Hva skjer?

[Far til 2]

...

...

Har jeg forstått tråden rett så har ts flere ganger forsøkt å få faren i tale men han stormer ut av meglingskontoret når de er der til samtale, han tar ikke telefonen når hun ringer osv... Hvor lett er det da å snakke med han og "komme til enighet på en vennlig måte". Så lenge en person ikke vil kommuniere med den andre så er det ikke så lett å få diskutert dette med hvor barna skal bo.

Slik jeg igjen leser tråden så har moren hele tiden vært pådriver for å finne løsninger! Mens faren begraver hodet i sanden. Den eneste måten moren kan vise tilstrekkelig velvilje for å gjøre far fornøyd er vel å føye ham. Er det riktig da?

Barna kan (som mange har sagt) bare bo fast i et hjem. Enten hos mor eller hos far. De bor nå hos mor. Jeg har en følelse av at om far hadde fått medhold så hadde folk her jublet! Husk nå at 50/50 ikke er noe alternativ, det er både mor og far enige om. Ingen av dem vil ha 50/50 men begge vil ha barna fast hos seg.

Som vanlig forsøker noen å finne en syndebukk. Jeg er litt usikker på om det er noen "syndebukk" i denne saken.

Taperene er (som vanlig) barn og far. Hvis ikke far hadde gått til retten med denne saken hadde sansynligvis mor gjort det. At det endte med rettsak var nesten den eneste mulige løsningen ettersom foreldrene var enig om at barna ikke trivdes med felles omsorg.

Men hvordan vil far reagere om han fikk "vanlig samvær", dvs 1 dag pr uke + annenhver helg ? Kunne han akseptert det ? Da er det også enkelt å øke samværet med 1 dag/ uke noe som gir ca 47/53 om vi inkluderer ferier, etc.

Dessuten setter jeg spørsmålstegn ved en dom som fratar barn så mye samvær som i dette tilfellet. Selv de ivrigste "fagfolkene" som arbeider for begrenset samvær mellom far og barn sier at barna bør ha samvær ofte. Dette bl.a. fordi kortidshukommelsen som gjør at små barn bygger relasjoner til de voksne, ikke klarer å huske så langt tilbake som 1 uke. Den løsningen domstolen har kommet frem til vil med andre ord medføre at barn og far ikke får bygget noen relasjon.

En forelder som ser at det ikke er mulig å bygge relasjon til egne barn vil av naturlige årsaker se det som bedre, både for barna og for seg selv, at det ikke blir noe samvær. Å sendes til "en ukjent mann" som barna ikke har noe forhold til vil i enkelte tilfeller føles som en straff. Hverken barn eller fedre føler at det er riktig å straffe barn på denne måten, og i noen tilfeller velger fedrene å kutte all kontakt slik at barna ikke skal straffes på denne måten.

Til og med Hjerman (barneombudet) er motstander av å straffe barn ved å frata dem så mye samvær med far. Dommen tilsier med andre ord at far er mindre egnet til daglig omsorg ettersom retten har fradømt barna og han til å bygge relasjoner.

[Gjest Rollercoaster]

Taperene er (som vanlig) barn og far. Hvis ikke far hadde gått til retten med denne saken hadde sansynligvis mor gjort det. At det endte med rettsak var nesten den eneste mulige løsningen ettersom foreldrene var enig om at barna ikke trivdes med felles omsorg.

Men hvordan vil far reagere om han fikk "vanlig samvær", dvs 1 dag pr uke + annenhver helg ? Kunne han akseptert det ? Da er det også enkelt å øke samværet med 1 dag/ uke noe som gir ca 47/53 om vi inkluderer ferier, etc.

En mulig løsning hadde også vært at de klarte å bli enige utenfor rettsalen. Men far klarte aldri å gjennomføre en normal samtale med mor og far stormet ut av meklingsmøter og lot være å svare på telefonen. Frustert? Ja han var sikkert det. Og med god grunn. Men vi må også tillate oss å kunne tro at far her kanskje ikke burde ha omsorgen...? Det er ikke alltid at mor får omsorgen bare fordi hun er mor og kvinne. Noen ganger så går det i mors "favør" også fordi det ikke bør være far som har hovedomsorgen.

De har allerede sluttet med 50/50 og i en stund praktisert at far har barna fra torsdag til mandag annenhver helg. På sikt skal de jo øke seg opp mot 50/50 igjen. Far gikk til retten fordi han ville ha barna mer - dvs ikke fordi 50/50ikke var en mulighet, men fordi han ville ha hovedomsorgen. (hvis han hadde vunnet: hadde du ment at barna og moren hadde vært tapere her?)

Jeg lurer litt jeg... Hvis et homoseksuelt par får barn - to menn altså. Barnet er adoptert slik at ingen av dem er biologiske fedre (da stiller jo begge likt). Hvis disse to skiller lag og så blir det rettsak om hvem av fedrene som skal få hovedomsorgen... Da er det plutselig to fedre da og ingen mor som kan få medhold bare fordi hun er kvinne (og alt det der). Hva ville du da sagt om den som "vant" og den som "tapte"?