Gå til innhold

To rett og en vrang....


Bettie

Anbefalte innlegg

Gjest Ulva35

Nå er det lenge siden jeg har vært inne og hilst på deg Bettie.

Håper det går bra med allergi og andre plager.

Ha en fortsatt fin søndag :biggrin:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

:goodbye:

Jeg tror at om man slår opp i leksikon eller googler "Bettie" kommer det opp et bilde av deg, Bettie!

Ja, det er jeg sannlig overbevist om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndag 7.juni

Hei Cata. Jo, etter en kort periode hvor jeg trodde jeg skulle sitte og tvinne tommeltotter, har ejg hatt nok å gjøre.

Atmaen er der, Ulva, men det får jeg bare leve med.

Heisan Marianne.

Fy søren. jeg er sliten nå. Vi har hatt den store hagedagen i dag, Og jeg holdt på litt for mye.

Halvdelen har klippet gresset, og jeg dro over de verste stedene med riva etterpå. Og så ville Halvdelen gjerne ha steiner rundt rhododendronbusken, for å komme lettere til med klipperen. Så jeg spadde opp og la stein rundt. Det var ganske enkelt å spa opp rundt busken, så det tok meg omtrent en time å gjøre det ferdig.

Mitt neste prosjekt er å legge stein rundt urtespiralen. Jeg fant ut at ved å legge stein litt ut fra selve spiralen, kan jeg ha salat ytterst. Men milde himmel - det blir en drøy jobb. Det er så mye røtter i jorda rundt spiralen at det nytter nesten ikke spa. Jeg er ingen lettvekter, men selv om jeg hoppet på spisspaden, kom jeg bare noen ca ned i jordsmonnet. En ting er gressrøtter. Det å spa torv er tungt i seg selv, men disse røttene - grrrr.

Og jorda der gresset her fått formere seg var steinhard. Så jeg startet med å hoppe på spaden i en sirkel = ytterkanten, og så hoppe på spaden igjen = ny sirkel innenfor. Så var det fram med hakka og løse opp jorda litt mer, før jeg satt med en liten, men skarp spade for å hakke og grave slik at jeg kunne legge stein i omtrent likt i terrenget. Jeg hadde tenkt å gi meg etter fire stein, men hakket meg vei til å legge ned seks stein. Det ble ei trillebår med torv.

Så nå verker armene og ryggen, men det er min egen skyld. Sikkert bedre i morgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er jamen seig til å holde på, med vond skulder og greier. Hadde jeg vært der, hadde jeg nok pisket Halvdelen ut for å hjelpe deg! Men det høres ut som det blir utrolig flott med steinene, og så praktisk, da. Snart slipper dere å tenke på å klippe kantene, siden gressklipperen ordner biffen.

:hoppe: for søknad på ny sjefsstilling. Krysser fingrene for deg! :)

Ønsker deg en god arbeidsuke, denne gangen må vi holde ut hele fem dager før det er helg igjen! :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj...får ømme muskler bare av å lese. Ønsker deg lykke til med hageprosjektet, håper du får rikelig igjen for innsatsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her har det vært full fart som vanlig. Du er sannelig ikke mye i ro du, Turbo-Bettie. Jeg er rett og slett imponert over deg. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Onsdag 10.juni

Kan nok ikke piske Halvdelen til å gjøre så mye hagearbeid, mummi. Han har hatt en prolaps i nakken, som ble mer eller mindre vellykket operert for noen år siden, og nå ha skivene klappet sammen igjen. I tillegg har psoriasisen satt seg på leddene, så det er bare lettvekterjobber han kan gjøre.

Musklene var litt ømme, caskr, men jeg minner meg på at dette er lystbetont trening.

Jo-da Sauen. Bettie er i ro rett som det er hun. Det går litt i rykk og napp her i huset.

I dag er jeg sinna. Sinna, skuffet og irritert.

Som jeg skrev for noen dager siden, så har jeg søkt en ny lederjobb, men jeg uttrykte en aldri så liten (stor) tvil om jeg ville komme i betraktning, selv om jeg er best kvalifisert. Og jammen ser det ut til at mine antagelser slår til.

Jeg ventet et slikt resultat i og med det er min tidligere sjef som skal ansette i denne saken, og hans ømme tær har jeg jo tråkket på noen ganger. Det er jo ikke spesielt lurt, selvfølgelig, men jeg er nå skrudd sammen slik at jeg sier i fra når jeg mener det er riktig, og det gjorde jeg jo mange manger i min forrige jobb. Han liker ikke slike ansatte, sjefen min, for han vil helst ha "tamme" folk rundt seg, tamme og ja-folk. Og han er en ganske dårlig leder når han settes under litt press på relasjonsplanet.

Så i dag sendte han meg en e-post der han sa han kom til å komme innom meg i løpet av formiddagen. Og det gjorde han. Bare for å fortelle meg at de hadde innkalt en person til intervju, og at vedkommende ville bli innstilt til jobben. Jeg var ikke en gang vurdert som aktuell for et intervju.

Grunnen til at han ville innstille vedkommende var at han tidligere hadde hatt dårlige erfaringer med å sette inn en leder som var omplassert i akkurat den lederjobben jeg søkte. Så selv om han innrømmet at jeg hadde gjort en meget god jobb siden jeg startet der, og jeg var godt kvalifisert, så ville han se bort fra det pga hans tidligere erfaringer med andre. Han regnet også med at jeg ville fortsette med å gjøre en god jobb i den stillingen jeg hadde. Og etter han var ferdig med å si dette, ville han reise seg og gå. Det tok ham to minutter å fortelle meg og så skulle han til neste møte.

Jeg er lei meg fordi min skepsis viste seg å være berettiget, men samtidig glad for at jeg ikke har vært så godtroende at jeg trodde kompetanse og erfaring ville vinne over trynefaktoren, for jeg ba bare sjefen høre på meg før han gikk. Så jeg varslet ham om at dette ville ikke jeg godta, og jeg kom til å klage dersom innstillingen ville bli opprettholdt som varslet. Jeg forklarte at jeg anså dette som en klar forbigåelse og at jeg ville koble inn tillitsvalgsapparatet.

Jeg var ikke sinna, hysterisk eller sutrete, bare iskald og klar i meldingen. Og siden han hadde så dårlig tid, ville jeg ikke holde mer på ham, men han ville høre fra meg seinere.

Så etter min melding bare snudde jeg meg mot PC'n min og fortsatte å jobbe.

Litt forfjamset måtte han reise seg, for det var jeg som avbrøt "audiensen".

Jeg må jo si at det kostet meg mye å ikke vise sinnet og skuffelsen, så hadde det ikke vært fordi jeg hadde gjort avtale om et møte seinere på dagen, hadde jeg pakket sammen og gått. Jeg hadde mest lyst til å grine.

Men det gjorde jeg ikke. Jeg tok i steden kontakt med tillitsmannsaparatet. Ikke det lokale, for de har jo gått med på en saksbehandling som utelukker kvalifiserte søkere, så jeg gikk til nivået over. Der fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta kontakt med lokalleddet, men etter å ha forklart at vedkommende der har jeg ingen tiltro til, fikk jeg beskjed om at jeg kunne ta kontakt i morgen.

For at ingen frister skal gå meg forbi, sendte jeg en kort, forklarende e-post til tillitsvalgapparatet, med kopi til min sjef, med varsel om klage. Og etter å ha brukt tid på å sjekke lov- og avtaleverk, og interne rutiner ansettelser, har jeg, med henvisninger til dette gitt, beskjed om at jeg ønsker alle relevante dokumenter i saken - igjen skriftlig og med kopi til tillitsmannsapparatet.

Så i morgen ringer jeg og gjør avtaler. Jeg avspaserer dessuten i morgen, så min tidligere sjef skal få problemer med å få tak i meg. Gidder ikke snakke mer med ham.

Og jeg kommer til å ta saken langt, og sørge for at det blir en skikkelig ripe i sjefens lakk dersom han fortsetter å drite i vanlige regler. Det finnes nemlig sjefer over ham.Uansett resultat, begynner jeg fom i morgen å sjekke arbeidsmarkedet igjen. Kanskje det finnes noe helt annet jeg kan gjøre, for det blir vanskelig for meg å bli i den stillingen jeg har med den mistilliten som ligger i det min tidligere sjef signaliserer, og atpåtil forbigått.

Og bare på pur f.... kommer jeg til å søke en annen sjefsjobb når den blir lyst ut, for det er en oversjefsjobb, og jeg er kvalifisert der også, jeg. Den har ikke min tidligere sjef noen mulighet til å påvirke nemlig. Hadde jo vært moro å bli sjefen hans (men det er nok ikke så sannsynlig)

Men dritt, dritt og møkk, møkk - og en del andre ord som ikke egner seg på trykk. Kunne ikke bare ting gått litt på skinner for en gangs skyld, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dritt, dritt og møkk, møkk - og en del andre ord som ikke egner seg på trykk. Kunne ikke bare ting gått litt på skinner for en gangs skyld, da.

*krysser fingre*

Og så håper jeg du blir sjefens oversjef, bare på pur f.... :tommelopp: slik at dummesjefemann må :pls:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ihvertfall tøff der mange andre ville gitt opp. Stå på krava du Bettie. Og jeg skulle virkelig ønske du fikk den oversjefjobben. Da kunne jeg tenkt meg å være flue på veggen når gamlesjefen fikk vite det. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beundrer deg for at du er så tøff og står på krava. Synes det er veldig bra at du gjør det, du må jo vise fyren at sånn går det ikke an å holde på. Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen sjefer tror at det å være sjef innebærer å bruke sin egen nese som rettesnor. Men sånn skal det jo ikke være. Det er heldigvis en grense for hvor mye sjefer har lov til å skalte og valte med arbeidslivets regelverk uten å få smekk for det. Det er sikkert ikke bare deg han har behandlet sånn!

FLOTT at du tar opp kampen, Bettie! Du er tøff, og jeg heier på deg!! :hoppe:

Så dumt med prolapsen til Halvdelen, da kan jeg ikke piske han likevel! :hoho:

Men pass deg så ikke du også blir "prolapsert" sånn som du driver på med gresstorv og stein! :)

Ha en fin torsdag! :vinke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:goodbye:

Jeg tror at om man slår opp i leksikon eller googler "Bettie" kommer det opp et bilde av deg, Bettie!

Ja, det er jeg sannlig overbevist om!

:ler2:

Herregud, å teit jeg er!

Skrev jo helt feil i det innlegget der.

Jeg skulle skrive at.... hmmm.... hva var det jeg skulle skrive?

Jo, at slår man opp eller googler Superkvinne er det bilde av deg der.

Det var det jeg skulle skrive!

:enig:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Håper sjefen din får seg en midt i fleisen når du får oversjefstillingen!! :tommelsmil:

Heier på deg Bettie! Har fått inntrykk av at du virkelig er en kvinne med bein i nesa!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søndag 14. juni

Takk for støtte og oppmuntring, damer. Trenger det nå.

Skal vi se - hva har skjedd siden sist.

Torsdag avspaserte jeg, for jeg var verken i humør eller form til å dra på jobb. Det viste seg etterpå at jeg burde ha vært der, for noen klarte å fortelle at jeg følte meg forbigått og kom til å klage - og det før innstillingen er offesiell. Jeg hadde nå tenkt å vente med å si noe til innstillingen forelå, men det fikk jeg ikke sjansen til. Så nå vet jeg ikke riktig hvordan jeg skal gripe dette an. Siden katta er ute av sekken på helt feil tidspunkt, kan jeg ikke la være å si noe. Men jeg er i en skikkelig kattepine her.

Når jeg sier i fra før det er en offesiell innstilling, kan jeg fort bli oppfattet som sutrete og en dårlig taper. Jeg kan ikke si noe om NN, for dersom NN får jobben, skal ikke jeg være den som har lagt et dårlig grunnlag der. Jeg kan ikke si noe om sjefen, for det er illojalt, og jeg må passe på at det jeg sier ikke medvirker til å skape fronter - dersom klagen blir tatt til følge og og jeg skulle få jobben. I det hele tatt - det er så feil som det er mulig å få det.

Fredag var jeg utskremt til en konferanse. Sjefen min var der også. Siden jeg er fra et møblert hjem, hilste jeg, men sørget for at det ikke var mulighet for ham å få sagt et ord til meg.

På konferansen fikk jeg greie på at han hadde drøftet min sak med tillitsvalgt, og var bekymret over at jeg ville klage, for jeg ahr en temmelig god sak. Og han hadde ringt til en av de ansatte på kontoret for å sjekke hvem han ville ha som ny leder. En litt besyndelig saksgang.

Og jeg fikk spørsmål om jeg kunne tenke meg å be om å bli intervjuet. Null sjanse for det i hvert fall. Hvilken jobbsøker ber om å få bli intervjuet etter at saken er angjort?

Jeg fikk også høre at neida - innstillingen var langt fra klar enda. Ingenting av avgjort, for det skulle ikke avgjøres før tidligst neste uke. Samtidig fikk jeg høre at mannen til en ansatt hadde fortall en venninne at NN hadde fått stillingen.

Så jeg er ganske så matt og ikke mindre forbannet enn før. Rykter, halvkvedde viser, beslutninger som er tatt - og ikke tatt. Blæ.

Men jeg gruer emg til i morgen, og til å møte de andre på kontoret.

Så ved lunsjtider hadde jeg tidenes hodepine og avsluttet min deltagelse på konferansen. På ettermiddagen for Halvdelen og jeg ut og kjøpte bursdagsgaver til Lillefrøkna. Vi spleiset, Poden og Svigerdatter, Frøkna og vi, på en nitendo ds, med noen spill til. Hun har ønsket seg det lenge, så ved å spleise, gikk det greit. Vi kjøpte også gave fra oldeforeldrene og kom over et kjempekjøp - en skinn overnattingsbag som var nedsatt med over 400 kr. Og så kjøpte vi gave fra HelgeFrøkna til LilleFrøkna, for hun skulle være hos oss i helgen.

Ut på ettermiddagen kom alle ungene hit. Og lørdag var det å pakke ungene sammen og dra hjem til Poden for å være med på barnebursdag. HelgeFrøkna var også med. Og med is, snop og pizza innnabords, var en en livat barneflokk jeg hadde med meg hjem igjen. Og de på sin side mente at jeg måtte være småsprø, for jeg annonserte at vi skulle lage englelapskaus når vi kom hjem, og jeg manglet vannmelon og vaniljesaus. Lapskaus med vaniljesaus - det synes de ikke hørtes noe godt ut.

Siden det var så fint vær, var vi ute da vi kom hjem, og jentene var raske til å skifte til bikini og hoppe ut i plaskebassenget. De skvatt fra vannet til trampolina, hoppet tau, holdt på med rokkering, og ville gjerne sove ute på solseng under trampolina. Vi ble enige om at det fikk vente litt, for det er ikke akurat varmt om natta.

Så laget vi englelapskaus, og da ungene så frukten jeg fant fram, forsto de hvorfor jeg hadde kjøpt vaniljesaus. Og frukten ble kuttet med entusiasme og innlevelse. Til og med LillePoden fikk en kniv, og fikk lov til å prøve seg på å skjære opp bananer. Men ikke forsto han vitsen med å putte bananbitene omveien via en bolle når han kunne putte dem direkte i munnen.

Men - "lapskausen" gikk ned på høykant, da. Og ungene syntes jeg var rimelig tøysete da jeg sa at frukten var middag, og hvis noen ble sulte litt seinere, kunne de få pizza til dessert.

LillePoden ble trøtt etter hvert, for han hadde ikke sovet noe på dagen. Så ved halv sju tiden tuslet han mot badet. Da jeg spurte hva han skulle - snudde han seg mot meg og sa litt oppgitt - "hente pysj". Han sovnet temmelig raskt, og klarte seg med ett vers av godnattsangen.

I dag var ungene og jeg tidlig oppe. De skulle se om de kunne se seg på TV, for de var blitt filmet begge jentene. Vi så dem ikke, så jeg måtte forklare litt om redigering. Etter frokosten gikk vi ut, og jammen var det liv i hagen i dag. Jentene startet igjen i bikini, og LillePoden tuslet rundt i bleia. Han ville ikke ta den av, for det var en tigerbleie.

Jammen er det mye energi i unge kropper. Jentene hoppet i vannet, for så å løpe en runde på plenen. LillePoden sparket fotball og "pratet" med Voffsen. Så var hele gjengen på trampolina og på huskene. Voffsen var også ute, så etter en stund fikk han også løpe fritt, og da løp de etter hverandre, unger, voffs og katt. Litt av et syn. Og det er første gangen jeg har sett HelgeFrøkna løpe og leke og være et lekende barn.

Det var voksenbursdag for LilleFrøkna i dag, så ut på ettermiddagen avsluttet vi uteaktivitetene, og ungene pyntet seg. LillePoden hadde fått ny bukse av oss, men han var mer fornøyd med å få en ny tigerbleie.

Og så kjørte de standsmessig hejm til Poden og Svigerdatter. Frøkna hadde drosja med hjem etter jobben i natt, så ungene fikk kjøre med henne. LillePoden var i syvende himmel, for taxibil er toppen og stor taxibil er virkelig toppers.

LilleFrøkna ble fornøyd med gavene sine, og hun og HelgeFrøkna stakk hodene sammen og spilte et av de nye spillene LilleFrøkna hadde fått.

Halv sju i kveld var jeg hjemme igjen, uten barn og helt alene, bortsett fra Voffsen, for Halvdelen og Frøkna var på fotballkamp. Så jeg har vært en god del ute med voffsen i kveld.

Nå skal jeg krabbe meg i seng, for det blir en tøff dag i morgen. Jeg har noen litt store skriveoppgaver foran meg også, og så må jeg få sagt noe om dette med ansettelsesgreiene. Huff.

Tar meg en runde i morgen for å se hvordan det står til med dere, men nå er det natta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Lykke til på jobb i dag, Bettie. Blir helt matt av opplegget på jobben din, fatter ikke at det er mulig ... Håper uka blir litt bedre enn du frykter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mandag 15. juli

Hei Loffen, Enigma og Ulva.

Var trøtt da jeg våknet i dag, for jeg sover ikke godt nå. Men det har jo en klar årsak, da.

Det var få på jobben i dag, men jeg snakket med de som var der da vi tok en morgenkaffe. Fortalte bare kort at jeg ville klage, og at jeg var klar over at det gikk mange slags rykter om hvorfor jeg hadde sluttet i forrige jobb, så de fikk kortversonen av det.

De som var der satt pris på at jeg renset lufta for usikkerheten med en gang. Litt seinere på dagen snakket jeg med to andre, så nå vet kontoret om mitt ståsted og hvorfor jeg klager.

Gamlesjefen sendte meg en melding om at innstillingen nå var gjort, hvorpå jeg sendte en melding tilbake om at jeg ville påklage dette og regnet med at det ville få oppsettelig virkning på prosessen.

Jeg ga også melding om at jeg har oppfattet at jeg hadde fått yrkeskarantene, og at jeg ville ha tilbakemelding om hvor lenge den ville vare. Så får vi se.

Men det er helt klart at jeg blir ikke i den jobben lenge. Jeg skal bli ferdig med den jobbsøknaden jeg holder på med, og få sendt den, og så fortsetter jeg å sjekke ledige stillinger.

I mellomtiden skal jeg gjøre jobben min, verken mer eller mindre, men jeg kommer ikke til å ta ansvar for noe utenfor det som er mitt ansvar. Det vet jeg kommer til å bli krise, for det er en del saker jeg vet det haster med å gjøre noe med. Og det har jeg ikke tenkt å opplyse mer om enn det jeg har gjort.

Men uansett hvordan det går med klagen min, kommer jeg til å forfølge saken hele veien. Jeg har blitt for gammel til å bli tråkket på ømme liktær uten å glefse tilbake, og jeg har virkelig lyst til å bli et skikkelig gnagsår for min gamle sjef, og helst gi ham en god ripe i lakken.

Jeg føler meg ondskapsfull, for jeg har så lyst til å få tatt igjen at det nesten gjør vondt.

Frøkna ringte meg i det jeg dro fra jobben. I går skulle hun være morsom med LillePoden, og sykle på trehjulssykkelen hans. Hun er ikke så stor, så det burde ha gått bra, men da hun satt seg, knakk hele setet slik at bare stanga var igjen. Hun måtte ha hjelp til å komme seg opp, og er blå-rød i skrittet i dag. Jeg måtte bedrive hurtigreperasjon av buksa hennes i går, for den revnet jo og hun skulle på kamp. Huff - det måtte vært veldig vondt. Men i dag kjøpte hun ny trehjulsykkel til LillePoden, for han var temmelig betutta over den ødelagte sykkelen sin.

Hun hadde vært i begravelse til en kollega. Han ble bare litt over 30 år og døde av hjertesvikt. Og etter at hun hadde vært i begravelsen og kjøpt sykkel, fant hun ut at hun kunne plukke meg opp fra jobben så jeg slapp å ta bussen hjem. Jeg hadde egentlig tenkt å få klippet meg i dag, men det fristet å bli kjørt hjem, så jeg droppet hårklippen og prøver igjen i morgen.

Etter at jeg kom hjem har jeg vært tappet for energi, så selv om huset ikke ser ut etter ungeinvasjonen i helga, er det fortsatt like rotete her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt utrolig det rotet gamle sjefen din klarer å stelle i stand. Men det aner meg at det ikke er han som kommer til å trekke det lengste strået i den saken. Du får ta på deg vernestøvler over liktærne, slik at du får skikkelig kraft når du sparker tilbake. :duskedame:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...