Så får man prøve å finne fotfeste igjen...

[dreia]

Det er nok masse fornuft i det dere skriver, og jeg er egentlig enig. Må vel bare jobbe videre med meg sjøl og tankene mine.

Det er veldig enkelt å seia korleis ein skal tenkja. Men når alt kjem til alt, styrer ein ikkje tankane sine.

[Nilla]

Dagen i dag, puh hvor skal jeg starte? Mye å skrive om. Men det viktigste først; besøk på sykehuset.

Vi troppet opp på sykehuset i godt tid, og spiste lunsj på sykehuset før vi skulle inn til samtale. Det tror jeg var kjempelurt, for følelsene bare raste på da vi kom inn! :gråte: Vi kom tydeligvis akkurat i lunsjtida til legene på nyfødt intensiv (NI), og det var mange kjente ansikt i gangene og rundt bordene. Men vi satte oss ned og spiste lunsj, og etter hvert fikk jeg følelsene litt mer under kontroll igjen.

Så kom kontaktsykepleieren vår og hentet oss, og da ble det en skikkelig lang klem hvor vi gråt, både vi og hun. Vi gikk på samtalerommet, og etter hvert kom barnelegen også. Det var jo ikke så mye nytt å snakke om, men de var interessert i å høre om hvordan det gikk med oss, om det hadde dukket opp noen nye spørsmål ift tida hos dem, hvordan vi takler hverdagen hjemme, hvordan begravelsen var og mye mer. Det ble en lang samtale med masse tårer.

Det jeg husker særlig godt er at legen sa at en så ekstremt prematur fødsel som vi har vært gjennom er uhyre sjelden. I Trondheim, Norges 3. største by, har de 3-4 tilfeller pr år. Og sjansen for at dette skal skje oss ved et evt nytt svangerskap er vanvittig liten. Nesten lik null.

I tillegg sa han at han syntes det var imponerende hvordan vi som foreldre hadde satt barnas hensyn foran vårt eget helt fra første øyeblikk. At vi helt fra første samtale hadde vært klar på at guttene aldri skulle holdes i live for VÅR skyld, hvis det ikke var til deres beste.

Mener ikke å skrive dette for å heve meg over noen, ei heller for å skryte. Men det gjorde utrolig godt å høre hans syn på våre holdninger. Da måtte jeg strigråte igjen...

Er til tider redd for at folk skal tro at vi tok de avgjørelsene vi tok fordi VI ikke ville ha to multihandikappede gutter, men det var det virkelig ikke. VI skulle kunne levd med alle de handicap våre barn ville fått, men guttene hadde måtte leve med dem de også. Og for hvem skulle de ha levd?

------------

Besøket avsluttet vi med å kunne overrekke en SOLID pengesum til personalet på NI. I begravelsen ønsket vi jo at i stedet for blomster kunne folk gi en minnegave som skulle gå til personalet ved NI. Og DA ble hun kontaktsykepleieren virkelig rørt! Hun gråt og gråt, var rørt og overveldet. I tillegg var det et brev med fra oss til dem, som skulle legges fram så alle kunne lese det.

Åh, det var så godt å kunne få gi noe tilbake! De skulle jo så gjerne gitt oss mer, de ønsket jo at de skulle få sende med oss to friske gutter hjem... Men som jeg ser det, har de gitt oss alt som kunne gis i denne sammenhengen. En enorm omsorg og hjertevarme osom har vært til ufattelig hjelp gjennom det hele.

---------

Så ettersamtalen idag; en sterk, trist, men sunn og god opplevelse!

[Miss moneypenny]

Det er godt å lese at dere blir så godt tatt vare på i denne tunge stunden. Tårene triller hver gang jeg leser i dagboka di, men likevel klarer jeg ikke la være å lese og legge igjen kommentarer, for historien din har virkelig rørt meg. Vet ikke helt hva mer jeg skal si i kveld, føler at jeg uttryker meg så klønete hele tiden. Men du skal vite at jeg tenker masse på deg. Nattaklem fra meg

[dreia]

Så godt å lesa om den gode oppfølginga de får av helsevesenet.

Dei må virkelig gjera ein kjempejobb på den plassen der. Ein slik jobb hadde iallfall tappa meg vanvittig for krefter - tenk så mange vonde skjebner dei møter. Imponerande!

Så fint at de kunne gi noko tilbake som viser at de har sett pris på varmen og omtanken der.

[Nilla]

Må litt for dagens shopping og da!

Har shoppa ny laptop i dag!

Valget falt på Packard bell Easynote LJ61. Håper det blir bra.

Er jo en vanvittig jungel av laptop'er der ute! :dåne:

Er litt uvant da, litt annen plassering av taster, og litt andre tastefunksjoner. Så dere får ha langmodighet med meg, kan bli noen artige tastefeil!

--------

Har shoppa masse spennende ingredienser til mitt "nye" kosthold. Vet jo ikke hva halvparten skal brukes til en gang!

Quinoa

Soyabønner

Andre bønner

Store havregryn

Spisskummin

Koriander

Vermicelli-nudler

Naturris

Cottage cheese

Rømmekolle

og sikkert enda mer, men det husker jeg ikke akkurat nå.

--------------

Store plastkasser, så nå skal alt som skal lagres på bod og mørkloft legges i tette kasser, no more døde fluer og rusk og rask.

[Caramba]

Besøket på sykehuset hørtes kjempefint ut. Godt å høre at de virkelig tar seg tid til å gå over det som har skjedd med dere. Sikkert veldig godt å få litt skryt av dere som foreldre, det varmet sikkert. Fantastisk med gave til intesiven også, så deilig å kunne gi litt tilbake.

Klem:-)

[Minttu]

Flott å lese om besøket deres på sykehuset Folkene virker helt supre, det er flott! Det fortjener dere virkelig

Rømmekolle? :klø: Hva slags kosthold er dette, bare sunt liksom?

Jeg er dårlig på mat altså

Og kjekt med kasser! Fluer, møll, musebæsj osv kan holde seg langt unna ting man vil lagre/stue bort

Til slutt, gratulerer med ny data!

Ha en fin kveld/natt

[Nilla]

Flott å lese om besøket deres på sykehuset Folkene virker helt supre, det er flott! Det fortjener dere virkelig

Rømmekolle? :klø: Hva slags kosthold er dette, bare sunt liksom?

Jeg er dårlig på mat altså

Og kjekt med kasser! Fluer, møll, musebæsj osv kan holde seg langt unna ting man vil lagre/stue bort

Til slutt, gratulerer med ny data!

Ha en fin kveld/natt

Ja, det er virkelig flotte folk!

Rømmekolle er en ekstra lett rømme. Følger ikke en mal egentlig, men skal prøve å følge et lavkarbo-kosthold a la Lindberg, da det har god effekt på PCOS-diagnosen.

Kasser er kjempekjekt!!

Takk for det, kjemøpegøy med ny data!

[Aud Long]

Hei Nilla!

For et fint, men vondt og sårt møte det må ha vært i dag. Det er så godt å høre at helsevesenet har vært så optimalt i deres triste møte med dem.

Det er godt å høre at de har tatt godt vare på dere, og at dere får snakka om det som har skjedd og bearbeidet det tøffe dere har vært gjennom.

Ellers må jeg jo bare si nam til et par av de nye matvarene dere har kjøpt: rømmekolle og cottage cheese!

Fikk lyst på rømmekolle med solid sukkerstrø og kanel på! Deilig!

[Nilla]

Bare rømmekolle med sukker og kanel??? Er det godt? :klø:

[Gjest Blondie65]

Hei igjen.

Så fint å lese om besøket på sykehuset.

Det er viktig å ta seg den tiden man trenger for å bli klar - både for ny graviditet og for resten av livet.

Når det gjelder samvittigheten: det er forståelig at du føler sånn. Kanskje det kan hjelpe å tenke at det sjelden er slik at vi ikke har nok kjærlighet til en person til eller nok plass i hodet til å huske de som har gått bort dersom det kommer et nytt barn i livet. Men som oftest er det tvert om. Det viser seg veldig ofte at det er plass til begge deler og at det nye barnet gjør det vonde med minnene om de som har gått bort enklere å bære. Hadde vi ikke hatt uendelige mengder med kjærlighet å gi bort så hadde vi jo aldri kunnet fått barn nr 2 etter den førstefødte?

Med sorg er det ofte sånn at man er redd for at man etterhvert skal "ta lett på det" og glemme den/de avdøde hvis man tillater seg gleder eller å gå videre i livet. Men det er jo ikke sånn. Jeg har ikke mistet et barn, men jeg har mistet personer som har stått meg nært. Etterhvert som tiden går er det selvsagt ikke slik at man gråter hver gang man tenker på vedkommende, men betyr det at man har glemt dem? Nei, det betyr at man har lært seg å leve med at de ikke er en del av vårt daglige liv. Man har vendt seg til tomrommet etter dem. Likevel - selv 10 år etter dødsfallet i min familie - så er det stunder der savnet kommer over en som en klam hånd og man må gråte en skvett. Det kan være en situasjon som minner en om omstendighetene rundt dødsfallet eller et minne knyttet til personen. De er altså fortsatt i hjertet vårt, ikke glemt, men gjemt.

Frykten for ny graviditet er selvsagt også noe som krever tid å bearbeide. Det er naturlig at når man har mistet så er man redd for å miste igjen. En slektning mistet sin første. En annen jeg kjenner mistet sin nr 2 i 7 mnd og en tredje jeg kjenner mistet 3 dager etter fødsel etter fullgått svangerskap. Hvordan lever man videre? En dag av gangen. Alle har siden gjennomgått et nytt svangerskap der alt har gått bra. De var engstelige - det var de nærmeste rundt også, men det gikk altså bra til slutt.

Så jeg ønsker lykke til jeg. Husk at små museskritt forover fortsatt er skritt - om enn små - i riktig retning. Stor klem

[Aud Long]

Bare rømmekolle med sukker og kanel??? Er det godt? :klø:

Det er veeeldig godt! (Men ikke særlig sunt eller lavkarbo) Noe jeg er vant med til sommerkosemat hjemmefra. Ikke noe hverdagskost

[Nilla]

Tusen takk for gode ord, Blondie65.

[Nilla]

Det er veeeldig godt! (Men ikke særlig sunt eller lavkarbo) Noe jeg er vant med til sommerkosemat hjemmefra. Ikke noe hverdagskost

Men tar du bare rømmekolle fra boksen og strør på sukker og kanel? Blir jo nesten som å ete rømme som en egen rett det da...?

[Aud Long]

Men tar du bare rømmekolle fra boksen og strør på sukker og kanel? Blir jo nesten som å ete rømme som en egen rett det da...?

Strør på strøsukker og kanel, spiser av det øverste laget, strør på nytt etter første laget er spist. Kanskje tre lag totalt. Noen har og flatbrød i.

Litt om gamle tradisjoner om rømmekollen:

http://tradisjoner.no/oppskrift756.html

[pusilus]

Godt å lese at møtet med NI gikk bra

Utrolig godt at dere blir ivaretatt på den måten dere blir. Flotte intensiv personalet

[Gjest dalieo]

[Nilla]

til dere også, pusilus og dalieo.

Nå er det på tide å finne senga si kjenner jeg.

Ah, blir godt for en sliten kropp å pusse tenner, legge seg under dyna i et kjølig rom, og smyge seg inntil en varm Nilla-mann. :rødme:

God natt, alle sammen!

[Nilla]

Dette blir et blodig innlegg!

Dere er herved advart!!!

Tanta kom på onsdag, litt forsiktig...

I går økte det på litt, og i NATT....!!!!!!!!! I natt har jeg blødd som aldri før!!!Var nesten som rett etter fødselen!!! Da jeg sto opp var det bare å løpe på do, og det bare rant! Har aldri blødd sånn jeg!

Så nå har jeg dusja, fylt opp trusa med kraftige bind og ranget av senga. Skal vaske soverom og bad etterpå.

Har aldri opplevd makan!

[Gjest Miam]

Der fant jeg boka di du! Nå har jeg lest hele, og du skriver altså så fint, jeg er helt imponert! Jeg må innrømme at jeg har felt et par tårer, for deg, mannen din, og ikke minst småguttene. Det er fryktelig trist at dere ikke fikk med dere guttene deres hjem. Det høres ut som om dere takler det ganske bra da, til tross for omstendighetene. Viktig å være gode med hverandre og ta vare på hverandre Og å gå på graven deres er sikkert god terapi, høres ut som om de får et veldig flott gravsted når dere får opp steiner og alt

Gode klemmer til dere

---

Ojsann! Hørtes ut som en veldig blødning da du! Uff, litt trasig da! Håper den gir seg litt utover dagen, er jo ikke noe særlig akkurat, hehe

Håper dagen i dag blir fin