Hva er forskjellen på sykepleir og hjelpepleier

[Gjest Gjest_Ann_*]

Nesten komisk å lese enkelte sykepleieres tro på at de vet bedre enn de fleste.

De vet bedre enn Stortinget, enn Arbeidsretten, (hvor NSF ble dømt to ganger) om hva som i 1987, var riktig og lovfestet utdanningspolitikk.

Mykje er endra frå 1987 og fra til i dag. Ikkje minst har det vore ei rivande utvikling på det medisinske, så eg er ikkje sikker på at dommen hadde blitt likeeins i år. T.d. er ein ikke dødsdømt med hjarteinfarkt eller kreft i dag, slik dei fleste ville vore i 1987. Eg skal ikkje kverulere på kva som er rett, men ein må hugse på at 22 år er mykje i ei medisinsk verd, både for kunnskap og arbeid.

Den samme mentaliteten/ holdningen har ført til at hjelpepleiere/helsefagarb er blitt og blir undervurdet og nedgradert.

Det er heilt klart ikkje bra, ein treng alle for å få eit godt helestell i noreg!

Når en samtidig vet at det i 2005 kun var en sykepleieskole som hadde høy nok standard, kvalitet,på utdanningen, på sykepleiere som ble utdannet,da må en virkelig undres.

Det gjekk på at det vart dreve for lite forskning og at ikkje mange nok lærarar hadde ph.d utdanning, så det var ikkje det faglege som var for svakt, men omkringliggande høve.

Det hele er både komitragisk og svært trist

Eg einast med dei som sier at alle trengs for å kunne gje god omsut og pleie, men eg tykkjer og det er rart at det ikkje er nokre hjelpepleiarar her inne som tykjer godt om de som er sjukepleiearar. Då blir dei ei viktig del av problemet sjølv.

Sjølv jobbar eg som førskulelærar, og kan ikkje forstå at det ikkje skal vere mogleg med samhandling. Vi har både assistentar og barne og ungdsomsarbeidarar her, og alle går godt i lag. Når det er sagt ville eg ikke foreslått å ta jobben frå ein allmennlærer, for der er eg ikkje kvalifisert. Eg jobbar med det eg er utdanna til, andre med det dei er utdanna til. Vil eg noko anna, ja då er det attende på skulebenken!

[Gjest Gjest]

Sjølv jobbar eg som førskulelærar, og kan ikkje forstå at det ikkje skal vere mogleg med samhandling. Vi har både assistentar og barne og ungdsomsarbeidarar her, og alle går godt i lag. Når det er sagt ville eg ikke foreslått å ta jobben frå ein allmennlærer, for der er eg ikkje kvalifisert. Eg jobbar med det eg er utdanna til, andre med det dei er utdanna til. Vil eg noko anna, ja då er det attende på skulebenken!

En førskolelærer som snakker som en sykepleier, ja, ja her inne kan vi være det vi vil.

Det å få fatt i poenget med flere hjelpeplleiere sitt syn, er heller ikke lett, for mange sykepleier, eller for den del førskolelærere.

Slikt må me og kan me leva med!

[Gjest Gjest]

Sjølv jobbar eg som førskulelærar, og kan ikkje forstå at det ikkje skal vere mogleg med samhandling. Vi har både assistentar og barne og ungdsomsarbeidarar her, og alle går godt i lag. Når det er sagt ville eg ikke foreslått å ta jobben frå ein allmennlærer, for der er eg ikkje kvalifisert. Eg jobbar med det eg er utdanna til, andre med det dei er utdanna til. Vil eg noko anna, ja då er det attende på skulebenken!

Det er bare det førsulelærer at hjelpepleiere blir sagt opp i stor stil i sykehusene, uten at det er spørsmål om samhandling......

[Gjest Gjest_Ann_*]

En førskolelærer som snakker som en sykepleier, ja, ja her inne kan vi være det vi vil.

Det å få fatt i poenget med flere hjelpeplleiere sitt syn, er heller ikke lett, for mange sykepleier, eller for den del førskolelærere.

Slikt må me og kan me leva med!

Eg har ei syster som jobber på sjukepleiarhøgskulen her, det er henne eg høyre mest i frå om sjukehus, sjukehim, heimetenesta og andre jobbhøve. Må vel kunne svara fordi om eg ikkje er hjelpepleiar? Og kvifor mobbar du dialekta mi?

[Gjest MIEE]

Til de hjelpisene jeg har jobbet med; takk for at dere er flotte mennesker!

Til de hjelpisene som verserer her inne; takk gud for at jeg skal slippe å jobbe med dere!

Til alle sykepleiekolleger som blir tråkket ned i dritten av hjelpisene; hold ut, de er snart pensjonister og da skal vi vise at vi kan gjøre en god jobb uten dem!

Nytter ikke å diskutere med folk som kun forholder seg til 1963 og 1987 og snakker om fortiden, nå er det faktisk 2009 og fremtiden som gjelder!!

Ha det bra, jeg stikker til min vettugge jobb!

[Gjest Gjest]

Sjølv jobbar eg som førskulelærar, og kan ikkje forstå at det ikkje skal vere mogleg med samhandling. Vi har både assistentar og barne og ungdsomsarbeidarar her, og alle går godt i lag. Når det er sagt ville eg ikke foreslått å ta jobben frå ein allmennlærer, for der er eg ikkje kvalifisert. Eg jobbar med det eg er utdanna til, andre med det dei er utdanna til. Vil eg noko anna, ja då er det attende på skulebenken!

Den dagen høgskolesystemet utdanner nok og mer til av førskolelærere vil nok det også innhente barne - og ungdomsarbeiderne hos dere. Det er bra dere samarbeider godt nå, men videregående opplæring og fagarbeidere vil alltid tape i et slikt system.

Så enkelt - historien om hjelpepleierne bekrefter dette.

I det her kastes også anstendighet og etikk overbord av de som skulle ha mest kunnskap i det.

Da blir det ren profesjonskamp som er nådeløs og ødeleggende.

[Rosalie]

I virkelighetens verden kreves det faktisk studiekompetanse....

Skulle ønske du leste og forsto mitt innlegg. Forsto hvilket dilemma disse damene var i.

Nei, det gjør ikke det.

Hilsen ei som har sittet i en rekke opptaksnemder rund forbi.

Og kom ikke her og påstå at sykepleierne bestemmer at hjelpepleiere ikke skal få komme inn på realkompetanse (jeg venter bare på at den skal komme nå). Det sitter ikke sykepleiere i opptaksnemdene. Og man overprøver fagmiljøene mer enn en gang pr opptak.

På høgskolene med høye opptakskrav, vil det være vanskelig å komme inn på realkompetanse, det er sant. Men de skolene er det jo uansett ikke enkelt å komme inn på.

Jeg har lest innlegget ditt mange ganger, og det er, som de fleste andre innlegg fra hjelpepleiere i denne tråde, gjennomsyret av selvmedlidenhet.

[Gjest koss]

Wadjet, du er en klok kvinne!

[Gjest Gjest_Kari_*]

Sykepleierprofesjonen "spiser" i alle retninger, fra legene og deres lederposisjoner, fra personaladminstrasjon, fra hjelpepleiere, fre helsesekretærer, fra ambulansepersonell. Blir aldri mette på makt og posisjoner i alle deler av helsebransjen.

Nå ble jeg veldig nysgjerrig på hva sykepleiere spiser fra leger, helsesekretærer og ambulansepersonell?`

Det var en ny beskyldning, fikk du ikke nok selvmedlidenhet og sympati når det bare gjaldt hjelpepleierne?

(Det er forresten lut hvid de ulike gjestene kan finne seg et nick i denne tråden, så det er mulig å skille den fra hverandre)

[Gjest Gjest_Kim_*]

Sykepleierprofesjonen "spiser" i alle retninger, fra legene og deres lederposisjoner, fra personaladminstrasjon, fra hjelpepleiere, fre helsesekretærer, fra ambulansepersonell. Blir aldri mette på makt og posisjoner i alle deler av helsebransjen.

Det skal være sikkert og visst.

Kan komme med enda et eksempel:

I de senere år er det blitt en tydelig økning i sykepleiere som ønsker å jobbe i apotek, ved å overta apotektekniker-stillinger.

(Til opplysning, så har apotekteknikere, (i likhet med hjelpepleierne), "bare" utdanning på videregående skoles nivå. I apoteket har teknikerne ansvar for veiledning/ informasjon angående reseptfrie legemidler, handelsvarer og sykepleieartikler).

[Rosalie]

Herre gud, dere tar faktisk kaka. Sykepleiere, som alle andre, kan søke på hvilke jobber de vil. De "stjeler" ikke andres jobber for det! Dersom enkelte sykepleiere vil jobbe på apotek og farmasøyten/daglig leder ansetter sykepleieren, så er da det supert!

[Gjest Gjest_Kim_*]

Herre gud, dere tar faktisk kaka. Sykepleiere, som alle andre, kan søke på hvilke jobber de vil. De "stjeler" ikke andres jobber for det! Dersom enkelte sykepleiere vil jobbe på apotek og farmasøyten/daglig leder ansetter sykepleieren, så er da det supert!

Nei, det er absolutt ikke supert å skvise ut andre yrkesgrupper. Ikke for de yrkesgruppene det faktisk går ut over!

I eksempelet med apotekteknikerne, så er jo deres jobbmuligheter utenom apotek ganske begrenset. Derfor blir det helt feil at sykepleiere skal prøve å få omgjort slike stillinger.

Sykepleierutdanningen står i en særstilling. Etter endt utdanning har sykepleiere, i forhold til de fleste andre yrkesgrupper i helsesektoren, svært gode videreutdanningsmuligheter og mange jobbemuligheter utenom sykehus/sykehjem. Valgmulighetene er derfor gode nok som de er for denne gruppen, uten at de skal pisse seg inn på områder der de likevel ikke kan tilføre noe høyere kompetanse.

[Gjest Gjest_bebis80_*]

Sitter her og lar meg faktisk frustrere av denne debatten. Det blir tegnet et veldig ensretta bilde av situasjonen her. Min bakgrunn for å uttale meg: En av de få unge hjelpepleierne på sykehus (under 30 år). Ja, kan kjenne igjen fortvilelsen og avmakten som blir gitt uttrykk for av flere av hjelpepleierne her inne. Folk som blir forbigått og skviset ut og gjemt bort. Samtidig vil jeg si at dette ikke er gjeldende for hele "samfunnet vårt" (som kalles helsevesenet). Har jobbet på tilsammen 4 ulike sykehus i norges land, og har enda til gode å oppleve noen særlig av disse forferdelige sykepleierne som dere beskriver. Jeg vet jeg har vært heldig og at det kunne ha vært meg som hadde blitt rammet, men sånn er det altså ikke. min fanesak er vektlegging av personlig kompetanse. Samtidig ville det ikke falt meg inn som hjelpepleier å skulle drømme om en jobb på intensiv eller operasjon, nettopp fordi jeg vet at selv om jeg kunne lært meg endel av prosedyrene og tildels kunne handla ut i fra erfaringsbasert kunnskap, så ville ikke dette på noen måte kunne dekke det fullstendige behovet. Men i likhet med sykepleieren her inne som skriver at hun vet hva hun er god på og hva hun ikke er god på, gjelder det samme for meg. Og noen ganger er det mitt (kanskje noe naive?) hjelpepleieståsted som skal til for å "løse en sak". Et eksempel: En av overlegene ved vår avdeling spør om min assistanse under en legevisitt. En kvinnelig dement pasient har "slått seg vrang". Der medisineren bekymrer seg for om dette kan ha utslag i reduksjon av dosen med antipsykotika, bekymrer sykepleieren seg for om den voldsomme utageringen kan ha noe å gjøre med at pasienten er så dehydrert og derfor blir tiltakende forvirret. Hjelpepleieren meg ser en redd og fortvilet dame som kaster stoler. En rolig stemme og varme hender som stryker og har tid og et hode som forstår at hvem som helst kan bli redd og sint når man ikke har klart å holde seg og ikke får sagt fra om det, kan gjøre underverker. Rop om hjelp kan snues om til nynning på en gammel melodi. Et klapp på skulderen fra sykepleieren og et"takk skal du ha, glad du er på jobb idag", gjør min dag enda bedre. Takk til dere alle, fantastiske sykepleiere, leger, hjelpepleiere og andre kolleger!

[Gjest Gjest]

Det skal være sikkert og visst.

Kan komme med enda et eksempel:

I de senere år er det blitt en tydelig økning i sykepleiere som ønsker å jobbe i apotek, ved å overta apotektekniker-stillinger.

(Til opplysning, så har apotekteknikere, (i likhet med hjelpepleierne), "bare" utdanning på videregående skoles nivå. I apoteket har teknikerne ansvar for veiledning/ informasjon angående reseptfrie legemidler, handelsvarer og sykepleieartikler).

Stadig nye eksempler på at sykepleiere tar jobber fra andre. Ikke så rart, mange av disse orker nok ikke de tunge jobbene i eldreomsorgen. Der trengs de, men få vil hvis jobbe der. Også den trasige turnusen da.

Var ikke klar over at de var på vei inn for å ta apotekteknikkernes sine jobber. Men er kjent med at helsesekretærene skvises. På sykehusene får ikke disse gjøre jobbene de gjør på legesentrene, feks ta blodprøver. Der krever sykepleierne gjøre det.

Lærerik tråd dette, mye jeg ikke var klar over

[Gjest Gjest]

Sitter her og lar meg faktisk frustrere av denne debatten. Det blir tegnet et veldig ensretta bilde av situasjonen her. Min bakgrunn for å uttale meg: En av de få unge hjelpepleierne på sykehus (under 30 år). Ja, kan kjenne igjen fortvilelsen og avmakten som blir gitt uttrykk for av flere av hjelpepleierne her inne. Folk som blir forbigått og skviset ut og gjemt bort. Samtidig vil jeg si at dette ikke er gjeldende for hele "samfunnet vårt" (som kalles helsevesenet). Har jobbet på tilsammen 4 ulike sykehus i norges land, og har enda til gode å oppleve noen særlig av disse forferdelige sykepleierne som dere beskriver. Jeg vet jeg har vært heldig og at det kunne ha vært meg som hadde blitt rammet, men sånn er det altså ikke. min fanesak er vektlegging av personlig kompetanse. Samtidig ville det ikke falt meg inn som hjelpepleier å skulle drømme om en jobb på intensiv eller operasjon, nettopp fordi jeg vet at selv om jeg kunne lært meg endel av prosedyrene og tildels kunne handla ut i fra erfaringsbasert kunnskap, så ville ikke dette på noen måte kunne dekke det fullstendige behovet. Men i likhet med sykepleieren her inne som skriver at hun vet hva hun er god på og hva hun ikke er god på, gjelder det samme for meg. Og noen ganger er det mitt (kanskje noe naive?) hjelpepleieståsted som skal til for å "løse en sak". Et eksempel: En av overlegene ved vår avdeling spør om min assistanse under en legevisitt. En kvinnelig dement pasient har "slått seg vrang". Der medisineren bekymrer seg for om dette kan ha utslag i reduksjon av dosen med antipsykotika, bekymrer sykepleieren seg for om den voldsomme utageringen kan ha noe å gjøre med at pasienten er så dehydrert og derfor blir tiltakende forvirret. Hjelpepleieren meg ser en redd og fortvilet dame som kaster stoler. En rolig stemme og varme hender som stryker og har tid og et hode som forstår at hvem som helst kan bli redd og sint når man ikke har klart å holde seg og ikke får sagt fra om det, kan gjøre underverker. Rop om hjelp kan snues om til nynning på en gammel melodi. Et klapp på skulderen fra sykepleieren og et"takk skal du ha, glad du er på jobb idag", gjør min dag enda bedre. Takk til dere alle, fantastiske sykepleiere, leger, hjelpepleiere og andre kolleger!

Kanskje du skulle sende en tanke til alle dem som ikke er like heldig med sin arbeidsplass som du. Kanskje du skulle sende en liten tanke til alle de hjelpepleiere som må gå fra sine stillinger i sykehus etter tiår ved samme avdeling.

Kanskje du skulle sende en liten tanke til hjelpepleiere etter 30 år ved sammme arbeidsplass med sviktende helse som blir omplassert til rent forefallende oppgaver - som ikke har helse til å lempe tunge søple8tøysekker dagen lang. Det er tilrettelagte oppgaver som blir tilbudt sslitne hjelpepleiere som nærmer seg 60 år i enkelte sykehus.

Du ser holdninger her inne som mener det er helt på sin plass - attpåtil skal de høre at de er misfornøyde grinebitere.

Hvis du hadde lest tråden og kildehenvisningene hadde du kanskje forstått hvorfor frustrasjoner kommer.

Jeg forstår du ikke er rammet av nedskjæringsspøkelset - men sann mine ord ingen hjelpepleiere i Norske sykehus i dag er trygge i sin stilling. Selv med faste stillinger de har hatt i tiår.

NSF med sin nådeløse profesjonskamp fikk drahjelp med finanskrisen til å fullføre utrenskingen i sykehusenne.

Hvis du hadde lest tråden er det faktisk noen av oss som fortsatt har noe respekt for egen autorisert profesjon som har lyst til å videreutvikle oss som hjelpepleiere. Det er ikke lett med spl.ledere som ønsker deg dit peppern gror....

Dette med at realkompetanse og talent har svært lite å si er du hjelpepleier - kanskje spesielt i sykehusene. Mange kjenner seg " true " av flinke hjelpepleiere. Sykepleiledere skiftes ut såpass ofte at talent drukner i alt annet - det blir ikke oppdaget engang. I alle andre yrker utenfor helsevesenet letes det etter det talentet for det kan bety suksess for hele bedriften. For den syke er talent og suksess hos hjelperen en kilde til trygghet og kvalitet.

Nå er de siste hjelpepleiere på vei ut av sykehusene - det er de damene med den " store arbeidskapasiteten" som er beskrevet.. Det er fruktene av nådeløs profesjonskamp ført av NSF - som sykehuseiere og politikere synes var en lur måte å øke kvaliteten i sykehus på.

[Gjest Gjest]

I virkeligheten som er beskrevet skal fortsatt helsefagarbeideren få en naturlig plass? Samtidig får sykepleieledelsen ved mange sykehus gjennomslag hos handlingslammede myndigheter for at hjelpepleierne fjernes ved mange sykehus.

Etter NSFs berømte "Loen" vedtak har hjelpepleierne vært utsatt - og nå forsvinner de siste. NSF har vært dyktige i sin utrenskningspolitikk og brukt mobbekampanjer for å få det til.

Skammelig blir det da at myndigheter og andre reklamerer for at helsefagarbeideren vil ha jobbmuligheter i sykehus etter endt utdannelse. Bare løgn og bedrag.

Det er ingen som liker at virkeligheten skjules. Ærlighet er det lite av. De vil ha små videreutviklingsmuligheter i sitt eget yrke. Det er all grunn til advare mot yrket.

[Gjest Gjest]

Et eksempel: En av overlegene ved vår avdeling spør om min assistanse under en legevisitt. En kvinnelig dement pasient har "slått seg vrang". Der medisineren bekymrer seg for om dette kan ha utslag i reduksjon av dosen med antipsykotika, bekymrer sykepleieren seg for om den voldsomme utageringen kan ha noe å gjøre med at pasienten er så dehydrert og derfor blir tiltakende forvirret. Hjelpepleieren meg ser en redd og fortvilet dame som kaster stoler. En rolig stemme og varme hender som stryker og har tid og et hode som forstår at hvem som helst kan bli redd og sint når man ikke har klart å holde seg og ikke får sagt fra om det, kan gjøre underverker. Rop om hjelp kan snues om til nynning på en gammel melodi. Et klapp på skulderen fra sykepleieren og et"takk skal du ha, glad du er på jobb idag", gjør min dag enda bedre. Takk til dere alle, fantastiske sykepleiere, leger, hjelpepleiere og andre kolleger!

[Nigo-san]

Tråden er ryddet.

- Nigo (mod)

[Gjest Gjest_maria_*]

1 - 1

Jovisst kan ein tromma i hop til storslege gravøl. Har ingen høyrt om Fugl Fønix?

Er det meinig i at me driv denne duellen?. Har me verkeleg ikkje felles mål? Vil me ikkje alle ha eit helsevesen som kan by det beste til oss når me vert sjuke?.

Dei aller fleste eg har jobba i lag med i Helse Noreg, har hatt nett dette målet for auga. Det er verre no, sjølsagt, for alle, no når økonomane er komne i sentrum, og inntektene vert målte og veide, og balansen er viktigare enn å få folk til god helse. No når det ikkje er snakk om kva som må til - av hender -tid og empati. Eg trur ikkje økonomane, har funne måleeininga for dette enno. Dei veit sikkert ikkje ein gong at dei leitar etter nokon. Kanskje dei ein dag forstår at ikkje ALT kan målast i pengar.

Jo, NSF gjer det vanskeleg for oss alle, og lakeiane, det kan ingen skyfle bort. Mest for hjelpepleiarar, sjølsagt, men også for dei mange sjukepleiarane som er meir pragmatiske og berre vil i mål. Berre vil gjera livet best mogleg for den som treng hjelp. Og dei finns, dei er mange dei også.

Det er styresmaktene som må ta tak i det som skjer. Noko betre løysing enn den Karl Evang skisserte i si tid, han enno ingen kunna konkurrere med. Vil øvrigheita verkeleg gjera noko med pleiebehovet, er det berre å ta saka på alvor og følja opp. Det får fint både NSF, fru Dåvøy og dei vanvittig mange andre sjukepleiarane som har posisjonert seg rundt i det ganske land rett og slett berre svelgja. Kan det verkeleg vera så vanskeleg. Eller er det slik at me ikkje har same mål? Om det siste er tilfellet stiller eg fremst i gravøl.

[Gjest Gjest]

Men jeg ser myndighetenes lureri. De klarer ikke rekruttere til eldreomsorgen med å si at det er bare det feltet som er fremtidens arbeidsplass for helsefagarbeideren. Det må lokkes med jobbmuligheter i sykehus. Men ser oppslag i media at det er stort frafall fra utdanningen. Så ungdommen forstår etterhveert hva mulighetene er. Attpåtil venter grov utnyttelse med små stillingsprosenter som ikke er til å leve av.

Det blir nok høgskoleprofesjonene og studenter i alle varianter som vil bemanne eldreomsorgen i fremtiden. I det har NSF vært litt for flinke i sine kampanjer.