Ny tidsregning

[Miss I.W.]

Hei kjære Missiw!

Du inspirerer meg med personligheten din og den du er! fint at du syter til oss, så får du det ut av systemet! Fysj, og fysj.. ut med alt som er dumt og teit! Det ER lov å klage innimellom. Det virker ikke som du er en veldig negativ person til vanlig.

Håper du får en god og rolig helg, med masse varme stunder som varmer hjertet ditt

Noen ganger er det godt å skrive det ned!

Jeg prøver å ikke syte til daglig og liker ikke meg selv når jeg så negativ og utenfor meg selv som jeg har vært til tide. Men det er tanker og følelser som ikke bør undertrykkes.

Hadde noen gode, varmende stunder i helga til tross for sludd- og haglebyger. Brrrr!

Ønsker deg en fin helg

Takk, Lucky. Ble på mange måter en fin helg, men jeg var også mye trist.

Innom med en

Jeg tror vi sier det går bra selv om det ikke gjør det på ren refleks, og for å skåne våre nære fra sorgen... Mine tanker i natten.

Jeg har faktisk klart å svare ikke så bra, eller litt opp og ned når jeg har fått spørsmålet de siste månedene. Det er et lite knippe utvalgte menneske som får de svarene, de jeg stoler helt og fullt på som jeg vet kommer med både trøst og konstruktiv tilbakemelding. Og akupunktøren min som uansett leser meg som en åpen bok, ikke noe vits i å komme med halvsannheter der.

En på vei inn i søndagen.

Ja, der har du det! Når jeg har fortalt om det som skjedde, har jeg samtidig sagt at det går bra med meg. Jeg ser at de får vondt av det som skjedde oss, og "trøster" dem med å skynde meg å si at det går fint.

Jeg har lyst å bli flinkere til å si at jeg ikke har det så bra. Jeg tar på meg det tapre fjeset og er flinke/tøffe/pliktoppfyllende Missiw, men dessverre renner begeret over for meg innimellom. Og da kommer gjerne ALT i en usammenhengende smørje, og det blir kanskje litt vanskelig for mottakeren også.

Jeg savner den ene fortrolige utenom kjære. Jeg prater jo med han, og mamma og venninner, men det hadde vært godt med jevnlig kontakt med en "utenforstående", tror jeg.

Det har både vært en fin og tung helg. Vi har vært ute med barselgruppa (hvor alle spurte hvordan det gikk og kikket på magen min... De visste at jeg var gravid, men ikke at det gikk galt.) og hatt besøk av bror med barn og venninne med barn. Det har vært veldig koslig, men også litt slitsomt.

Helga tok på og i går hadde jeg en times dupp før lunsj og sov to timer på sofaen før jeg gikk å la meg kl ti.

Jeg føler at kroppen henger litt bedre med nå, men jeg har fremdeles en lett men konstant hodepine, og kan bli svimmel av å f.eks. løfte snuppa. Ting tar på, men jeg merker det ikke med en gang.

Jeg har spist masse jernholdig mat og tatt tilskudd, samt passet på å drikke juice til frokost og kvelds, og kuttet ut kaffe/te til måltidene for å passe på at mest mulig jern blir tatt opp. Er glad for å se at det virker. Er ikke helt i mål enda, men kan slappe litt av.

Humøret er ikke så mye bedre da. Jeg er mye lei meg og oppgitt. Tror det skyldes litt at alt så ut til å ordne seg, men så skjer det ingenting. Jeg er ikke så flink til å la ting ligge og vil helt ha klarhet før jeg kan la være å tenke på det.

Snuppa falt i helga og trengte trøst, men endte opp å trøste meg. Jeg småtpratet mens hun satt påfanget mitt og sa bl.a. jeg var litt lei meg også. Da kikket hun opp på meg med to store blå øye og strøk handa forsiktig over kinnet mitt.

Endret 12. oktober 2011 av Missiw

[pusilus]

Jeg brukte omtrent et halvt år jeg Missiw, på å faktisk klare og si at alt ikke var greit. Det er en prosess det også, det å takle følelsene selv og bli klar over at man ikke alltid trenger å ta på seg masken fordi folk er der faktisk for deg også. Det er ikke bare du som har oppgaven som "trøster" for dine nære og kjære, de andre har en lik oppgave ovenfor deg når du har det vanskelig.

Jeg har som sagt brukt tid på å skjønne det , jeg er familiens "trøster" og tar da automatisk på meg oppgaven i andre settinger også.

Ting som vi har vært igjennom kommer som et sjokk på alle, og de blir oppriktig trist og lei seg de også. Til å begynne med klarte jeg rett og slett bare å takle min egen og kjæres sorg, det var liksom bare vi som hadde lov til å være lei oss og når jeg så at det var så mange triste menesker rundt meg så var det jeg som måtte "trøste" dem siden jeg på en måte var kommet lengst i prosessen.

Jeg har hatt usammenhengende smørjesamtaler jeg også, mange av dem. De fleste på jobb der klagemuren er en engel av en kollega som også er IVF-er, jeg er også hennes klagemur til tider. Hun passer så godt på meg, og kan komme på det at hun bare skal se etter meg for å gi meg en klapp på skulderen for så å fortsette med sitt.

Det er godt med noen utenforstående å snakke med! Har du hatt samtaler med jordmor? Det får du helt sikkert hvis du ber om det Jeg fikk tilbud om det, og det er noe helt annet at jeg valgte det bort siden jeg hadde både kollega, sosionom, kjære og noen venninner jeg støttet meg veldig på. Jeg kjenner til tider at jeg trenger å snakke om det og akupunktøren, som jeg begynte til i juni, er en fantastisk samtalepartner der. KG er også en fantastisk plass, jeg har funnet mye støtte og hjelp i dere her inne. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde vært en helt annen plass i dag om det ikke hadde vært for dere!

Du er flink til å jobbe målrettet for å få opp jernnivået ditt Missiw!

Oppgitt og lei, jeg kjenner igjen den. Sakte men sikkert kommer både formen og humøret seg Missiw, men det går i bølgedaler.

De er herlige de små når de trøste

(det ble en liten smørje dette her også, håper det er greit)

[Lucky?]

[Pasjonsblomst]

Hei Missiw!

Husk, elsk deg selv først, deretter andre.. Det er jo naturlig å bry seg om andre, men i denne situasjonen er du faktisk "berettighet" å ta ting med ro, bli trøstet og slippe ansvar ovenfor andre. Forståelig blir jo noen andre rundt dere også lei seg over det som hendte, men de er også igang med en prosess. De har garantert litt mer til overs enn du har, så du kan slappe av...

Håper du og familien får ei god helg med mye glede. Prøv å se fremover på gode ting som ligger foran dere.

Tenker på deg! Klem fra meg

[pusilus]

Innom med en fredag

[Miss I.W.]

Jeg har begynt å svare mange ganger de siste dagene, men så har noe skjedd og jeg har måttet forlate pc`en og når jeg har kommet tilbake har den slått seg av og det jeg har skrevet har forsvunnet...

Vi har hatt ei urolig uke med snuppa. Hun er forkjølet og holder på å få hjørnetenner (de har vokst i rykk og napp, men nå ser det ut til at de kommer), så det har vært mye snørr, tårer og klenging. Hun har virkelig ikke vært selv og sovet dårlig om nettene og helst villet ligge i armkroken min. Hvilket gir meg dårlig søvn og vond kropp, men hva gjør man ikke for snuppa si? Det er koslig med snuppebesøk i armkorken, men ikke så mye som det har vært i det siste. Det blir litt slitsomt når hun har hatt stort behov for kroppskontakt på dagtid også. Til vanlig er det jo ikke ro rompa på henne, så jeg har kost meg litt fangungen min, men nå kan hun gjerne bli bra igjen!

Jeg har fått startdato på jobb og det er (heldigvis!) ikke før ut i november så da kan jeg bruke enda en måned å komme meg på. Ble ikke lei meg for at de ikke greier å få det til før!

Jeg har også fått time til den nye nav-rådgiveren min og hun virker ok.

Noe begynner å komme på plass, men jeg er fryktelig oppgitt over at det er så mye fram og tilbake, og at det tar sånn tid. Jeg vil gjerne ha ting på plass, og sånn som det er nå så får jeg ikke helt til å slappe av.

Jeg brukte omtrent et halvt år jeg Missiw, på å faktisk klare og si at alt ikke var greit. Det er en prosess det også, det å takle følelsene selv og bli klar over at man ikke alltid trenger å ta på seg masken fordi folk er der faktisk for deg også. Det er ikke bare du som har oppgaven som "trøster" for dine nære og kjære, de andre har en lik oppgave ovenfor deg når du har det vanskelig.

Jeg har som sagt brukt tid på å skjønne det , jeg er familiens "trøster" og tar da automatisk på meg oppgaven i andre settinger også.

Ting som vi har vært igjennom kommer som et sjokk på alle, og de blir oppriktig trist og lei seg de også. Til å begynne med klarte jeg rett og slett bare å takle min egen og kjæres sorg, det var liksom bare vi som hadde lov til å være lei oss og når jeg så at det var så mange triste menesker rundt meg så var det jeg som måtte "trøste" dem siden jeg på en måte var kommet lengst i prosessen.

Jeg har hatt usammenhengende smørjesamtaler jeg også, mange av dem. De fleste på jobb der klagemuren er en engel av en kollega som også er IVF-er, jeg er også hennes klagemur til tider. Hun passer så godt på meg, og kan komme på det at hun bare skal se etter meg for å gi meg en klapp på skulderen for så å fortsette med sitt.

Det er godt med noen utenforstående å snakke med! Har du hatt samtaler med jordmor? Det får du helt sikkert hvis du ber om det Jeg fikk tilbud om det, og det er noe helt annet at jeg valgte det bort siden jeg hadde både kollega, sosionom, kjære og noen venninner jeg støttet meg veldig på. Jeg kjenner til tider at jeg trenger å snakke om det og akupunktøren, som jeg begynte til i juni, er en fantastisk samtalepartner der. KG er også en fantastisk plass, jeg har funnet mye støtte og hjelp i dere her inne. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde vært en helt annen plass i dag om det ikke hadde vært for dere!

Du er flink til å jobbe målrettet for å få opp jernnivået ditt Missiw!

Oppgitt og lei, jeg kjenner igjen den. Sakte men sikkert kommer både formen og humøret seg Missiw, men det går i bølgedaler.

De er herlige de små når de trøste

(det ble en liten smørje dette her også, håper det er greit)

Neida, det er ikke noe smørje! Takk for at du skrev!

Godt det ikke bare er meg som er smørje-prater. Jeg har hatt to fine samtaler, en med hun som ble overrasket med SA-smørja mi tidligere, og det har gjort godt å prate om det! Godt du har ei på jobb i samme situasjon som du kan prate med! Det er jo bare gull! Jeg har ei jeg kan prate med, og hun vet hva som har skjedd, men jeg treffer henne ikke så ofte.

Livet går videre og det gjør vi også, og det er lettere for de rundt meg å gå videre. Tror de glemmer at det tar lengre tid med kjære og meg, eller så synes de at det er vanskelig og synes det er lettere å late som ingenting. Det trenger ikke å være et konstant tema og jeg trenger ikke å prate om det hele tiden, men en og annen gang hadde det vært godt å bli spurt om hvordan jeg har det og føle at jeg kan si det som det er. Jeg er den tøffe i familien som ordner opp, men dette er ikke noe jeg bare kan ordne opp i...

Jeg har time til Ryggskole-sosiomen i neste uke og så får vi se hva som kommer ut av det. Jeg bestilte timen rett etter SA`en for å prøve å få klarhet i mine rettigheter, men det har tatt lang tid for å komme inn. Nå trenger jeg den egentlig ikke, men beholder den for å om ikke annet være forbedt til nav-møtet uka etter.

Jeg har en fin tone med legen min, men føler litt at jeg "bare" hatt en SA og tror at det vil bli bedre når formen kommer seg og alt er helt klart med nav og jobb. Det er så mange spørsmål som henger i lufta og ødelegger humøret mitt og sorgprosessen. Sånn som det var med pappa for to år siden... Det var jo ganske dramatisk mens det sto på, men det blir bra til slutt. Jeg er jo så heldig som har et fullgått problemfritt sv.skap bak meg og så lenge jeg blir gravid igjen, så vil nok tiden hjelpe meg. Hvis ikke tror jeg at jeg trenger mere hjelp til å få orden i tankene. Jordmoren som jeg hadde mens jeg gikk med snuppa var forresten veldig god å ha etter pappa døde.

Har ikke vært så flink med jern-mat denne uka, men har tatt meg inn til helga. Jeg tror formen er bedre enn den er, men blir påminnet at jeg ikke er bra, senest idag. Vi var på tur og jeg satt på huk for å ta imot en springende frøken. Jeg gikk noen meter etter jeg reiste meg før jeg trodde jeg skulle svime av. Det gikk sikkelig rundt for meg og jeg måtte bare stoppe og holde meg i en lyktestolpe.

Jeg må si meg enig i det med KG. Dine ord har spesielt hjulpet meg i det siste!

Fin ny gutte-ticker!

Hei Missiw!

Husk, elsk deg selv først, deretter andre.. Det er jo naturlig å bry seg om andre, men i denne situasjonen er du faktisk "berettighet" å ta ting med ro, bli trøstet og slippe ansvar ovenfor andre. Forståelig blir jo noen andre rundt dere også lei seg over det som hendte, men de er også igang med en prosess. De har garantert litt mer til overs enn du har, så du kan slappe av...

Håper du og familien får ei god helg med mye glede. Prøv å se fremover på gode ting som ligger foran dere.

Tenker på deg! Klem fra meg

Ja, dette er noe jeg må ta med meg! Jeg tenker noen ganger litt mere på andre enn meg selv... Sånn som nå når jeg sitter å tenker på når det er greit for arb.giver at jeg blir gravid igjen. :-S Dritteit å tenke sånn, men jeg synes at det har vært sånn styr og ekstraarbeis med meg de siste ukene, så det passer seg liksom ikke at jeg blir gravid med det første. Jeg vet at jeg ikke bør bruke så mye energi på å tenke sånn, men sånn er jeg dessverre skrudd sammen. Har til og med sittet å sett på kalenderen og planlagt når jeg bør bli gravid. De vet jo at jeg vil ha flere barn, og regner sikkert med at jeg ikke venter så lenge med det. Dessuten tar de det nok ikke så "personlig" som jeg tror.

Det er noen få jeg kan være helt meg selv til i den formen jeg er i nå, men en vil liksom ikke være den som går å sutrer heller... Men jeg har tatt meg et par "syekdager" i løpet av de siste ukene hvor jeg ikke har gjort noe fornuftig og bare sovet og sullet, og det har gjort godt!

Innom med en fredag

Takk, søte Pusilus, som ruger på en liten puskimo!

Jeg har vært til 4 behandliger til kiropraktoren og så langt er bekkenet mye verre. Han jobber med å løsne opp låsningen og mener at bevegeligheten er bedre. Behandlingene er vonde og jeg har flere nye vondter i rompe og bekken. Ryggen er bittelitt bedre og nakken er det samme. Utålmodige meg vil se resultater snart!

Hos fysioterapeuten min har jeg ikke vært enda. Har ikke lyst å fortelle om SA`en og at jeg går hos kiropraktor som har funnet bekkenlåsning når hun mente at jeg var bra i bekkenet...

Onsdag hadde vi ufrivillig stor-rengjøring av kjøkkenet. Jeg hadde bakt knekkebrød og skulle til å sette en rundstykkedeig når en møll fløy ut av melposen. Etter nærmere sjekk var nesten alt i skapet angrepet av melmøll som vi har fått med oss i en melpose fra butikken, og det var ikke annet å gjøre enn å støvsuge og vaske! I følge nettet kunne vi fryse melet, men jeg måtte kaste alt. Bakeglad som jeg er hadde jeg det meste i bakeskapet og tre hele bæreposer med mel, frø o.l. gikk i søpla. ÆSJ!

[Miss I.W.]

Nei, nå tar jeg meg et glass rødvin til strikkinga og tv`en!

[Miss I.W.]

Har vært ei ganske fin helg. Selv om vi alle har hatt fri siden onsdag har jeg hadd sikkelig helgefølelse i helga. Vi har slappet av mye, gått turer og kost oss. Snuppa ser ut til å være i bedre form. Hun er feberfri og sover godt om nettene igjen, men er litt klengete og sutrete enda. Håper hun snart er helt bra. Og da skal vi som smått begynne med smukkeavvenning på dagtid!

Og jeg skal nettshoppeavvennes! :gjeiper: Har ikke handlet så mye, men har surfet mye etter klær, julegaver og annet stasj. Et lite escape fra virkeligheten... Derfor har jeg tatt fram strikketøyet for å prøve å gjøre noe annet. Er ikke så flink (har ikke tålmodighet!), så i første omgang det blir leggiser og lue til snuppa i et tynt, søtt ullgarn.

Håper humøret holder til langt ut i uka!

[pusilus]

Det er klart det tar lenger tid for deg og mannen enn de rundt dere.. Og det trenger heller ikke være et konstant tema som du sier, men det er fint å bli spurt en gang i blant og få muligheten til å snakke om det når du ikke bringer det opp selv. Helt enig med deg Missiw

Jeg vil også tro at det kommer seg når den fysiske formen ikke er så laber lenger og det ikke er så mange løse tråder som henger i luften, det er utrolig hva det hjelper på humøret. Og tiden som du sier, det hjelper men små tilbakeslag hender det at det kommer når man minst venter det.

Jeg har også en fysioterapeut jeg ikke har snakket med siden innsettingen i mars, og ja han går fremdeles rundt og tror jeg er gravid med tremin i desember. Jeg har bare ikke maktet å gi beskjed til han enda, så derfor har jeg byttet tilbake til kiropraktor igjen og til ny akupunktør

Bra du tar deg noen "sykedager" hist og her og ikke gjør noe.

Håper formen blir bedre i løpet av uken Missiw

[Miss I.W.]

Jeg regner med at det blir noen opp og nedturer framover, ja, Pusilus. Og det er greit. Bare jeg får unna de praktiske sprøsmålene snart. Jeg ble faktisk spurt om hvordan det gikk med meg fra uventet hold i helga og det gjorde godt å bare fortelle om kaoset, både det inni meg og i det praktiske. Jeg vet at hun spurte av mere nysgjerringhet og ikke så mye omtanke, men det gjør ingenting, jeg fikk pratet om det!

Jeg har litt å jobbe med, f.eks. hun i barselgruppa som jeg skulle ha hatt termin omtrent samtidig som. Har så vidt truffet henne i forbifarten og tror det går bra, men det spørs om det bli værre når hun begynner å få mage og terminen næremer seg.

Jeg har sittet med kalenderen og har sånn halvveis bestemt meg for at vi skal begynne å prøve igjen i januar (4mnd. etter SA`en). Jeg har ikke noe imot å være gravid når termindatoen nærmer seg. Burde kanskje ventet til etter brors bryllup i februar, men det er bare èn dag, og kanskje trenger vi tid på å få klaff neste gang.

Dette avhenger selvfølgelig på formen min og at jeg greier å jobbe helstilling, selv med svagerskapskvalme og tretthet. Håper det blir lettere å komme i fullstilling enn jeg frykter. Men det ser sikkert lysere ut når formen blir bedre og når jeg først har kommet i gang.

Og så skal jeg prøve å komme meg på trening til fysioterapeuten min i løpet av denne uka (eller neste). Jeg får se an kiropraktorbehandligen litt. Føler at jeg trenger å få opp bevegeligheten litt etter all knekkingen. Må bare manne meg opp først!

Tror jeg har hatt EL i disse dager forresten. Jeg har vært kåt, syntes kjære har vært kjekkere enn vanlig og følt meg ganske fin selv. Men jeg er ikke helt klar for å sex enda. Kjære hare heldigvis full forståelse for det. Men det blir litt spennede å se om mensen kommer om om en og en halv uke og at jeg har tydet kroppen min rett.

Er vel kanskje bare å handle inn nye EL-tester og teste de neste månedene får få oversikten igjen.

[pusilus]

Ikke feil å føle seg ekstra lekker noen ganger

Jeg føler meg ikke særlig spesj om dagen, og etter innsettingen følte jeg meg elendig og da vi møtte på en av kollegene mine fikk jeg en "god bedring" sendt etter meg

Det gjør godt å få snakket om det uansett hvem det er som spør og hva hensiktene er. Alt hjelper på for å få sortert tankene. Håper du har en fin mandag

[Miss I.W.]

Nei, det hjelper på å føle seg litt bedre (enn det bleke og litt slitne ansiktet speilbildet viser) om dagen.

Uff, så kjipt å få den kommentaren slengt etter seg da! Håper du får en liten opptur i formen og energien ganske snart.

Jeg har vært på møte på jobb og hos sosionomen, samt at hun som har ansvaret for permisjon og tilbakekomst ringte, og ting føles litt lysere. Tørr ikke å glede meg for mye for ingenting har skjedd, men forhåpentligvis er jeg næremere en løsning.

Det var veldig godt å snakke med sosionomen både om alt det praktiske men også om kaoset i hodet mitt. Hun var forstålesesfull og prøvde å hjelpe meg å sortere litt tanker. Jeg sa ting til henne som jeg egentlig ikke var klar over selv og det var godt å få en utenforstående til å fortelle tilbake til meg det jeg tenker (klønete forklart! ). Hun lurte også på om jeg hadde lært meg knep for å slutte å tenke, men det har jeg ikke. Holder meg foreløpig til "tiden vil lege alle sår"-strategien min, men har i bakhodet at jeg kan be om hjelp. Hun kunne ikke gi meg så mange svar men skulle nøste litt i ting og ringe på meg.

Det er så mange ting jeg kunne tenkt meg svar på, så det skal bli godt å begynne å få klarhet i det som jeg kan få klarhet i! Så får sprøsmålene som det ikke går an å få svar på, f.eks. når blir jeg gravid igjen, bare stå åpne en stund til.

Kroppen har ikke hengt med idag da. Jeg har hatt veldig vondt i hodet igjen og har vært mye svimmel. Nakken har heller ikke vært grei med meg, selv om kiropraktoren i går mente å kjenne en bedring.

[Lucky?]

Så fint du har fått snakket med en sosionom Høres ut som om det var godt! Alltid godt å ha noen å snakke med som forstår

[Miss I.W.]

Det hjelp litt å få pratet med en proffesjonell om det, om jeg kan kalle henne det, Lucky.

I dag har jeg vært meget produktiv! Jeg har kjøpt 6 julegaver (var riktignok like...) og pakket inn en hel horv til! Begynner å komme i mål og har nesten bare "kosegaver" igjen, untatt svigers som er umulige å handle til.

Liker å slappe av, bake og kose meg i desember og ikke fly rundt som en desperat galing etter julegaver, og synes det er greit å dele opp utgiftene litt utover høsten. Har fått mange supre gaver på tilbud, f.eks. Mummi-kopper og superundertøy, som er dyrt til vanlig. Er superførnøyd så langt! Så er det bare å dele dem ut, og fordelen med å være tidlig ferdig er at jeg kan levere dem personlig og slipper å sende dem.

Snuppa, kjære og jeg har vært i badeland idag, og snuppa var i storslag! Det var så morsomt å være sammen med henne og vi storkoste oss.

Den ene hjørnetanna (venstre/nede) har endelig kommet fram i løpet av natten.

Og jeg fant ut at jeg har under 5 kg igjen til til vekta jeg var før jeg ble gravid med snuppa! Og det uten å ha jobbet så fælt for det! Buksene er slakke, men magen er ikke den samme etter monster-gravid-magen som jeg fikk, så selv om jeg har tatt av så synes jeg ikke at det vises selv. Men mamma sier jeg er veldig fin bakfra!

[Miss I.W.]

Har lyst å begynne å prøve nå jeg... Har lyst å prøve, bli gravid og gå rundt å være lykkelig og glad med sommerfugler i magen (og spire som blir i 9mnd.)! Dumme meg for å gå inn på prøverforumet!

Ingeting taler for å begynne nå uansett, så det er bare å vente!

Endret 20. oktober 2011 av Missiw

[pusilus]

[Miss I.W.]

Burde ha skjønt at gårsdagen ikke kom til å bli bra når jeg begynte dagen med å grine av barnehagens invitasjon til FN-dagen! Følte meg bare så tom og lei meg at dagen. Orket ikke å gjøre noe spesielt. Jeg vet ikke om jeg var lei meg fordi jeg var matt og tiltaksløs, eller omvendt.

Presset meg selv til å bli med på kino for å se Barnepiken og det var forsåvidt koslig, men når mørket fikk tak i meg i kinosalen begynte tårene å trille igjen.

Onsdagen var travel, så jeg vet ikke om jeg rett og slett var utslitt eller om det var en sorgreaksjon. Skulle kanskje tatt det med ro idag, men orket ikke å være hjemme alene med tankene mine sånn som i går, så jeg har vært å handlet alt fra badedrakt til vanngymmen til pepperkakeformer og -deig. Begynner å bli klar for jul jeg nå!

Skal bli godt med kjæreste- og snuppehelg! Håper vi slipper sludd- og haglebyger sånn at vi kommer oss ut en tur i skogen i løpet av helga.

Jeg skulle ha vært på utdrikkingslag til svigerinnen min i morgen, men har meldt avbud. Jeg orker ikke å feste og tulle, hverken kropp eller hode er klar for det. Og like greit er det for jeg har jo både henne og bryllupsplanleggingen langt oppi halsen.

[pusilus]

Det høres ut som oppskriften på en perfekt helg med kjæreste og snupp Gjør det du selv føler for! Det er viktig å ta hensyn til seg selv. Jeg gleder meg også til kjæreste-helg

Juuul Snø på fjelltoppene nå, vet ikke helt om jeg likte akkurat det da Synes snø er noe som kan komme 21 desember og forsvinne 2 januar.

[Pasjonsblomst]

Hei Missiw

Hvordan har helga vært? Håper du har fått slappet godt av deg og nytt livet sammen med vesla..

Tror du at hun vil få mye glede ut av julen i år? Stas med ei lita tulle i hus.. skal dere ha julenisse?

[Lucky?]

Håper du har hatt en fin helg