Hva skjer?

[Gjest Gjest]

Wow!

Når ts er mor er det om å gjøre å tillegge henne skyld og mesteparten av ansvaret, men når det er far til to som skriver, er alle ute etter å "ta" han.

Hva om de begge FAKTISK tenker på BARNAS BESTE?!?

[Honey Bee]

Jeg tror at det i en slik konfliktsituasjon er viktig å tørre å ta deg første steget - uten å tenke på hvem som har skyld i situasjonen.

Jeg har selv vært i en slik konfliktsituasjon og opplevde at jeg ble veldig "hevnlysten". En klok person sa til slutt til meg at jeg måtte glemme hvem som hadde startet konflikten og at det ikke spilte noen rolle hvem som var den første til å strekke hånda ut for å avslutte konflikten. Og hvorfor kunne ikke den personen som strakk ut hånda være meg? Jeg hadde tidligere stått på mitt og sagt at eksen min måtte ta initiativet (og skjerp seg) ettersom det (ifølge meg) var han som hadde startet konflikten.

Jeg bet i meg min standhaftighet, strakk ut hånda og vi har fått slutt på konflikten.

Sånn jeg har forstått det så er det kun snakk om EN helg - og det er altså den første helgen etter at han tapte rettsaken.

Å konkludere med at han derfor velger bort sine barn synes jeg er vel drøyt.

Jeg synes moren/ts bør ta en telefon til faren jeg. Også er det vel meget sannsynlig at han er der igjen for barna sine neste helg han skal ha dem.

Jeg kan godt forstå faren jeg. Her har han vel sett frem til å få ha barna sine mer også blir det ikke slik... Det er lov å få en reaksjon selvom det for barna i dette tilfelle mest sannsynlig ikke er riktig med 50/50 (ennå..)

Jeg er ikke hevnlysten og har kanskje ikke fått fram at jeg strekker ut en arm,noen ganger hele kroppen.Hvis jeg ringer tar han ikke tlf,sender jeg mld får jeg tilbake at jeg kan takke meg selv osv....jeg kommer ikke igjennom...han stormer jo ut fra terapitimer også.

Håper han har "rast" fra seg litt til neste helg.

Endret 27. september 2008 av Honey Bee

[Saeria]

Uff. Dette høres ikke geit ut Honey Bee. På meg virker det som om du prøver så godt du kan, uten at det hjelper. Jeg håper inderlig dette ordner seg etterhvert, for ungenes del, om ikke annet.

[Gjest også ei mor]

Hei.

Ts mener hun handler ut fra barnas beste. Når det ikke ser ut til å gå slik hun ønsker, har jeg et forslag:

La barna flytte til far, og så kan ts ha samværet. Tror nok konflikten løser seg meget kjapt da! Lett å være ovenpå når du (ts) selv sitter med makten.

[Gjest også ei mor]

Det har jeg gjort gjennom et par år, og endelig ser det ut til at far kommer på banen igjen - litt. Og med halen mellom beina.

"Og med halen mellom beina" Toppen av maktarroganse å mene noe slikt. Tydelig også at det er å vinne som er det som er viktigst for mor. Og hvilke holdninger til far er du sprer til barna?

[Honey Bee]

Hei.

Ts mener hun handler ut fra barnas beste. Når det ikke ser ut til å gå slik hun ønsker, har jeg et forslag:

La barna flytte til far, og så kan ts ha samværet. Tror nok konflikten løser seg meget kjapt da! Lett å være ovenpå når du (ts) selv sitter med makten.

Hm...og det er sånn tankegang og fremtreden som du har som vanskeligjør samarbeidet vårt.

[Honey Bee]

Uff. Dette høres ikke geit ut Honey Bee. På meg virker det som om du prøver så godt du kan, uten at det hjelper. Jeg håper inderlig dette ordner seg etterhvert, for ungenes del, om ikke annet.

Takk

[Gjest også ei mor]

Hm...og det er sånn tankegang og fremtreden som du har som vanskeligjør samarbeidet vårt.

Pga at jeg ikke automatisk støtter deg fordi du er mor??

Lett å legge skyld på alle andre, og ikke se seg selv oppi det hele. Men dine holdninger forbauser meg ikke i det hele tatt. Du har holdninger som du deler med mange andre kvinner, "jeg er best for mine barn"!

[Honey Bee]

Pga at jeg ikke automatisk støtter deg fordi du er mor??

Lett å legge skyld på alle andre, og ikke se seg selv oppi det hele. Men dine holdninger forbauser meg ikke i det hele tatt. Du har holdninger som du deler med mange andre kvinner, "jeg er best for mine barn"!

Der traff du jo spikeren på hodet,det er du som tenker som mange menn dessverre gjør.

[Gjest Gjest]

Ja for det er jo selvfølgelig jeg som holder konfliktnivået oppe,ene og alene.Forklar meg da hvordan jeg kan bidra til å holde det nede?

Jeg har ikke skrevet at du ene og alene holder konfliktnivået oppe, MEN du er en del av konflikten og uten din bistand ville ikke konflikten eksistert.

Du skjønner visst ikke at barnas far antageligvis nå har gått helyt ned i kjelelren og kanskje ikke er helt rasjonell. I slike tilfeller klarer man ikke alltid å tenke klart, og når du fremdeles hamrer løs på ham så orker han altså ikke mer.

For barnas del bør du søke hjelp så du evner å se lenger en nesetippen din.

Ser flere andre også reagerer på det du skriver her. Det ser rett og slett ikke ut som om du takler at andre har et annet syn enn deg i denne saken. Er det sånn du oppfører deg mot barnas far også?

[Gjest også ei mor]

Der traff du jo spikeren på hodet,det er du som tenker som mange menn dessverre gjør.

Dette blir for tullete å kommentere videre, du har sagt hva du mener helt tydelig, og setter også helt klart din egen egoisme fremfor barnas beste.

[Gjest Støtter TS]

I den alderen som barna til TS er i, synes jeg det er altfor tidlig å starte med 50/50-ordning. Det har ikke bare med rutiner å gjøre, men også det at barna må forholde seg til en ny omsorgsperson fra uke til uke. Når barna nærmer seg skolealder, synes jeg det er ok å prøve en slik ordning, men ikke når barna er så små at man knapt kan kommunisere med de. Når begge foreldre da ønsker å ha barna fast hos seg når det viser seg at en 50/50-ordning ikke fungerer, så sitter gjerne den "tapende" mor/far igjen som skuffet og lei seg. De fleste klarer da heldigvis å ta seg sammen for barnas beste, men tydeligvis ikke alle...

Klem til deg, TS.

[Gjest Gjest]

I den alderen som barna til TS er i, synes jeg det er altfor tidlig å starte med 50/50-ordning. Det har ikke bare med rutiner å gjøre, men også det at barna må forholde seg til en ny omsorgsperson fra uke til uke. Når barna nærmer seg skolealder, synes jeg det er ok å prøve en slik ordning, men ikke når barna er så små at man knapt kan kommunisere med de. Når begge foreldre da ønsker å ha barna fast hos seg når det viser seg at en 50/50-ordning ikke fungerer, så sitter gjerne den "tapende" mor/far igjen som skuffet og lei seg. De fleste klarer da heldigvis å ta seg sammen for barnas beste, men tydeligvis ikke alle...

Klem til deg, TS.

Nå gjelder det vel hvordan man får satt en sluttstrek for den ødeleggende konflikten barnas foreldre har gående, og ikke hvordan samværet skal være.

Og nei, alle kalrer ikke å ta seg sammen ved store følelsesmessige belastninger. Men det har du muligens litt vanskelig emd å forstå? Men i slike tilfeller er det vel den som har mest styrke som bør vise seg voksen nok til å ta hånd om situasjonen.

Det går ikke an å ta seg sammen hvis man har gått helt ned i "kjelleren". At noen kan mene noe annet viser kun at de ikek har peiling på hva de snakker om, og ikke evner å ha forståels for andre mennesker.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Her var det mye kritikk.

Et par fakta ut fra det jeg har lest i tråden her:

Barna er for små til at 50/50 samvær fungerer. Det er prøvd, med resultat usikre barn som ikke greier seg i hverdagen.

Det har vært en rettssak. Pr dagens dato blir det ikke dømt 50/50 samvær, dette er en risiko som alle som går til rettssak angående barnefordeling må være klar over. Det blir ikke rettssak dersom far og mor er enige, altså har de vært uenige om fordelingen der mor mener at barna ikke har godt av 50/50 deling og vil ha bostedet, noe som gjør far til samværsforelder.

Mor vant.

Far går i kjelleren og nekter å ha samvær med barna sine. Nå kan jeg forstå at han er skuffet og trenger litt tid, og jeg er vel også enig i at han godt kan få litt fred. Men det går da ikke an å oppføre seg slik hvis man er opptatt av barnas beste? Enten vinner jeg eller så kan det bare være? Er det en ansvarlig voksen oppførsel? Viser han ikke med denne oppførselen at han ikke er skikket til å ha hovedomsorgen?

Jeg synes jo også at formuleringene her har vært litt uheldige, men retten har jo sett den virkelige situasjonen og dømt ut fra det. Har ikke far tydelig vist at det ikke er barnas beste men å vinne over mor som er viktigst?

Mor kommer ikke i dialog med far, verken angående en løsning på bidrag eller samvær. Han tar ikke telefonen. Hun kan ikke gjøre mer enn å ønske og håpe på god bedring for far. I mellomtiden lider barna av at det ikke er samvær med far. Er det rart at hun er fortvilet?

[Gjest Gjest_kvinne_*]

Dette blir for tullete å kommentere videre, du har sagt hva du mener helt tydelig, og setter også helt klart din egen egoisme fremfor barnas beste.

Helt enig med deg. Det virker rett og slett som at ts ikke hadde sett for seg at andre kunne ha et annet syn enn hun selv.

Lurer på hva barna hennes vil mene om henne, hvis de får kontakt med barnas far som voksne og han forteller dem at ts klarte å kjøre han helt ned i grøfta så han ikke orket å ha mer kontakt, og at det er hun som er årsaken til at barna eventuelt ikke har hatt kontakt med faren under barndommen deres.

Ts bør virkelig tenke seg om hva hun driver med her.

[Gjest Gjest]

Her var det mye kritikk.

Et par fakta ut fra det jeg har lest i tråden her:

Barna er for små til at 50/50 samvær fungerer. Det er prøvd, med resultat usikre barn som ikke greier seg i hverdagen.

Det har vært en rettssak. Pr dagens dato blir det ikke dømt 50/50 samvær, dette er en risiko som alle som går til rettssak angående barnefordeling må være klar over. Det blir ikke rettssak dersom far og mor er enige, altså har de vært uenige om fordelingen der mor mener at barna ikke har godt av 50/50 deling og vil ha bostedet, noe som gjør far til samværsforelder.

Mor vant.

Far går i kjelleren og nekter å ha samvær med barna sine. Nå kan jeg forstå at han er skuffet og trenger litt tid, og jeg er vel også enig i at han godt kan få litt fred. Men det går da ikke an å oppføre seg slik hvis man er opptatt av barnas beste? Enten vinner jeg eller så kan det bare være? Er det en ansvarlig voksen oppførsel? Viser han ikke med denne oppførselen at han ikke er skikket til å ha hovedomsorgen?

Jeg synes jo også at formuleringene her har vært litt uheldige, men retten har jo sett den virkelige situasjonen og dømt ut fra det. Har ikke far tydelig vist at det ikke er barnas beste men å vinne over mor som er viktigst?

Mor kommer ikke i dialog med far, verken angående en løsning på bidrag eller samvær. Han tar ikke telefonen. Hun kan ikke gjøre mer enn å ønske og håpe på god bedring for far. I mellomtiden lider barna av at det ikke er samvær med far. Er det rart at hun er fortvilet?

Eller er det rart far er fortvilet?

Ts skriver i grunnen selv at hun ikke bidrar til å lette konfliktnivået. Joda, hun skriver at hun ringer og at han ikke tar telefonen, men er han i kjelleren og f.eks. vet at telefonene fra henne kan by på utskjelling og kjefting, så orker han rett og slett ikke det.

Jeg tar ingen stilling til om hvor ofte far bør ha samvær, MEN jeg synes det er svært alvorlig at ts ikke forstår at det er hun som nå bærer denne konflikten videre.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Eller er det rart far er fortvilet?

Ts skriver i grunnen selv at hun ikke bidrar til å lette konfliktnivået. Joda, hun skriver at hun ringer og at han ikke tar telefonen, men er han i kjelleren og f.eks. vet at telefonene fra henne kan by på utskjelling og kjefting, så orker han rett og slett ikke det.

Jeg tar ingen stilling til om hvor ofte far bør ha samvær, MEN jeg synes det er svært alvorlig at ts ikke forstår at det er hun som nå bærer denne konflikten videre.

VET DU at telefonene fra henne inneholder kjefting?

Mener du at det er i orden at dersom man ikke får ting som man vil så er det greit å kutte ut samvær? Det finnes vel haugevis med nøytrale parter som kan gå i mellom - inkludert meklingskontor - for å få i gang en dialog. Men far vil ikke for han har tapt saken. Ser du ikke at dette er en mulighet?

Lurer på hva barna hennes vil mene om henne, hvis de får kontakt med barnas far som voksne og han forteller dem at ts klarte å kjøre han helt ned i grøfta så han ikke orket å ha mer kontakt, og at det er hun som er årsaken til at barna eventuelt ikke har hatt kontakt med faren under barndommen deres.

Ts bør virkelig tenke seg om hva hun driver med her.

Hva er det hun driver med mener du? Det har vært en rettsak og den har den ene part gått seirende ut av. Da må man forholde seg til den. Det er konsekvensen når en sak går til retten fordi man ikke greier å enes utenfor rettssalen.

Mor hindrer ikke kontakt med far. Far gjør fordi han er så sint/fortvilet/frustrert/ deprimert over rettsresultatet. Når skal far bli voksen? Har han så voldsomme problemer trenger han hjelp til å ta seg sammen eller så er han uskikket til å ha omsorg for små barn.

[Gjest Gjest]

VET DU at telefonene fra henne inneholder kjefting?

Mener du at det er i orden at dersom man ikke får ting som man vil så er det greit å kutte ut samvær? Det finnes vel haugevis med nøytrale parter som kan gå i mellom - inkludert meklingskontor - for å få i gang en dialog. Men far vil ikke for han har tapt saken. Ser du ikke at dette er en mulighet?

Hva er det hun driver med mener du? Det har vært en rettsak og den har den ene part gått seirende ut av. Da må man forholde seg til den. Det er konsekvensen når en sak går til retten fordi man ikke greier å enes utenfor rettssalen.

Mor hindrer ikke kontakt med far. Far gjør fordi han er så sint/fortvilet/frustrert/ deprimert over rettsresultatet. Når skal far bli voksen? Har han så voldsomme problemer trenger han hjelp til å ta seg sammen eller så er han uskikket til å ha omsorg for små barn.

Uff, nå er du i gang igjen Blondie65, akkurat som før.

Det står f.eks. , det betyr ikke at noe er sånn det nevnes, men at det er lagd et eksempel for å belyse det som skrives.

Og det har ikke noe med å være voksen å gjøre hvis man f.eks. er deprimert og har gått helt i kjeleren. Det bør du faktisk forstå.

[Gjest Gjest]

Nå gjelder det vel hvordan man får satt en sluttstrek for den ødeleggende konflikten barnas foreldre har gående, og ikke hvordan samværet skal være.

Og nei, alle kalrer ikke å ta seg sammen ved store følelsesmessige belastninger. Men det har du muligens litt vanskelig emd å forstå? Men i slike tilfeller er det vel den som har mest styrke som bør vise seg voksen nok til å ta hånd om situasjonen.

Det går ikke an å ta seg sammen hvis man har gått helt ned i "kjelleren". At noen kan mene noe annet viser kun at de ikek har peiling på hva de snakker om, og ikke evner å ha forståels for andre mennesker.

Så du mener at ts skal "ofre" barna for å få faren opp fra kjelleren? Det kan da ikke være det beste for barna?

Dette er ikke ts sitt ansvar. Og det er ikke barnas ansvar. Hvis han har gått i kjelleren, og ikke orker å treffe barna sine, bør han oppsøke en psykolog. Slik at han kan bli istand til å ta seg av barna sine når de har samvær.

Jeg er i grunnen usikker på om han har gått i kjelleren. Det kan like godt være andre årsaker til at han uteblir fra samvær.

Jeg synes det virker som du gjør så godt du kan utfra situasjonen, Honey Bee.

[Gjest Utlogget bruker]

Eller er det rart far er fortvilet?

Ts skriver i grunnen selv at hun ikke bidrar til å lette konfliktnivået. Joda, hun skriver at hun ringer og at han ikke tar telefonen, men er han i kjelleren og f.eks. vet at telefonene fra henne kan by på utskjelling og kjefting, så orker han rett og slett ikke det.

Jeg tar ingen stilling til om hvor ofte far bør ha samvær, MEN jeg synes det er svært alvorlig at ts ikke forstår at det er hun som nå bærer denne konflikten videre.

Herregud... Her må jeg si du (og flere andre) fantaserer frem mange ting som du umulig kan vite om situasjonen.

Her er det jeg har lest i tråden:

- Barna er for små til å ha 50/50 deling

- Foreldrene forsøkte 50/50 deling i over et år men forsto at barna ikke var klar for det. TS sier at både hun og faren forsto at barna slet med å komme inn i rutiner. Barnehagen meldte også fra om at barna sleit. Sakkyndige som er for en 50/50 løsning anbefaler ikke det for disse barna ennå.

- Barna bor nå fast hos mor med samvær med far i langhelger (tosdag til mandag) annenhver uke.

- Far vil se barna mer og går til sak på tross av at han har sett at de sliter med 50/50.

- Retten bestemmer at ting skal være som det er

- Far møter deretter ikke opp og henter barna ved neste samværshelg.

- Han tar ikke telefonen når barnas mor ringer. Far sender frekke svar på sms.

TS vil at barna skal få være sammen med faren sin! Hun vil barnas beste! Barnas beste er i dette tilfellet ikke 50/50. Hadde det vært det så hadde vel TS fortsatt med den 50/50 løsningene de hadde og alle hadde vært fornøyd! Nå så vil far ha 50/50, for enhver pris virker det som om. Selv om han selv har vært med og erfart at barna ikke trives med det. Og får han ikke det så reagerer han nå med å droppe å være sammen med barna sine. Det er det som er ståa er det ikke?

Jada, det tar to for å lage en konflikt. Men det betyr ikke at begge to er like flinke til å bygge opp konflikten.

Jeg forstår ikke helt at TS skal bli stemplet som en egoist som ikke ser barnas beste når hun her starter denne tråden med å uttrykke fortvilelse fordi barna ikke får vært sammen med faren denne helgen fordi faren lar være å dukke opp. Hadde hun vært den egoisten som mange av dere stempler henne som så hadde hun vel vært glad for at faren ikke kommer???