Hva skjer?

[Gjest ¤bella¤]

Veldig enig i hva du skriver Piper.

Du får skrevet det jeg ikke klarer å formidle her inne

[Gjest Gjest]

Og for å få løst problemer, MÅ man kunne kommunisere, og det er jo det de IKKE klarer.

Slik jeg ser det så er det han som ikke vil.

Det er ikke alltid at BEGGE har kommunikasjonsproblemer. Det er vanvittig vanskelig å prøve å kommunisere med noen som ikke vil snakke med deg og som ikke vil løse problemer. Og der er det vel ts er.

[Mercedes]

Er litt målløs her jeg sitter.Rettsak er over,anken er trukket og han vil ikke se barna sine mer.Den samme mannen som kjempet om omsorgen for 5 uker siden.Jeg har stor forståelse for at han er fortvila,men å ikke hente barna sine for samvær??

Det er jo ikke meg han straffer,bare barna.Noen sier han trenger å samle seg....er det på den måten man gjør det.Tenker hvis det var meg i samme situasjon.Jeg hadde vært fra meg av fortvilelse også,men hadde da hentet barna mine uansett.

Lurer på om han kommer til sans og samling,vi har fortsatt delt foreldreansvar og han har samvær annenhver torsdag til mandag.skjønner ikke at han vil kaste bort det

Tips til deg - du vil unngå mye frustrasjon om du greier å unngå å sammenlikne dine og hans følelser og reaksjoner i situasjonen. Han er en voksen mann og må ta ansvar for situasjonen på sin måte. Ulikhetene blir veldig tydelige i en slik situasjon - pust dypt og prøv å la dette prelle av, for det er ikke din oppgave å sørge for at han får et godt liv - det er det bare han som kan gjøre noe med.

I mellomtiden - nyt tiden med ungene, gi dem maks av det du greier av trygghet og opmerksomhet og rutiner. Tida går utrolig fort, og det som gjelder fremover er hva du makter i situasjonen. Så¨får han gjøre det han kan når han kommer seg på bena igjen - det er hans liv og hans måte å gjøre tingene på.

Jeg synes det står stor respekt av valget ditt - det å se ungenes behov i situasjonen er å utøve foreldrerollen på den best tenkelige måten. Drit i andres holdninger - dette dreier seg om ungene. Ikke resten av verden.

[Gjest Gjest]

Slik jeg ser det så er det han som ikke vil.

Eller kanskje han rett og slett ikke kalrer det. Hvis han er i kjelleren, så er det som nevnt mulig at han ikke klarer særlig mye om dagen, inkl å tenke rasjonelt i forhold til barna og barnas mor.

Har dere virkelig ikke kunnskap om eller forståelse for folk som har gått på en smell? Jeg sier ikke at det gjelder barnas far, men nå er det nevnt som et alternativ gjentatte ganger, men dere bare fortsetter å kverne om hvor uansvarlig far er.

[Saeria]

Hadde du lest litt nøyere, gjest, så hadde du fått med deg at far tidligere har opptrådt på nøyaktig samme måte i forhold til et annet barn han er far til.

[Gjest Gjest]

Hadde du lest litt nøyere, gjest, så hadde du fått med deg at far tidligere har opptrådt på nøyaktig samme måte i forhold til et annet barn han er far til.

Så da viser kanskje det med enda bedre tydelighet at han synes situasjonen er vanskelig? Det er tydeligvis noe han ikke takler, og da hjelper det ikke om ts forsøker å løse situasjonen sånn hun tror er det beste, hvis det ikke funker. De må finne en løsning for kommunikasjon som funker for begge, og det kalrer de ikke selv, derfor må de, som før nevnt, ta kontakt med profesjonelle som kan dette. OG hvis far ikke vil så må mor få hjelp til hvordan hun skal håndtere situasjonen (som nevnt tidligere). Er dette virkelig så vanskelig å forstå?

Men mulig jeg tar feil, og at dette egentlig kun er en tråd hvor man skal kritisere far så mye som mulig.

[Saeria]

Vel han taklet det strålende i ettertid ved å utelukkende kritisere det første barnets mor, og legge all skyld over på henne.

Dessuten så er det slik at far ikke VIL kommunisere nå. Han takler heller ikke å kommunisere med en profesjonell i bildet.

Mulig jeg har misforstått og dette er en tråd hvor vi burde kritisere mor for alt hun har gjort galt og påpeke hvor vondt far har det, slik at mor kan gjøre alt for han slik at han slipper å ta tak i situasjonen selv og faktisk kommunisere ordentlig med mor?

[Gjest Gjeste Blondie65]

Så da viser kanskje det med enda bedre tydelighet at han synes situasjonen er vanskelig? Det er tydeligvis noe han ikke takler, og da hjelper det ikke om ts forsøker å løse situasjonen sånn hun tror er det beste, hvis det ikke funker. De må finne en løsning for kommunikasjon som funker for begge, og det kalrer de ikke selv, derfor må de, som før nevnt, ta kontakt med profesjonelle som kan dette. OG hvis far ikke vil så må mor få hjelp til hvordan hun skal håndtere situasjonen (som nevnt tidligere). Er dette virkelig så vanskelig å forstå?

Men mulig jeg tar feil, og at dette egentlig kun er en tråd hvor man skal kritisere far så mye som mulig.

Hvordan skal mor kunne tvinge far til noe som helst? Far vil ikke, kan ikke, orker ikke osv. Han marsjerer ut fra meklingskontor, den eneste plassen mor har myndighet til å kalle inn. Mener du at hun er ansvarlig for å stille på døren hans med psykolog? Far må søke hjelp selv, det er faktisk ikke mor sitt ansvar.

Den dagen far er klar for å diskutere praktiske løsninger igjen så tar han vel kontakt med mor, inntil da tror jeg det er best at sms og telefonoppringninger opphører. Legg ballen på hans banehalvdel og la han ha utspillet. Noe mer kan ikke trådstarter gjøre her, da hun ikke har noen myndighet over far overhodet.

Dette er ikke en mannehater tråd som enkelte tydeligvis ønsker å lese det som. Det er en tråd som viser hvor håpløst det kan bli når en av partene ikke kan se hva som er til det beste for barna og ikke en gang orker å se det når retten bekrefter mor sin versjon.

[Gjest Gjest]

Dessuten så er det slik at far ikke VIL kommunisere nå. Han takler heller ikke å kommunisere med en profesjonell i bildet.

Om det er sånn at han "kun" ikke vil kommunisere nå, vet hverken du, jeg eller ts. Det vet kun han, og kanskje knapt nok det.

Og jeg har fått med meg at han ikke har villet kommunisere med en profesjonell i bildet. Nettopp derfor har jeg gjentatte ganger skrevet at ts må søke kontakt med en profesjonell for å få råd og veiledning til hvordan hun skal løse dette videre.

Jeg trodde det var en selvfølge at man prøvde nye vinklinger når noe ikke funker.

[Gjest Gjest]

Hvordan skal mor kunne tvinge far til noe som helst? Far vil ikke, kan ikke, orker ikke osv. Han marsjerer ut fra meklingskontor, den eneste plassen mor har myndighet til å kalle inn. Mener du at hun er ansvarlig for å stille på døren hans med psykolog? Far må søke hjelp selv, det er faktisk ikke mor sitt ansvar.

Den dagen far er klar for å diskutere praktiske løsninger igjen så tar han vel kontakt med mor, inntil da tror jeg det er best at sms og telefonoppringninger opphører. Legg ballen på hans banehalvdel og la han ha utspillet. Noe mer kan ikke trådstarter gjøre her, da hun ikke har noen myndighet over far overhodet.

Dette er ikke en mannehater tråd som enkelte tydeligvis ønsker å lese det som. Det er en tråd som viser hvor håpløst det kan bli når en av partene ikke kan se hva som er til det beste for barna og ikke en gang orker å se det når retten bekrefter mor sin versjon.

Ok Blondie65, siden du siterer meg, så regner jeg med at det du skriver er myntet på meg.

Da ber jeg deg vennligst vise meg hvor jeg har skrevet noe om at mor skal kunne tvinge far.

(Og jeg har fått med meg at far IKKE vil, og det ahr jeg også skrevet flere ganger. )

[Gjest Gjeste Blondie65]

Ok Blondie65, siden du siterer meg, så regner jeg med at det du skriver er myntet på meg.

Da ber jeg deg vennligst vise meg hvor jeg har skrevet noe om at mor skal kunne tvinge far.

(Og jeg har fått med meg at far IKKE vil, og det ahr jeg også skrevet flere ganger. )

Det er faktisk ikke så mange muligheter igjen. Han vil ikke snakke med meklingskontoret eller familierådgiving og da er mors muligheter brukt opp. Så enkelt og vanskelig er det.

Familierådgiving og mekling er frivillige ordninger som man kan benytte når begge parter er enige om det. Når en part ikke vil finnes ikke alternativer. Så her må mor bare innse at far i en periode fremover ikke kommer til å være der eller ha interesse av kommunikasjon. Hennes oppgave er over når det gjelder far helt til han tar et initiativ igjen.

Må jeg også få påpeke at det er FAR som har høynet konfliktnivået ved å ta saken til retten og det er far som nå ikke liker det at han ikke nådde frem i retten. Rettens dom er endelig, eneste måten å få gjort noe med dette på er å kommunisere med mor - dvs at HAN må kommunisere med mor, og ikke bure seg inne uten å svare på tlf eller sende frekke sms.

Mitt poeng er at far kan ikke tvinges til noe han ikke selv vil, og all verdens kommunikasjonskurs og smart veiledning for mor vil ikke endre på det faktumet. Det er ikke hennes ansvar, det er hans! Dersom han har psykiske problemer må HAN søke hjelp til det, dersom han ønsker hjelp til å søke hjelp så man han be om det. Noen andre sitt ansvar er det ikke.

[Gjest Piper]

Så da viser kanskje det med enda bedre tydelighet at han synes situasjonen er vanskelig? Det er tydeligvis noe han ikke takler, og da hjelper det ikke om ts forsøker å løse situasjonen sånn hun tror er det beste, hvis det ikke funker. De må finne en løsning for kommunikasjon som funker for begge, og det kalrer de ikke selv, derfor må de, som før nevnt, ta kontakt med profesjonelle som kan dette. OG hvis far ikke vil så må mor få hjelp til hvordan hun skal håndtere situasjonen (som nevnt tidligere). Er dette virkelig så vanskelig å forstå?

Men mulig jeg tar feil, og at dette egentlig kun er en tråd hvor man skal kritisere far så mye som mulig.

Han synes situasjonen er vanskelig, og da skal alle rundt han vise stor forståelse og møte han på hans premisser. Selv hans små barn skal forstå dette, for faren har det så vanskelig at han ikke klarer å ta seg av de. Og er det slik, så må jeg si at jeg er veldig glad for at TS vant saken, for da er han ikke kompetent nok til å ta seg av barna sine.

Nå snakker ikke ejg om at han er udugelig som far, men at han faktisk er så langt nede at han ikke kan ta seg av barna sine. Og faller man så langt ned fordi man taper, så har man ikke en sterk nok psyke til å takle en hverdag sammen med barna. En hverdag sammen med barna gir en mange utfordringer, og man skal faktisk være sterk for å klare å komme igjennom den på best mulig måte. Og er man så psykisk nedbrutt at man ikke klarer slike påkjenninger, så bør man være voksen nok til å si i fra at man ikke orker noe akkurat nå og at barna har det best uten far akkurat for øyeblikket.

Du foreslår samtidig at mor skal ta kontakt med profesjonelle, for å få hjelp. Hvilken hjelp behøver hun egentlig? Som jeg ser det så er det far som behøver hjelp, og det mor bør gjøre er å være mor for barna sine. Så får far skaffe seg profesjonell hjelp, sånn at han kan bli en far for barna sine når han er klar for det. Og jeg mener at mor ikke behøver profesjonell hjelp, for hun må bare akseptere at far ikke ønsker eller kan samarbeid med henne akkurat nå. Så får de snakkes når han har fått hjelp.

og det jeg har skrevet over gjelder selvfølgelig om han er så nedbrutt, at han rett og slett ikke orker eller klarer å ta seg av seg selv eller sine barn. Noe som du har antydet kan være tilfelle

[Saeria]

Om det er sånn at han "kun" ikke vil kommunisere nå, vet hverken du, jeg eller ts. Det vet kun han, og kanskje knapt nok det.

Og jeg har fått med meg at han ikke har villet kommunisere med en profesjonell i bildet. Nettopp derfor har jeg gjentatte ganger skrevet at ts må søke kontakt med en profesjonell for å få råd og veiledning til hvordan hun skal løse dette videre.

Jeg trodde det var en selvfølge at man prøvde nye vinklinger når noe ikke funker.

Han vil ikke kommunisere med henne alene heller, så da er det jammen ikke mye mor kan gjøre uten om å være der for barna sine, og vente og se om far kommer seg ovenpå/til fornuften igjen.

Dette kan ikke løses av mor alene. Her sitter far på løsningen, nemlig å få orden på seg selv og livet sitt igjen. Er forøvrig enig med Piper.

Endret 28. september 2008 av Saeria

[Jalp]

Jalp, jeg er enig i mye av det du skriver, men dette synes jeg er drøyt:

Den ene parten som IKKE ønsker 50/50 deling (mor) argumenterer for at det er en dårlig løsning. Selvfølgelig gjør hun det, for da vinner hun.

Veldig fordomsfullt og generaliserende etter min mening.

Jeg vet jo ikke om dette er tilfellet i TS sak og det sier jeg heller ikke. Men når man ser hvor mange slike tilfeller som faktisk eksisterer, er det vel ikke veldig fordomsfullt å si at mange mødre virkelig benytter seg av denne taktikken.

Jeg har en jobb som gjør at jeg spesielt i helgene får en god del henvendelser fra fedre som får sabotert sin samværsrett med egne barn. I den samme jobben opplever jeg personlige tragedier som ofte har utspring i at fedre blir fratatt sitt farskap av en superegoistisk og herskesyk mor. I de mest ekstreme tilfellene ender det med drap eller selvdrap, og da bør jo flere enn meg begynne å forstå hvilken urett disse fedrene opplever at de blir utsatt for.

Når skal mødre begynne å forstå at hun IKKE kan si MINE barn. Og når skal mødre begynne å forstå at også far er et menneske som trenger en løsning som han kan leve med?

Nå er det heldigvis slik at de fleste mødre skjønner dette, men jaggu er det mange som overhode ikke har til hensikt å ta vare på andre enn egne egoistiske behov også. Og det verste er at det kan hun gjøre - i et samfunn som ikke har vilje til sanksjoner mot slike.

Far blir nesten uten unntak den som blir sittende igjen med svarteper i disse sakene.

[Gjest Gjest]

Han vil ikke kommunisere med henne alene heller, så da er det jammen ikke mye mor kan gjøre uten om å være der for barna sine, og vente og se om far kommer seg ovenpå/til fornuften igjen.

Dette kan ikke løses av mor alene. Her sitter far på løsningen, nemlig å få orden på seg selv og livet sitt igjen. Er forøvrig enig med Piper.

Dette blir bare tull Saeria. Tror alle i denne tråden nå har fått med seg at faren heller ikke vil kommunisere med ts. Og siden han heller ikke vil kommunisere med profesjonelle til stede, mener jeg det mest fornuftige ts kan gjøre er å ta kontakt med kvalifiserte fagfolk sånn at hun ALENE kan få råd og veiledning for hvordan hun best kan håndtere situasjonen videre. Ts skriver selv at det ikke har funket med noe av det de har prøvd, så da er det ingen vits i å forsøke det samme om og om igjen - mener jeg.

[Gjest Gjest]

Det er faktisk ikke så mange muligheter igjen. Han vil ikke snakke med meklingskontoret eller familierådgiving og da er mors muligheter brukt opp. Så enkelt og vanskelig er det.

Jeg vet det Blondie65, og defor har jeg altså anbefalt ts å gjøre noe helt annet.

[Gjest Gjest]

Jeg vet jo ikke om dette er tilfellet i TS sak og det sier jeg heller ikke. Men når man ser hvor mange slike tilfeller som faktisk eksisterer, er det vel ikke veldig fordomsfullt å si at mange mødre virkelig benytter seg av denne taktikken.

Jeg har en jobb som gjør at jeg spesielt i helgene får en god del henvendelser fra fedre som får sabotert sin samværsrett med egne barn. I den samme jobben opplever jeg personlige tragedier som ofte har utspring i at fedre blir fratatt sitt farskap av en superegoistisk og herskesyk mor. I de mest ekstreme tilfellene ender det med drap eller selvdrap, og da bør jo flere enn meg begynne å forstå hvilken urett disse fedrene opplever at de blir utsatt for.

Når skal mødre begynne å forstå at hun IKKE kan si MINE barn. Og når skal mødre begynne å forstå at også far er et menneske som trenger en løsning som han kan leve med?

Nå er det heldigvis slik at de fleste mødre skjønner dette, men jaggu er det mange som overhode ikke har til hensikt å ta vare på andre enn egne egoistiske behov også. Og det verste er at det kan hun gjøre - i et samfunn som ikke har vilje til sanksjoner mot slike.

Far blir nesten uten unntak den som blir sittende igjen med svarteper i disse sakene.

Du skriver gode innlegg Jalp, og du svarer med tyngde fordi du nettopp vet hva du snakker om, men dette har ikke alltid verdi her på forumet - dessverre.

Endret 29. september 2008 av Helen

[Honey Bee]

Og siden han heller ikke vil kommunisere med profesjonelle til stede, mener jeg det mest fornuftige ts kan gjøre er å ta kontakt med kvalifiserte fagfolk sånn at hun ALENE kan få råd og veiledning for hvordan hun best kan håndtere situasjonen videre.

Det gjør jeg også,har hatt kontakt med familieterapeut siden en stund før rettsaken.Hun er veldig flink til å veilede meg i konflikthåndtering.Akkurat nå har hun rådet meg til å ligge lavt,det er opp til han nå hva som skal skje videre.Noe som også er viktig er å møte han med samarbeid hvis og når han vil ha samvær igjen.Han skal ikke møte en lukket dør og sur eks.

Slik som jeg kjenner han bærer han på mye gammel dritt,særlig iforhold til henne han har sitt eldste barn med.Det ødelegger mye for vårt samarbeid.Han er nok livredd for at vi skal ende opp som like bitre fiender som det de er.Han håndterte situasjonen veldig dårlig den gang,men det gjorde hun også.Jeg vet at jeg ikke er sånn og håper at han etterhvert innser det han også.

Hadde forøvrig en veldig hyggelig samtale med min ekssvigermor ikveld,som naturligvis er bekymret for sønnen sin.Han har det ikke bra,og det ligger mye mer bak det at han sliter.Håper virkelig han får orden på ting,men han må ville det selv.

[Saeria]

Jeg vet nå ikke hvem som er ute etter å kverulere jeg, gjest. Men nå sier ts at hun faktisk har søkt hjelp slik at hun kan håndtere situasjonen videre. Fornøyd nå?

Endret 28. september 2008 av Saeria

[Gjest Gjest]

Jeg vet nå ikke hvem som er ute etter å kverulere jeg, gjest. Men nå sier ts at hun faktisk har søkt hjelp slik at hun kan håndtere situasjonen videre. Fornøyd nå?

JA!!

Og jeg synes det er flott at ts velger en så konstruktiv løsning på fortvilelsen sin.

Lykke til ts. Det er ikke meningen at du skal ødelegge deg selv for at far og barn skal kunne ha samvær, men så lenge du faktisk ønsker at det skal funke, så er det helt supert at du nå søker veiledning. Sånn det er nå er ødeleggende for dere alle, spesielt deg.

Og Saeria: som du ser, så skriver ts at barnafar sliter generelt, og da er det nødvendigvis ikke mulig å tenke og handle så veldig rasjonelt da skjønner du (som jeg nå har skrevet gang på gang).