Pappapermisjon blir nå 14 uker

[Umuriel]

Den er urealistisk. Hvis man vil amme så lenge som mulig er det vel logisk at man velger den ordningen som gjør det mulig, er det ikke?

Du måtte ikke ha gått på jobb etter 6 måneder hvis du hadde planlagt litt og valgt den permisjonsordningen som passet best for dine behov. (ikke at det var en problemstilling for dere i det hele tatt)

Men hvis man velger 100% utbetalt kan man ikke komme å klage over at man får være hjemme kortere tid enn de som velger 80%.. Det er, som alt annet, et spørsmål om prioritering.

Et spørsmål om økonomi og prioritering. Sånn som det var da, var det som sagt ikke noe problem, men for de som er nødt til å velge 100% utbetaling, vil det bli et problem når den nye ordningen kommer på plass.

Nå vil det selvsagt komme innlegg om økonomi og dårlig familieplanlegging, men hvis man kan se litt forbi sin egen nese, så er det ikke alle barn her i landet som er planlagt i forhold til økonomi og livssituasjon, og ordningen vil skape problemer for mange av disse.

[Gjest Gjest]

Problemet er at det da vil være kvinner som har størstedelen av permisjonen, delvis fordi mange kvinner vil ha så mye som mulig av den selv. (...)

derfor må man reservere deler av permisjonen til far, jeg synest forøvrig 14 ukers reservasjon er mer en nok. Det er fremdeles slik at kvinnen går gravid, har på kjenningen med å føde og ammer. Og så bør far ha selvstendig opptjeningsrett.

[Gjest Gaya]

Det med ammingen er en evig skaleskjul og unskylding for at damene egentlig heller vil være hjemme og ha permisjonen selv.

Egoistisk er det.

Men sier jeg det så sier damene: Det er ikke bare kos, det er slitsomt å være hjemme altså!!!

Jada jada... Jeg er kvinne selv. Og ja, jeg syntes det var deilig å slippe jobben et år jeg. Men hvis jeg ser større på det så forstår jeg at det er langt viktigere at mannen også får prøvd seg. For meg er det en investering i framtida vår at mannen nå skal ha sin del av permisjonen når vi får barn igjen neste år!

[Gjest Gjest_Mama_*]

derfor må man reservere deler av permisjonen til far, jeg synest forøvrig 14 ukers reservasjon er mer en nok. Det er fremdeles slik at kvinnen går gravid, har på kjenningen med å føde og ammer. Og så bør far ha selvstendig opptjeningsrett.

Er det å gå gravid og amme en så stor påkjenning????

Har tre barn jeg og har både hatt keisersnitt, bekkenløsning og problemer med å amme!

Men her snakker man jo om permisjonen som om den skal fungere som en slags sykemelding for kvinner som er utslitt av graviditet og fødsel? Hva er det for noe da???

[Umuriel]

Det spørs jo på når man fikk barn det da. Jeg fikk barn lenge før det var noen pappaperm. Så da kunne man ikke dele uansett så mye man ønsket. Det føles for meg langt mer urettferdig enn at pappaene nå skal ha sine egne 14 uker!

Nemlig!

Nå var dette et svar til en kvinne i fertil alder, altså hadde hun stort sett samme muligheter som vi har idag. Idag kan man dele, og det burde vært opp til hver enkelt å dele slik man ønsker. For de av oss som har menn som ikke ønsker å gå hjemme i 14 uker blir det bare en som taper på dette; barnet. Ettersom mor ikke kan overta fars uker, betyr det tidligere barnehagestart. Dersom denne biten var frivillig, kunne mor overtatt fars permisjon.

[Gjest Gjest]

Er det å gå gravid og amme en så stor påkjenning????

Har tre barn jeg og har både hatt keisersnitt, bekkenløsning og problemer med å amme!

Men her snakker man jo om permisjonen som om den skal fungere som en slags sykemelding for kvinner som er utslitt av graviditet og fødsel? Hva er det for noe da???

Permisjon fungerer vel både som en tid man kommer til hektene igjen etter graviditet og fødsel, en tid man knytter bånd med babyen og en tid der man har omsorg for babyen. :klø:

Og jeg vil tro at amming kan bli en påkjenning når man er i jobb igjen. 3,5 mnd vil jeg tro er nok å reservere til far, han kan jo få mer dersom man blir enige om det.

Har ingen barn selv, men lever i den tro at det er en fulltidsjobb, givende men mye jobb.

[Gjest Gjest_Tove_*]

Min mann opplevde problemer da han for andre gang kom og fortalte arbeidsgiver at han ønsket å ta ut utvidet permisjon. Altså mer enn de 6 ukene han hadde krav på.

Første gang han tok ut permisjon var det ikke noe problem. Han har en stilling innenfor et felt hvor det er vanskelig å få tak i folk og arbeidsgiver mente at han skapte problemer for bedriften ved å skulle være borte fra dem i 4 måneder. Min mann var åpen for løsning om deltid noe som kunne kombineres med min jobb, men han fikk ikke gehør for det heller.

Dette førte til at han byttet jobb og fikk ny arbeidsgiver.

Fordelen med å ha en spesiell jobb hvor man er nødvendig for bedriften er at andre bedrifter virkelig ønsker å ansette deg. Det skjedde i hvert fall med min mann. Han fikk jobb i et firma hvor de har stor respekt for at de ansatte har familier og hvor det er en selvfølge at menn også er hjemme med barna sine! Hadde dette med 14 uker vært tilfelle da vi fikk nr. to så kunne ikke den opprinnelige arbeidsgiveren ha nektet min mann permisjon!!

Mange menn ville ikke valgt som min mann. Men min mann er ikke av typen som ofrer tid med barna sine for jobben. Jobben er ikke viktigere enn barna. Dvs. jobb og inntekt er selvfølgelig viktig. Men man velger ikke bort familien sin for å tilfredstille en arbeidsgiversom ikke forstår at menn skal få like stor rett til å være sammen med barna som kvinnene får.

Jeg applauderer for 14 ukers permisjon for menn!!! Det gjør at flere menn får sjansen til å være hjemme slik min mann kunne. Det er for meg langt viktigere enn at et par menn som ”bare ikke vil”, ”ikke er interessert i barna før de er 3 år” eller som mener at jobben er viktigst skal få slippe å være hjemme med barna.

[Gjest Gjest_Siw_*]

Permisjon fungerer vel både som en tid man kommer til hektene igjen etter graviditet og fødsel, en tid man knytter bånd med babyen og en tid der man har omsorg for babyen. :klø:

Og jeg vil tro at amming kan bli en påkjenning når man er i jobb igjen. 3,5 mnd vil jeg tro er nok å reservere til far, han kan jo få mer dersom man blir enige om det.

Har ingen barn selv, men lever i den tro at det er en fulltidsjobb, givende men mye jobb.

Personlig syntes jeg det var mer avslappende å være på jobb enn å være hjemme med to små.... :gjeiper: Jeg jobber i reisebyrå og har telefoner og kunder hele dagen.

Jeg kom til hektene, ammet og knyttet bånd med barnet mitt men da hun var 7 måneder gikk jeg tilbake i jobb. Akkurat som fedre klarer å knytte bånd til barna selv om far er i jobb (dere sier jo det også ikke sant - at far trenger ikke permisjon for å knytte seg til barna?) så klarer mor å opprettholde og å fortsatte knytte bånd til barnet sitt når hun går tilbake i jobb etter å ha vært hjemme i 7-8 måneder.

Er man i så dårlig forfatning at man ikke klarer å begynne å jobbe igjen så får man nesten få legen til å skrive en sykemelding istedenfor.

[Kara W]

Min mann opplevde problemer da han for andre gang kom og fortalte arbeidsgiver at han ønsket å ta ut utvidet permisjon. Altså mer enn de 6 ukene han hadde krav på.

Første gang han tok ut permisjon var det ikke noe problem. Han har en stilling innenfor et felt hvor det er vanskelig å få tak i folk og arbeidsgiver mente at han skapte problemer for bedriften ved å skulle være borte fra dem i 4 måneder. Min mann var åpen for løsning om deltid noe som kunne kombineres med min jobb, men han fikk ikke gehør for det heller.

Dette førte til at han byttet jobb og fikk ny arbeidsgiver.

Fordelen med å ha en spesiell jobb hvor man er nødvendig for bedriften er at andre bedrifter virkelig ønsker å ansette deg. Det skjedde i hvert fall med min mann. Han fikk jobb i et firma hvor de har stor respekt for at de ansatte har familier og hvor det er en selvfølge at menn også er hjemme med barna sine! Hadde dette med 14 uker vært tilfelle da vi fikk nr. to så kunne ikke den opprinnelige arbeidsgiveren ha nektet min mann permisjon!!

Strengt tatt kan ikke en arbeidsgiver nekte en forelder å ta permisjon, enten det er de tildelte 6 ukene, uker utover det, eller ulønnet permisjon frem til barent er 3(?) år. til mannen din som turte å stå opp for rettigehtene sine.

Endret 8. oktober 2009 av Kara W

[Gjest Gjest]

For de av oss som har menn som ikke ønsker å gå hjemme i 14 uker blir det bare en som taper på dette; barnet. Ettersom mor ikke kan overta fars uker, betyr det tidligere barnehagestart. Dersom denne biten var frivillig, kunne mor overtatt fars permisjon.

Hvis dere føler at barnet taper på det ville jeg jo tro at det var i fars interrese å hindre det. Og hvis han fortsatt ikke ønsker å være hjemme med barn til tross for at du/dere mener barnet taper på å gå glipp av de 14 ukene hjemme så er han bare fryktelig egoistisk.

Å få barn innebærer, blant annet, å gjøre mange ting man kanskje ikke har så fantastisk lyst til å gjøre i utgangspunktet det er kanskje noe man bør tenke over før man begynner å produsere

[Gjest Gjest]

Min mann opplevde problemer da han for andre gang kom og fortalte arbeidsgiver at han ønsket å ta ut utvidet permisjon. Altså mer enn de 6 ukene han hadde krav på.

Første gang han tok ut permisjon var det ikke noe problem. Han har en stilling innenfor et felt hvor det er vanskelig å få tak i folk og arbeidsgiver mente at han skapte problemer for bedriften ved å skulle være borte fra dem i 4 måneder. Min mann var åpen for løsning om deltid noe som kunne kombineres med min jobb, men han fikk ikke gehør for det heller.

Dette førte til at han byttet jobb og fikk ny arbeidsgiver.

Fordelen med å ha en spesiell jobb hvor man er nødvendig for bedriften er at andre bedrifter virkelig ønsker å ansette deg. Det skjedde i hvert fall med min mann. Han fikk jobb i et firma hvor de har stor respekt for at de ansatte har familier og hvor det er en selvfølge at menn også er hjemme med barna sine! Hadde dette med 14 uker vært tilfelle da vi fikk nr. to så kunne ikke den opprinnelige arbeidsgiveren ha nektet min mann permisjon!!

Mange menn ville ikke valgt som min mann. Men min mann er ikke av typen som ofrer tid med barna sine for jobben. Jobben er ikke viktigere enn barna. Dvs. jobb og inntekt er selvfølgelig viktig. Men man velger ikke bort familien sin for å tilfredstille en arbeidsgiversom ikke forstår at menn skal få like stor rett til å være sammen med barna som kvinnene får.

Jeg applauderer for 14 ukers permisjon for menn!!! Det gjør at flere menn får sjansen til å være hjemme slik min mann kunne. Det er for meg langt viktigere enn at et par menn som ”bare ikke vil”, ”ikke er interessert i barna før de er 3 år” eller som mener at jobben er viktigst skal få slippe å være hjemme med barna.

All honnør til din mann!!

Jeg synes det er veldig trist jeg når karrierehensyn må gå foran familehensyn. Det er ikke alltid frivillige karrieremål heller. Men at arbeidsgiver så tydelig signaliserer at om en tar ut lang permisjon så kan en ikke forvente noe når en kommer tilbake i jobb, ”noen” i ledelsen liker det ikke og man blir frarådet å ta ut ekstra permisjon.

[Eve Luna]

Jeg skjønner ikke at enkelte kvinner får barn med dagens ordning. Kvinnen er "forpliktet" å ta 3 uker permisjon før fødsel og 6 uker etter. Hallo, det er jo 9 uker i strekk vekk fra jobben. Og hvis hun ikke tar mer permisjon enne det så blir hun sett på som dårlig mor. Hvordan klarer selvstendig næringsdrivende seg? Hvordan klarer kvinner i toppjobber dette? Jeg skjønner ikke at flere firmaer ikke går konk pga disse permisjonsregler.

Tenk hvis kvinner nektet å ta sin del av permisjonen og ville på jobb med en gang etter fødsel og lot far overta resten av permisjonen.

[Kara W]

Hvis dere føler at barnet taper på det ville jeg jo tro at det var i fars interrese å hindre det. Og hvis han fortsatt ikke ønsker å være hjemme med barn til tross for at du/dere mener barnet taper på å gå glipp av de 14 ukene hjemme så er han bare fryktelig egoistisk.

Å få barn innebærer, blant annet, å gjøre mange ting man kanskje ikke har så fantastisk lyst til å gjøre i utgangspunktet det er kanskje noe man bør tenke over før man begynner å produsere

Selvfølgelig skal man tenke på slikt før man begynner å produsere, men det er ikke alltid det er praktisk mulig for noen å ta fri der og da. Enkelte ganger er det faktisk til barnets beste at foreldrene fortsatt har en trygg jobb til å forsørge dem med.

Hadde en kolega som jobbet helt frem til termin fordi prosjektet bare måtte bli ferdig før hun forsvant, så det er ikke bare menn med den holdningen.

[Gjest Gjest]

Et spørsmål om økonomi og prioritering. Sånn som det var da, var det som sagt ikke noe problem, men for de som er nødt til å velge 100% utbetaling, vil det bli et problem når den nye ordningen kommer på plass.

Nå vil det selvsagt komme innlegg om økonomi og dårlig familieplanlegging, men hvis man kan se litt forbi sin egen nese, så er det ikke alle barn her i landet som er planlagt i forhold til økonomi og livssituasjon, og ordningen vil skape problemer for mange av disse.

Jeg kan ikke se for meg et eneste eksempel der man ikke har mulighet til å velge 80% eller legge til side penger så man kan ta ubetalt permisjon etter den betalte hvis man velger 100% (så lenge man har rett på permisjon selvfølgelig). Selv i tilfeller der graviditeten ikke er planlagt. Og nå ser jeg og ser jeg for harde livet forbi nesen min

Kanskje du kan komme med et eksempel?

Men jeg forventer det ikke. Jeg tror, som sagt tidligere, at du egentlig bare prøvde å gjøre ting vanskeligere enn det trenger å være når du tok opp denne situasjonen i utgangspunktet

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig skal man tenke på slikt før man begynner å produsere, men det er ikke alltid det er praktisk mulig for noen å ta fri der og da. Enkelte ganger er det faktisk til barnets beste at foreldrene fortsatt har en trygg jobb til å forsørge dem med.

Hadde en kolega som jobbet helt frem til termin fordi prosjektet bare måtte bli ferdig før hun forsvant, så det er ikke bare menn med den holdningen.

For å svare på denne trenger jeg bare å henvise til Eva Luna sitt innlegg over ditt

[Eve Luna]

Jeg vil mye heller at det gis far 4 uker BETALT permisjon rett etter fødsel. Jeg og babyen har aldri trengt min samboer så mye som vi gjorde de første ukene etter fødsel.

[Gjest Gjest_Gunda_*]

Disse mennene som ikke vil...

Er de sammen med damer som har fått kranglet seg til et barn og har lovet å ta alt stellet med barnet alene? I så fall har det vel vært noen runder og noe planlegging. Da kan man vel klare å sette av penger = 3 månedslønninger også slik at denne moren kan være hjemme de ukene hvor far egentlig skulle hatt permisjon.

Jeg vil nesten tro at slike kvinner frivillig er hjemme uten penger også jeg....

[Kara W]

Jeg kan ikke se for meg et eneste eksempel der man ikke har mulighet til å velge 80% eller legge til side penger så man kan ta ubetalt permisjon etter den betalte hvis man velger 100% (så lenge man har rett på permisjon selvfølgelig). Selv i tilfeller der graviditeten ikke er planlagt. Og nå ser jeg og ser jeg for harde livet forbi nesen min

Kanskje du kan komme med et eksempel?

Men jeg forventer det ikke. Jeg tror, som sagt tidligere, at du egentlig bare prøvde å gjøre ting vanskeligere enn det trenger å være når du tok opp denne situasjonen i utgangspunktet

Så du klarer ikke å se for deg at noen har så det akkurat går rundt hver måned? At rentene på huslånet økte drastisk like etter at de ble gravide? At den ene ble uføretrygdet like før fødselen? Jeg vet at dette er utenfor normalen, men det er ikke akkurat helt ukjente tilfeller.

Selv valgte jeg 100% fordi jeg var "ung og dum" og rett og slett ikke visste bedre. Endte opp med å måtte ta tre måneder ulønnet permisjon mens vi desperat ringte rundt etter dagmamma.

[Gjest Gjest_Gunda_*]

Jeg kan ikke se for meg et eneste eksempel der man ikke har mulighet til å velge 80% eller legge til side penger så man kan ta ubetalt permisjon etter den betalte hvis man velger 100% (så lenge man har rett på permisjon selvfølgelig). Selv i tilfeller der graviditeten ikke er planlagt. Og nå ser jeg og ser jeg for harde livet forbi nesen min

Kanskje du kan komme med et eksempel?

Men jeg forventer det ikke. Jeg tror, som sagt tidligere, at du egentlig bare prøvde å gjøre ting vanskeligere enn det trenger å være når du tok opp denne situasjonen i utgangspunktet

Enig med du!

Tenk på alle de som er hjemme et år uten å ha tjent opp rett til permisjon da. Hvordan klarer de seg?

[Gjest Gjest_Gunda_*]

Så du klarer ikke å se for deg at noen har så det akkurat går rundt hver måned? At rentene på huslånet økte drastisk like etter at de ble gravide? At den ene ble uføretrygdet like før fødselen? Jeg vet at dette er utenfor normalen, men det er ikke akkurat helt ukjente tilfeller.

Selv valgte jeg 100% fordi jeg var "ung og dum" og rett og slett ikke visste bedre. Endte opp med å måtte ta tre måneder ulønnet permisjon mens vi desperat ringte rundt etter dagmamma.

Har den ene blitt ufør og den andre har permisjon så er jo begge hjemme da!