Pappapermisjon blir nå 14 uker

[Gjest Gjest]

6 av 10 kaller jeg en svært stor andel.

Det er en stor andel om du tolker det dithen at de 6 er sykemeldt hele svangerskapet!

Men i beregningen 6 av 10 så er også de som bare var sykmeldt i 1 uke med!!! Så totalt så er ikke så mange sykemeldt mye i svangerskapet.

[Gjest Gjest]

Kvinnelige selvstendig næringsdrivende har ikke en kvote på 14 uker. De har 9. Og de kan jobbe til de føder, men får da ikke permisjonspenger for de tre ukene før termin.

Man har ikke to år for å få det til å passe, graviditeten varer i 9 mnd, man vet om den 8-8.5 mnd, og barnet trenger pass fra dag en.

Hvis min mann er borte i 14 uker i permisjon, har han ikke jobben sin når han er tilbake. Han blir sannsynligvis ikke sparket, men han blir degradert.

For oss er det ikke et stort problem, pga høy inntjening med dertil valgmuligheter, men slik er det ikke for nyetablerte.

Hvorfor skal deres barn tvinges i barnehagen ved 6.5 mnd alder?

Men jeg er villig til å vedde mye på at Kvinnelige selvstendig næringsdrivende klarer å ordne det sånn at de er hjemme mye mer enn 14 uker selv om de bare har en kvote på 9

2 år var kanskje litt kjapt sagt, men å antyde at man bare har 8 måneder er langt fra riktig. Barnet trenger pass fra dag en men det må ikke være far. La oss si at man vet om graviditeten 8 måneder før, og så har mor 39 eller 29 uker før fars del. Så da har far og jobben hans enten 17 og en halv månede eller 15 og en halv månede å finne en måte å få det til å funke på

Hvis de degraderer han gjør de noe ulovlig. Det går det ann å gjøre noe med.

Hvorfor skal deres barn tvinges i barnehagen ved 6.5 mnd alder? Ja hvorfor skal de det? Jeg kan ikke se noen grunn til det

[Gjest Gjest]

Det er en stor andel om du tolker det dithen at de 6 er sykemeldt hele svangerskapet!

Men i beregningen 6 av 10 så er også de som bare var sykmeldt i 1 uke med!!! Så totalt så er ikke så mange sykemeldt mye i svangerskapet.

Netopp, og hvis du sammenligner med hvor mange arbeidstagere som er sykemeldt i løpet av 9 måneder generelt sett så er ikke tallene særlig høye

[Gjest m]

Fordi menns jobber er mye viktigere enn kvinners Enten det er snakk om sjefstilling eller selvstendig næringsdrivende så er det mye vanskeligere for menn å ta ut pemisjon enn for kvinner i tilsvarende yrker..

Åh, det hadde jeg helt glemt! Takk for oppklaringa!

[thumbalina]

Nå får jeg nesten på følelsen at du prøver å finne problemer.. Hvorfor skulle man i utgangspunktet valgt en permisjonsordning som gjorde det vanskelig å amme lengre enn 6 måneder hvis man har lyst til å amme så lenge som mulig?

Eksempelet ditt er ganske urealistiskt..

Vi vil også komme opp i denne problemsituasjonen dersom denne 14 ukers reglen vil gjelde oss.. har litt med den økonomiske situasjonen å gjøre også.. ikke alle har råd til å ta 80% lønn! Vi taper allerede en del feriepenger på permisjonsåret, og har dermed ikke råd til å gå ned 20% lønn da det er jeg som tjener mest.. og det har ikke med prioriteringer av penger å gjøre.. da må vi i så fall bortprioritere mat, lys og varme... ! Men jeg har fortsatt lyst å amme så lenge som overhode mulig.. men ser at det blir vanskelig nå.. må begynne nedkuttingen ca en mnd før ettersom det blir vanskelig for far å komme rennende på jobben min hele tida for at ungen skal få mat.. blir vel ikke akkurat noe avslappende og harmonisk permisjonstid for far heller da.

[Gjest SmallTalk]

Hvis man ser på reksjonene i denne tråden, så er det ikke så vanskelig å skjønne hvorfor myndighetene lovfester 14 ukers permisjon til far

Utifra hva jeg kan lese her, så er det tydeligvis mange som er av den oppfatning at "mor har født barnet, mor er den viktigste personen barnet har, og mor skal ha hele permisjonen som belønning for at hun har fått et barn. Hva far mener er ravende likgyldig pga at det er mor som har gått gravid, mor som har født og mor som har tatt slitet." Det er slik jeg oppfatter hovedargumentene for at far ikke skal få noen lenger (eller lovfestet) permisjon.

[Far til 2]

Hvor har jeg skrevet noe om frihet til å kreve? Jeg syns den enkelte familie skal ha frihet til å velge.

Det er jo ikke slik at "familien" velger. I tråden: "Blir kvinnerollen for tøff for deg" kommer det klart og tydelig frem at det er kvinner som administrerer hjemme. Det er kvinner som defineres hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres og når det skal gjøres. Utifra dette kan vi med stor sikkerhet si at det også er kvinner som bestemmer når permisjonen skal taes og hvordan det skal gjøres(dvs hvem som skal gjøre hva). Dette bekreftes delvis i St.Meld. 29 2002-2003 fra BFD som sier at 62% av menn ønsker mer samvær med barna.

Den friheten du referer til er derfor imaginær og bare et halmstrå for de som av prinsipielle årsaker er motstander av fars deltagelse i denne periode og ønsker å fortsatt kunne overstyre far. I tillegg har vi narturligvis problemene der arbeidsgivere med eldre ledere ikke forstår at far ønsker å delta på lik linje med mor når det gjelder små barn. Menn presses m.a.o. fra 2 sider, og så lenge dette er situasjonen finnes det i realiteten ingen andre alternativer enn det politikerene nå legger opp til.

[Far til 2]

...

Vel, jeg har en fornuftig mann. Han prioriterte å sove, for å være uthvilt og våken nok til å nyte tid med barnet på dagtid. Å hente barnet for å amme greide jeg fint selv. Det får da være måte på hvor firkantig man skal være - skulle jeg virkelig sparke en sovende mann ut av senga for å hente babyen til meg??!! Er det verdifull tid sammen med en baby - å bære ungen til og fra ei seng?? Snakk om å gripe etter halmstrå. Det handler overhodet ikke om å ikke stille opp om natta. Jeg har full forståelse for at mannen min ville sove.

...

Dette innlegget oppfatter jeg dithen at du faktisk er med på å bestemme hva han skal/kan gjøre. Og jeg tror du har rett. Det er mange kvinner som er med på å bestemme hva far skal/kan gjøre selv om du mener han skal få sove. Og noen er av den formening at far bør delta i nattarbeidet også. Sånn sett er altså mødre med på å definere pappans arbeidsoppgaver og når det skal gjøres.

[Kara W]

sDet er jo ikke slik at "familien" velger. I tråden: "Blir kvinnerollen for tøff for deg" kommer det klart og tydelig frem at det er kvinner som administrerer hjemme. Det er kvinner som defineres hva som kal gjøres og hvordan det skal gjøres og når det skal gjøres. Utifra dette kan vi med stor sikkerhet si at det også er kvinner som bestemmer når permisjonen skal taes og hvordan det skal gjøres(dvs hvem som skal gjøre hva).

Jeg skal innrømme at det er slik vi har det hos oss, men det er ordning vi begge er fornøyde med. Vi gjør begge like mye husarbeid, men det er stort set jeg som tar meg av planlegging. Personlig ser jeg ingen problemer med dett, men dersom ene parten i et forhold er misfornøyd med hvordan ting gjørs, så bør de selvfølgelig ta det opp og diskutere saken. (Jeg har ikke lest tråden du referer til)

Dette bekreftes delvis i St.Meld. 29 2002-2003 fra BFD som sier at 62% av menn ønsker mer samvær med barna.

Er det gjort en lignende undersøkelse blandt kvinner? For da skulle jeg tro tallet er høyere. Jeg ønsker meg ihvertfall mer tid til å være hjemme med barnet mitt.

[Kara W]

Dette innlegget oppfatter jeg dithen at du faktisk er med på å bestemme hva han skal/kan gjøre. Og jeg tror du har rett. Det er mange kvinner som er med på å bestemme hva far skal/kan gjøre selv om du mener han skal få sove. Og noen er av den formening at far bør delta i nattarbeidet også. Sånn sett er altså mødre med på å definere pappans arbeidsoppgaver og når det skal gjøres.

Jeg finner det helt naturlig at når man bor sammen, så er man med på å bestemme hva den andre skalog kan gjøre. Det er en del av det å prate sammen og respektere hverandre.

[Umuriel]

Det er jo ikke slik at "familien" velger. I tråden: "Blir kvinnerollen for tøff for deg" kommer det klart og tydelig frem at det er kvinner som administrerer hjemme. Det er kvinner som defineres hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres og når det skal gjøres. Utifra dette kan vi med stor sikkerhet si at det også er kvinner som bestemmer når permisjonen skal taes og hvordan det skal gjøres(dvs hvem som skal gjøre hva). Dette bekreftes delvis i St.Meld. 29 2002-2003 fra BFD som sier at 62% av menn ønsker mer samvær med barna.

Den friheten du referer til er derfor imaginær og bare et halmstrå for de som av prinsipielle årsaker er motstander av fars deltagelse i denne periode og ønsker å fortsatt kunne overstyre far. I tillegg har vi narturligvis problemene der arbeidsgivere med eldre ledere ikke forstår at far ønsker å delta på lik linje med mor når det gjelder små barn. Menn presses m.a.o. fra 2 sider, og så lenge dette er situasjonen finnes det i realiteten ingen andre alternativer enn det politikerene nå legger opp til.

Jeg har ikke engang giddet å svare i den tråden der. Hva folk skriver der får stå for deres egen regning. Forøvrig syns jeg du ofte i dine innlegg fremstiller menn generelt (og deg selv) som stakkarslige. I motsetning til deg velger jeg å la være å spekulere i hva som ligger bak, og gi deg motiver for dine meninger.

Jeg er for lengre permisjon for far, men må det nødvendigvis gå på bekostning av kvinnens? Økning fra 6 til 10 uker syns vi var positivt, spesielt siden de økte den totale andelen. Men ytterligere økning fra 10 til 14 uker uten å øke den totale permisjonstiden syns jeg er å gå i feil retning.

[Umuriel]

Jeg finner det helt naturlig at når man bor sammen, så er man med på å bestemme hva den andre skalog kan gjøre. Det er en del av det å prate sammen og respektere hverandre.

Det tror jeg ikke Far til 2 forstår da han sikkert har andre erfaringer.

[Far til 2]

...

Jeg er for lengre permisjon for far, men må det nødvendigvis gå på bekostning av kvinnens? Økning fra 6 til 10 uker syns vi var positivt, spesielt siden de økte den totale andelen. Men ytterligere økning fra 10 til 14 uker uten å øke den totale permisjonstiden syns jeg er å gå i feil retning.

Argumentasjonen din sier en hel del (ref uthevet av meg).

Her sier du rett ut at permisjonen tilhører kvinnen. Men gjør den egentlig det ? Og er det ikke nettopp pga holdninger som dette som gjør at myndighetene føler seg tvunget til å gjøre noe mht fordelingen av permisjonen ?

Og hva mener du med "feil retning ? Mener du at det egentlig er kvinnen som bør få mer permisjon ?

Jeg tror utvilsomt at det holdninger som du her viser er årsaken til forslag for lovendringen.

[Far til 2]

Det tror jeg ikke Far til 2 forstår da han sikkert har andre erfaringer.

Hvordan kan du påstå at en må "respektere hverandre", når du i innlegget ovenfor sier at permisjonen tilhører kvinnen ? Er det å vise respekt for barn og far ?

[Nadine]

Syntes dette blir helt håpløst, kan ikke politikerne faktisk ta tak i noe viktig?

Om to mennesker er gamle nok til å få barn, er man gammel nok til å klare å fordele en permisjon rettferdig. Hvis ikke burde man virkelig gro seg noen baller. Absolutt for at Far skal få masse tid med den lille, men blir helt feil for meg at noen skal bestemme hvordan vi skal gjøre det. Noen fedre (og mødre!) har ikke lyst til å gå så mye hjemme - hvorfor skal dette bestemmes av noen andre enn foreldrene? Nei, la voksne være voksne - og politikere være politikere.

[Umuriel]

Argumentasjonen din sier en hel del (ref uthevet av meg).

Her sier du rett ut at permisjonen tilhører kvinnen. Men gjør den egentlig det ? Og er det ikke nettopp pga holdninger som dette som gjør at myndighetene føler seg tvunget til å gjøre noe mht fordelingen av permisjonen ?

Og hva mener du med "feil retning ? Mener du at det egentlig er kvinnen som bør få mer permisjon ?

Jeg tror utvilsomt at det holdninger som du her viser er årsaken til forslag for lovendringen.

Jeg er for at folk kan gjøre som de vil, som jeg har skrevet i utallige innlegg tidligere. Hvorfor klarer du ikke å lese det jeg skriver uten å lage egne tolkninger ut fra det du tror du leser mellom linjene?

Det er kjempeflott hvis menn ønsker å være hjemme, men det er faktisk ikke alle som ønsker det. Og det trenger ikke å bety at vedkommende bor sammen med en kvinne som styrer hjemmet med jernhånd mens mannen går rundt med rosa tøfler. Her i hjemmet har vi likestilling. Mannen ønsker ikke å være hjemme i 14 uker. Hva kan jeg gjøre med det? Ingenting. Han blir nødt til å ta sine 14 uker under tvang for at barnet vårt skal slippe å begynne altfor tidlig i barnehage.

Hvem permisjonen tilhører må den enkelte familie få bestemme ut fra sine behov. Min mann er tross alt mer enn det en stortingsmelding definerer ham som.

Hvordan kan du påstå at en må "respektere hverandre", når du i innlegget ovenfor sier at permisjonen tilhører kvinnen ? Er det å vise respekt for barn og far ?

Jeg sier ikke at permisjonen tilhører kvinnen. Jeg sier at permisjonen tilhører familien. Og i vår familie er det naturlig at jeg tar det meste av permisjonen ettersom far ikke ønsker mer enn høyst nødvendig.

[Noli]

Jeg skjønner liksom ikke helt at dere tar det for gitt at kvinner nekter mannen permisjon - kan det ikke tenkes at man har funnet en partner man er kompatibel med på også det området da?

Hvem som skal ta mesteparten av permisjonen er noe mannen min og jeg er enig om, og det er ingen som undertrykkes eller nektes noe som helst. Det baseres på hvordan vi ønsker å organisere familielivet vårt, og jeg hadde aldri giddet å få barn med en mann som ikke hadde samme ønsker som meg på det punktet.

[Far til 2]

Jeg er for at folk kan gjøre som de vil, som jeg har skrevet i utallige innlegg tidligere. Hvorfor klarer du ikke å lese det jeg skriver uten å lage egne tolkninger ut fra det du tror du leser mellom linjene?

...

Jeg sier ikke at permisjonen tilhører kvinnen. Jeg sier at permisjonen tilhører familien. Og i vår familie er det naturlig at jeg tar det meste av permisjonen ettersom far ikke ønsker mer enn høyst nødvendig.

Jeg tror faktisk at intensjonene dine er gode, men du ordlegger deg som om du mener at permisjonen tilhører mødrene. Dette er ikke noe jeg leser mellom linjene, men en påstand jeg leser rett ut av ieksten din.

I innlegget sier du bl.a.:

...

Jeg er for lengre permisjon for far, men må det nødvendigvis gå på bekostning av kvinnens?

...

Her sier du da rett ut at dagens fødselspermisjon tilhører kvinnen ???

Videre sier du at "det er å gå i feil retning" om far tilføres 4 uker mer permisjon uten å øke permisjonstiden.

"FEIL RETNING" ??? Hvordan vil du jeg skal forstå en slik påstand ?

"Motsatt retning" vil være å øke permisjonstiden og forbeholde denne til mor. Eller tar jeg feil ???

Økning fra 6 til 10 uker syns vi var positivt, spesielt siden de økte den totale andelen. Men ytterligere økning fra 10 til 14 uker uten å øke den totale permisjonstiden syns jeg er å gå i feil retning.

...

Hvem permisjonen tilhører må den enkelte familie få bestemme ut fra sine behov. Min mann er tross alt mer enn det en stortingsmelding definerer ham som.

Jeg vet ikke hva du mente med denne påstanden, men jeg leser det dithen at din mann er en far som ikke er enig i den beskrevne Stortingsmeldingen. Er det riktig ?

I så tilfelle er jeg enig i med deg om det er slik at han ikke ønsker mer samvær med barnet. Han inngår mao ikke som en del av flertallet menn som ønsker mer samvær. I så tilfelle er spørsmålet om vi skal prioritere mindretallet eller flertallet.

Men igjen flyter denne debatten ut og fokuserer veldig på fars rett til samvær iløpet av fødselspermisjonen. Men hva om vi fokuserte litt på barnet ? Bør vi ikke også tilby barnet tid med far i denne viktige perioden av livet mens de knytter til seg omsorgsforeldrene ? Bør vi ikke presse litt på for at også fedre tar sin del av ansvaret ? Barnet skal forhåpentligvis ha nær kontakt med far resten av livet og bør derfor få muligheten til å bygge relasjoner helt fra fødselen. Noen fedre vil ikke. Uten å trekke inn eksempler fra tidligere tråder som har et litt annet fokus hvor jeg har definert denne typen fedre som uegnet som omsorgspersoner, så er det grunn til å spørre om mange av disse fedrene egentlig ønsker å ivareta barnet eller seg selv.

[Lizzee]

For det første. Jeg synes at det er kjempefint at far får 14 uker.

Ideelt sett burde det vært 50/50 hvor man i spesielle tilfeller kunne få overført tid fra den ene til den andre, ut ifra livssituasjon. Men det er bare min mening.

I tillegg synes jeg at Foreldrepermisjon må baseres på individuell opptjening for hver av foreldrene.

Så til en ting jeg reagerer litt på. Flere her sier at de synes at det hadde vært greit om denne utvidelsen for far kom som et tillegg til eksisterende permisjonstid.

Dvs. at den totale permisjonstiden ønskes lenger. Vi har allerede en permisjonsordning som koster den norske stat mange penger. Hvor mye tror dere det vil koste velferds-Norge å utvide selve permisjonstiden?

Og… Hvis dere mener at familier selv fint klarer å dele seg i mellom, hvorfor må man få egen del for far som kommer i tillegg til det vi allerede har? Og dere som har en slik situasjon at mannen tjener mest og at dere derfor taper minst på at mor tar ut permisjon: Dere vil ikke ha noe mer råd til at mannen tar ut permisjon i tillegg til den tiden som vi har nå enn dere har til at han tar ut permisjon innenfor den tiden vi har nå! Så da forstår jeg det bare sånn jeg, at dere vil ha tilleggstid fordi dere da lettere kan si nei til den tiden, og heller sende barnet i barnehagen. Det er derfor man har laget en utvidelse for far innenfor den permisjonstiden vi allerede har. For å sikre at far faktisk tar permisjon!

Foreldrepermisjon.

Vi har det vanvittig godt i Norge. Se på USA for eksempel. Der eksisterte det INGEN permisjon før i 1995. Da fikk de 4 ukers ULØNNET permisjon. I USA har bedriftene selv mye de skulle sagt for hvorvidt en mann kan få ta ut permisjon eller ei. Det er få som får det. Og det er svært få av de aktuelle mennene som benytter seg av rettighetene de har. Så holdningen er at når nesten ingen menn etterspør dette, er vel heller ikke behovet så stort.

Det er blitt gjort undersøkelser på hva som skjer med menn som tar foreldrepermisjon. De har fått klar beskjed: tar de ut permisjon, betyr det at de ikke er særlig interessert i karriere. Permisjon gir karrierestopp. – Menn begrenser hverandre. Dette finner vi også i Norge. Hvis alle menn som får barn tar ut permisjon så vil jo dette føre til en endring!! Er ikke det ganske logisk? Når man sier at det er fint at menn selv kan velge (eller at familiene kan velge) så må man også se på at dette ikke bare har fordeler. Fordi menn velger ikke bare ut ifra hva de selv har lyst til og ut ifra familiens behov. De velger nok mest ut ifra hva mammaen ønsker og hva slags signaler der får på jobb. Kvinner har i alle årene vi har hatt permisjon kunnet ta den ut som den naturligste ting i verden! Ingen setter særlig mange spørsmålstegn ved at mor skal ha permisjon. Jeg ønsker meg dithen at menn blir behandlet på samme måte. Og har de sin egen permisjon så er vi litt der.

Menn og kvinner tenker ulikt. For 20 år siden spurte en professor i USA sine mannlige og kvinnelige studenter om hva de ville gjøre for å lykkes med en kombinasjon av karriere og familie. Mennene forsto ikke spørsmålet, og kvinnene svarte: vi elsker hverandre, så vi finner nok ut av det. Nå, 20 år etter, har han stilt spørsmålene igjen. Og da svarer de unge kvinnene med en helt konkret plan for hvordan de skal organisere sin yrkeskarriere i forhold til barn og familie, mens mennene sier: vi elsker hverandre, så vi finner nok ut av det. Dagens menn er med andre ord der kvinnene var for tjue år siden.

Så det er håp altså! Og det at menn nå får 14 egne uker er med på å dytte menn litt lenger fremover slik at de tar igjen oss kvinner - og vi blir mer likestilte når det gjelder familie og barn!

Endret 9. oktober 2009 av Lizzee

[Blowers daughter]

For ordens skyld: Det er vel snakk om å forlenge den totale perioden med 2 uker, mens to uker skal taes fra fellespotten. Totalt gir det 4 uker mer til far.

Jeg ønsker forslaget velkommen. De som synes det er et dumt forslag står fritt til å la være å ta ut permisjonen. Ingen som tvinger noen.

Denne debatten var akkurat likens i forbindelse med endringen som kom nå i juli. Takk gud for at staten tar grep noen ganger sier jeg, ellers hadde likestillingen stått stille de siste 50 årene. En del av holdningene som verserer her er hårreisende. Mye vil ha mer, og gjerne på statens regning.