14 ukers pappapermisjon

[tingeling]

Eneste som mangler nå er at vi kan begynne å avle opp barn i rugekasser og hente de ut etter 9 måneder, DA blir det likestilling da

JA! Stemmer for den løsningen

Tingeling

(høygravid og dr*ttlei)

[Gjest Gjest]

Tror ikke noen forstår at uten den opptjeningsretten så er de ekstra ukene omtrent null verdt..

..det spørs jo på hvordan man måler verdi.

[Gjest hula]

Hvis du hadde hatt en mann som ville være hjemme resten av permisjonen hadde i hvert fall ikke jeg sagt at du var en dårlig mor.

Hadde jeg hatt en mann som ville og hadde mulighet til å være hjemme i halve permisjonstiden, (når det blir aktuelt) så hadde det vært helt greit for meg. Men nå er det faktisk sånn at det vil han overhodet ikke, han vil helst gå på jobb. Noe skal han selvfølgelig ha, men 14 uker kommer han ikke til å bli hjemme.

Han jobber også i en liten bedrift med 5 ansatte, om personen som sørger for mest inntjening, og i tillegg sitter på veldig mye kunnskap som er nødvendig for at den daglige driften skal gå rundt, plutselig skulle vært hjemme i 3 og en halv måned så hadde faktisk bedriften gått konk. Da hadde han ikke lenger hatt noen jobb, og da snakker vi også krise for både oss og barnet.

I tillegg tjener han mer enn dobbelt så mye som meg, det sier jseg selv at vi ikke har råd til at han skal være så lenge hjemme med permisjonslønn, da har vi ikke lenger råd til å betale husleie og lån.

Så resultatet er jo at barnet/barna våre kommer til å bli sendt tidligere i barnehage enn nødvendig. Det synes jeg er fryktelig synd.

Jeg har mange kompiser som sitter i samme type stilling som mannen din. Små firma hvor det slår hardt at noen er borte. Men man behøver da ikke ta ut alt på en gang. Hva med 2 dager i uka over flere uker. Firmaet klarer nok å håndtere det. Da får også mor en mykere overgang til arbeidslivet.

Må bare spørre... siden du sier konkret at dere ikke ville hatt råd til at han skulle være hjemme. Er det fordi dere har tillagt dere en livsstil som ikke vil fungere (ref lage krise...) økonomisk dersom han blir syk ? Er ikke de isåfall litt risikosport mtp at dere nå skal ta ansvar for en 3.part ?

[Gjest Gjest_nina_*]

Ettersom det er så mange kvinner som mener at de ikke har råd til at pappaen er hjemme i lang permisjon, vil det si at de heller går barnløse gjennom livet dersom de tilfeldigvis skulle være så uheldige å forelske seg/gifte seg med en mann som var like dårlig lønnet som dem selv

For alle dere kvinner som har gjort dere så veldig avhengig av mannens inntekt i permisjonstiden deres... håper inderlig dere har forsikringer som dekker opp langvarig sykdom, gjeldsforsikring etc..

Når gikk vi egentlig tilbake til det punktet hvor kvinnene ikke kunne klare å stå på egne bein egentlig ? Hvorfor er vi avhengig av mannens inntekt for å komme oss gjennom permisjonstiden ?

[Gjest ¤bella¤]

Når gikk vi egentlig tilbake til det punktet hvor kvinnene ikke kunne klare å stå på egne bein egentlig ? Hvorfor er vi avhengig av mannens inntekt for å komme oss gjennom permisjonstiden ?

Jeg hadde fint klart meg på min egen lønn jeg, men da hadde jeg jo ikke bodd i en så stor leilighet som det vi gjør og hatt tilsvarende høyt lån. Jeg hadde jo heller ikke hatt behov for en så stor leilighet aleine..

Vi er avhengig av to inntekter, enkelt og greit.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er mye viktigere at pappaen får opptjeningsrett som moren, for har ikke hun tjent seg opp permisjon får heller ikke faren, helt idiotisk!

Så man kan jo faktisk si det er moren sin permisjon når det er hun som må opptjene den.

[Mamma1]

Helt enig:)

[Gjest Stjernedryss]

Synes det er greit at moren tjener opp permisjonen jeg. Det er jo ikke noe poeng i at far tar pappapermisjon dersom mor allerede er hjemmeværende f.eks. Det kom noen rare eksempler over her også om at mor var hjemmeværende og far allerede var hjemme i lange perioder i strekk, hva i all verden skal man med permisjon da???? :klø:

[Gjest78]

For det første må jeg si at jeg er overhodet ikke enig med de som mener at moren skal ha mer rett på permisjon, jeg synes så absolutt at man skal ha samme rett, men jeg mener at det burde bestemmes internt i en familie hvordan den skal fordeles, om far skal ha alt, om mor skal ha alt eller om det skal fordeles mellom foreldrene på en eller annen måte.

Jeg har mange kompiser som sitter i samme type stilling som mannen din. Små firma hvor det slår hardt at noen er borte. Men man behøver da ikke ta ut alt på en gang. Hva med 2 dager i uka over flere uker. Firmaet klarer nok å håndtere det. Da får også mor en mykere overgang til arbeidslivet.

Må bare spørre... siden du sier konkret at dere ikke ville hatt råd til at han skulle være hjemme. Er det fordi dere har tillagt dere en livsstil som ikke vil fungere (ref lage krise...) økonomisk dersom han blir syk ? Er ikke de isåfall litt risikosport mtp at dere nå skal ta ansvar for en 3.part ?

Jeg har snakket med mannen min om dette etter jeg skrev her sist, og han sa at han nok ville være villig til å ta ut en dag i uka frem til ungen blir ca tre. Jeg er dog rimelig sikker på at dette ikke ville føre til mindre jobbing av mannen, han kommer til å jobbe på kveldstid i stedet (og han innbiller seg vel at han kommer til å ha mulighet til også å jobbe samtidig som han er hjemme med et barn). Dette fungerer sikkert helt fint for firmaet også. Så det eneste jeg ikke liker med denne løsningen er vel at barnet uansett må tidligere i barnehage.

Nå er det ikke slik at vi nå skal ta ansvar for et barn, jeg er ikke gravid. Og når jeg sa krise var det i forhold til om firmaet gikk kurs og mannen mistet jobben, det med inntekten i 14 uker er nok et større problem for dem enn det er for oss. Men som sagt, min mann tjener vesentlig mer enn meg, og vi har en bl.a en leilighet vi ikke ville hatt råd til om mannen ikke tjente så mye. Og om mannen fikk kun permisjonslønn i 14 uker blir jo den basert på kun 80% (siden vi vil ha lengst mulig permisjon) av 6G, vi sliter fort litt med å kunne betale husleien da. Om mannen ble syk (dvs over lang tid, og dermed måtte over på uførepensjon eller lignende) ville vi måtte selge denne leiligheten, men det burde jo ikke være nødvendig for å kunne ta ut permisjon.

Endret 19. desember 2008 av Lady Lovelace

[Gjest Gjest]

Nå er det ikke slik at vi nå skal ta ansvar for et barn, jeg er ikke gravid. Og når jeg sa krise var det i forhold til om firmaet gikk kurs og mannen mistet jobben, det med inntekten i 14 uker er nok et større problem for dem enn det er for oss. Men som sagt, min mann tjener vesentlig mer enn meg, og vi har en bl.a en leilighet vi ikke ville hatt råd til om mannen ikke tjente så mye. Og om mannen fikk kun permisjonslønn i 14 uker blir jo den basert på kun 80% (siden vi vil ha lengst mulig permisjon) av 6G, vi sliter fort litt med å kunne betale husleien da. Om mannen ble syk (dvs over lang tid, og dermed måtte over på uførepensjon eller lignende) ville vi måtte selge denne leiligheten, men det burde jo ikke være nødvendig for å kunne ta ut permisjon.

Men da har dere jo mulighet til å spare opp penger nå, slik at dere får større økonomisk frihet til å velge løsninger den dagen det blir aktuelt. Når man vet hvordan de økonomiske rammene for permisjon er, så går det jo an å forholde seg til det også i forkant av et evt. svangerskap.

[Gjest78]

Men da har dere jo mulighet til å spare opp penger nå, slik at dere får større økonomisk frihet til å velge løsninger den dagen det blir aktuelt. Når man vet hvordan de økonomiske rammene for permisjon er, så går det jo an å forholde seg til det også i forkant av et evt. svangerskap.

Som sagt har han nå sagt seg villig til å ta ut en dag i uka over lang tid, dermed blir ikke det noe problem.

Om vi skulle spart opp penger måtte jo det være for at han skulle være hjemme i tre måneder sammenhengende, det kunne vi gjerne gjort for meg siden barnet da kommer senere i barnehage, men når han selv ikke vil, og jobben hans ikke kan klare seg uten han så lenge er jo ikke det aktuelt uansett.

Dette forandrer jo ikke på at jeg er mot loven om at far skal ha 14 uker og mor skal ha 6/9 uker. For at det skulle vært mulig for oss at barnet kom senere i barnehage måtte vi kunne fordele permisjonen som vi vil.

[Donpedro]

Men som sagt, min mann tjener vesentlig mer enn meg, og vi har en bl.a en leilighet vi ikke ville hatt råd til om mannen ikke tjente så mye. Og om mannen fikk kun permisjonslønn i 14 uker blir jo den basert på kun 80% (siden vi vil ha lengst mulig permisjon) av 6G, vi sliter fort litt med å kunne betale husleien da.

Altså; man kan jo ikke ta ut 80 % permisjon om man ikke har råd! Det gjelder da en god del også i dag, man må jo regne på hva man skal ta før man velger %-andel. Eller så får man legge av penger i forkant.

[Gjest78]

Altså; man kan jo ikke ta ut 80 % permisjon om man ikke har råd! Det gjelder da en god del også i dag, man må jo regne på hva man skal ta før man velger %-andel. Eller så får man legge av penger i forkant.

Men herregud da, det var ekstremt til kverulering! Jeg prøver bare å forklare hvorfor vi har valgt det vi har gjort i forhold til de reglene vi har å forholde seg til, og hvorfor jeg synes de reglene burde være annerledes. Det viktigste for meg er at vi foreldrene får mest mulig tid med ungen hjemme, men da selvfølgelig på en måte som gjør at vi ikke mister en jobb eller leiligheten. Som sagt, vi har valgt, når vi en gang får barn kommer mannen til å ta ut en dag i uka til ungen blir tre, altså minstekravet som da sannsynligvis blir 14 uker, jeg kommer til å ta det andre. Siden han da kommer (i praksis) til å jobbe full tid samtidig blir dette overhodet ikke noe problem økonomisk! Jeg sier bare, hvis mannen skulle være hjemme i tre og en halv måned i strekk, da hadde vi ikke hatt råd! I tillegg til at han hadde stått uten en jobb når permisjonen var ferdig. Derfor velger vi ikke det.

Og derfor mener jeg at familien burde få bestemme hvordan permisjonen skal fordeles, jeg mener også at mannen selvfølgelig burde hatt selvstendig opptjeningsrett, basert på sin egen stillingsprosent, og ikke begrenset oppad til 6 G.

Endret 20. desember 2008 av Lady Lovelace

[NysgjerrigeNilsi]

Nå har ikke jeg lest hele tråden.

Men jeg må bare si at jeg synes det er en veldig god idè at far får rett på mer av permisjonen. Det er selvfølgelig HELT feil at det skal avhenge av mors stillingsgrad, dette må jo ordnes opp i først.

Men det har mye å si for lik mulighet til ansettelse i fremtiden. MYE. Blir det sånn at man forventer at far tar et halvt års permisjon/like mye permisjon som mor, vil vi stille likt ved ansettelsesintervjuer. Og det gjør vi ikke nå.

Og det finnes veldig mange menn som vil være hjemme mer enn sine 6 uker, men det finnes mye kjerringer, for å si det sånn...

[Gjest Bastian.]

Nå har ikke jeg lest hele tråden.

Men jeg må bare si at jeg synes det er en veldig god idè at far får rett på mer av permisjonen. Det er selvfølgelig HELT feil at det skal avhenge av mors stillingsgrad, dette må jo ordnes opp i først.

Men det har mye å si for lik mulighet til ansettelse i fremtiden. MYE. Blir det sånn at man forventer at far tar et halvt års permisjon/like mye permisjon som mor, vil vi stille likt ved ansettelsesintervjuer. Og det gjør vi ikke nå.

Og det finnes veldig mange menn som vil være hjemme mer enn sine 6 uker, men det finnes mye kjerringer, for å si det sånn...

Der jeg jobber, i et klart mannsdominert miljø, ser de fleste på det som noe de blir tvunget til av konene sine. De har ikke lyst til å ta perm, sjefene har ikke lyst til at de skal ta perm, og tar du perm så skal du ikke se bortifra at du blir nedprioritert senere. Det har ingenting med noen kjerringer å gjøre, det er bare menn som styrer der.

Jeg våget meg frempå med at jeg gledet meg til pappaperm og alenetid med kidden, og de så på meg som jeg var et romvesen.

De foreslo at jeg i alle fall fikk dumpa han på moren min sånn at jeg fikk gjort noe.

Jeg har til nå ikke vært borti et kvinnfolk IRL (sorry, fora på internet teller ikke ) som syns pappaperm er en dårlig ting. Men jeg har vært borti masse mannfolk som syns det er høl i hue.

[Gjest Gjest_nysgjerrigenilsi_*]

Der jeg jobber, i et klart mannsdominert miljø, ser de fleste på det som noe de blir tvunget til av konene sine. De har ikke lyst til å ta perm, sjefene har ikke lyst til at de skal ta perm, og tar du perm så skal du ikke se bortifra at du blir nedprioritert senere. Det har ingenting med noen kjerringer å gjøre, det er bare menn som styrer der.

Jeg våget meg frempå med at jeg gledet meg til pappaperm og alenetid med kidden, og de så på meg som jeg var et romvesen.

De foreslo at jeg i alle fall fikk dumpa han på moren min sånn at jeg fikk gjort noe.

Jeg har til nå ikke vært borti et kvinnfolk IRL (sorry, fora på internet teller ikke ) som syns pappaperm er en dårlig ting. Men jeg har vært borti masse mannfolk som syns det er høl i hue.

og jeg er sammen med en mann som jobber i et veldig mannsdominert yrke, som nå har 10 mnd permisjon Det var mange hevede øyenbryn, og mange spørsmål hvordan i all verden DET skulle gå til, skulle han ha MAMMApermisjonen, liksom? Og jada, han ble sett på som et romvesen han også. Og så da? Han var så heldig å skulle bruke tid sammen med ungen sin! Hadde han vært så dum at han ikke ville gjort det av frykst for hva de andre på jobb ville si, hadde jeg ledd rått. Da er han ikke mye til mann!

Det er bare å stå opp for dere sjøl, karer.

Og nedprioritert? Jepp. Tror du ikke kvinner i permisjon opplever det hver eneste dag?

[Gjest Gjest_Lise_*]

Men det begrenses jo selvsagt opp til 6G.

Mange bedrifter betaler det mellom 6G og lønn for at den ansatte ikke skal tape så mye penger i permisjonstiden. Det gjelder både menn og kvinner, men er kanskje aller mest aktuelt for menn, jmfr lønnsnivå.

Min bedrift gjør det. Jeg tjener over 6G, mer enn mannen min, så jeg må pønske ut hvordan vi skal gjøre det - hans bedrift betaler ikke det over 6G så der kan vi kanskje tape en del penger. Selv om hans permisjonspenger skulle bli beregnet ut ifra min lønn, vil vi ikke tjene på det da min bedrift neppe vil betale mellomlegg for hans permisjon.

[Gjest Gjest]

Synes det er greit at moren tjener opp permisjonen jeg. Det er jo ikke noe poeng i at far tar pappapermisjon dersom mor allerede er hjemmeværende f.eks. Det kom noen rare eksempler over her også om at mor var hjemmeværende og far allerede var hjemme i lange perioder i strekk, hva i all verden skal man med permisjon da???? :klø:

Fordi da får ikke far være hjemme med barnet i det hele tatt. Moren er jo hjemme uten å få betalt for det, så jeg synes faren skulle ha rett til å få betalt permisjon selv om moren ikke har opparbeidet seg permisjonsrett. Han har da ikke noen rettigheter til å være sammen med sitt nye barn. Trist.

[Eve Luna]

Jeg har bare lest til side 6 i diskusjonen (av 12) før jeg følte at jeg bare MÅTTE svare.

Det blir kommentert at mot ammer så lenge at pappas permisjon ødelegger dette.

Dette er feil.

En mor- og barn undersøkelse fra 2006 viser at

” Da barna var 4 måneder fikk 88 % morsmelk, mens 45 % bare fikk morsmelk (med evt. vann, saft og juice i tillegg) og 49 % hadde begynt med fast føde som frukt, grøt eller middag.

Ved 6 måneders alder fikk 81 % morsmelk, og mens 2 % fikk bare morsmelk (med evt. vann, saft og juice i tillegg), så hadde 98 % begynt med fast føde som frukt, grøt eller middag.”

Som dere ser så er det bare en liten andel mødre (2%) som fortsatt fullammer etter 6 måneder.

Da er det ingenting i veien for de resterende 98 % av mødrene å delamme. Det er ingenting i veien for å amme før jobben, etter jobben og før barnet legges for natta. Mens barnet får annet føde mens mor er på jobben.

Og dette er ikke hvis eller om. Dette er statistikk som viser hvordan vi FAKTISK gjør det.

Så mødre som fullammer til barnet er 1 år er unntaket. Da skjønner jeg at de ikke ønsker å dele permisjon med faren. Men det er så liten mindretall at den burde ikke være argument for flesteparten av foreldre, og deres deling av permisjon.

Jeg er for så vidt for mer frihet for foreldre til å besteme hvordan permisjonen skal deles.

Men ammingen er en utrolig dårlig unnskyldning.

Ut fra denne diskusjonen som virker det som om alle mødre ammer til barnet er minst 1 år, mens realiteten er noe annet.

”WHO (Verdens helseorganisasjon) mener barn, kun bør ernæres med morsmelk de første seks månedene av livet, hvis mulig. Ammingen bør videre fortsette, men da sammen med tilleggskost i alle fall frem til barnet er et år gammelt.”

WHO anbefaler at du begynner med annet mat enn morsmelk når barnet er 6 måneder. De krever IKKE at du ammer til barnet er 1 år. Om det er anbefalt så betyr det ikke at det er pålagt.

Faktisk så har jeg lest en undersøkelse (litt usikker hvor. skal se om jeg finner den) så har ikke barnet noe særlig fordeler av å ammes lenger enn 6 måneder. For da har den fått i seg de antistoffene som mor har og får ikke noen flere. Og dessuten så er barnet blitt så stort at den trenger annet næring enn bare ensidig morsmelk. F. eks så innholder ikke morsmelken omega 3 eller nok d-vitamin og dette må gis til barnet i tillegg.

Min samboer har valgt å være hjemme med datteren vår i 3,5 måneder og jeg er kjempe fornøyd med det. De har fått en utrolig flott kontakt. Og vi har allerede bestemt oss at om datteren min ikke får barnehageplass så er det samboeren som blir hjemme med henne. Han elsker å være hjemme med henne.

Link til artikkel

[Eve Luna]

Når det plutselig nå sitter så mange menn med ønske om mer permisjon, hvorfor er det fremdeles slik at det stort sett er mor som sitter hjemme når barna er syke? Et svar er selvfølgelig at mor ofte jobber deltid, tjener minst og tapet blir mindre enn om far blir hjemme. Åja! Mor går ofte ned til halv stilling hun, for å være mer hjemme med barna!

Det var ikke lenge siden jeg kunne lese i avisene at en undersøkelse slår fas at det er FEDRE som tar mest fri fra jobben når barnet er sykt. Så da så.

Det er ikke bare mødre som mener at permisjonen først og fremst er kvinnens. Det er mange arbeidsgivere også. Desverre er det slik at det fremdeles er fedre som møtes med skepsis og motvilje fra arbeidsgiver når de vil ta ut noe mer enn minimum. Når det blir lovfestet med flere uker så vil ikke arbiedsgiver kunne bruke dette mot disse mennene.

Sjefen til min samboer ble ikke veldig glad når samboeren sa at han skal ha 3,5 måned med permisjon. MEn hva kunne sjefen gjøre? Ingenting. Og hvorfor i all verden bry seg om hva sjefen mener om hva du gjør i privatlivet ditt.?

Jeg skulle gjerne hatt hele permisjonen selv jeg, men har faktisk innsett at det ikke bare er mitt barn, og at min mann har like stor rett til å være hjemme med barnet vårt, så hvem sier at jeg skal bestemme hvor mye han skal få?

Nei, heldigvis klarer jeg å se litt forbi mitt egent behov

Så enig, så enig.

Ettersom det er så mange kvinner som mener at de ikke har råd til at pappaen er hjemme i lang permisjon, vil det si at de heller går barnløse gjennom livet dersom de tilfeldigvis skulle være så uheldige å forelske seg/gifte seg med en mann som var like dårlig lønnet som dem selv

For alle dere kvinner som har gjort dere så veldig avhengig av mannens inntekt i permisjonstiden deres... håper inderlig dere har forsikringer som dekker opp langvarig sykdom, gjeldsforsikring etc..

Når gikk vi egentlig tilbake til det punktet hvor kvinnene ikke kunne klare å stå på egne bein egentlig ? Hvorfor er vi avhengig av mannens inntekt for å komme oss gjennom permisjonstiden ?

Det er mange bedrifter der ute (også staten) som betaler mellomlegget mellom 6G og lønn du tjener i permisjonen din. Og hvis du tjener mye mer enn 6 G så vil jeg tro at din jobb har en slik ordning. Hvis ikke, bør det være en del av ansettelses- og lønnsforhandlinger.

Begge bedrifter jeg har jobbet på hadde denne ordningen.