeldent time-out på 4-åringen, men han var en roligere type og er det fortsatt. Dessuten var det mye enklere å følge opp kun ett barn. Nå har jeg tre, og da hender det at en av de minste må ut av situasjonen for at jeg skal klare å beholde oversikten....

[lille katt]

Jeg kan til og med gå så langt å si at det er skånsomt for barnet.

Jeg sitter ikke på noen hest - jeg forholder meg til tilgjengelig forskning og litteratur. Det gjør tydeligvis du også - så kanskje du kan vise til god dokumentasjon på hvorfor time-out er skånsomt for barnet?

[AnonymBruker]

Nei, hvorfor skal man si det hvis man ser at barnet ikke er sint? Mange barn hiver brødskiva i gulvet fordi de tøyser, tester ut etc. Da tar man heller bort brødskiva. Hvis barnet får raserianfall ved bordet fordi det ikke får lov til å smøre brødskiva selv, og dermed slår alt veggimellom, er det noe annet. Det er vi som er voksne som skal være volumkontrollen til barnets følelser, det er vi som skal hjelpe dem å regulere seg! Dermed kan man ikke bare sende dem i en skammekrok - det er jo ikke til hjelp.

Ja, negativ oppførsel hos voksne kan føre til utstøtelse sosialt. Hvorfor skal det rettferdiggjøre at man skal behandle barna slik? Barna må jo først lære de grunnleggende reglene, og det er det vi som skal hjelpe dem med.

Men hvordan setter du grenser da? Man setter jo ikke grenser ved å sette seg ned å forstå barnet og si "jeg skjønner at nå bare tøyser du"?

Hvis barnet etter en advarsel fortsetter med ting som han/hun har fått tydelig beskjed om at ikke er lov, skal det ikke komme en eller annen form for negativ konsekvens?

[cilja]

Jeg sitter ikke på noen hest - jeg forholder meg til tilgjengelig forskning og litteratur. Det gjør tydeligvis du også - så kanskje du kan vise til god dokumentasjon på hvorfor time-out er skånsomt for barnet?

Kanskje slik dokumentasjon finnnes, kanskje ikke. Jeg tar meg ikke tid til å lete. Men det sier seg selv at å la et barn utagere til det er ferdig og faller sammen i fortvilelse har potensiale til å være mer stressende og langvarig enn å sette en grense og en stopper for situasjonen slik at man kan gjenforenes og gå videre.

Du svarte ikke på mine spørsmål angående ignorering av oppførsel man ikke ønsker...

[lille katt]

Men hvordan setter du grenser da? Man setter jo ikke grenser ved å sette seg ned å forstå barnet og si "jeg skjønner at nå bare tøyser du"?

Hvis barnet etter en advarsel fortsetter med ting som han/hun har fått tydelig beskjed om at ikke er lov, skal det ikke komme en eller annen form for negativ konsekvens?

Det kommer an på situasjonen - det finnes jo hundre måter å sette grenser på. Ta fra barnet det hun driver og slår med/kaster rundt, ta barnet ut av situasjonen hvor hun bare slår/biter storesøster (skille barna), ta barnet under armen og kle på henne (mot hennes vilje) når hun ikke vil kle på seg, og så videre - sånn som alle andre gjør det, antar jeg? Jeg mener at man ikke skal bruke time-out, ikke at man ikke skal sette grenser for barna. Barna blir jo rasende/skuffet/føler seg urettferdig behandlet når man sier nei til noe de virkelig vil - og det er da man ikke trenger å bruke time-out for å forholde seg til dem, mener jeg. I mange situasjoner (for de minste) funker det jo også å avlede barnet, tilby en annen leke, megle mellom søsken slik at de får hver sin ting etc.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner forstatt ikke hvorfor det å sitte på trappa eller lignende er så mye verre en f. eks kle på ungen mot hennes vilje..

[Caramba]

Jeg bruker ikke time-out når ungene er rasende eller sinte. Det er jeg enig i blir feil. Jeg bruker det når de feks gjør noe de VET de ikke får lov til og bare ler av mine irettesettelser og fortsetter. Feks har du to stk på 20 mnd som klatrer så fort de kan opp i sofaen og hopper rundt, mens de ler seg skakke. Jeg ser selvsagt for meg at begge hopper rett i salongbordet og slår seg fordervet. Jeg sier først: "sett dere ned"... Dette ignoreres med vill latter og hoppingen fortsetter. Da bærer det i lekegrinda med begge to, for å roe seg ned.

Hvis jeg tar dem ned, så forter de seg opp igjen like raskt.... Samt at de girer hverandre opp og det kan ende i skikkelig knall og fall for begge. Da er det tryggest å få dem i grinda og reo dem ned litt.

Samme gjelder hvis de angriper bokhylla og bøker og CDer går veggimellom, eller hvis den ene gjentatte ganger lugger broren, mens han ler seg skakk.... Eller klatrer opp på spisebordet, via stolene og står der og ser utfordrende på mamma... :gjeiper:

På grunn av lekegrinda har ungene faktisk lært seg til å ikke gjøre alt det de ikke får lov til. Nå nærmer de seg 2 år. For 5 mnd siden, så var det noen ganger ville tilstander når begge skulle teste grenser.

Endret 8. mars 2011 av Caramba

[lille katt]

Jeg skjønner forstatt ikke hvorfor det å sitte på trappa eller lignende er så mye verre en f. eks kle på ungen mot hennes vilje..

Det er klart det ikke er noe hyggelig å bruke tvang mot barnet, verken for barnet eller foreldrene. Men en toåring kan ikke bestemme at hun ikke vil ha klær på når hun skal ut, eller at hun ikke vil skifte bleie når hun har bæsjet. Min toåring har tidvis hatt massive bleieskiftnekt. Det er IKKE gøy å skifte bæsjebleie med makt (en toåring er jammen utrolig sterk) - men i slike situasjoner kan ikke barnet få bestemme, og da må mamma eller pappa ta over kontrollen. Man avviser heller ikke barnet, man sier jo "du må få ny bleie nå, fordi du har bæsjet" eller "du må ha på sko når du skal ut".

I en typisk time-out-situasjon har man jo muligheten til å velge andre løsninger, i stedet for å avvise barnet.

[Gjest imli]

Eg er for det meste einig med lille katt her. At ein ikkje brukar time-out betyr ikkje at ein ikkje set grenser. Viss mine ungar kastar mat rundt, seier eg fyrst "nei, det er ikkje lov", fortset dei, tek eg frå dei maten og seier noko om at ungar som leiker med maten ikkje er svoltne. Viss dei rotar/riv ned ting/øydelegg, får dei fyrst "nei", deretter prøver eg å avlede dei ved å gi dei andre leiker eller foreslå andre ting dei kan gjere. Ofte hjelp det å flytte dei - viss dei er på kjøkkenet og rotar hjelp det å finne på noko i stua. Viss dei ikkje vil skifte bleie/kle på/av seg/pusse tennar o.l, berre grip eg fatt i ungen og gjer det eg skal - enkelte ting må ein jo berre gjere, og det må ungane lære og. Dei kan jo ikkje gå rundt nakne/med bæsj i bleia/leggje seg utan å pusse tennar.

Som regel når ungar gjer noko gale, erdet jo fordi dei vil ha oppmerksomheit. Det kan ein ikkje alltid gi dei, men ein kan prøve å setje dei i gang med noko anna å gjere. Viss dei griner og sutrar, er avledning det beste - ungar er enkle slik, dei gløymer ganske fort viss du greier å få noko anna til å verke interessant.

Viss eg har kjefta på mine ungar, og dei er lei seg for det og vil ha trøyst, får dei det ALLTID. Ein liten unnge som er lei seg, skal få trøyst, uansett kvifor han/ho er lei seg.

Må presisere at svaret mitt omhandlar små ungar. Er det snakk om eldre barn, er det andre reglar som gjeld. Ein kan ikkje bruke argument om at "ungane må oppføre seg på skulen" når det er snakk om eit 2-åring!

[Gjest Gjest]

Jeg har bare en tilføyelse her: Utrolig imponerende hvor tålmodig du er, lille katt! Takk for at du tar forklaringsjobben, jeg tror det er mange barn som trenger at foreldrene tenker litt gjennom dette med time out og "konsekvenser" (straff).

For meg er det helt utrolig at foreldre klamrer seg til et virkemiddel bare fordi det "funker", når de vet det er stikk i strid med råd fra fagfolk. I ekstremt mye mindre målestokk kan det sammenliknes med å tre beina ned i skoene uten å knytte opp lissene. Det er klart det funker: Du får på deg skoene temmelig kjapt – men skoene blir ødelagt.

[AnonymBruker]

Det er klart det ikke er noe hyggelig å bruke tvang mot barnet, verken for barnet eller foreldrene. Men en toåring kan ikke bestemme at hun ikke vil ha klær på når hun skal ut, eller at hun ikke vil skifte bleie når hun har bæsjet. Min toåring har tidvis hatt massive bleieskiftnekt. Det er IKKE gøy å skifte bæsjebleie med makt (en toåring er jammen utrolig sterk) - men i slike situasjoner kan ikke barnet få bestemme, og da må mamma eller pappa ta over kontrollen. Man avviser heller ikke barnet, man sier jo "du må få ny bleie nå, fordi du har bæsjet" eller "du må ha på sko når du skal ut".

I en typisk time-out-situasjon har man jo muligheten til å velge andre løsninger, i stedet for å avvise barnet.

Skjønner godt at det ikke er noe gøy, men jeg skjønner FORTSATT ikke hvorfor det er så mye bedre enn at ungen må sitte i tre minutter på et trappetrinn?? Hvorfor har en unge det bedre med å bli tvangspåkledd, enn ved å måtte sitte på en trapp?

Hvis jeg fikk velge hvilken av de to jeg syns var minst krenkende så hadde jeg klart valgt trappa (uten at jeg mener du krenker barna dine altså).

[Gjest Gjest]

Skjønner godt at det ikke er noe gøy, men jeg skjønner FORTSATT ikke hvorfor det er så mye bedre enn at ungen må sitte i tre minutter på et trappetrinn?? Hvorfor har en unge det bedre med å bli tvangspåkledd, enn ved å måtte sitte på en trapp?

Hvis jeg fikk velge hvilken av de to jeg syns var minst krenkende så hadde jeg klart valgt trappa (uten at jeg mener du krenker barna dine altså).

Tvangsbruken er mindre krenkende fordi den er direkte relatert til situasjonen som utløste behovet for tvang. "Du må ha på deg klær, og hvis ikke du kler på deg selv, gjør jeg det for deg. Punktum." Det er forutsigbart og trygt og lett å forstå.

[AnonymBruker]

Tvangsbruken er mindre krenkende fordi den er direkte relatert til situasjonen som utløste behovet for tvang. "Du må ha på deg klær, og hvis ikke du kler på deg selv, gjør jeg det for deg. Punktum." Det er forutsigbart og trygt og lett å forstå.

Men er ikke en stor del av time-out at man sier nei, gir en advarsel om at hvis ungen fortsetter med ugangen så blir det time-out og så følge opp time-outen dersom ungen ikke hører etter? Og så etterpå snakker man om hvorfor det ble time-out og så blir det en klem.. det er jo sånn jeg har lært det. Hele vitsen er jo at barnet skal forstå advarselen, velge og en vil fortsette på tross av advarselen og så få konsekvens.. Da har jo barnet mye innflytelse på situasjonen selv.

[Gjest imli]

Men er ikke en stor del av time-out at man sier nei, gir en advarsel om at hvis ungen fortsetter med ugangen så blir det time-out og så følge opp time-outen dersom ungen ikke hører etter? Og så etterpå snakker man om hvorfor det ble time-out og så blir det en klem.. det er jo sånn jeg har lært det. Hele vitsen er jo at barnet skal forstå advarselen, velge og en vil fortsette på tross av advarselen og så få konsekvens.. Da har jo barnet mye innflytelse på situasjonen selv.

Greia er vel at det å sitje i trappa/på stolen/leikegrinda eller kva det no er, ikkje har noko direkte relevans til handlinga ungen gjer. Kva er samanhengen mellom ikkje å ville kle på seg og å sitje i leikegrinda, liksom?

[Gjest Gjest]

Men er ikke en stor del av time-out at man sier nei, gir en advarsel om at hvis ungen fortsetter med ugangen så blir det time-out og så følge opp time-outen dersom ungen ikke hører etter? Og så etterpå snakker man om hvorfor det ble time-out og så blir det en klem.. det er jo sånn jeg har lært det. Hele vitsen er jo at barnet skal forstå advarselen, velge og en vil fortsette på tross av advarselen og så få konsekvens.. Da har jo barnet mye innflytelse på situasjonen selv.

Men hvorfor skal man dra inn noe som ikke er en del av situasjonen? Hvorfor holder det ikke med de faktiske konsekvensene? En konsekvens er jo egentlig noe som er en følge av noe annet, slik som det er en følge av å ha glemt nøklene når jeg står på trappa og fryser til mannen min kommer hjem. Synes du ikke det hadde vært rart om sjefen din sa: "Jeg ser du ikke har ryddet på pauserommet enda du har ansvarsuke, så jeg inndrar iPhonen din."

[AnonymBruker]

Greia er vel at det å sitje i trappa/på stolen/leikegrinda eller kva det no er, ikkje har noko direkte relevans til handlinga ungen gjer. Kva er samanhengen mellom ikkje å ville kle på seg og å sitje i leikegrinda, liksom?

Jeg skjønner jo at det er viktig at barna ser sammenhengen mellom oppførselen og konsekvensen, men i se episodene jeg har sett med type supernanny så understreker de jo at det er kjempeviktig at det gjøres klart og tydelig for barnet. Dersom barnet vet hvorfor det har fått time-out så greier jeg ikke helt å se hva som er så krenkende med det.

Husker selv å bli sendt på rommet, og jeg skjønte jo at det var fordi jeg hadde trekt strikken for langt. Kan ikke si jeg har hatt en fæl barndom av den grunn. Skjønner jo at det ikke funker på 2-åringer da, men de trenger jo ikke være så veldig gamle før de skjønner årsak/konsekvens når de blir det forklart.

[AnonymBruker]

Men hvorfor skal man dra inn noe som ikke er en del av situasjonen? Hvorfor holder det ikke med de faktiske konsekvensene? En konsekvens er jo egentlig noe som er en følge av noe annet, slik som det er en følge av å ha glemt nøklene når jeg står på trappa og fryser til mannen min kommer hjem. Synes du ikke det hadde vært rart om sjefen din sa: "Jeg ser du ikke har ryddet på pauserommet enda du har ansvarsuke, så jeg inndrar iPhonen din."

Fordi at dersom ungen skaper seg og lager ugang så blir det jo ikke så oppdragende effekt av å avlede han med noe annet/ gi en annan leke. Da lærer de jo ikke at det har konskvenser med dårlig oppførsel, heller at de får oppmerksomhet av det.