Pappapermisjon blir nå 14 uker

[Gjest Gjest]

Skal starte eller har startet? Jobbet du et annet sted før permisjonen? Ble du sagt opp eller sa duopp selv?

Skal starte når permisjonen er over. Og sa opp forrige jobb selv.

[Gjest Simbelmynë]

Litt OT men... Denne mannen vil du ha flere barn med, fordi...?

Jeg hadde hvertfall vært ganske skeptisk til å få flere barn med en som la alt ansvaret på meg slik at jeg måtte bli dobbeltarbeidende og supersliten...

Det samme tenkte jeg...

[Gjest Gjest]

Skal starte når permisjonen er over. Og sa opp forrige jobb selv.

I så fall går det inn under det å planlegge og prioritere. Det blir nesten deres egen feil siden du selv valgte å slutte i jobben før far hadde tatt det han ville ha av permisjonen. Det ville jo ikke vært verre enn at du ventet med å starte opp firmaet til etter fars permisjon var ferdig

[Gjest SmallTalk]

Så du mener voksne menn skal motiveres og roses for sin innsats. Herregud, de er da ikke barn!!

Nei, jeg mener at man skal la være å svinge pisken dersom far gjør ting på en annen måte enn mor gjør. Ingen er like, og ergo så gjør ikke alle ting helt likt heller. Å rose noen for å gjøre en innsats i sitt eget hus ser jeg ikke poenget med, og jeg ser definitivt ikke poenget med å syte fordi far ikke gjør ting på millimeteren likt som mor (sånn som en del damer har en tendens til å gjøre).

[Gjest mamma27]

En tanke jeg gjør meg i forhold til fordeling av permisjon er:

Et barn krever at begge drar sin last i hjemmet. Jeg er totalt imot å gi mor og far faste uker av permisjonen tildelt. Om man velger å få barn sammen, burde man også ikke være i stand til å legge opp permisjonen slik at det passer best for familien?

Hos oss. 1 barn: begge foreldre i full stilling. jeg ble hjemme første tiden for ammingens del, og samboer fikk siste 3 måneder av permisjon. Jeg føler meg ikke dumsnill på noen måte, men gir også samboren muligheten til å kose seg hjemme med barnet. Hadde han kunnet men ikke villet det, hadde jeg tenkt meg nøye om før jeg hadde fått barn med han.

2 barn: samboer er i full utdanning i permisjonstiden og i unntakene for nav hvorvidt fars uker kan overføres til mor, inkl ikke at han er i utdanning. så, man får ikke automatisk disse ført over til mor.Han opptjent rett til disse ukene, siden han jobber under graviditeten. Veldig kjipt for oss, vi mister da disse ukene.

han kan jo ikke ta avbrekk i udannelsen når han går heltid.

slik tolker jeg disse reglene iallefall. skal høre med nav for sikkerhets skyld

http://www.nav.no/Familie+og+omsorg/Svange...sjon/Fedrekvote

[Far til 2]

En tanke jeg gjør meg i forhold til fordeling av permisjon er:

Et barn krever at begge drar sin last i hjemmet. Jeg er totalt imot å gi mor og far faste uker av permisjonen tildelt. Om man velger å få barn sammen, burde man også ikke være i stand til å legge opp permisjonen slik at det passer best for familien?

...

...

Jeg er ikke sikker på hva du mener, men om min forståelse av ditt innlegg er riktig så er jeg enig i at foreldrene bør innse at begge foreldrene bør ta sin del av tiden med barnet iløpet av permisjonen.

Dessverre har det vist seg at dette ikke fungerer i praksis. Mange mødre tar fortsatt hele permisjonen som ikke er forbeholdt fedrene, og noen er til og med av den formening at dette er deres (mødrenes) permisjon. Argumentasjonen for dette er litt forskjellig men jeg har sett amming som et argument og påkjenningen ved fødselen som en annen. Dessuten er det sagt at grviditeten var en påkjenning mens andre mener at mannen ikke klarer å gjøre arbeidsoppgavene hjemme eller at han ikke har gjort nok hjemme til "å fortjene" mer av permisjonen. Dessuten er det brukt økonomiske årsaker som argument for at mor skal ha permisjonen alene. Andre årsaker som er nevnt er at arbeidsgivere ikke aksepterer at far tar en større andel.

Det er m.a.o. mange unskyldninger for å praktisere den permisjons-fordelingen som de fleste fortsatt benytter.

Utifra alle disse unskyldningene mener jeg myndighetene gjør rett når de "tvinger" mødre og fedre til at far tar en større andel av permisjonen. Skal det bli bedre for de som idag får begrenset samvær må faktisk lovverket endres.

[Gjest Gjest]

Akkurat den situasjonen havnet vi i også. Jeg kan ta ut ferie, eller vi kan ta ut permisjon sammen, men mannen min kunne ikke ta ut pappaperm utover farskvoten om ikke jeg kunne dokumentere arbeid tilsvarende 100% stilling, og det er ikke alltid lett for freelancere. Er jo litt teit da, for de to første alterntivene gir jo ikke pappa tid med barnet alene. Men at han skal få overta en del av min permisjon når jeg ikke kan garantere at jeg er borte fra hjemmet 8 timer pr. dag... nei, fy da!

Forøvrig burde man hatt på plass selvstendig rett til lønnet permisjon for far uavhengig av mor før man øket antallet uker øremerket far!!

Er enig i at far bør ha selvstendig opptjeningsrett til de 14 ukene han nå har fått tildelt som sine.

[Gjest Gjest]

I så fall går det inn under det å planlegge og prioritere. Det blir nesten deres egen feil siden du selv valgte å slutte i jobben før far hadde tatt det han ville ha av permisjonen. Det ville jo ikke vært verre enn at du ventet med å starte opp firmaet til etter fars permisjon var ferdig

Nå er bildet litt mer komplisert enn dette. mange faktorer som spiller inn, så her uttaler du deg om ting du ikke vet. Det var bare en uke det var snakk om for vår del, men prinsippet er galt mener jeg.

[Gjest mamma27]

Jeg er ikke sikker på hva du mener, men om min forståelse av ditt innlegg er riktig så er jeg enig i at foreldrene bør innse at begge foreldrene bør ta sin del av tiden med barnet iløpet av permisjonen.

Dessverre har det vist seg at dette ikke fungerer i praksis. Mange mødre tar fortsatt hele permisjonen som ikke er forbeholdt fedrene, og noen er til og med av den formening at dette er deres (mødrenes) permisjon. Argumentasjonen for dette er litt forskjellig men jeg har sett amming som et argument og påkjenningen ved fødselen som en annen. Dessuten er det sagt at grviditeten var en påkjenning mens andre mener at mannen ikke klarer å gjøre arbeidsoppgavene hjemme eller at han ikke har gjort nok hjemme til "å fortjene" mer av permisjonen. Dessuten er det brukt økonomiske årsaker som argument for at mor skal ha permisjonen alene. Andre årsaker som er nevnt er at arbeidsgivere ikke aksepterer at far tar en større andel.

Det er m.a.o. mange unskyldninger for å praktisere den permisjons-fordelingen som de fleste fortsatt benytter.

Utifra alle disse unskyldningene mener jeg myndighetene gjør rett når de "tvinger" mødre og fedre til at far tar en større andel av permisjonen. Skal det bli bedre for de som idag får begrenset samvær må faktisk lovverket endres.

skjønner hva du mener og argumentene er kjente. Synes det fælt at alle skal puttes i samme bås og miste valgfriheten, rett og slett fordi mange tror permisjonen kun tilhører mamma.

[Gjest Gjest_Heffalompen_*]

Det er mulig du er en fantastisk far som rydder, følger opp og tar ansvar Far til 2, men min samboer gjør ikke det... Og at du mener jeg vil at far skal være far på min måte fordi jeg sammenligner tidsbruken på tingene vi gjør, henger da ikke på greip. Han kan få gjøre ting akkurat på sin måte, men kom ikke å si at skifting av dekk to ganger i året kan likestilles med å lage mat hver dag!

Og det er i mitt tilfelle ikke snakk om at ting blir gjort en dag for sent,da hadde jeg blitt overlykkelig, her blir de dessverre ikke gjort om jeg satser på at sambo gjør det. Og jeg snakker av erfaring, uten at jeg hakker eller maser på ham. Dermed synes jeg ikke det er urimelig at om staten bestemmer at det skal være likestilling på permisjon, så bør det komme regler for likestilling på hjemmefronten også.

Som sagt utallige ganger i denne tråden, så er ikke samvær bare lek, det følger ansvar med også. Mulig du er flink og tar dette ansvaret, følger opp med foreldremøter, vasker klær og sørger for et sunt kosthold til dine barn++. Men min samboer ser kun lek og ikke ansvar... Dermed vil jeg bli sliten dobbeltarbeidende mor, mens han kan kose seg med barna. Er det riktig? Hadde ikke du også syntes du hadde en dårlig samboer om hun bidro mye mindre enn deg til fellesskapet?

Først vil jeg si det er en litt pussig følelse å komme inn i en tråd å lese om seg selv når man gjør søk på Google etter pappapermisjon.

Spesielt pussig når man offentlig blir hengt ut på en særdeles negativ måte, og man ikke kjenner seg igjen i måten man blir omtalt på. Når dette så blir toppet med at det er sambo som skriver, blir det faktisk ubehagelig så jeg får vel ta igjen litt da... En sak har alltid to sider.

Jeg er helt enig i mye av det som blir diskutert her. Mødre er sikkert ikke glad i å lage mat hver dag, noe min elskede samboer er fantastisk flink til. Og jeg skjønner også at de ikke synes det er gøy å vaske klær, støvsuge, rydde osv. regelmessig. Men nå er mange av oss guttene skrudd sammen litt anderledes enn dere kvinner, og har andre tidsbegrensninger. Jeg til eksempel, vasker klær når kurven er litt i overkant full, ja kjempefeil av meg, men da vasker jeg helt til den kurven er tom. Noe som skjer tidt og ofte... Så det er nok noen her som skulker "dobbeltjobben" sin til tider En annen ting er definisjonen på hva som er rot. For noen ser det ut som et h#%¤&/# hvis det står igjen ting og tang på tvbordet og det ligger klær på gulvet i andre etasje, mens spisebordområdet kan godt være overfylt med scrappesaker 24/7 10 1/2mnd i året (Det er borte ved besøk, helligdager og skippertak). Men de er veldig flinke til å lage kort og flinkhet irriterer meg ikke Så jeg føler ofte at ting som dette heller er et definisjonsspørsmål. Jeg hadde da ikke latt ungen min sulte ihjel selv om jeg ikke er like flink som kvinnen til å lage mat regelmessig...

Bare husk at vi synes heller ikke det er gøy å pusse opp en hel leilighet etter arbeidstid hver eneste dag og helg uten å få hjelp til annet enn å sparkle og male noen få lister, men få kjeft fordi man ikke har ryddet opp... Vi synes heller ikke det er gøy å snekre på huset, hente/hogge ved, alt ansvar med båten, skifte dekk på bilene, måke snø fra tak og gårdsplass hele vinteren, klippe gresset hele sommeren etc uten å få hjelp mens man ser sambo sitter godt i sofaen og surfer på kaklehønene.no el. når man selv står med blodsmak i munnen eller er klissvåt en regnværsdag... Ved likestilling i hjemmet,skulle jeg likt å se en kvinneskikkelse på litt over halvannen meter skuffe tung våt snø på halvmeteren. Og tenk om vi skulle sagt at dere ikke var egnede mødre eller dårlige samboere fordi enkelte av dere gir fullstendig blaffen i hvordan det ser ut utenfor huset og gresset ser ut som gressløk uten at dere bryr dere engang. Hadde det vært ok å høre? Gang på gang? Nei det er ikke det men mange av oss sier ingenting, og kjefter aldri på noe som helst gjerne fordi vi ser motparten gjør andre ting vi er dårlige på.

Jeg ser selv hva jeg er dårlig på i hjemmet, og sier ingen av oss er bedre enn den andre.

Jeg ser det blir skrevet at jeg leker mye... Jeg er på jobb fra ca 10-17/18 (10-21 på onsdager) og jobber også en del etter middag og gjerne utover natten (natteravn). Jeg jobber også helger med variabel starttid mellom 12 og 22, frem til 06 om morgenen.

Dekkene på min egen bil er skiftet fordi jeg ikke skiftet til sommerdekk... Så hun har nok rett i det med dekkskift. Men den kjører samboeren min nå. Jeg har hennes med sommerdekk

Jeg mener heller kvinner i denne situasjonen burde spørre seg selv hvorfor de har et barn i magen med en de ser på som en dårlig samboer og ikke egnet far.....?!

Elsker deg fortsatt og du gjør en strålende og bedre jobb enn meg inne i huset.

Heffalompen

[Ciara]

Tråden begynner å bli gammel, men jeg svarer likevel:

By the way, jeg trodde hele intensjonen med å utvide pappapermisjonen var for at fedrene skulle ta mer del i ALLE de huslige pliktene, slik at ikke kvinner ender opp som utslitte dobbeltarbeidere når begge forelderne er i full jobb.

Man kan ikke bare ta moroa, å leke med den lille babyen. Pliktene følger med totalpakka.... Det er enormt stor forskjell på en husholdning med barn og en uten på arbeidsmenge, særlig når barneflokken øker. Det er utrolig urettferdig hvis den forelderen som er i full jobb kommer hjem etter 8-10 timer på jobb må gyve rett løs på middagslaging, flaskevasking, søppeltømming og klesvask fordi den andre KUN holder på med barnet.

Fullstendig enig i dette, og det gjelder både menn og kvinner. Den gang jeg er ute i svangerskapspermisjon er det en selvfølge at jeg i tillegg til å ta meg av barnet også tar husarbeid og middagsmat. Slik kan mannen min komme hjem etter arbeidsdagen og fokusere på barnet, og ikke husarbeid, i de få timene barnet er våkent etter at han kommer hjem. Det samme vil jeg forvente når han er hjemme i permisjon. Jeg kommer ikke hjem etter en arbeidsdag og starter på hele husarbeidet når han har permisjon, det er bare ikke aktuelt.

Slike menn som mener at de må kunne være fedre "på sine egne premisser", vel, de bør også være forberedt på at forholdet ryker etterhvert. Når man lever i et parforhold og har felles barn må man innrette seg etter partneren, det gjelder begge parter. Dette er en vanskelig diskusjon, men jeg har problemer med å se at et menneske som elsker sin partner selv ville ligge på sofaen og slappe av mens partneren jobbet og strevde og i praksis var dobbeltarbeidende. Det er ikke kjærlighet og omtanke i min bok, i hvert fall.

Skal det være snakk om virkelig likestilling må enten partene jobbe like mye (i sum hjemme og på jobb), eller partene må være enige om at det er greit at fordelingen er annerledes. Det er ikke likestilling hvis en mann krever lang permisjon, men samtidig ikke gjør noe husarbeid. Da velger man likestilling kun når det er moro, og det er ikke greit. Når det er sagt hører jeg også om mange kvinner som sitter mange timer på kafé hver dag og forventer at mannen skal lage middagen når han kommer hjem. Jeg synes ikke det er greit, heller.

Når er det forresten snakk om at denne ordningen skal tre i kraft?

[Augustbrud_2010]

Nei det er ikke alltid et spørsmål om prioritering. Hva om far er selvstendig næringsdrivende? Skal han da tape inntekt til firmaet sitt, noe som igjen vil gå utover familien?

For meg er en stabil økonomi viktigere enn om far skal ta ut permisjonen sin.

Det var tilfelle hos oss, "heldigvis" fødte vi før 1. juli i år og "slapp" med 6 uker, og da måtte far jobbe selvom han var i permisjon.... MEN, far i dette tilfelle har nok sett babyen sin mer enn mange av de som nå må ta 10 uker uansett da han har en jobb som det er fullt mulig for meg å tilbringe flere timer hver dag... Hele dagen om jeg vil... Så han er godt kjent med jenta vår likevel:o)

Jeg synes det bør være valgfritt mellom mor og far, men hvis de er uenige, dvs far ønsker mer enn det mor vil gi, bør det kanskje være en regel som gir far et minimum antall uker som gjerne må være 14 eller kanskje mer også:o) Problemet med at far får "for mye" er jo amminga, det viser seg jo at mange slutter å amme pga at det ikke fungerer når mor jobber igjen...