14 ukers pappapermisjon

[Gjest AnneShirley]

Jeg tror du gikk glipp av poenget "Gjest_Fiona"

Slik jeg tolket innlegget, så handlet det nettopp om at "alle unger" ikke er like. Ikke alle familier heller. Derfor finnes det ingen "universalløsninger" som passer alle. Å påstå at det "bare er å gjøre ditt" eller "må da gå ann å gjøre datt" blir derfor en disksjon om enkelttilfeller som det ikke nytter å gå inn på i en slik debatt.

[Mamma1]

Helt enig. Vi har valgt å dele permisjonen, og jeg syns det er flott at mange fedre tar ut mer permisjon enn de må. Men jeg er da også i stand til å forstå at dette ikke passer alle. Det kommer an på så mye.

[tingeling]

Jeg vil tro at når fedrene først fikk sine første øremerkede uker så gikk diskusjonen like heftig som den gjør nå. I dag synes vi det er en selvfølge. Og jeg tror at om noen år så vil den nye ordningen også være en selvfølge.

[Mamma1]

Det vil det nok sikkert, men jeg tror at før den tid så må far få egne opptjeningsmuligheter, ellers er hele forslaget en vits.

[Rosalie]

Lurer på hvordan det ble folk av oss, jeg. Mamma var ute i full jobb igjen da jeg var 4 måneder. Så lang var permisjonen, og mine foreldre hadde ikke råd til at hun skulle gå hjemme uten lønn eller i redusert stilling...

[Gjest AnneShirley]

Ja, jeg vet at det er mye som går bra når det må gjøre det. Og i det hele tatt overlever barn "det meste".

Men nå snakker vi vel om hvordan vi ønsker at ting skal være, eller?

Ps. Dessuten er det vel en grunn til at det var ganske vanlig å være hjemmeværende mens barna var små da vi vokste opp? Og det er vel ikke noe vi ønsker oss tilbake til?

Endret 18. desember 2008 av AnneShirley

[Gjest regine ii]

Lurer på hvordan det ble folk av oss, jeg. Mamma var ute i full jobb igjen da jeg var 4 måneder. Så lang var permisjonen, og mine foreldre hadde ikke råd til at hun skulle gå hjemme uten lønn eller i redusert stilling...

Og det er et argument for hva? At det bare er tull at man nå har fått gode permisjonsordninger slik at man slipper å sette bort babyen sin?

Det er en grunn til at norske kvinner ligger på topp i Europamålestokk når det gjelder BÅDE barnefødsler OG yrkesaktivitet. Og en stor grunn er nettopp det at vi har gode permisjonsordninger i forbindelse med barnefødsler.

Hvorvidt det ble folk av deg (eller meg - min mor gjorde nøyaktig det samme) er fullstendig uvesentlig for denne diskusjonen.

[Gjest Gjest]

Jeg vil nok tro at den en del mødre tar mest mulig permisjon fordi de har en litt kjedelig jobb som noen påpekte ovenfor her. Har også lest en plass at mødre med høyere utdanning deler permisjonen mere likt. Om det har med at de trives bedre i jobbene sine vet ikke jeg, men kanskje det er slik?

[Mamma1]

Det vet jeg ikke, jeg er lærer og deler 50/50. Hva med andre her? Tror egentlig ikke jobben min påvirker valget vårt, da jeg vurderer å ikke jobbe som lærer neste år.

[Far til 2]

Så jeg som sier jeg synes far skal ha en god del av permisjonen og derfor også har valgt denne løsningen i praksis er liksom mindre ærlig?

Jeg skjønner plutselig hvorfor denne diskusjonen går i stå, dersom du ikke tar meningene til de som ønsker at far skal ha mer en "kvoten" seriøst.

Jeg har absolutt INGEN grunn til å påstå at du ikke er ærlig i din argumentasjon, og jeg beklager om du følte det sånn. Derimot tror jeg at en del av motstanden mot at barnet får mer tid med far (på GENERELL basis uten å ta for meg spesifikke personer) er basert på det samme som det gjest henviser til.

Når det er sagt er det naturligvis den praktiske gjennomføringen av samværsmengden som til syvende og sist teller mest for barnet, og i så måte ligger du foran gjest og VELDIG mange andre. Likevel vil jeg si at gjest har kommet langt i sin selverkjennelse når hun har valgt å se på dette med barn og samvær med far iløpet av fødselspermisjonen på en ny måte. Jeg tror at om flere kommer til en slik selverkjennelse vil også det medføre til at barn på sikt får mer samvær med pappan sin. Idag blir mange fedre "skjøvet vekk" fordi dette med barn og omsorg er en mammagreie. Med det nye forslaget vil flere menn slippe "å være far på mors måte" bl.a. fordi de velger å gi barnet mat på sin måte, kle på barnet på sin måte, trøste barnet på sin måte, etc, etc.

Jeg ser rett og slett dette utspillet fra regjeringen som et nødvendig trekk for å komme nærmere en løsning for likeverd mellom foreldrene. Jeg forstår at det er tungt for en del mødre å få slengt i trynet at fedre er like mye verd som mødre etter at ammingen er gjennomført. Men slik er det faktisk, og flere mødre bør ta dette til seg så raskt som mulig, og da snakker jeg IKKE om deg som person .

[Mamma1]

Grunnen til at vi har valgt å dele permisjonen (ja, det var mitt forslag) er at jeg har to barn fra før som jeg har vært alene med. Da har jeg vært alene ett år med hver. For min del ble det kjedelig, jeg gledde meg til å begynde å studere/jobbe igjen. En annen vel så viktig grunn er at jeg tror pappaene har godt av å være hjemme- både for å bli kjent med barnet og for å se at det er mye jobb å være hjemme. (Å gå på jobb er jo som fritid)

[Far til 2]

Jeg vil nok tro at den en del mødre tar mest mulig permisjon fordi de har en litt kjedelig jobb som noen påpekte ovenfor her. Har også lest en plass at mødre med høyere utdanning deler permisjonen mere likt. Om det har med at de trives bedre i jobbene sine vet ikke jeg, men kanskje det er slik?

Jeg har også hørt (lest) om dette, og det gjelder vistnok ikke bare fødselspermisjonen, men også omsorgs løsningen ved eventuelt samlivsbrudd. Stadig flere kvinner får både en lang og god utdannelse, noe som medfører at de oftere og oftere vil komme i situasjoner hvor jobben blir mer interesant og at de blir mer åpen for å se sitt eget liv og samfunnet forøvrig med litt andre øyne enn det de opplevde fra kjøkkenbenken hjemme tidligere. Det er ikke lett å se den samme verdenen som vi andre om en bare ser sin egen navle. Men dette blir det altså en endring på nå, og det vil i stor grad også mødrene vinne på.

[Gjest Stjernedryss]

Eneste som mangler nå er at vi kan begynne å avle opp barn i rugekasser og hente de ut etter 9 måneder, DA blir det likestilling da

[Piper]

Rettferdig vil det aldri bli, for som det er i dag tror enkelte damer at de har den fulle rett til permisjonen, og at far bare får de få ukene han har rett på i dag. Med den nye ordningen vil flere fedre få muligheten til å være hjemme med barnet, noe både far og barn har godt av.

Når det er sagt så syns jeg at foreldrene kunne klart å bli enig, og funnet ut dette av seg selv. Men beklaglageligvis fungerer ikke det i ganske mange tilfeller, og derfor er jeg for at far skal få mer persmisjon med barnet.

[Gjest AnneShirley]

Med den nye ordningen vil flere fedre få muligheten til å være hjemme med barnet, noe både far og barn har godt av.

Hvordan får du til det? Egen opptjeningsrett mangeler jo fremdeles?

[Mamma1]

Tror ikke noen forstår at uten den opptjeningsretten så er de ekstra ukene omtrent null verdt..

[Gjest imli]

Bare fordi jeg svarer på en annens innlegg om dette så trenger da ikke du ta det pernsonlig? Har ikke sagt noe om DIN situasjon jeg. Så da trenger da ikke du å føle deg forulempet når det generelle man har sagt ikke har noe med din spesielle situasjon å gjøre!

Ditt barn har/hadde helt sikkert spesielle behov. Alle har ikke det. Det er vanlig at man ved spesielle behov tar spesielle hensyn.

Nå var det jo meg du svarte da

Ungen min har ingen "spesielle behov", men han spiser ofte og lite, og sånn er det bare. Alle unger er forskjellige, ikke alle passer inn i samme mal.

[Gjest imli]

Er også helt enig i at selvstendig opptjeningsrett bør prioriteres først...

Ellers så er det vel ikke så veldig rart at de med lav utdanning og kjedelig jobb, er mer ivrig på å være hjemme med ungen enn de med interessant jobb!

[Gjest Gjest]

Jeg tror du gikk glipp av poenget "Gjest_Fiona"

Slik jeg tolket innlegget, så handlet det nettopp om at "alle unger" ikke er like. Ikke alle familier heller. Derfor finnes det ingen "universalløsninger" som passer alle. Å påstå at det "bare er å gjøre ditt" eller "må da gå ann å gjøre datt" blir derfor en disksjon om enkelttilfeller som det ikke nytter å gå inn på i en slik debatt.

Helt enig. Og derfor blir det også tåpelig når folk kommer drassende med sitt ene tilfelle hvor de ammet til ungen var 4 år (overdrivelse!!!) eller at mannen var kronisk syk og satt i rullestol og derfor ikke kunne ta permisjon...

For folk flest vil det gå fint å dele permisjonen og gi far mer tid. Og for de som det ikke passer for så går det nok helst greit der også.

Om 100 år er allting glemt - og vi lurer på hva i alle dager vi styra så mye etter....

[Gjest AnneShirley]

For folk flest vil det gå fint å dele permisjonen og gi far mer tid.

Absolutt. Det er derfor vi er så mange som velger å fordele mer enn "kvoten" til far

Men en 50/50-ordning eller 3-delingsmodell synes jeg er alt for stivbeint og gir for lite rom for hver enkelt families tilpassning. Da snakker vi også tidsbegereper som kan være til hinder for ammingen for mange.

Om "fedrekvoten" er 6, 10, 12 eller 14 uker er ikke hovedpoenget. Poenget er at det er grenser for langt man kan gå i regulering av dette før det får negative konsekvenser for en del familier. Særlig så lenge far faktisk ikke har egen opptjeningsrett.