Pappapermisjon blir nå 14 uker

[Kara W]

Det sier seg vel egentlig selv at det ikke bare er å utvide permisjonen i uke på uke- det blir i så fall uhorvelig dyrt. Og Norge har vel verdens beste permisjonsordning per i dag, hvis jeg ikke tar feil?

Jeg synes dette blir litt sutrete. Som sagt kan jeg ikke se for meg at mannen klarer å ta 14 uker, så da taper vi de ukene. Synd selvsagt, men ingen katastrofe. Min mor liker å minne meg på at hun hadde seks ukers betalt permisjon, og når barna var tre måneder måtte hun møte på jobb- ellers hadde hun ingen jobb. Det vi blir tilbudt per i dag er ikke gæli om vi er menn eller kvinner, om vi jobber eller ei.

Har man inderlig lyst til å være hjemme med barna i et år eller to, så får man ta de nødvendige grepene i forkant, da. Tjene nok, spare nok, flytte, eller hva som helst som reduserer kostnader og optimerer inntekter.

Jeg skjønner selvølgelig også at det er dyrt å forlenge permisjonen, og er veldig glad for de gode ordningene vi har her i Norge. Men jeg forstår ikke regjeringens behov for å detaljstyre hvordan vi velger å fordele fellesukene. For meg så blir dette bare en "se vi gjør noe!" uten å egentlig endre på noen ting. Selvstendig opptjeningsrett for fedre, det hadde vært en mye større seier. Hvis de virkelig ville gjøre en innsats for barn og fedre, altså.

[Kara W]

Veldig bra! De har like mye rett til permisjon de også.

Pluss, min permisjon sist syns jeg det var kjedelig å gå hjemme sååå lenge..

Det er ingen som tvinger deg til å gå hjemme såååå lenge. Fedre får ikke noe mer rett på permisjon etter denne ordningen. Om noe så er det mor som får rett på mindre permisjon.

Selv holdt jeg på å gå på veggen etter 4 mnd, og gikk ut i deltidsstilling da gutten var 4,5 mnd. Dette passet oss veldig bra, men det er absolutt ikke en løsning for alle. Jeg var veldig glad for den fleksibiliteten som permisjonsordningen gav oss. Nå er det nettop fleksibiliteten de skal innskrenke.

[Gjest Nan]

Det jeg synes er rart er at far skal få 14 uker mens mor fortsatt har sine skarve 6 lovfestede uker. Tross alt er det vi som går gravide og føder disse barna, da bør man i det minste ha rett til like mye permisjon som far...

Ellers er jeg positiv til mer pappaperm, fedrene har godt av å prøve seg alene. Men jeg synes ikke man skal tvinge mødrene tilbake i jobb for tidlig, amming er utrolig viktig. Utvidelse av den totale permisjonen synes jeg er mest fornuftig. Dermed ungår man døds-slitne mødre som må amme om natta, på morgen, ettermiddag og kveld, samt fungere 100% på jobb. Pumping også er utrolig slitsomt og tidkrevende. Det hadde vært synd hvis flere sluttet og ammet tidligere en de hadde tenkt fordi de må jobbe igjen. Slik er det mye nedover i Europa, hvertfal. Vanlig med amming i tre-fire måneder, hvis man overhode begynner på ammingen.

Årsaken til at man ammer mindre sørover i Europa er også at man ikke vil amme lenger. De har ikke samme greia for dette som oss her i Nord-Europa. Har flere venninner fra både Spania, Italia og fra USA også, som alle bor i Norge. De er helt oppgitt over alt dette amme-maset!

Er det med natt amming en grunn til å ikke la far slippe til mer under permisjonen ?

Jeg var ALTID den som stod opp midt på natten for å hente barnet når det skulle ammes (en stund lå det i egen seng på vårt rom men ble etterhvert flyttet over til sitt eget rom). Da barnet var mett ble jeg sparket på leggen slik at jeg kunne stå opp og legge det igjen. Jeg forstår ikke at det er så mye mer slitsomt å rulle seg over på siden enn det det er å stå opp flere ganger hver natt.

Og jeg var faktisk ikke alene om dette. 2 andre pappaer på pappakurset gjorde det samme.

På pappakurset kom det frem at en av fedrene gikk med barnet på skulderen flere timer hver natt pga kolikk. Han fordrev natten med pilkasting/Dart fordi denne bevegelsen virket beroligende på barnet (barnet lå på samme skulder som han brukte til å kaste piøer/Dart)

En kollega på jobben gjorde det samme i 3 mnd, og selv om han ble vennlig mobbet da han kom på jobben i særdeles trøtt tilstand, var det i hovedsak spørsmål om hva han hadde fodrevet natten med (selv om vi visste at han gikk oppe med barnet).

Javist finnes det menn som ikke stiller opp iløpet av natten, men det er også menn som gjør det. Derfor ser jeg ingen grunn til at natt amming skal være et argument for å frata barn og far mer tid sammen.

Totalt enig med deg! Min mann var minst like mye våken om natten som meg. Jeg gjorde ammingen og han tok byssingen og bleieskift. I tillegg (når nr. 2 kom) så våknet barn nr. 1 når barn nr 2 gråt om natten så da hadde vi jobben med nattevåk begge to. Jeg lå i sengen og ammet og pappaen var oppe og roet de som gråt. Han var minst like sliten som meg. Og jeg var heldig om morgenen for barna sov ofte til halv ni og da fikk jeg sove og. Mens mannen min måtte opp halv syv.

Da mannen min hadde permisjon så synes han det var veldig godt å slippe å gå på jobb og heller kunne være hjemme med barna og også se hvordan hverdagen totalt var med små barn i huset. Og å klare alle oppgavene alene.

Fordi menns jobber er mye viktigere enn kvinners Enten det er snakk om sjefstilling eller selvstendig næringsdrivende så er det mye vanskeligere for menn å ta ut pemisjon enn for kvinner i tilsvarende yrker..

Jeg kjenner kvinner som har sjefstillinger og jeg har selv har selv vært selvstendig næringsdrivende. Når vi kvinner både for aksept for dette med permisjon hos arbeidsgiver og klarer å gjennomføre det til tross for at vi er selvstendig næringsdrivende så må da menn også klare det.

Det må jo en holdningsendring på banen her. Hvorfor skal man tro at menn er så mye mer uunnværlige i et firma enn en kvinne? Er dette noe menn og kvinner selv bygger opp til? Dvs. at menn ikke krever sin rett eller naturlig klarer å forholde seg til en permisjon slik vi kvinner gjør?

Med 14 uker til far så vil kanskje en holdingsendring tvinges frem. Dette vil muligens også føre til mer likestilling for kvinner og menn, og arbeidsgivere vil også forstå at menn tar ut permisjon når de får barn!

[Gjest Gjest]

Det er ingen som tvinger deg til å gå hjemme såååå lenge. Fedre får ikke noe mer rett på permisjon etter denne ordningen. Om noe så er det mor som får rett på mindre permisjon.

Selv holdt jeg på å gå på veggen etter 4 mnd, og gikk ut i deltidsstilling da gutten var 4,5 mnd. Dette passet oss veldig bra, men det er absolutt ikke en løsning for alle. Jeg var veldig glad for den fleksibiliteten som permisjonsordningen gav oss. Nå er det nettop fleksibiliteten de skal innskrenke.

hmmm ok, jeg tror jeg må lese den. Misforstod visst

[Gjest Shade]

Jeg kjenner kvinner som har sjefstillinger og jeg har selv har selv vært selvstendig næringsdrivende. Når vi kvinner både for aksept for dette med permisjon hos arbeidsgiver og klarer å gjennomføre det til tross for at vi er selvstendig næringsdrivende så må da menn også klare det.

Det må jo en holdningsendring på banen her. Hvorfor skal man tro at menn er så mye mer uunnværlige i et firma enn en kvinne? Er dette noe menn og kvinner selv bygger opp til? Dvs. at menn ikke krever sin rett eller naturlig klarer å forholde seg til en permisjon slik vi kvinner gjør?

Med 14 uker til far så vil kanskje en holdingsendring tvinges frem. Dette vil muligens også føre til mer likestilling for kvinner og menn, og arbeidsgivere vil også forstå at menn tar ut permisjon når de får barn!

Det du sier her er den andre siden av saken. Det er ikke bare for at menn skal få rett til større del av permisjonen at det er så viktig å sette av deler av permisjonen kun for far.

Det er like mye for kvinners del. Som man helt tydelig ser i denne tråden er det dessverre fortsatt sånn at kvinners jobb blir sett på som mindre viktig enn menns.

[Gjest imli]

Jeg må si jeg synes det høres rart ut med 6 ukers permisjon til mor, og 14 til far... Det er jo faktisk kvinner som går gravide og føder unger, og ingenting kan forandre på det. Da får man i så fall lovfeste 14 uker til hver, og resten til fri fordeling.

Synes for øvrig selvstendig opptjeningsrett til far en langt viktigere.

[Cava Queen]

Jeg må si jeg synes det høres rart ut med 6 ukers permisjon til mor, og 14 til far... Det er jo faktisk kvinner som går gravide og føder unger, og ingenting kan forandre på det. Da får man i så fall lovfeste 14 uker til hver, og resten til fri fordeling.

Synes for øvrig selvstendig opptjeningsrett til far en langt viktigere.

Men permisjonen er da ikke på bare 20 uker tilsammen? :gjeiper: De resterende ukene kan man jo bestemme at mor skal ha? Mor vil uansett få mer enn far av permisjonen. Årsaken til at far skal ha de 14 er vel at man skal sikre seg at farsrollen endrer seg noe. Vi har hatt en gradvis endring i flere år nå, og alle har blitt akseptert, og det blir nok denne også. Når våre barn er voksne så er det kanskje helt naturlig at man tar 50/50!!! Og våre sønner og døtre vil sikkert bare le av oss som ikke forsto hvor naturlig det er.

Synes forøvrig det er veldig viktig med at far får egen opptjeningsrett! Også fordi vi lever i en verden hvor kvinner ikke lenger blir forsørget av sine menn og når man skal ha hver sin rett til permisjon så må man også bli vurdert ut ifra sin egen lønn!

Mine barn er så store at det ikke var noe å hente for far da de ble født. Han fikk være hjemme med meg 2 uker når barna ble født men var avhengig av at arbeidsgiver var villig til å betale ham lønn. Det var den gang vi bare kalte det for mammapermisjon det. Heldigvis går verden videre!

[Gjest imli]

Nei, permisjonen er ikke bare 20 uker - de resterende ukene kan man fordele som man vil. Selv om det som oftest er mor som tar de fleste av disse ukene, synes jeg det er greit å ha på papiret at begge foreldre er likeverdige.

Naturlig med 50/50 permisjon synes jeg det blir den dagen menn føder unger.

[Gjest Gjest]

Årsaken til at man ammer mindre sørover i Europa er også at man ikke vil amme lenger. De har ikke samme greia for dette som oss her i Nord-Europa. Har flere venninner fra både Spania, Italia og fra USA også, som alle bor i Norge. De er helt oppgitt over alt dette amme-maset!

Det er jo helt fjollete å si at "man" ikke vil. Kanskje dine venninner har det sånn, men i veldig mange tilfeller er det også sånn at mor er lite motivert til å streve seg gjennom de første tre ukene med amming for å få et par måneders problemfri amming - når hun allikevel må begynne å trappe ned ganske snart fordi ungen skal i barnehage når han/hun er tre måneder. Det er klart flere ville ammet lenger hvis de fikk sjansen (mer permisjon).

[Cava Queen]

Det er jo helt fjollete å si at "man" ikke vil. Kanskje dine venninner har det sånn, men i veldig mange tilfeller er det også sånn at mor er lite motivert til å streve seg gjennom de første tre ukene med amming for å få et par måneders problemfri amming - når hun allikevel må begynne å trappe ned ganske snart fordi ungen skal i barnehage når han/hun er tre måneder. Det er klart flere ville ammet lenger hvis de fikk sjansen (mer permisjon).

Tror det er litt både og her jeg.

Har en amerikansk venninne som er hjemmeværende. Hun har tre barn som er født her i Norge. Hun syntes det var et vanvittig mas om denne amminga da hun fikk sitt første barn. Hun var ikke vant til så mye fokus på amming fra USA. Hun ble ganske irritert på helsepersonell som hun mente at maste og på alle oss norske kvinner som jo selvfølgelig pøser på med info om hvor viktig det er å amme.

Nå skal det sies at hennes 3. barn har blitt ammet helt til det nå er 8 måneder. Min venninne mener hun er blitt miljøskadet!!

I Europa ligger norske kvinner på ammetoppen. Kanskje fordi vi har lang permisjonstid og derfor også har mulighet til å amme lenge. Det er flott å kunne amme - men også trist at man føler det som et nederlag at man ikke kan. Og det kan være mange grunner til at man ikke får til.

For å ta dette inn i temaet for tråden igjen. Det er trist om norske kvinner skal føle så amme-press (selv om det føles frivillig) at man føler at det er et nederlag å ikke amme mer enn i 6 måneder! Ja, og at man da skal hindre far å få permisjon for å slippe å føle amme-nederlag!

14 uker er ca 3 mnd. Hvis far da får de siste 3 månedene da trenger man vel ikke slutte å amme når barnet er 6 måneder? Man kan faktisk være hjemme og amme i 9 måneder!

Endret 8. oktober 2009 av Cava Queen

[Gjest Gjest_Pia_*]

Ja nå skal altså 14 uker forbeholdes fedrene i forbindelse med fødselspermisjonen.

Noen vil begynne å rope høyt om at det får være grenser hva som skal bli fratatt mødrene.

Andre vil rope at det var på tide barn og fedre ble sikret mer tid sammen.

Hva mener dere ?

Fedrekvoten i foreldrepermisjonsordningen skal økes fra 10 til 14 uker.

Kjempebra. Mennene får noe å slå i bordet med til arbeidsgiver og til mor.

Menn burde få mye mer permisjon enn i dag.

[Umuriel]

Jeg synes vel egentlig at det burde være likt antall uker til mor og far, og at resten av ukene burde være fritt til fordeling. Dessuten synes jeg det er mye viktigere å sikre selvstendig opptjening for menn, enn å gi flere uker til mannen.

Ja, sånn som det blir nå får mor rett til 9 uker (3 uker før fødsel og 6 uker etter) og far 14 uker. Resten kan fordeles likt.

Flott at de fedrene som ønsker det kan gå hjemme lengre, men det er faktisk ikke alle som ønsker det. Dette blir som å banne i kirka, men min samboer har faktisk ikke lyst til det. Han syns det var nok å være hjemme i seks uker sist, og istedet for å ha en mann som ikke ønsker å gå hjemme, hadde det vært bedre om man fikk fordele permisjonen som man ønsker selv.

[Umuriel]

14 uker er ca 3 mnd. Hvis far da får de siste 3 månedene da trenger man vel ikke slutte å amme når barnet er 6 måneder? Man kan faktisk være hjemme og amme i 9 måneder!

Og de som velger kortere permisjon med 100 prosent lønn? Da kan mor være hjemme til barnet er 6 mnd gammelt og deretter ut i jobb. Det er anbefalt å fullamme i seks måneder, og ha morsmelk som hovedernæring frem til barnet nærmer seg ett år gammelt. Dette kan bli veldig vanskelig å gjennomføre dersom mor har litt reisevei til jobb, og far ikke kan komme på jobben med barnet et par ganger daglig.

[Umuriel]

Veldig bra! De har like mye rett til permisjon de også.

Pluss, min permisjon sist syns jeg det var kjedelig å gå hjemme sååå lenge..

Var vel ingen som tvang deg til det? Du kunne delt så mye du ønsket med barnefar.

[Kara W]

Flott at de fedrene som ønsker det kan gå hjemme lengre, men det er faktisk ikke alle som ønsker det. Dette blir som å banne i kirka, men min samboer har faktisk ikke lyst til det. Han syns det var nok å være hjemme i seks uker sist, og istedet for å ha en mann som ikke ønsker å gå hjemme, hadde det vært bedre om man fikk fordele permisjonen som man ønsker selv.

Må si meg helt enig i denne.

[Gjest Gjest]

Og de som velger kortere permisjon med 100 prosent lønn? Da kan mor være hjemme til barnet er 6 mnd gammelt og deretter ut i jobb. Det er anbefalt å fullamme i seks måneder, og ha morsmelk som hovedernæring frem til barnet nærmer seg ett år gammelt. Dette kan bli veldig vanskelig å gjennomføre dersom mor har litt reisevei til jobb, og far ikke kan komme på jobben med barnet et par ganger daglig.

Nå får jeg nesten på følelsen at du prøver å finne problemer.. Hvorfor skulle man i utgangspunktet valgt en permisjonsordning som gjorde det vanskelig å amme lengre enn 6 måneder hvis man har lyst til å amme så lenge som mulig?

Eksempelet ditt er ganske urealistiskt..

[Umuriel]

Nå får jeg nesten på følelsen at du prøver å finne problemer.. Hvorfor skulle man i utgangspunktet valgt en permisjonsordning som gjorde det vanskelig å amme lengre enn 6 måneder hvis man har lyst til å amme så lenge som mulig?

Eksempelet ditt er ganske urealistiskt..

Det er ikke urealistisk, jeg ville hatt den problemstillingen for ett år siden hvis pappakvota var 14 uker. Men heldigvis var pappakvota bare 6 uker da, så jeg fikk være hjemme litt lengre. Hadde den vært 14 uker da, måtte jeg ha gått på jobb etter 6 mnd, og pappaen ville vært i bilen hele dagen hvis jeg skulle opprettholdt ammingen som ønsket.

[Gjest Gjest]

Ja, sånn som det blir nå får mor rett til 9 uker (3 uker før fødsel og 6 uker etter) og far 14 uker. Resten kan fordeles likt.

Flott at de fedrene som ønsker det kan gå hjemme lengre, men det er faktisk ikke alle som ønsker det. Dette blir som å banne i kirka, men min samboer har faktisk ikke lyst til det. Han syns det var nok å være hjemme i seks uker sist, og istedet for å ha en mann som ikke ønsker å gå hjemme, hadde det vært bedre om man fikk fordele permisjonen som man ønsker selv.

Problemet er at det da vil være kvinner som har størstedelen av permisjonen, delvis fordi mange kvinner vil ha så mye som mulig av den selv og delvis fordi mange menn vil ha så lite som mulig.

Og problemet med det er at det går ut over oss (jeg er kvinne) i arbeidslivet. Vi blir mindre verdt som arbeidstagere.

[Gjest Gjest]

Det er ikke urealistisk, jeg ville hatt den problemstillingen for ett år siden hvis pappakvota var 14 uker. Men heldigvis var pappakvota bare 6 uker da, så jeg fikk være hjemme litt lengre. Hadde den vært 14 uker da, måtte jeg ha gått på jobb etter 6 mnd, og pappaen ville vært i bilen hele dagen hvis jeg skulle opprettholdt ammingen som ønsket.

Den er urealistisk. Hvis man vil amme så lenge som mulig er det vel logisk at man velger den ordningen som gjør det mulig, er det ikke?

Du måtte ikke ha gått på jobb etter 6 måneder hvis du hadde planlagt litt og valgt den permisjonsordningen som passet best for dine behov. (ikke at det var en problemstilling for dere i det hele tatt)

Men hvis man velger 100% utbetalt kan man ikke komme å klage over at man får være hjemme kortere tid enn de som velger 80%.. Det er, som alt annet, et spørsmål om prioritering.

[Gjest Gjest_Macy_*]

Og de som velger kortere permisjon med 100 prosent lønn? Da kan mor være hjemme til barnet er 6 mnd gammelt og deretter ut i jobb. Det er anbefalt å fullamme i seks måneder, og ha morsmelk som hovedernæring frem til barnet nærmer seg ett år gammelt. Dette kan bli veldig vanskelig å gjennomføre dersom mor har litt reisevei til jobb, og far ikke kan komme på jobben med barnet et par ganger daglig.

Huff og huff. Kanskje man bare burde la være å få barn?

Man får dårlig råd, blir "tvunget" til å slutte å amme hvis ikke far må kjøre milevis hver dag...

Hva med å planlegge økonomisk, kjøpe seg en brystpumpe eller trappe ned på ammingen!?!?

For meg som har opplevd hvor urettferdig det var at pappaene ikke fikk noen permisjon som helst så er det merkelig hvordan man klager over at pappaer nå skal få mer likestilling!! Ikke bare i hjemmet (burde vi ikke være glad for akkurat det?) men også i arbeidslivet! Menn kan ikke favoriseres av arbeidsgivere nå fordi man ved å ansette en mann slipper å oppleve at den ansatte går ut i permisjon.

Mange unge kvinner møter nemlig den der: Du er i riktig alder og har ikke barn ennå, men er nygift og skal sikkert ha barn snart... Vel du er kvalifisert til jobben men vi velger heller en mann som vi slipper å "miste" et par år til permisjon.

I tillegg så mener jeg at det å dele permisjonen styrker parforholdet.

Var vel ingen som tvang deg til det? Du kunne delt så mye du ønsket med barnefar.

Det spørs jo på når man fikk barn det da. Jeg fikk barn lenge før det var noen pappaperm. Så da kunne man ikke dele uansett så mye man ønsket. Det føles for meg langt mer urettferdig enn at pappaene nå skal ha sine egne 14 uker!

Problemet er at det da vil være kvinner som har størstedelen av permisjonen, delvis fordi mange kvinner vil ha så mye som mulig av den selv og delvis fordi mange menn vil ha så lite som mulig.

Og problemet med det er at det går ut over oss (jeg er kvinne) i arbeidslivet. Vi blir mindre verdt som arbeidstagere.

Nemlig!

Jeg tror heller ikke at en eller to eller tre måneder mer eller mindre med amming har så mye å si! For kvinner må det da telle å ha noe å si i arbeidslivet også!