14 ukers pappapermisjon

[Gjest Gjest]

Skriver anonymt grunnet gjenkjennelsespunkter. Har heller ikke orket å lese alle innleggene, men måtte bare få ut det jeg har på hjertet. Har vært bortreist hele jula og fått med meg veldig lite nyheter. Er det nå avgjort at far _skal_ ha 14 uker, eller er det fortsatt ute på høring?

De skylder på at kroppen trenger tid, amming osv. Tror llett at menn gir opp den diskusjonen fordi de VET jo ikke hvordan det er er å føde barn.

Tenkt på at det faktisk er hold i dette argumentet? Er du mor selv? Lenge siden du har født? Eller er det mangel på empati?

Har ammet i 14 måneder hittil (ikke fullammet, selvsagt), og det første halve året (minst!) var ordet ammetåke en kraftig underdrivelse. Jeg var totalt i en konstant "blur", og måtte gå med armbånd for å i det hele tatt huske hvilken pupp og hvilket klokkeslett det var ved siste amming. Småen nattdiet også leeeeenge (til tider fortsatt). Skulle jeg da gå ut i jobb etter å ha vært oppe to ganger hver natt, mens pappa'n kunne være hjemme og ta en lur sammen med Småen?

Min jobb er også slik at jeg ikke bare kan fortsette der jeg slapp for ett år siden, men det kreves mye forberedelse og lesing av mye nytt materiale (dvs. at jeg i egentlig begynte å jobbe tidligere, selv om jeg ikke "gikk" på jobb.)

Skulle jeg begynt å jobbe stort tidligere enn det jeg gjorde (etter 11 mnd) hadde jeg gjort det særdeles dårlig...

Har venninner som ikke ammer for lettere å kunne fortsette enkeltmannsforetaket. Det kan de siden lovverket åpner for at mannen kan ta så mye permisjon han vil utover de første ukene.

Skal ikke samboer og jeg kunne velge å gjøre det på den måten vi _begge_ ønsker, men påtvinges noe fra staten?

[Gjest fisk]

Denne såkalte tvangen er vel ikke beregnet på å tvinge far. Men på å tvinge mor til å akseptere at far får ta ut permisjon. OG på å få nærinslivet/arbeidsgivere til å forstå at det er like selvfølgelig at fedre er ute i permisjon i f.m. at de får barn som at mødre er det.

Det er fremdeles slik at unge kvinner som ennå ikke har fått barn i et jobbintervju blir vurdert som at de potensielt vil kunne komme til å være borte fra jobb i f.m. at de kanksje snart vil få barn. Dette skjer ikke med unge menn. Vi bør komme i en situasjon hvor kvinner og menn blir behandlet likt på arbeidsmarkedet. Og det har de større sjanse for (og dette er en fordel for oss kvinner!) om menn også tar ut permisjon når de får barn.

Barnet gir nok FFFF ....i hvem som VAR hjemme da den var 6 mnd ....-Hvor mange husker tilbake når de var 6 mnd ? Ingen husker sålangt tilbake .Barnet har liten glede av far før den er minst 1 år gammel uansett ..... før den tid er det mor og puppen som er viktigst for barnet ..Mister barnet dette 6 mnd gammelt bare ....blir det nok grusomt mye skriking , sutring og fryktelig vanskelig for far å ta seg av en misfornøyd 6 mnd gammel baby helt alene som nekter å sove og bare skriker etter pupp dagen lang og nekter ta flaske - eller gråtende prøver ta flaske .JEG SYNS SYND I FAR SOM MÅ GREIE Å HOLDE UT 8 TIMER HVER DAG MED EN MISFORNØYD ILLSINT skrikende BABY SOM SAVNER PUPPEN ....Puppen symboliserer ikke bare " mat " for babyen - den er ikke bare mat for babyen ....men også nærhet , tryggheten dennes og virker trøstende og beroligende .-samt hjelper til å få barnet til å sovne ..denne hudkontakten med puppen .. STAKKARS MENN .Dere vil få se at dette blir ikke så lett som dere trodde ....

Så lenge barnet får den vante maten sin og omsorg og stell - er den blid og fornøyd og sover mye .Men når den ikke får det plutselig ..... stakkars pappa som blir tvunget til å ta over spedbarnsstellet .....med enn illsint misfornøyd hylskrikende baby ...Jeg hadde vært engstelig og redd jeg ....om jeg var mann .Ja kanskje fått nerveproblemer av det fryktelige ansvaret og sutringen konstant fra misfornøyd baby . For mannens del - mannen ville hatt mer glede av samværet med barnet sitt etter 1 års alder .Da er den mye lettere å håndtere alene for en far alene .Min mann vil ikke ta over etter 6 mnd . Han innrømmer han er redd han .

Prøv nå å tenk også at ikke alle spedbarn på 6 mnd ....er snille og sover hele dagen .Jeg tror faktisk det blir far nå som kommer til å løpe til legen og be om fritak .....fra å bli tvunget til å sitte alene med 6 mnd gammelt spedbarn helt alene halve dagen . He he - stakkars menn - hva dere har i vente .IKKE alle menn vil takle dette bra - det er realiteten .For noen menn blir dette et mareritt ......IKKE kos ...Kanskje menn da ikke vil ha flere barn ....om de blir tvunget til å ta over masse av spedbarnsstellet ...

[Kvist]

Gjest fisk: Er du sikker på at denne mannen du beskriver er en mann du ønsker skal bli far til barnet ditt? For min del hadde jeg ikke ønsket å dele et så stort ansvar som det jo er å bli foreldre, med en mann som blir skremt av å være alene noen timer med en baby. Er han mindre skikket til omsorg enn deg? Har ikke han muligheter til å gi barnet hudkontakt, trygghet og trøst?

Og hvem har sagt at en baby på 6 måneder ikke også vil være vant til omsorg og kos fra pappaen sin, i likhet med at den vil være vant med kos og omsorg fra mammaen?

[Gjest fisk]

Gjest fisk: Er du sikker på at denne mannen du beskriver er en mann du ønsker skal bli far til barnet ditt? For min del hadde jeg ikke ønsket å dele et så stort ansvar som det jo er å bli foreldre, med en mann som blir skremt av å være alene noen timer med en baby. Er han mindre skikket til omsorg enn deg? Har ikke han muligheter til å gi barnet hudkontakt, trygghet og trøst?

Og hvem har sagt at en baby på 6 måneder ikke også vil være vant til omsorg og kos fra pappaen sin, i likhet med at den vil være vant med kos og omsorg fra mammaen?

Menn er svært forskjellige - likevel kan vell alle bli gode fedre etterhvert selv om de ikke føler seg komfortabel eller vell med tanken på å måtte overta ansvare 8 timer alene pr . dag når barnet er bare 6 mnd gammelt ? Kan ikke du godta at min mann bare er slik og ikke som evt din mann ? Min mann er engstelig for dette og uttrykker klart at han vil ikke dette .Han syns virkelig det er best at jeg har hovedansvaret når den er så liten . Mener du seriøst han aldri bør bli far forde han føler det slik og ønsker jeg tar meg av dette til barnet er blitt litt større ? Jeg tror han blir kjempeflink far - uansett med tiden .Å bli far er noe man venner seg til å bli / være .Ikke noe man automatisk føler seg som straks ungen er født .Er mye som skal læres og man skal venne seg til det " nye livet " som foreldre .Og det kan ta TID å føle seg trygg i den rollen .Min man vil ikke - føler dette som et tyngende press , ja han føler seg engstelig FØR vi i det hele tatt har fått 1 barn .Vi har bare snakket om det.Og han sier klart ifra at han føler seg ikke komfortabel med dette nye forslaget .Du må akseptere at menn også har forskjellige ønsker og meninger om dette og er forskjellige .Mange menn føler ikke dette er noe å rope hurra for .De er faktisk engstelige for hvordan de skal takle dette ..uten hjelp ?

[Gjest Gjest]

Hvis det blir slik at mannens permisjon dekkes av hans egen opptjente inntekt synes jeg det er i hvert fall én fordel som antagelig også betyr mye for mange pr i dag. Men ellers er jeg ikke for at det skal være "tvang".

Det er jo faktisk flere grunner enn tapt lønnsinntekt noen uker som spiller inn for noen, f eks om man er næringsdrivende, har en eller annen nøkkelposisjon, ikke "egner seg" for å være hjemme med baby (men kanskje heller barnet når det blir litt større?), og jeg mener den enkelte familie bør få vurdere dette selv, ikke bli pålagt noe av samfunnet. Det å gi mannen mulighet for å tjene til permisjonsrettigheter derimot, vil i mine øyne være et kanskje tilstrekkelig skritt i likestillingsretning.

[Rosalie]

Litt fascinerende at "menn i nøkkelposisjon" dras frem som argument mot utvidet farskvote. Jada, det er fortsatt flest mannlige ledere her til lands. Men er virkelig de så mye mer uerstattelige enn andre? Da er det i såfall mange bedrifter som kommer til å slite ved sykdom, f.eks...

Min adm. dir. er over spedbarnsperioden. Men han var en av dem som tok ut mer permisjon med sistemann enn vanlig var på den tiden. Nå er yngstemann (datter) 9 år, og det er like naturlig at han melder avbud til ledermøte pga sykt barn som at sekretæren er hjemme med sykt barn. Og jammen meg så går bedriften jeg jobber i så det suser!

Jeg skjønner at det kan være vanskelig for en del selvstendig næringsdrivende å bli borte i lengre periode. Men nå er det også mange kvinner som er selvstendig næringsdrivende, og de har bevist at det er fullt mulig. Ja, det krever litt mer planlegging og godvilje fra alle parter (man kan f.eks. dele permisjonsukene, slik at man kun er vekk fra jobb 2-3 dager i uka).

Dessuten syns jeg det er litt merkelig at ikke flere her inne ser at dette er et viktig virkemiddel i likestillings- og likelønnskampen. De bedrifter som allerede har en ledelse som ønsker at flere fedre skal ta mer permisjon har allerede ordninger som utbetaler mellomlegg mellom det man får fra folktrygden og reell lønn samt at man får forhandlet lønn selv om man er ute i permisjon.

Og for the record - jeg er ikke forkjemper for en tredeling av permisjonen, a la den islandske modellen. Men at en større andel av permisjonen legges til mennene slik det nå blir gjort, rokker svært lite med familiens egen handlefrihet.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at det kan være vanskelig for en del selvstendig næringsdrivende å bli borte i lengre periode. Men nå er det også mange kvinner som er selvstendig næringsdrivende, og de har bevist at det er fullt mulig. Ja, det krever litt mer planlegging og godvilje fra alle parter (man kan f.eks. dele permisjonsukene, slik at man kun er vekk fra jobb 2-3 dager i uka).

Men jeg tror nok det er relativt flere selvstendig næringsdrivende kvinner som velger å ikke få barn, eller vente til de har drevet så mange år at de er forholdsvis sikre på at bedriften overlever at man er borte - for ikke å snakke om at permisjonspengene beregnes utfra siste tre års inntekt... Snakker delvis av egen erfaring. Det hadde hjulpet oss om mannen kunne ta permisjon basert på SIN inntekt, framfor at jeg måtte levd på et snitt av min lønn, for jeg vil gjerne at han skulle hatt en god del av permisjonen om vi får barn.

Uansett, hovedargumentet slik jeg ser det er at om man kan velge mer individuelt; at mannen kan ta ut permisjon med sin lønn som grunnlag (fra NAV, ikke bedriften), ikke at en blir pålagt tredeling, tror jeg man går et skritt i riktig retning.

[Rosalie]

Men altså - mannen får beregnet fødselspengene sine utfra sin lønn, altså.

[liv]

Men om kvinnen jobber 80 % då får han bare 80% av sin lønn som grunnlag, og f.eks 80% av 80% lønn kan gi stort utslag.

Men for at fedre tar permisjon ja, og må det justeres av staten for å få det til så får det heller være sånn

[Far til 2]

...

Det er jo faktisk flere grunner enn tapt lønnsinntekt noen uker som spiller inn for noen, f eks om man er næringsdrivende, har en eller annen nøkkelposisjon, ikke "egner seg" for å være hjemme med baby (men kanskje heller barnet når det blir litt større?), og jeg mener den enkelte familie bør få vurdere dette selv, ikke bli pålagt noe av samfunnet. Det å gi mannen mulighet for å tjene til permisjonsrettigheter derimot, vil i mine øyne være et kanskje tilstrekkelig skritt i likestillingsretning.

Jeg føler meg litt provosert av dette.

Jeg kjenner en alenefar som er bedriftseier med noen få ansatte, og han klarer faktisk jobben SAMTIDIG med at han er bostedsforelder. Jeg kan ikke forstå at det er vanskeligere å være hjemme noen uker enn det er å være daglig leder OG aleforelder.

Den mannen jeg snakker om har hele tiden sagt at han vil selge bedriften den dagen han ser at arbeidet går ut over barnet, og jeg tror han. Hvorfor i all verden er det så mye vanskeligere å være hjemme med en baby noen uker ?

[Gjest måltrost]

Jeg føler meg litt provosert av dette.

Jeg kjenner en alenefar som er bedriftseier med noen få ansatte, og han klarer faktisk jobben SAMTIDIG med at han er bostedsforelder. Jeg kan ikke forstå at det er vanskeligere å være hjemme noen uker enn det er å være daglig leder OG aleforelder.

Den mannen jeg snakker om har hele tiden sagt at han vil selge bedriften den dagen han ser at arbeidet går ut over barnet, og jeg tror han. Hvorfor i all verden er det så mye vanskeligere å være hjemme med en baby noen uker ?

Min man vil ikke og liker ikke tanken på å være alene med et barn på 6 mnd ? Han vil på jobb .Han vil overhodet ikke være tvunget å være hjemme . Hvordan skal dette gå ? Når han ikke vil ? Må / er det riktig å bare tvinge han til det ?

Er han noe utenom det vanlige av den grunn ?

Tror du selv som er mann - at der er mange andre menn som tenker det samme og føler seg rett og slett engstelig og redd for å måtte overta ansvaret og stellet for en baby på 6 mnd - 8 t. hver dag ??? Lurer på hvordan dette vil gå jeg -når han ikke vil . Ja - føler meg litt bekymret - rett og slett . Mye enklere for damer som har menn som vil selv være hjemme -min vil absolutt ikke .Jeg tror ikke han har " nerver " til det .....

Takknemlig for svar fra menn - hilsen Måltrost

[Far til 2]

Min man vil ikke og liker ikke tanken på å være alene med et barn på 6 mnd ? Han vil på jobb .Han vil overhodet ikke være tvunget å være hjemme .

Jeg kan ikke påstå at han er et forbilde eller en god farsfigur for et barn han har vært med på å sette til verden om han ikke vil ta delansvar for barnets videre liv rent omsorgsmessig.

Hvordan skal dette gå ? Når han ikke vil ? Må / er det riktig å bare tvinge han til det ?

Er han noe utenom det vanlige av den grunn ?

JA!

Og hvis dette ikke er uvanlig er det jammen på tide at myndighetene forteller disse mennene hva som bør forventes av dem.

Tror du selv som er mann - at der er mange andre menn som tenker det samme og føler seg rett og slett engstelig og redd for å måtte overta ansvaret og stellet for en baby på 6 mnd - 8 t. hver dag ??? Lurer på hvordan dette vil gå jeg -når han ikke vil . Ja - føler meg litt bekymret - rett og slett . Mye enklere for damer som har menn som vil selv være hjemme -min vil absolutt ikke .Jeg tror ikke han har " nerver " til det .....

Takknemlig for svar fra menn - hilsen Måltrost

Så en "uunværlig" mann på jobben har ikke nærver til å være sammen med et barn i 8 timer.

1. Da er det på tide at han lærer at det ikke er farlig.

2. Da lurer jeg på hvilke nerver han har når det er hektisk på jobben og han må ta avgjørelser raskt.

Jeg tror helt sikkert at det er menn som er usikre på hvordan de skal håndtere en liten bylt. Men det blir ikke bedre om de vha div argumenter forsøker å løpe fra dette ansvaret.

Jeg tror desverre at det også er mødre som tviholder på omsorgsrollen og at det er medvirkende til at en del menn blir usikre. Innstillingen om at "mor vet best" er nemlig ikke like riktig bestandig. Det menn trenger er tid alene sammen med barnet for å se at det ikke er farlig og at de faktisk kan klare dette like bra som enhver mor. Men det forutsetter at de får muligheten til å gjøre det på sin måte uten mor som henger over skulderen og forteller alt som er feil i hennes øyne.

La far være far på sin måte. Dette har både babyen og far godt av og det vil på sikt skape massevis av glede når det gjelder den tiden barnet og far har sammen.

JEG KAN IKKE SE EN ENESTE GOD GRUNN til at ikke barn og far skal bli tildelt mer tid slik at de kan bygge den relasjonen de ellers ikke vil få.

[Gjest farge]

Jeg kan ikke påstå at han er et forbilde eller en god farsfigur for et barn han har vært med på å sette til verden om han ikke vil ta delansvar for barnets videre liv rent omsorgsmessig.

JA!

Og hvis dette ikke er uvanlig er det jammen på tide at myndighetene forteller disse mennene hva som bør forventes av dem.

Så en "uunværlig" mann på jobben har ikke nærver til å være sammen med et barn i 8 timer.

1. Da er det på tide at han lærer at det ikke er farlig.

2. Da lurer jeg på hvilke nerver han har når det er hektisk på jobben og han må ta avgjørelser raskt.

Jeg tror helt sikkert at det er menn som er usikre på hvordan de skal håndtere en liten bylt. Men det blir ikke bedre om de vha div argumenter forsøker å løpe fra dette ansvaret.

Jeg tror desverre at det også er mødre som tviholder på omsorgsrollen og at det er medvirkende til at en del menn blir usikre. Innstillingen om at "mor vet best" er nemlig ikke like riktig bestandig. Det menn trenger er tid alene sammen med barnet for å se at det ikke er farlig og at de faktisk kan klare dette like bra som enhver mor. Men det forutsetter at de får muligheten til å gjøre det på sin måte uten mor som henger over skulderen og forteller alt som er feil i hennes øyne.

La far være far på sin måte. Dette har både babyen og far godt av og det vil på sikt skape massevis av glede når det gjelder den tiden barnet og far har sammen.

JEG KAN IKKE SE EN ENESTE GOD GRUNN til at ikke barn og far skal bli tildelt mer tid slik at de kan bygge den relasjonen de ellers ikke vil få.

Slik jeg ser det har han hele livet mulighet å være en aktiv far og bli kjent med barnet sitt .Hva er så viktig ? med da at far skal ha permisjon å ta over når barnet er så lite som 6 mnd istede for 1 år ? I tillegg avsluttes amming tidligere enn normalt .

Jeg greier ikke se at noen vinner noe som helst her på denne situasjonen .Jeg syns dette er et stressende opplegg .

Men trasig for barnet da å ikke få den " maten " den foretrekker å er vant til ....

Vanskelig å bare stoppe amming også ...ikke gjordt over natten uansett .Vanskelig å få stanset melkeproduksjonen ... tar tid å få den ned .

Tungvint å pumpe når det sprenger på ... på jobb .Ekkelt når melka renner og en må bruke bh innlegg for å unngå melkelekkasjer og våte overdeler ....må jo ha klesskift med på jobb for å ikke gå rundt å lukte " melk " .En føler seg ikke helt " fresh " blant andre folk når kroppen er i full melkeproduksjon og det flyter over osv Søstra mi gikk konstant med melkelekkasjer og våte t-shorter / bluser ...selv med innlegg ble klærne våte .Jeg ville føle det ekkelt å gå ut blant fremmede folk på jobb i den tilstanden ....

Jeg ville følt meg fryktelig uvel .Synes det er alltfor tidlig at mor begynner i jobb .

Far kunne godt ta de 14 ukene .Men på et senere tidspunkt når barnet er litt eldre.

. Syns dette virker fryktelig stressende og ubekvemt .Og ikke mins veldig " naturstridig " .Likestilling for enhver pris uten å vise det minste hensyn - annet til målet om likestilling som omsorgsperson .Naturen har nå engang favorisert kvinnen der ...med å utstyre de med pupper og melk ..Hallo ...selv naturen diskriminerte menn der som omsorgspersoner for spedbarn . Hvorfor skape et fullstendig " unaturlig samfunn ? Det må gå til h.... i mange familier dette - om forslaget tres ned over hodene på folk .

[NysgjerrigeNilsi]

Fisk/måltrost/farge:

Jeg lurer jo veldig påhvordan dere har tenkt å gjøre det den dagen dere får barn? Det høres jo ut sim om du skal ta deg av barnet 100%, absoltt alt hele tiden, og mannen din ikke røre ungen? Da er det jo ikke rart at han kan bli redd og skremt om han PLUTSELIG skal ta seg av dette fremmede vesenet!

Stort sett fungerer det jo sånn at fedre liker å være sammen med barnet sitt. Og stort sett fungerer det sånn at de også får "lov" til å holde det, og bli kjent med deg før det har gått 6 mnd. Men sånn du fremstiller det skjønner jeg godt at han ikke vil! For det er faktisk ikke sånn at ungen henger på deg 24/7, sånn det kan virke ut fra innleggene dine. Har man bestemt at faren skal være hjemme fr a6 mnd, så øver man selvfølgelig på å bruke flaske! Og selvfølgelig lar man faren få være alene sammen med barnet før det har gått 6 mnd og plutselig er permisjonstid!

Det er faktisk lov å bruke hodet.

Og; du har faltisk ikke fått barn enda. At du "føler det ekkelt" at søsteren din lakk melk og da kommer sikkert du til å gjøre det også; javel. Det er ikke sikkert du får til å amme en gang!

Endret 29. desember 2008 av NysgjerrigeNilsi

[Gjest Gjest_Mora di_*]

Jeg greier ikke se at noen vinner noe som helst her på denne situasjonen .

Men det er mange andre som klarer å se det.

Spesielt blant de som HAR FÅTT BARN!!

Søstra mi gikk konstant med melkelekkasjer og våte t-shorter / bluser ...selv med innlegg ble klærne våte .Jeg ville føle det ekkelt å gå ut blant fremmede folk på jobb i den tilstanden ....

Jeg ville følt meg fryktelig uvel .Synes det er alltfor tidlig at mor begynner i jobb .

Stakkars søstra di.

Selv har jeg fått 3 barn og ja man lekker litt den første tiden.

Men ikke når barnet er 6 måneder. Dette er et bittebittebittelite problem!

. Syns dette virker fryktelig stressende og ubekvemt .Og ikke mins veldig " naturstridig " .Likestilling for enhver pris uten å vise det minste hensyn - annet til målet om likestilling som omsorgsperson .Naturen har nå engang favorisert kvinnen der ...med å utstyre de med pupper og melk ..Hallo ...selv naturen diskriminerte menn der som omsorgspersoner for spedbarn . Hvorfor skape et fullstendig " unaturlig samfunn ? Det må gå til h.... i mange familier dette - om forslaget tres ned over hodene på folk .

Går det an.....

Hvis du tror det er ideelt å gå alene med ansvar for babyen så må du tro om igjen. Faren kan bidra masse den første tiden. Og det er veldig godt for mor å få avlastning. Det gjør også at man som par får det bedre ved at man deler arbeidet og kosen med babyen. Så at du tror det går til helvete med familier pga dette at far skal få mer tid så må du nok tro om igjen. At vi hjemme hos oss alltid har delt på tiden med barna har gjort oss sterkere som en familie!!!

Det du snakker om er veldig veldig gammeldags - fra den gang da far liksom ikke hadde noe han skulle gjøre hverken på sykehuset da barnet ble født eller i hverdagen til babyen det første året.

Hvor mange timer til sammen per dag tror du man ammer: 24 timer????

Barn skal skiftes, lekes med, bysses i søvn, gå tur, lekes med.... osv osv... tror du ikke at far kan gjøre noe av dette????

[Gjest FAR TIL TO SMÅ]

Tror du selv som er mann - at der er mange andre menn som tenker det samme og føler seg rett og slett engstelig og redd for å måtte overta ansvaret og stellet for en baby på 6 mnd - 8 t. hver dag ??? Lurer på hvordan dette vil gå jeg -når han ikke vil . Ja - føler meg litt bekymret - rett og slett . Mye enklere for damer som har menn som vil selv være hjemme -min vil absolutt ikke .Jeg tror ikke han har " nerver " til det .....

Takknemlig for svar fra menn - hilsen Måltrost

Jeg tror at de fleste menn er mindre engstelige for å ta vare på et barn på egenhånd når det er 6 måneder enn hva f.eks. kvinner er når barnet er nyfødt.

Og husk nå da..... I de 6 månedene så har vi fedre liksom ikke vært på jordomseiling eller guttetur eller bodd på jobben. Vi har nok vært mye hjemme og brukt mye av tiden vår med barnet allerede. Det er ikke et vilt fremmed lite vesen vi får servert i fanget når barnet er 6 måneder!!! Det er et lite menneske vi kjenner og som vi allerede har matet og skiftet bleie på 100 ganger! Vi vet hva hun/han liker. Hvordan vi lettest skal få frem en rap, hva som er favorittleken og hva de skal ha på seg i vogna når vi skal ut på tur.

De fleste menn har vært med på å planlegge at de skal ha barn. Vi har gledet seg til å få barn. Vi liker å være fedre!!!

Eneklte menn vil nok ikke være hjemme. Men jeg tror ikke det handler så mye om "nerver". Det er nok mer det at de føler det mer komfortabelt å være på jobb enn å være hjemme og kanskje måtte gjøre husarbeid også..... Det er mange som har følt det sånn. Men de fleste jeg kjenner som har tatt permisjon har kommet tilbake og sagt at de anbefaler det på det sterkeste. Også de som i utgangspunktet ikke var helt klar for det. Dette kan komme av at man på jobben vet hva man gjør og vet at man er flink... For noen menn kan det være skummelt å skulle begi seg inn på noe nytt. Men da må da mødrene være der og gi rom for deling!!

Jeg er pappa til to stykker og har vært hjemme 4 måneder hver gang. Har storkost meg! Anbefales til alle!!!

Og.... når det gjelder det at noen menn er så utrygge... Det kan ha noe med dere kvinner å gjøre.... Noen kvinner/mødre er nemlig veldig påståelige på hvordan ting skal gjøres rett. Og veldig flinke til å overvåke at vi menn/fedre gjøre ting rett = på mors vis. Og litt (for) engestelige for at far ikke klarer å gjøre ting bra nok for barnet. Min kone har heldigvis latt meg slippe til og gjøre ting på min måte. Det er ikke alltid at bodyen har matchet spareboksa og jeg har absolutt ikke alltid gjort ting slik hun (moren altså) ville ha gjort. Men så har aldri hun forlangt at jeg skulle kopiere henne heller!

Smarte kvinner skjønner at de skal slippe til fedre! Jeg er så heldig å ha en smart kvinne som mor til mine barn og det gjør familielivet vårt kjempebra!!!

[Gjest Gjest_Lisemor_*]

Jeg føler meg litt provosert av dette.

Jeg kjenner en alenefar som er bedriftseier med noen få ansatte, og han klarer faktisk jobben SAMTIDIG med at han er bostedsforelder. Jeg kan ikke forstå at det er vanskeligere å være hjemme noen uker enn det er å være daglig leder OG aleforelder.

Den mannen jeg snakker om har hele tiden sagt at han vil selge bedriften den dagen han ser at arbeidet går ut over barnet, og jeg tror han. Hvorfor i all verden er det så mye vanskeligere å være hjemme med en baby noen uker ?

Helt enig Fartil2!!!

Min mann og jeg driver et firma hvor vi begge er ansatt i høye stillinger.

Vi har 3 barn. Vi har begge vært hjemme med barna. Det har ikke vært noe vanskeligere for ham enn for meg. Og som daglig leder i bedriften har han sett på det som viktig å gå frem som et eksempel for andre menn! Ingen menn i vår bedrift har blitt uglesett fordi de har ønsket å ta ut permisjon. Det er viktig å ta vare på familiene.

Hvis jobben er viktigere enn barna da bør man revurdere sine verdier i livet!

[Gjest Gjest]

Min man vil ikke og liker ikke tanken på å være alene med et barn på 6 mnd ? Han vil på jobb .Han vil overhodet ikke være tvunget å være hjemme .

....men barn vil han ha...????

[Gjest Gjest]

Menn er svært forskjellige - likevel kan vell alle bli gode fedre etterhvert selv om de ikke føler seg komfortabel eller vell med tanken på å måtte overta ansvare 8 timer alene pr . dag når barnet er bare 6 mnd gammelt ? Kan ikke du godta at min mann bare er slik og ikke som evt din mann ? Min mann er engstelig for dette og uttrykker klart at han vil ikke dette .Han syns virkelig det er best at jeg har hovedansvaret når den er så liten . Mener du seriøst han aldri bør bli far forde han føler det slik og ønsker jeg tar meg av dette til barnet er blitt litt større ? Jeg tror han blir kjempeflink far - uansett med tiden .Å bli far er noe man venner seg til å bli / være .Ikke noe man automatisk føler seg som straks ungen er født .Er mye som skal læres og man skal venne seg til det " nye livet " som foreldre .Og det kan ta TID å føle seg trygg i den rollen .Min man vil ikke - føler dette som et tyngende press , ja han føler seg engstelig FØR vi i det hele tatt har fått 1 barn .Vi har bare snakket om det.Og han sier klart ifra at han føler seg ikke komfortabel med dette nye forslaget .Du må akseptere at menn også har forskjellige ønsker og meninger om dette og er forskjellige .Mange menn føler ikke dette er noe å rope hurra for .De er faktisk engstelige for hvordan de skal takle dette ..uten hjelp ?

Det fine er vel at din mann kun i teorien vet hva han vil.

Kan hende at han i praksis finner ut at det ikke er så farlig allikevel.

...å ha ansvaret for et lite barn altså.

[Gjest Gjest_Elin_*]

Barnet gir nok FFFF ....i hvem som VAR hjemme da den var 6 mnd ....-Hvor mange husker tilbake når de var 6 mnd ? Ingen husker sålangt tilbake .Barnet har liten glede av far før den er minst 1 år gammel uansett ..... før den tid er det mor og puppen som er viktigst for barnet ..Mister barnet dette 6 mnd gammelt bare ....blir det nok grusomt mye skriking , sutring og fryktelig vanskelig for far å ta seg av en misfornøyd 6 mnd gammel baby helt alene som nekter å sove og bare skriker etter pupp dagen lang og nekter ta flaske - eller gråtende prøver ta flaske .JEG SYNS SYND I FAR SOM MÅ GREIE Å HOLDE UT 8 TIMER HVER DAG MED EN MISFORNØYD ILLSINT skrikende BABY SOM SAVNER PUPPEN ....Puppen symboliserer ikke bare " mat " for babyen - den er ikke bare mat for babyen ....men også nærhet , tryggheten dennes og virker trøstende og beroligende .-samt hjelper til å få barnet til å sovne ..denne hudkontakten med puppen .. STAKKARS MENN .Dere vil få se at dette blir ikke så lett som dere trodde ....

Så lenge barnet får den vante maten sin og omsorg og stell - er den blid og fornøyd og sover mye .Men når den ikke får det plutselig ..... stakkars pappa som blir tvunget til å ta over spedbarnsstellet .....med enn illsint misfornøyd hylskrikende baby ...Jeg hadde vært engstelig og redd jeg ....om jeg var mann .Ja kanskje fått nerveproblemer av det fryktelige ansvaret og sutringen konstant fra misfornøyd baby . For mannens del - mannen ville hatt mer glede av samværet med barnet sitt etter 1 års alder .Da er den mye lettere å håndtere alene for en far alene .Min mann vil ikke ta over etter 6 mnd . Han innrømmer han er redd han .

Prøv nå å tenk også at ikke alle spedbarn på 6 mnd ....er snille og sover hele dagen .Jeg tror faktisk det blir far nå som kommer til å løpe til legen og be om fritak .....fra å bli tvunget til å sitte alene med 6 mnd gammelt spedbarn helt alene halve dagen . He he - stakkars menn - hva dere har i vente .IKKE alle menn vil takle dette bra - det er realiteten .For noen menn blir dette et mareritt ......IKKE kos ...Kanskje menn da ikke vil ha flere barn ....om de blir tvunget til å ta over masse av spedbarnsstellet ...

Hvis det er så ille og traumatisk at menn ikke tørr å få flere barn.... Da.... unskyld jeg må le....

Du aner visst ikke noe om hva det vil si å ha barn du "fisk".

Du "tror" veldig mye.... men hva vet du egentlig???

Når et barn på 1 år ramler og slår seg hvorfor roper det automatisk på mamma?

Når et barn våkner midt på natten og er redd hvorfor roper det automatisk på mamma?

Fordi det er mamma som har vært der det første året!!!

Hadde pappa også vært der så ville barnet like lett ha ropt på pappa.

Så dette med at barn ikke husker hvem som var der fra de var 6 måneder kan du bare glemme.... Kan hende du ikke husker i detalj når du er 25 år gammel. Men mens du er liten så er det viktig å kunne knytte bånd til begge foreldrene fra starten av. Joda, barnet klarer seg sikkert fint uten pappa hjemme. Men det er nå viktig for pappa også da! Og det gjør det også mye bedre mellom mor og far!

Sagt av en som faktisk har barn! Og jeg har en mann som i utgangspunktet trodde at han ikke ville være hjemme. Men når permisjonen hans var slutt så ville han helst ikke tilbake til jobben sin igjen. Han satte så pris på å få være hjemme med lillemann! Og han fant veldig fort og lett ut av ting, bare han fikk anledning til å gjøre det på sin måte og ikke minst alene med lillemann!

Og dette har gjort oss mye mer likeverdige i hverdagen og min mann verdsetter nå veldig hva det vil si å være hjemme med barn. På den måten føler vi oss verdsatt i hverandres øyne og har fått et mye sterkere forhold!