Pappapermisjon blir nå 14 uker

[Far til 2]

Nå som kvinner i 40 år har ropt på at menn skal gjøre sin del av jobben hjemme, synes jeg det er rart at mennene er uønsket i visse funksjoner. Jeg er tilhenger av en fordeling av arbeidsoppgavene hjemme, men det betyr ikke at jeg er tilhenger av at mor bare skal gjøre en ting f.eks. vaske gulv rydde og ta seg av barn, og pappan bare ta seg av bilen, plenen og oppussing. Det må bli litt likere fordeling selv om det ikke er 50/50. For å oppnå dette må faktisk fedrene ta mer ansvar for barn også. fortsatt er 14 uker av permisjonen en forholdsvis liten del av totalen.

Samtidig har jeg sett at ved tidlige samlivsbrudd benytter en del mødre barnas tilknytning til mor som et argument for at barn og far skal ha begrenset samvær. Nå blir også dette vanskeligere fremover ettersom fars tilknytning blir sterkere og sterkere.

Alt dette er dessuten til fordel for mor også om vi ser bort ifra de få ukene som ikke lenger mor kan ta.

Men også jeg ser at det kan være ekstrem tilfeller der far ikke kan ta permisjon. Men basert på inntrykket jeg sitter med er det idag mor som i 80-90% av tilfellene tar all permisjonen. Så mange menn er vel ikke "uunværlig" ? Spørsmålet til politikerene blir om vi skal prioritere de barna som i våken tilstand nesten ikke har samvær med far, eller om vi skal prioriter de 5% ? hvor det er umulig for far å ta så lang permisjon. Nå er det vel også sånn at en kan fordele permisjonen på f.eks. 1 fridag i uka, så det er ikke helsvart mht fars deltagelse selv om han er veldig "important".

Jeg synes faktisk det er viktigere å ivareta barns rett til permisjon med en far som ikke er samboende med mor, enn med en far som ikke føler for å ta sin del av ansvaret for den nyfødte. Kansje politikerene ved neste korsvei burde gi fedre som ikke bor sammen med mor et ansvar og kreve at også dise fedrene bør ta del i noe av permisjonen (i det minste på dagtid).

[Umuriel]

Hvis dere føler at barnet taper på det ville jeg jo tro at det var i fars interrese å hindre det. Og hvis han fortsatt ikke ønsker å være hjemme med barn til tross for at du/dere mener barnet taper på å gå glipp av de 14 ukene hjemme så er han bare fryktelig egoistisk.

Å få barn innebærer, blant annet, å gjøre mange ting man kanskje ikke har så fantastisk lyst til å gjøre i utgangspunktet det er kanskje noe man bør tenke over før man begynner å produsere

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å la familiene selv bestemme? Det er egentlig det som er poenget. Vi ønsker jo ikke å la vårt evt barn lide under dette, og far kommer til å ta sine 14 uker. Men hvorfor skal man tvinges til dette når alle ville hatt det bedre av at den av foreldrene som ønsket det fikk være hjemme lengre? Vi klarer faktisk å organisere familien vår selv, vi trenger ingen pålegg fra staten for å ordne slikt.

Jeg kan ikke se for meg et eneste eksempel der man ikke har mulighet til å velge 80% eller legge til side penger så man kan ta ubetalt permisjon etter den betalte hvis man velger 100% (så lenge man har rett på permisjon selvfølgelig). Selv i tilfeller der graviditeten ikke er planlagt. Og nå ser jeg og ser jeg for harde livet forbi nesen min

Kanskje du kan komme med et eksempel?

Men jeg forventer det ikke. Jeg tror, som sagt tidligere, at du egentlig bare prøvde å gjøre ting vanskeligere enn det trenger å være når du tok opp denne situasjonen i utgangspunktet

Du ber om et eksempel, og jeg gir deg et:

Tja, hva med et ungt, nyetablert par som nettopp har tatt opp boliglån og kjøpt sin første leilighet? Hun blir uplanlagt gravid, og barnefar er fremdeles student når barnet blir født. Å gå ned 4-5000 kroner i lønn i mnd kan være veldig tøft i en slik situasjon.

[Umuriel]

Disse mennene som ikke vil...

Er de sammen med damer som har fått kranglet seg til et barn og har lovet å ta alt stellet med barnet alene? I så fall har det vel vært noen runder og noe planlegging. Da kan man vel klare å sette av penger = 3 månedslønninger også slik at denne moren kan være hjemme de ukene hvor far egentlig skulle hatt permisjon.

Jeg vil nesten tro at slike kvinner frivillig er hjemme uten penger også jeg....

Jepp, kranglet meg til et barn, og har gjort alt alene. Klart man kan spare opp tre månedslønninger. Å spare opp 100 000 i løpet av et ni måneders svangerskap er jo ingen problem

[Umuriel]

Jeg vil mye heller at det gis far 4 uker BETALT permisjon rett etter fødsel. Jeg og babyen har aldri trengt min samboer så mye som vi gjorde de første ukene etter fødsel.

Far kan jo ta en del av sin permisjonskvote rett etter fødsel da for å være hjemme. Men så lenge begge foreldrene har permisjon samtidig vil den totale lengden forkortes like mange uker som begge er hjemme. Dermed må barnet i barnehage eller til dagmamma tidligere.

[Gjest Gjest]

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å la familiene selv bestemme? Det er egentlig det som er poenget. Vi ønsker jo ikke å la vårt evt barn lide under dette, og far kommer til å ta sine 14 uker. Men hvorfor skal man tvinges til dette når alle ville hatt det bedre av at den av foreldrene som ønsket det fikk være hjemme lengre? Vi klarer faktisk å organisere familien vår selv, vi trenger ingen pålegg fra staten for å ordne slikt.

Du ber om et eksempel, og jeg gir deg et:

Tja, hva med et ungt, nyetablert par som nettopp har tatt opp boliglån og kjøpt sin første leilighet? Hun blir uplanlagt gravid, og barnefar er fremdeles student når barnet blir født. Å gå ned 4-5000 kroner i lønn i mnd kan være veldig tøft i en slik situasjon.

Fordi at om familiene selv fikk bestemme vil hoveddelen gjøre som dere. Før det blir mer stuerent for menn å kreve permisjon fra arbeidsgiver og mor og det er helt naturlig at far tar sin del av permisjonen trenger man pålegg.

[Gjest Gjest_Gunda_*]

Jepp, kranglet meg til et barn, og har gjort alt alene. Klart man kan spare opp tre månedslønninger. Å spare opp 100 000 i løpet av et ni måneders svangerskap er jo ingen problem

Men det å krangle seg til et barn er ikke noe problem

[Gjest Gjest]

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å la familiene selv bestemme? Det er egentlig det som er poenget. Vi ønsker jo ikke å la vårt evt barn lide under dette, og far kommer til å ta sine 14 uker.

Mange av disse familiene møter motstand på arbeidsplassen. Med 14 uker til far kan ikke arbeidsgiver si noe på at han SKAL ut i permisjon.

[Umuriel]

Fordi at om familiene selv fikk bestemme vil hoveddelen gjøre som dere. Før det blir mer stuerent for menn å kreve permisjon fra arbeidsgiver og mor og det er helt naturlig at far tar sin del av permisjonen trenger man pålegg.

Og det er jo veldig merkelig. Jeg er for at fedre burde få være lengre hjemme i permisjon hvis de ønsker det, men dette er noe partene kunne blitt enige om selv. Det er overstyringen fra staten jeg misliker.

[Umuriel]

Mange av disse familiene møter motstand på arbeidsplassen. Med 14 uker til far kan ikke arbeidsgiver si noe på at han SKAL ut i permisjon.

Men kan de ikke istedet komme med en lov om at arbeidsgiver ikke kan nekte far den delen av foreldrepermisjonen han øsker å ha?

[Umuriel]

Men det å krangle seg til et barn er ikke noe problem

Nei, ingen problem.

(Er det nå jeg skal fortelle at hele forrige innlegg til deg var ironi, og ikke bare økonomidelen?)

[Gjest Gjest]

Og det er jo veldig merkelig. Jeg er for at fedre burde få være lengre hjemme i permisjon hvis de ønsker det, men dette er noe partene kunne blitt enige om selv. Det er overstyringen fra staten jeg misliker.

Jeg er for overstyring fra staten for å nå enkelte mål. Som for eksempel at permisjon til far skal sees på som en selvfølge, jeg tror ikke at dette vil komme av seg selv men at man trenger virkemidler. Og til studentparet så er mor berettiget hele permisjonen så lenge far ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger.

[Kara W]

Nå som kvinner i 40 år har ropt på at menn skal gjøre sin del av jobben hjemme, synes jeg det er rart at mennene er uønsket i visse funksjoner. Jeg er tilhenger av en fordeling av arbeidsoppgavene hjemme, men det betyr ikke at jeg er tilhenger av at mor bare skal gjøre en ting f.eks. vaske gulv rydde og ta seg av barn, og pappan bare ta seg av bilen, plenen og oppussing. Det må bli litt likere fordeling selv om det ikke er 50/50. For å oppnå dette må faktisk fedrene ta mer ansvar for barn også. fortsatt er 14 uker av permisjonen en forholdsvis liten del av totalen.

Ingen er vel imot at far skal være mer hjemme med barna dersom han ønsker det. Det vi er imot er at det skal tvinges på alle, og ikke være noe hvert par skal få lov til å bestemme selv. Personlig synes ikke jeg at 25%-35% av permisjonen er en liten del.

[Gjest Gjest]

Men kan de ikke istedet komme med en lov om at arbeidsgiver ikke kan nekte far den delen av foreldrepermisjonen han øsker å ha?

Man kan ikke nekte far permisjon, han har full rett til å ta ut denne samt ett år ulønnet per barn(noe sånnt). Men det finnes også uskrevne regler.

[Kara W]

Men kan de ikke istedet komme med en lov om at arbeidsgiver ikke kan nekte far den delen av foreldrepermisjonen han øsker å ha?

Den lover finnes allerede. Sjefen kan syte og gjøre det ubehagelig for persjonen som skal ut i permisjon, men han kan ikke nekte.

[Umuriel]

Jeg er for overstyring fra staten for å nå enkelte mål. Som for eksempel at permisjon til far skal sees på som en selvfølge, jeg tror ikke at dette vil komme av seg selv men at man trenger virkemidler. Og til studentparet så er mor berettiget hele permisjonen så lenge far ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger.

Det var ikke spørsmålet, spørsmålet var i hvilken situasjon kan det lønne seg å velge kortere permisjon med full lønn.

Edit: korr.

Endret 8. oktober 2009 av Umuriel

[Gjest Gjest]

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å la familiene selv bestemme? Det er egentlig det som er poenget. Vi ønsker jo ikke å la vårt evt barn lide under dette, og far kommer til å ta sine 14 uker. Men hvorfor skal man tvinges til dette når alle ville hatt det bedre av at den av foreldrene som ønsket det fikk være hjemme lengre? Vi klarer faktisk å organisere familien vår selv, vi trenger ingen pålegg fra staten for å ordne slikt.

Du ber om et eksempel, og jeg gir deg et:

Tja, hva med et ungt, nyetablert par som nettopp har tatt opp boliglån og kjøpt sin første leilighet? Hun blir uplanlagt gravid, og barnefar er fremdeles student når barnet blir født. Å gå ned 4-5000 kroner i lønn i mnd kan være veldig tøft i en slik situasjon.

I dette tilfelle vil mor kunne få overført far sine uker, så da kan hun få 46 uker med 100% lønn. Kombihvis man kombinerer mors ferie og sommerferien til far i tilegg kan dette paret faktisk til sammen være ganske lenge hjemme med barnet

Og grunnen til at man ikke kan overlate til familiene å velge selv har blitt gjentatt flere ganger i denne tråden allerede:

Problemet er at det da vil være kvinner som har størstedelen av permisjonen, delvis fordi mange kvinner vil ha så mye som mulig av den selv og delvis fordi mange menn vil ha så lite som mulig.

Og problemet med det er at det går ut over oss (jeg er kvinne) i arbeidslivet. Vi blir mindre verdt som arbeidstagere.

[Umuriel]

Man kan ikke nekte far permisjon, han har full rett til å ta ut denne samt ett år ulønnet per barn(noe sånnt). Men det finnes også uskrevne regler.

Ja, fint. Hva er så problemet? Hvorfor trenger man da pålegg fra staten? Vrange mødre som vil ha hele permisjonen selv? Fedre som ikke ønsker permisjon?

[Gjest Gjest]

Det var ikke spørsmålet, spørsmålet var i hvilken situasjon kan det lønne seg å velge kortere permisjon med full lønn.

Edit: korr.

Spørsmålet var i hvilken situasjon det ikke er mulig å ta full permisjon med 100% lønn.

Ikke: i hvilken situasjon kan det lønne seg å velge kortere permisjon med full lønn

Det er en vesentlig forskjell

[Gjest Gjest]

At den ene ble uføretrygdet like før fødselen?

Ja, hvordan tror du det påvirker permisjonen?

Ut ifra hvem som blir uføretrygdet - hva skjer?

[Gjest Gjest]

Ja, fint. Hva er så problemet? Hvorfor trenger man da pålegg fra staten? Vrange mødre som vil ha hele permisjonen selv? Fedre som ikke ønsker permisjon?

Jepp, helt riktig. En kombinasjon av at man setter pris på å være hjemme med babyen så lenge som mulig, at far ikke ønsker å være borte fra jobben og fordi det ikke er naturlig enda å kreve permisjon hos arbeidsgiver når man er mann, mye lettere å komme med ett pålegg når man skal forklare at man skal være borte fra jobben i flere mnd.