Hva skjer?

[Far til 2]

...

...

Jeg ville svært gjerne vært like mye med begge foreldrene mine jeg. Og jeg trivdes like mye med begge to. Men jeg orket ikke å flytte frem og tilbake - og det måtte jeg jo om jeg skulle få vært like mye med begge to. Jeg ville ha et hjem! At jeg valgte å bo hos mor betydde ikke at jeg ikke trivdes med å se faren min. Så langt i fra. Jeg kunne like gjerne ha valgt å bo hos far jeg. Men jeg valgte som jeg gjorde.

Barn er ikke like. Noen er veldig lett tilpasningsdyktige. De bryr seg ikke om de byttet hjem annenhver uke. Noen vil ha et rom et sted og ha alle tingene der. Noen barn reagerer sterkere enn andre. Noen blir urolige. Og noen er trygge uansett.

Alle disse forskjellige barna har like stort behov for samvær med begge foreldre vil jeg tro. Men det er ikke ensbetydende med at delt omsorg er riktig for alle.

Jeg er enig i at alle barn er forskjellig. Derfor er jeg også så sterk motstander av loven som fradømmer barn muligheten til mye samvær.

I ditt tilfelle valgte du å endre en samværsløsning som medførte 50/50. Det gjorde faktisk både min søster og jeg også, selv om vi var noe eldre enn deg da vi endret bostedsløsning.

Jeg er imidlertid ekstremt imponert (eller skeptisk) til foreldrene som kan se at et barn på 2 år ikke trives med felles omsorg. Hadde de valgt perioder på 3/4 dager hver kan det være at barna hadde stortrivdes. Det er vel på dette punktet faren har gjort den store feilen da han ifølge moren mente at felles omsorg ikke var løsningen for deres barn.

Men som du sier er alle barn forskjellige, og jeg kan ikke sitte her og påstå med 100% sikkerhet at barna ikke trivdes med felles omsorg. Dette innlegget er derfor av generell art fordi loven idag ikke ivaretar barn/flertallet som ønsker noe annet en eneomsorg. Dette lovverket er det desverre en del foreldre som misbruker. Og årsaken til dette elendige lovverket er enkelte "fagfolk" som har basert sine meninger på noe HELT ANNET enn objektive vurderinger.

[Gjest såvidt innom]

Mht denne tråden ser jeg ikke bort ifra at 1 uke hos hver av foreldrene var for lang tid. Kansje burde samværet vært delt opp i kortere tidsperioder.

Jeg foreslår at du leser tråden nå jeg. Fører du dummer deg ut ytterligere. Ta f.eks en titt på innlegg 61. Det har vært forsøkt!!!

Jeg bøyer meg i støvet for at du har fått gjennom ditt generelle ønske om begrenset samvær i denne saken, men at du i ettertid trår på far, som ikke har ønsket noe annet enn mest mulg samvær, viser at du går over lik for å få din vilje selv om det medfører at barna mister en oppegående far.

Jeg blir kvalm av uredeligheten, manipuleringen og forvrengningen din. Igjen.

Far har ikke ønsket noe annet enn mest mulig samvær? Feil. Han ønsket den situasjonen trådstarter er i nå, og at hun skulle være i den han er i. Men han det selvfølgelig synd på - han er jo mann. Mens trådstarter er en fæl kvinne som bare skal "frata barna en oppegående far".

Man er ikke oppegående når man svikter barna sine på denne måten. Og ja, jeg er kvinne, men jeg vet hvordan det er å være i den andre enden også, og jeg har aldri gjort noe sånt. Ens egen sorg får man holde for seg selv hvis man vil være en god forelder.

[Lizzee]

At årsaken til at det for noen barn ikke fungerer med felles omsorg handler nok ikke så mye om at de ikke trives med like mye samvær med begge foreldre nei. Det kan jeg skrive under på. Det er som regel praktiske årsaker som i mitt tilfelle med min sønn som selv kom å sa at han syntes det ble for slitsomt og for mye stress. Men han var like glad i oss begge og ville også egentlig være like mye sammen med oss begge. Han var 15 år når han tok den avgjørelsen og da er det selvfølgelig han selv som bestemmer.

Når det gjelder en toåring.... Jeg vil vel tro at man merker at noe er galt og at en toåring ikke har det bra. Det trenger ikke å være omsorgsformen, det å flytte frem og tilbake som er utslagsgivende, men har en toåring problemer og ikke fungerer godt så må man jo undersøke hvorfor og så tilpasse deretter. Om det hjelper for toåringen å ha ett fast hjem og bare kommer på besøk til den andre foreldren i helger.... ja så er jo det noe man bare må gjennomføre.

Men det betyr ikke at toåringen ikke har like mye behov for samvær med begge foreldre. Her er det jo veldig viktig at foreldrene kan samarbeide og at den som har hovedomsorgen respekterer barnet behov for begge foreldre.

[Honey Bee]

Jeg er imidlertid ekstremt imponert (eller skeptisk) til foreldrene som kan se at et barn på 2 år ikke trives med felles omsorg. Hadde de valgt perioder på 3/4 dager hver kan det være at barna hadde stortrivdes. Det er vel på dette punktet faren har gjort den store feilen da han ifølge moren mente at felles omsorg ikke var løsningen for deres barn.

Så foreldre kan ikke se at barn mistrives??Hva er det du sier,antyder du at mødre og fedre ikke er kompetente nok til å forstå barna sine?

Det har blitt nevnt flere ganger men jeg kan godt gjenta det:Barna mistrivdes med korte opphold,med lange opphold og med midtukesamvær.Jeg kjenner barna mine,det gjør også far.Når de sliter må vi gjøre noe,det betyr ikke at de ikke får felles omsorg,de skal bare ikke bo like mye hos hver for en periode.

[Far til 2]

Så foreldre kan ikke se at barn mistrives??Hva er det du sier,antyder du at mødre og fedre ikke er kompetente nok til å forstå barna sine?

Det har blitt nevnt flere ganger men jeg kan godt gjenta det:Barna mistrivdes med korte opphold,med lange opphold og med midtukesamvær.Jeg kjenner barna mine,det gjør også far.Når de sliter må vi gjøre noe,det betyr ikke at de ikke får felles omsorg,de skal bare ikke bo like mye hos hver for en periode.

Det sier jeg ikke. Men da våre barn var på samme alder gråt de da jeg skulle levere dem. De holdt seg fast i nakkestøtten på bilen da jeg forsøkte å løfte dem ut og la mor overta.

Mor ga imidlertid beskjed til meg om at barna ikke ønsker å være sammen med meg (da jeg lukket opp døra til bilen hoppet de imidlertid altid inn veldg raskt).

Det heg forsøker å si er at vi som foreldre kan ta feil. I vårt tilfelle tok enten jeg feil eller noren feil. Feil kan med andre ord gjøres mht å vurdere barnas ønsker og behov, og det har ingenting med egnethet som forelder å gjøre.

Du sier at: "Barna mistrivdes med korte opphold,med lange opphold og med midtukesamvær"

Hvordan har du løst det ? Har du endret samvært slik at de ikke får "korte opphold, lange opphold og midtukesamvær"

I så tilfelle har ikke barna mye samvær med en forelder de tidligere brukte halvparten av tiden sammen med.

[Honey Bee]

Det sier jeg ikke. Men da våre barn var på samme alder gråt de da jeg skulle levere dem. De holdt seg fast i nakkestøtten på bilen da jeg forsøkte å løfte dem ut og la mor overta.

Mor ga imidlertid beskjed til meg om at barna ikke ønsker å være sammen med meg (da jeg lukket opp døra til bilen hoppet de imidlertid altid inn veldg raskt).

Det heg forsøker å si er at vi som foreldre kan ta feil. I vårt tilfelle tok enten jeg feil eller noren feil. Feil kan med andre ord gjøres mht å vurdere barnas ønsker og behov, og det har ingenting med egnethet som forelder å gjøre.

Du sier at: "Barna mistrivdes med korte opphold,med lange opphold og med midtukesamvær"

Hvordan har du løst det ? Har du endret samvært slik at de ikke får "korte opphold, lange opphold og midtukesamvær"

I så tilfelle har ikke barna mye samvær med en forelder de tidligere brukte halvparten av tiden sammen med.

Nå har ikke vi hatt reaksjoner som å holde seg fast i bilseter o.l.Ingen av oss er så dumme at vi tror at barna ikke vil være hos oss.

Jeg forstår ikke helt det siste du skriver...svarer det jeg tror du spør om:Da barna hadde korte,men likevel 50/50 opphold var de misfornøyde.Da vi hadde en uke av gangen opplevde vi særlig at minstemann avviste oss da vi hentet han i bhg osv.Oppholdene var tydelig for lange,han fikk en følelse av å miste oss.Da forandret vi til at de hadde en overnatting midt i uka hos den av oss som hadde barnefri uke.

Slik har vi holdt på i 16 mnd.Så vi har "tynt" barna såpass lenge i håp om at det skulle bli bedre.

[Gjest såvidt innom]

Herregud, Honey Bee. Hev deg over dette. Jeg fatter ikke hva du kunne ha gjort mer enn det du allerede har gjort, og jeg fatter ikke hvordan noen kan klare å bruke ditt tilfelle i et generaliserende korstog mot mødre.

Hvis jeg skulle finne noe å kritisere deg for, måtte det være at du fortsatt vurderer delt omsorg om noen år. Denne mannen har vist nå at han ikke evner å sette barnas behov foran sine egne. Jeg hadde trengt mye som viste noe annet før jeg stolte på en sånn mann igjen.

Jeg har et barn jeg bare ser noen ganger i året. Det har da aldri, aldri falt meg inn å furte og si at jeg ikke vil se ham fordi det er så vanskelig for meg???

Jeg har også vært deprimert og "i kjelleren" i en lang periode. Nær innleggelse. Likevel sto jeg opp hver dag og fikk barna på skole og i barnehage. De hadde mat på bordet og rene klær på kroppen. Når man er forelder så må man! Det finnes ganske enkelt ingen unnskyldning, og jeg synes ikke det minste synd på denne forvokste guttungen som ikke gidder å ta det ansvaret han faktisk har.

[Honey Bee]

Herregud, Honey Bee. Hev deg over dette. Jeg fatter ikke hva du kunne ha gjort mer enn det du allerede har gjort, og jeg fatter ikke hvordan noen kan klare å bruke ditt tilfelle i et generaliserende korstog mot mødre.

Hvis jeg skulle finne noe å kritisere deg for, måtte det være at du fortsatt vurderer delt omsorg om noen år. Denne mannen har vist nå at han ikke evner å sette barnas behov foran sine egne. Jeg hadde trengt mye som viste noe annet før jeg stolte på en sånn mann igjen.

Jeg har et barn jeg bare ser noen ganger i året. Det har da aldri, aldri falt meg inn å furte og si at jeg ikke vil se ham fordi det er så vanskelig for meg???

Jeg har også vært deprimert og "i kjelleren" i en lang periode. Nær innleggelse. Likevel sto jeg opp hver dag og fikk barna på skole og i barnehage. De hadde mat på bordet og rene klær på kroppen. Når man er forelder så må man! Det finnes ganske enkelt ingen unnskyldning, og jeg synes ikke det minste synd på denne forvokste guttungen som ikke gidder å ta det ansvaret han faktisk har.

Jeg skal heve meg over det

Tusen takk til deg og dere andre for støtten,det varmer

[Far til 2]

Herregud, Honey Bee. Hev deg over dette. Jeg fatter ikke hva du kunne ha gjort mer enn det du allerede har gjort, og jeg fatter ikke hvordan noen kan klare å bruke ditt tilfelle i et generaliserende korstog mot mødre.

Hvis jeg skulle finne noe å kritisere deg for, måtte det være at du fortsatt vurderer delt omsorg om noen år. Denne mannen har vist nå at han ikke evner å sette barnas behov foran sine egne. Jeg hadde trengt mye som viste noe annet før jeg stolte på en sånn mann igjen.

Jeg har et barn jeg bare ser noen ganger i året. Det har da aldri, aldri falt meg inn å furte og si at jeg ikke vil se ham fordi det er så vanskelig for meg???

Jeg har også vært deprimert og "i kjelleren" i en lang periode. Nær innleggelse. Likevel sto jeg opp hver dag og fikk barna på skole og i barnehage. De hadde mat på bordet og rene klær på kroppen. Når man er forelder så må man! Det finnes ganske enkelt ingen unnskyldning, og jeg synes ikke det minste synd på denne forvokste guttungen som ikke gidder å ta det ansvaret han faktisk har.

Dette er ingen massiv kritikk av Honey Bee fra meg (eller andre).

Det må være mulig å være uenig uten at en skal føle at hele verden er mot en.

Vi som er menn i dette forumet, og som samtidig ikke har "A4 meninger som støtter dagens lovverk/praksis", vi valgte neppe å stikke hodet frem i et forum som vel må sies å se problemstillingene fra kun en side. Jeg tror Honey Bee helt fint takler det at vi ikke er enig ved enhver anledning.

Menn og kvinner er kansje litt forskjellig på en del punkter. For meg synes det som om jentene raskt stiller opp med massevis av "kos og klem" og klapp på skulderen, gjerne med kommentaren "ikke bry deg om det". Det er helt greit, men de færreste er vel med i diskusjonene for å få bekreftet sin egen mening. Derimot er det for å få råd eller for å forsøke å påvirke andre (slik jeg gjør).

Joda, det er godt mulig at Honey Bee og jeg er noe uenig på områder vi diskuterer. Men det er forhåpentligvis ikke værre enn at hun "irriterer seg litt" eller "trekker seg opp litt". I så tilfelle er det bare en naturlig reaksjon på debatten når vi er uenig, og jeg håper ikke hun ser på vår uenighet som personlige angrep slik noen andre av mine motstandere synes å være tilhenger av.

Honey Bee har sikkert gjort mye riktig. Kansje mer enn meg til og med . Men det betyr ikke at jeg kan være uenig og kansje til og med ha rett ved en del anledninger. Under og etter en rettsak ANTAR JEG at en er utsatt for mye stress og voldsomme følelser. Klart jeg kan ta mer hensyn til dette enn jeg har gjort frem til nå. Men jeg er faktisk så "kynisk" at jeg sier hva jeg mener, så får Honey Bee vurdere om vi alle burde klappe henne på skulderen og si vi er enig for å få frem en mening som kan aksepteres av flertallet av debatantene.

Ja, jeg kaller en spade for en spade. Men jeg går ikke til personangrep på motdebatanter.

[Jalp]

Jeg er enig, men jeg skjønner ikke hvorfor dette har relevans i denne konkrete saken. For i denne konkrete saken har ikke far blitt behandlet dårlig da det er han som har valgt å gå til sak, valgt å prosedere saken med å slenge dritt om mor og siden har valgt den verst tenkelige løsning for sine barn.

Selvfølgelig har det relevans. Hvis du leser de første innleggene til TS i denne tråden, er det jo åpenbart at hun mener det er en selvfølge at hun bør kunne bestemme hvor mye omsorg far kan få. For meg er det rimelig tydelig at de fleste kvinner går inn i disse prosessene med holdningen om at UTGANGSPUNKTET er at hun skal ha hovedomsorgen.

Når det gjelder denne saken, så syens jeg det er på sin plass å minne om at vi kun har et partsinnlegg å forholde oss til. Fars partsinnlegg mangler. Derfor mener jeg det er mye bedre å diskutere prinsippene.

Dette er en konkret sak - verken alle fedre eller alle mødre. Mitt poeng er at dersom man skal dra fars svakere sak inn i enhver sammenheng så blir det overvekt andre veien. Det er like ille at mor vinner (generelt sett altså - ikke i denne saken) ved å ty til tårer og "best skikket fordi hun er mor" som at far må vinne fordi i resten av samfunnet taper far oftest.

Ja, dette er en del av problemet. Og det oppstår fordi foreldrene i praksis ikke er likestilte i forhold til dette i utgangspunktet. På den måten er konflikten et faktum nesten uansett - rett og slett fordi en av partene er underlegen.

Jeg er helt enig altså i at far og mor i utgangspunktet er like gode omsorgspersoner og at de - hvis de er interessert i det beste for sine barn - greier å enes utenfor rettsalen. Også ut fra det enkle standpunkt at det er utenfor rettsalen pr dagens dato at det er lettest for far å vinne frem så lenge det er en mor som er interessert i at barna skal ha mest mulig samvær med far. Sagt på en annen måte: Gi litt i dag - utenfor rettsalen - og høst litt mer i morgen. Når man blir nødt å velge et bosted for barn fordi de ikke trives ved 50 / 50 ordning pr dagens dato så betyr det at en av foreldrene får bostedet. Ut fra de opplysninger som er kommet frem i saken her så virker det som det mest naturlige var å gi mor bosted, og det var det også retten kom frem til.

Eller mener du at man skal gi far bosted i enhver rettssak for å rette opp for tidligere skjevfordelinger?

Konfliktene havner i retten når mor med sin mye sterkere stilling forsøker å diktere den endelige løsningen og når det oppleves som urettferdig. Da har ikke far noen annen mulighet enn å trekke dette inn for domsstolen. I denne tråden sier jo TS at hun ikke kunne gå med på 50/50, og at det var grunnen til at de havnet i retten. Hun kunne altså ikke gå med på en rettferdig fordeling, og skylder på at barna ikke taklet det. Men det går jo an å tenke seg at det i liknende saker blir brukt slike argumenter, mens den egentlige årsaken like gjerne kan være konfliktnivået eller noe annet. Poenget er at mor bestemmer.

Til ettertanke til slutt:

Det har de site 30 årene vært tildels massiv kritikk mot menn som ifølge kvinner tar for lite ansvar for barna. Hvordan skal man i lys av denne kritikken tolke det som skjer i denne saken og andre saker der menn vil men ikke får lov?

[Gjest Gjest]

Ja, jeg kaller en spade for en spade. Men jeg går ikke til personangrep på motdebatanter.

Det er et definisjonsspørsmål.

Den vanlige taktikken din med å tillegge motstanderne dine en haug med absurde meninger de aldri har gitt uttrykk for, for så å angripe dem for dem, er nokså nær.

[Far til 2]

Det er et definisjonsspørsmål.

Den vanlige taktikken din med å tillegge motstanderne dine en haug med absurde meninger de aldri har gitt uttrykk for, for så å angripe dem for dem, er nokså nær.

Hadde jeg bevisst angrepet personer hadde jeg valgt å logge meg ut fremfor å konsekvent være inne som "Far til 2".

[Honey Bee]

Anbefaler alle å lese Hanne Skartveits Til de voksnes beste i VG idag

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg anbefaler Jalp og Far til 2 å lese ALLE Honey Bees innlegg om igjen. Ingen av dem har fått med seg essensen:

- De har prøvd 50 / 50

- Begge VAR ENIGE OM at barna mistrivdes

- Begge ville ha hovedomsorgen og bostedet.

Det er altså ikke en sak der mor vil frata far omsorg. Det er en sak som kom for retten fordi de ikke greide å bli enige om hvor barna skulle bo og dermed gikk far til retten - ikke for å opprettholde en 50 / 50 ordning, men for å få bostedet. Som kjent kan bare barna bo et sted dersom man ikke skal ha 50 /50 ordning. Som kjent - riktig eller galt er uvesentlig for denne saken - dømmer ikke retten heller 50 / 50 så far må / burde ha visst at ved å gå til retten sementerte han samvær og bosted for all evighet eller til evt. det blir en ny rettssak om det. Istedet for å legge litt forhandlingsvilje til godviljen og prøve en ordning der ungene bor mest hos mor for å se om dette med delt bosted ville fungere senere.

Far til 2: Om man ikke ønsker en bestemt sakkyndig i retten kan man vel be om at denne blir strøket? Eller forberede sin egen advokat på å stille denne kritiske spørsmål. Jeg har lest Raundalens uttalelse på dette området og mener han er helt idiot i sine uttalelser og hadde kjeppjaget han fra en sak jeg selv var innvolvert i.

[flickan]

Jeg anbefaler Jalp og Far til 2 å lese ALLE Honey Bees innlegg om igjen. Ingen av dem har fått med seg essensen:

- De har prøvd 50 / 50

- Begge VAR ENIGE OM at barna mistrivdes

- Begge ville ha hovedomsorgen og bostedet.

Det er altså ikke en sak der mor vil frata far omsorg. Det er en sak som kom for retten fordi de ikke greide å bli enige om hvor barna skulle bo og dermed gikk far til retten - ikke for å opprettholde en 50 / 50 ordning, men for å få bostedet. Som kjent kan bare barna bo et sted dersom man ikke skal ha 50 /50 ordning. Som kjent - riktig eller galt er uvesentlig for denne saken - dømmer ikke retten heller 50 / 50 så far må / burde ha visst at ved å gå til retten sementerte han samvær og bosted for all evighet eller til evt. det blir en ny rettssak om det. Istedet for å legge litt forhandlingsvilje til godviljen og prøve en ordning der ungene bor mest hos mor for å se om dette med delt bosted ville fungere senere.

Det var vel ikke bare far som gikk til retten, det var vel like mye mor? Sånn sett gikk de BEGGE til retten. Ikke bare far som har skapt denne konflikten. Mor kunne vel vist samme velvilje som du krever av far.

Det er en sånn vinkling som forundrer meg til stadighet...

[Saeria]

Det var far som tok saken for retten, da de ikke klarte å enes. Begge møtte opp. Kunne de kommet frem til en enighet om kommunikasjonen var bedre, eller en av partene hadde vist velvilje? Kanskje. Det vet vi ikke, all den tid far faktisk valgte å gjøre som han gjorde.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det var vel ikke bare far som gikk til retten, det var vel like mye mor? Sånn sett gikk de BEGGE til retten. Ikke bare far som har skapt denne konflikten. Mor kunne vel vist samme velvilje som du krever av far.

Det er en sånn vinkling som forundrer meg til stadighet...

Det var FAR som tok saken til retten fordi de ikke ble enige. Vi vet ikke om det hadde blitt slik at trådstarter til slutt tok saken til retten. Men FAKTA i denne saken er at far gikk til retten. Et annet faktum er at far valgte å slenge dritt om mor i retten og han vant altså ikke frem.

[flickan]

Det var FAR som tok saken til retten fordi de ikke ble enige. Vi vet ikke om det hadde blitt slik at trådstarter til slutt tok saken til retten. Men FAKTA i denne saken er at far gikk til retten. Et annet faktum er at far valgte å slenge dritt om mor i retten og han vant altså ikke frem.

Jeg forsvarer på ingen måte fars drittslengning, og jeg beklager at jeg ikke hadde fått med meg at det var far som i praksis tok saken til retten. Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor så mange kun nevner at far før det gikk så langt skulle vise så mye velvilje og la mor ha barna, når dette like mye må gjelde mor? Og hvilket annet valg har man egentlig enn retten når man ikke kommer til enighet? Slik jeg har forstått det var hverken mor eller far villig til å gi seg, og dermed er begge like ansvarlige for konflikten. At far har oppført seg som fjott etter at saken er kommet så langt er jeg forøvrig helt enig i.

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Gjest Gjest_Billie_*]

Det var FAR som tok saken til retten fordi de ikke ble enige. Vi vet ikke om det hadde blitt slik at trådstarter til slutt tok saken til retten. Men FAKTA i denne saken er at far gikk til retten. Et annet faktum er at far valgte å slenge dritt om mor i retten og han vant altså ikke frem.

Så det du i prinsippet ønsker er at partene er snille og vennlige og sier:

Mor: "De kan bo hos deg"

Far: "Takk takk, men de kan godt bo hos"

Mor: "Neida, du er så god far så de kan bo hos deg"

Far: "Men du er jo en så god mor så det går fint for meg om de bor hos deg"

Mor: "Jeg forstår jo hvor mye det betyr for deg så de kan bo hos deg"

Far: "Men kommer ikke du til å savne dem mye? De får bo hos deg."

Mor: "Jo selvfølgelig kommer jeg til å savne dem. Men det gjør jo du også, så de kan bo hos deg"

Slik gikk det altså ikke....

Har jeg forstått tråden rett så har ts flere ganger forsøkt å få faren i tale men han stormer ut av meglingskontoret når de er der til samtale, han tar ikke telefonen når hun ringer osv... Hvor lett er det da å snakke med han og "komme til enighet på en vennlig måte". Så lenge en person ikke vil kommuniere med den andre så er det ikke så lett å få diskutert dette med hvor barna skal bo.

Mor kunne vel vist samme velvilje som du krever av far.

Slik jeg igjen leser tråden så har moren hele tiden vært pådriver for å finne løsninger! Mens faren begraver hodet i sanden. Den eneste måten moren kan vise tilstrekkelig velvilje for å gjøre far fornøyd er vel å føye ham. Er det riktig da?

Barna kan (som mange har sagt) bare bo fast i et hjem. Enten hos mor eller hos far. De bor nå hos mor. Jeg har en følelse av at om far hadde fått medhold så hadde folk her jublet! Husk nå at 50/50 ikke er noe alternativ, det er både mor og far enige om. Ingen av dem vil ha 50/50 men begge vil ha barna fast hos seg.