The Daria diaries

[Daria]

Den solgte fra 1923 var håndarbeidsboka jeg ikke kjøpte...

[Dallandra]

Ja det var det jeg plutselig skjønte. 

[Daria]

Da var påskeferien i gang - det blir terapeut-fri påske i år. Oda kommer på døra med lam og marsipan og andre nødvendigheter i kveld, påskeliljen har begynt å springe ut og yr varsler utelesingsvær. Alternativt treningsvær - fysio mente at turgåing burde være hovedfokus for hjemmetreningsprogrammet ("sånn du har det nå..."). Orket jeg litt styrketrening i tillegg var det selvfølgelig fint, men ikke det viktigste å prioritere. Der er jeg hvertfall en enkel pasient, innså jeg etter at vi først hadde videreført gårsdagens tema fra psykologen om å være skjør og vanskelig pasient og så overhørt henne prøve å overbevise en eldre herre om at han burde bevege seg litt i påsken - det er ikke viljen det står på når det gjelder å følge opp råd og anbefalinger...

[Daria]

Intet sier vår mer insisterende enn lyden av radbrukket Grieg...

[Daria]

Det kom en mann bort til meg på gata og sa at jeg minnet om favorittdiktet hans, og det er kanskje det mest sjarmerende noen har sagt til meg noensinne... At jeg ikke bare delte hans begeistrng for diktet, men faktisk kunne sitere fra det, gjorde jo ikke stemningen dårligere  Diktet var Warning av Jenny Joseph, med den kjente åpningslinjen When I am an old woman I shall wear purple - og dagens antrekk var dominert av min knall lilla hatt i chenille, pssende nok (poeten er skotsk) kjøpt i Edinburgh i 1999. Jeg var litt i tvil da jeg gikk hjemmefra om hvorvidt jeg egentlig kunne vise meg i den fortsatt, men svaret er jo åpenbart ja - og oftere  

Dagens øvrige fargerike innslag er min nye turkise strikkejakke, hentet i pakkeboks på vei hjem, og den lille 90-tallsryggsekken jeg ikke kunne motstå på Fretex. Av det slaget som er så liten at den egentlig er ubrukelig, men nostalgien tok overhånd - dessuten var den i burgunderrød speilfløyel...

[Daria]

Daria skrev (På 19.3.2026 den 21.05):

19.03: Åtte lest, ingen kjøpt.

David Szalays Kjøtt er både kritikerrost og fjorårets Bookerpris-vinner - og jeg er egentlig litt usikker på hvorfor... Her er mye sex (særlig i starten, hvor den da 15 år gamle hovedpersonen István blir forført av nabokona på 40+, med katastrofale følger), merkevarer (fordi man tydeligvis ikke kan skildre superrike miljøer uten å påpeke hva slags kaffemaskin de har) og linjeskift, og alle tre irriterer meg etter hvert såpass at det kommer litt i veien for innholdet. Det jeg liker ved boka er komposisjonen - historien følger István gjennom store deler av livet, i Ungarn og i England og mellom hvert kapittel går det en del år, så leseren må selv bidra til å fylle ut hullene og plukke opp nødvendig informasjpn i replikker og bisetninger. Innimellom ønsker jeg meg mer informasjon og detaljer, både for å forstå karakterene og for å klare å engasjere meg i dem. Når det i tillegg er lange passasjer hvor punktum = linjeskift, blir leseopplevelsen så stakkato at jeg begynner å skumlese for å ikke bli altfor frustrert over hakkingen. Det er litt synd, for det er en innholdsrik historie her, men den berører meg aldri så voldsomt.

27.03: 11 lest, ingen kjøpt.

James Baldwins Giovannis rom fra 1956 er regnet som en skeiv klassiker. I etterkrigs-Paris møtes amerikanske David og italienske Giovanni og har noen stormfulle sommermåneder sammen - inntil Davids kjæreste kommer tilbake til byen. Historien fortelles i tilbakeblikk av David, natten før Giovannis henrettelse, hvilket vi får vite tidlig, men hvorfor er lenge uklart. For øvrig visste jeg sån rent teoretisk at Frankrike praktiserte dødstraff ved giljotin overraskende lenge, men jeg skvetter likevel litt av å se det omtalt som en selvfølgellighet. Boka sier mye om hvordan det var å være homofil på den tiden, men også om kvinnesynet og -rollen - og hva som har endret seg mest kan diskuteres...

Glansbildesamlarene av Jóanes Nielsen er en roman fra Færøyene, om seks gutter, årgang 1952, som går i samme klasse på den katolske skolen i Tórshavn. Fem av dem dør tidlig - hvem, når og hvordan opplyses om på første side, og så får vi historiene deres så å si etter stigende levetid. De overlapper naturlig nok en hel del, med både personer og hendelser og steder, og ingen av dem fortelles helt kronologisk, så det hender jeg må bla litt tilbake for å være sikker på at jeg har oversikt. Det er tidvis ganske rått og usentimentalt, men også morsomt, underholdende og engasjerende, med et språk preget av forfatterens bakgrunn som poet, og med Færøyenes historiske og politiske utvikling som bakgrunn. Denne kjøpte jeg tilfeldig på salg en gang for lenge siden - applaus til tidligere meg for et god valg...

Psykoterapiveiledning er av de bøkene jeg egentlig lurer på hvorfor jeg leser, mens jeg leser den - og likevel fortsetter, fordi jeg av en eller annen grunn tross alt synes det er interessant...  Det er en artikkelsamling om veiledning i psykoterapi - dvs erfarne psykologer som veileder studenter, ferske psykologer og psykologer i videreutdanning - og fra 1999, så antagelig er det en ganske utdatert på en del områder. Mest bunner vel min interesse i nysgjerrigheten og ønsket om å skjønne mer av hva som skjer i terapeutenes hoder - hva vet og kan de, og hvordan har de kommet dit. Roalendingen er veileder, vestlendingen drev med videreutdanning da jeg gikk hos ham og hadde nødvendigvis en del veiledning da, sannsynligvis også på våre timer (noe må jo alle timene med videoopptak ha blitt brukt til. Jeg skulle jo gjerne ha vært flue på veggen...). Litt klokere ble jeg sikkert... 

Endret 27. mars av Daria

[Daria]

-Han kommer til å synke som en dupp.

Skal vi anta at fisking ikke er hoppkommentatorens hovedinteresse...?

[Dallandra]

Vi har sett den hypede Harry Hole-serien på Netflix. Jeg har lest en bok eller tre uten å være nevneverdig imponert, og må vel si det samme om serien. Jeg så kun de to første og de to siste episodene siden jeg sov mens mannen så resten, men altså… jeg ville ikke orket å se alt og takk og lov for at jeg hadde strikketøy. 
 

Krim og jeg er ikke venner altså, eller jeg har ekstremt høye krav etter å ha slukt masse krim i 20-åra. «Den tause pasienten» som skulle være så knakende bra var jo som å rive av et plaster i sakte kino. 
 

Når det er sagt, jeg har lest 20 sider av en tysk krim og er veldig spent på å lese videre. Håper den er like bra som den forrige boka jeg leste av samme forfatter, også krim. Nele Neuhaus, jeg leser på tysk og boka er på 550 sider så det har tatt meg litt tid å finne motivasjon til å starte på den. 

[Daria]

Jeg slo opp med Harry Hole etter ti bøker, det blr for brutalt og makabert (og for mange kompliserte intriger) for meg...

Men jeg har vært på tur i sola og funnet bittesmå blåveisknopper

[Dallandra]

Jeg har en bitteliten bukett blåveis i hagen. På rot. Kunne ikke falle meg inn å plukke dem. 🥰

 

Groteske detaljer er en fordel med å lese krim på tysk: jeg får ikke med meg alt. 😝

[Daria]

Det er et sikkert vårtegn når været lokker meg ut på tur etter middag Den ble ganske kort og symbolsk (dagens krefter var alt brukt på klesvask), men jeg fikk litt sol, luft og bevegelse, samt en svensk pocket fra lesekiosken...

[Daria]

Daria skrev (På 27.3.2026 den 13.49):

27.03: 11 lest, ingen kjøpt.

31.03: 12 lest, ingen kjøpt.

Dubbelportrett av Agnetha Peijel er en liten bok om noen fiktive møter mellom to faktiske personer - maleren Oskar Kokoschka og forfatteren Agatha Christie. I anledning istnevntes 80-årsdag skal det males et portrett, og mens Kokoschka maler snakker de om unsten, kjærigheten og døden - med andre ord om livet, ikke minst sine egne. jeg vet at det aller meste av biografiske opplysninger om Christie i boken stemmer, så jeg bare antar at det også gjelder for Kokoschka, som jeg må tilstå at var ukjent for meg (han var visst blant annet en av Alma Mahlers mangel elskere). Liten bok, store temaer og personligheter - og Pleijel skriver som alltid upåklagelig.

Dessuten har jeg forkastet Lars Saabye Christensens nyeste - kritikerrost så det står etter, og jeg kjedet vettet av meg... Det er ikke første gang jeg lurer på om anmelderne ser seg blinde på navn og gamle meritter.

[Daria]

Det er overraskende mange underholdende aprilspøker i sosiale medier i år - min favoritt er utrykningssparkesyklene til Trøndeplag politidistrikt  

[Daria]

Jeg gikk for å sette på en klesvask og kom tilbake med nye vinterstøvler. Sånt skjer når man treffer en nabo i heisen...

[Roadrunner]

Daria skrev (1 time siden):

Det er overraskende mange underholdende aprilspøker i sosiale medier i år - min favoritt er utrykningssparkesyklene til Trøndeplag politidistrikt  

Trøndelag (eller var det Trondheim?) Brann og redning hadde også en fin en - bytta ut sirenelyden på brannbilene med måkeskrik  

Men enig i at det er overraskende mange aprilspøker i år, og mange morsomme

[Daria]

Funker best på steder uten måker

[Skravla]

Eller myggklekkeri i Rælingen. 😂 

[Daria]

Noterer at det ikke blir sommerbesøk hos søster i år  Jeg vurderte å sende Mållageta krav om nynorskandel på russelåter til niese som er russ i år - det var ikke hennes favorittfag

[Daria]

Mårrån  Jeg nærmet meg et bevissthetsnivå som lignet på våken og trodde at klokka var rundt 9 - den hadde visst passert 10... Regn og en pratsom gråspurv på balkongrekkverket ute, morgenkåpe og et stigende frokostbehov inne, samt en foreløbig plan om biblioteket som dagens hovedmål. 

[Daria]

Et sikkert tegn på at værappen på mobilen ikke er laget for norske forhold: Den kaller 7 plussgrader og regn for vintervær...