Livet,Døden og Andre Bagateller

[MidnightChildDreamer]

Da var jeg tilbake i trivelige trøndelag, og har helt helt fri.. Sola skinner, og livet kunne generelt ikke vært bedre. Jo, hadde jeg hatt litt penger i tillegg, så skulle jeg vært veldig fornøyd.

Turen til østlandet var varm. VARM!! Men, etter at alle kriser og nesten kriser var unngått med familie i helgen, og Mercedesen atter satte nesa mot Trondheim.. DA var turen verdt det!

Idag sov jeg til halv tolv, sto opp.. tenkte; hva gjør man nå da? Tok på meg littebittegranne klær, og tuslet til byen. Masse sol. Is. Og endelig fikk jeg hilse på babyen til Enois. :=) Kan ikke skjønne at min Lille har vært halvparten av str til det lille kreket der. haha. Merkelig hvor fort man glemmer hvor små de har vært.

Egentlig har jeg masse å skrive om, men jeg har ikke tiltak i meg til å surre det ned nå. Jeg har det helt herlig.. nesten hele tiden. Og det er ikke hverdagskost i mitt liv.

Hvem hadde trodd at noen dager fri fra det kjæreste man har i livet, kunne være så nødvendig...

De neste dagene bringer vin, sol (håper jeg), gode venner som har flyttet, og masse avslapping.. Kanskje dra å fiske i morgen kveld. Åh, det hadde vært deilig. Gjerne med en sekspakning i sekken

Idag så jeg Batman. Og jeg må si: HeathLedger sa takk for seg på en fabelaktig måte!! Filmen var knall. Og The Joker gjorde seg virkelig i sykpleier uniform. Appellerte til min fantasi

Håper alle andre har noen fine dager. De slemme kommer tidsnok igjen.

[MellonCollie]

Åhh, jeg gleder meg sånn til å se Batman! Kanskje gjøre det i dag? Kinosaler bruker jo ofte å være litt kjølige også...

Ellers - gidder du å kaste over litt sovepulver? Eller skru av sola noen timer tidligere på kvelden? Dette orker jeg ikke mer

[MidnightChildDreamer]

Åhh, jeg gleder meg sånn til å se Batman! Kanskje gjøre det i dag? Kinosaler bruker jo ofte å være litt kjølige også...

Ellers - gidder du å kaste over litt sovepulver? Eller skru av sola noen timer tidligere på kvelden? Dette orker jeg ikke mer

Du bør bestemt se Batman idag!! Da skal du se at lillegutt blir så gira at han helst vil ut å se han også!!

Jeg skal snakke med Supermann, og fikse sola for deg jeg. Gi meg en halv dag eller noe.. tar litt tid å slåss med sola har jeg skjønt!

Savner deg.

Og saaaaavner....

Og litt andre ting også.

[Lissi]

Hei og velkommen tilbake:) Du får nyte friheten din noen dager nå, tipper det er herlig:!!

[MidnightChildDreamer]

Hei og velkommen tilbake:) Du får nyte friheten din noen dager nå, tipper det er herlig:!!

helt ubeskrivelig, fantabulastisk herlig faktisk. Øl i hagen i sola nå!!

[MidnightChildDreamer]

Dagen i går var også kjempedeilig. Jeg slappet av på sofaen, selvom sola skinte ute, og det var så sykt godt. Så dro Vi og grilla og leste hver vår bok et bortgjemt sted på Theisendammen. Sola varmet akkurat passe.. Deilig med en person man kan bare være stille med også. Eller lese bøker med.

Og boka mi er veldig bra!! Den heter "Den lukkede bok", og er skrevet av den dansk forfatter. Snaaart ferdig med den nå. Gleder meg til slutten, for den er aldeles ikke lagt frem på et sølvfat

Etterpå kjøpte vi noen kalde øl, og fortsatte samme greia i hagen til sola gikk ned. Det er sånn livet skal være.

Idag blir det og og ikke minst singstar som seg hør og bør på hverdagsfylla. En god kompis, som flyttet til USA ca et halv år etter jeg blei kjent med han, kommer innom en tur i Trondheim. Så ham ved to anledninger når jeg var på to ukers ferie i NordNorge også, så jeg må si jeg har vært heldig denne ferien. :smile: tre ganger på et halvt år, er en fin ting. Jeg savner han ofte, og er glad han kommer en kveld til byen! :juhu: Han var en god venn før han flyttet, og vi hang mye sammen, men etter at han flytta og msn blei eneste kommunikasjonsmiddel, samt tlf, så har vi faktisk blitt enda bedre venner. Jeg knytter meg sjelden opp til mennesker, og er glad jeg finner noen som liker hele meg i ny og ne, og ser hele meg. Men,som klarer å være glad i meg alikevel.

Skal også ut med søskenbarnet mitt, ei venninne og typen hennes. Tror det blir en kveld av god gammel årgang, som i før mitt lille krek :rødme: kom til verden ..

Kveldens eventer blir selvfølgelig usensurert lagt ut her på KG ...

Nå skal jeg gå i dusjen, også trasker jeg avgårde ut i sola, og har ingen planer om å komme hjem før den har gått ned og er på vei opp igjen

[Lissi]

Så herlig du har det:) Kos deg masse i kveld da, med singstar, pils og gamle venner!!

[Gjest RuskeSara]

I´m back!!!!

En hel del gnagsår og solbrent hud rikere, men pytt, hvem bryr seg? Jeg er hjemme i senga mi!!! NICE :søvn:

Hva har jeg gått glipp av?!! Fortell!

*Rusk*

[MidnightChildDreamer]

Jeg føler meg forlatt, og ganske alene. Jeg er ikke alene.. men.

Jeg misliker tilstanden jeg er i nå. Full av tanker, full av drømmer, full av angst, full av tristhet.. uten evnen til å skrive det av meg, eller skrive om det. Det sitter fast. Som noe svart noe. Er egentlig litt redd for at det skal løsne, dette svarte, for da klarer jeg vel ikke lenger stå.

Denne tilstanden, i en god blanding fyllenerver, som bare gjør saken verre, gjør meg liten.

Fremtiden skremmer.

Fortiden skremmer enda mer.

Og nåtid er ... ingenting?

Jeg er lei meg. Og klarer ikke si noe om hvorfor.

Jeg har hatt en kjempefin uke. Burde jo vært lykkelig over at jeg skal få se hjertet mitt igjen imorgen. Burde vært fornøyd.

Jeg burde så mye. Jeg syns jeg bør for mye.

Av og til lengter jeg etter at livet mitt skal tilhøre meg, og ingen andre. Når skal jeg bli sterk nok til å ta ansvar for meg selv? Ta hensyn til meg selv....

Ja, det blir vel en gang.. en annen gang.

Når man har vært høyt oppe, er fallet desto større. Takk for den. Da vil jeg heller være foruten de glade dagene..

Over.

[MidnightChildDreamer]

I´m back!!!!

En hel del gnagsår og solbrent hud rikere, men pytt, hvem bryr seg? Jeg er hjemme i senga mi!!! NICE :søvn:

Hva har jeg gått glipp av?!! Fortell!

*Rusk*

Gått glipp av en uke i himmelen, og en dag hakket lenger ned. Og jeg tror ikke dagen idag er noe bedre.

Skal fortelle når jeg ikke syns synd på meg selv noe mer =)

Velkommen tilbake.

[spinnvil]

peace.

it does not mean to be in a

place

where there is no noise,

trouble or hard work.

it means to be in

midst of those things, and still be

Calm in Your Heart.

-unknown-

Så, hvordan får man til det da?

Den som hadde svaret på det er heldig... Jeg kan ikke det der, men kan kan jo håpe at man finner det ut før man dør???

[spinnvil]

Av og til lengter jeg etter at livet mitt skal tilhøre meg, og ingen andre. Når skal jeg bli sterk nok til å ta ansvar for meg selv? Ta hensyn til meg selv....

Ja, det blir vel en gang.. en annen gang.

Over.

Bare så du vet det, du er en av de sterkeste personene jeg vet om!

[Lissi]

Jeg føler meg forlatt, og ganske alene. Jeg er ikke alene.. men.

Jeg misliker tilstanden jeg er i nå. Full av tanker, full av drømmer, full av angst, full av tristhet.. uten evnen til å skrive det av meg, eller skrive om det. Det sitter fast. Som noe svart noe. Er egentlig litt redd for at det skal løsne, dette svarte, for da klarer jeg vel ikke lenger stå.

Denne tilstanden, i en god blanding fyllenerver, som bare gjør saken verre, gjør meg liten.

Fremtiden skremmer.

Fortiden skremmer enda mer.

Og nåtid er ... ingenting?

Jeg er lei meg. Og klarer ikke si noe om hvorfor.

Jeg har hatt en kjempefin uke. Burde jo vært lykkelig over at jeg skal få se hjertet mitt igjen imorgen. Burde vært fornøyd.

Jeg burde så mye. Jeg syns jeg bør for mye.

Av og til lengter jeg etter at livet mitt skal tilhøre meg, og ingen andre. Når skal jeg bli sterk nok til å ta ansvar for meg selv? Ta hensyn til meg selv....

Ja, det blir vel en gang.. en annen gang.

Når man har vært høyt oppe, er fallet desto større. Takk for den. Da vil jeg heller være foruten de glade dagene..

Over.

Jeg er ofte i en slik tilstand som du skriver om her. Uten at jeg helt vet hvorfor. Det er tungt. Det er slitsomt, og ikke minst samvittigheta over hvor fornøyd man egentlig burde være med livet. Men det er ikke så lett å glede seg over alle ting som man burde. Kanskje jeg hadde gjort det om man følte man delte det sammen med noen. Jeg ønsker meg barn. Du er så utrolig heldig som har barn:=)

[Gjest RuskeSara]

Hmmm.. det er mye til ettertanke her..

Jeg må si at jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, uten at jeg skal si at jeg forstår akkurat hvordan du har det - det er det bare du som gjør..

Men jeg kjenner meg igjen i det å være treist, uten å vite hvorfor, lei uten å forstå, ensom uten å ønske selskap, nedfor uten å kunne snakke om det.

Jeg kjenner meg igjen i det å ikke kunne glede seg hundre posent over noe, å ønske å være tilfreds, å hige etter det - uten å kunne oppnå det, å alltid kjenne en dragning mot det mørke.. komfortabelt, men enn så ensomt.

Jeg kjenner meg igjen i å ha en god dag/uke, alltid påfulgt av en dårlig en.. å kjenne at de dårlige dagene begynner å utrangere de gode.

Akkurat nå er alt OK, ikke mer, ikke mindre. Jeg har hatt tre uker med ferie, og de vanlige nedturene har vært enklere å unngå, jeg har holdt hodet over vannet.

Men på mandag begynner hverdagen igjen, og jeg håper jeg klarer å holde meg over overflaten.

Hvis det finnes noen trøst i det, så er du ikke alene når du sitter i mørket. Jeg sitter der jeg også.. Du trenger ikke å se meg for å vite at du ikke er alene.

[Lissi]

Vi er mange i mørket sammen med deg Midnight.

Jeg driter i at jeg klemmer deg. I dag vil jeg!

[MidnightChildDreamer]

Bare så du vet det, du er en av de sterkeste personene jeg vet om!

Tusen takk. Men det føles ikke sånn akkurat nå.

Jeg er ofte i en slik tilstand som du skriver om her. Uten at jeg helt vet hvorfor. Det er tungt. Det er slitsomt, og ikke minst samvittigheta over hvor fornøyd man egentlig burde være med livet. Men det er ikke så lett å glede seg over alle ting som man burde. Kanskje jeg hadde gjort det om man følte man delte det sammen med noen. Jeg ønsker meg barn. Du er så utrolig heldig som har barn:=)

Ja, jeg vet jeg er kjempeheldig. Livet mitt har forandret seg totalt, og det siste året har vært særdeles mindre preget av depresjoner og tunge dager, enn de andre årene. Hun er Meningen..

Hmmm.. det er mye til ettertanke her..

Jeg må si at jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, uten at jeg skal si at jeg forstår akkurat hvordan du har det - det er det bare du som gjør..

Men jeg kjenner meg igjen i det å være treist, uten å vite hvorfor, lei uten å forstå, ensom uten å ønske selskap, nedfor uten å kunne snakke om det.

Jeg kjenner meg igjen i det å ikke kunne glede seg hundre posent over noe, å ønske å være tilfreds, å hige etter det - uten å kunne oppnå det, å alltid kjenne en dragning mot det mørke.. komfortabelt, men enn så ensomt.

Jeg kjenner meg igjen i å ha en god dag/uke, alltid påfulgt av en dårlig en.. å kjenne at de dårlige dagene begynner å utrangere de gode.

Akkurat nå er alt OK, ikke mer, ikke mindre. Jeg har hatt tre uker med ferie, og de vanlige nedturene har vært enklere å unngå, jeg har holdt hodet over vannet.

Men på mandag begynner hverdagen igjen, og jeg håper jeg klarer å holde meg over overflaten.

Hvis det finnes noen trøst i det, så er du ikke alene når du sitter i mørket. Jeg sitter der jeg også.. Du trenger ikke å se meg for å vite at du ikke er alene.

Jeg er så glad for at du skriver her. Du klarte virkelig å strekke deg inn i den svarte klumpen. Jeg vil si det samme til deg; når, eller hvis, du bli sugd under, så skal jeg sitte der i mørket å vente på deg. Også kan vi være alene uten å være det..

Vi er mange i mørket sammen med deg Midnight.

Jeg driter i at jeg klemmer deg. I dag vil jeg!

Takk, Lissi. Det er faktisk godt å bli sett, selv når man tror man ikke blir det. Jeg er klar over at jeg ikke har sagt så mye om hva som plager meg om dagen, alikevel er dere flere som prøver å vise at dere bryr dere..

[MidnightChildDreamer]

Da var vi fremme på Østlandet.

Jeg føler at jeg har en flodhest sittende på brystkassa, og ti elefanter i magen. Det har blitt ekstra ille etter onsdag. Vi pratet nemlig lenge om denne flyttinga.. Og etter det, så.. det har blitt så virkelig.

Jeg må tilbake til hjembyen, hvor jeg lovte meg selv at jeg aldri igjen skulle bo. Jeg rømte derfra for seks år siden, og jeg VIL ikke tilbake. Hele meg stritter imot, men jeg føler at hensyn til alt annet må gå foran. Og dermed føler jeg at livet mitt styres. Av andres behov, og meninger. Jeg vet det bare er for periode.. det er ikke for lange perioden. Men det er lenge nok til at alt jeg har dyttet ned i boksen min, kommer opp igjen. Og jeg merker at når jeg skal dytte det ned igjen nå, for å finne tilbake til nummenheten, så blir boksen for liten. Derfor er det så ille. Derfor har jeg det vanskelig nå. Jeg må rett og slett bare finne en større boks. Men den boksen må jeg finne snarest. For jeg har et annet liv å passe på.. jeg kan ikke havne på "det" stedet igjen.

Det er mange andre tanker også.

Jeg vil ha kontroll.

Så jeg vet at det er MITT liv, og MINE avgjørelser som faktisk har ansvar for min lykke. Ikke andres.

Det er en av de tingene jeg savner mest med han som var på besøk. Måten han pusher og oppmuntrer og har troen på meg på. Det var godt der og da.. å få prate. Men.. det er ekstra ille når man sitter igjen med alt kaoset alene. Igjen: selvom man ikke er alene..

Nei, dette blei veldig kaotisk. Jeg pleier å skrive meg ut av ting på en god måte, men dette merker jeg ikke gir noe mening.

Det er vanskelig å skrive her, siden dagboken er så ung. Mange ting må forklares, for at mine reaksjoner og tanker skal kunne gi noe som helst mening.

Men det får bli en annen dag. Jeg skal fortelle en dag hvem MidnightChildDreamer er. Og hvorfor, så blir innlegg som dette enklere neste gang.

Jeg vil prøve å finne roen nå.. Selvom jeg vet det ikke er noen ro å finne på en stund. Men jeg er vant til det, og jeg vet at den ikke kan gjøre meg noe.. denne uroen.

Endret 1. august 2008 av MidnightChildDreamer

[Gjest RuskeSara]

God morgen MidnightChild! Eller god dag heter det kanskje nå.. håper du har fått en god og rolig natt med masse myk søvn

Uten at jeg vet din bakgrunn, eller trenger å vite den for den saks skyld - det er jo det som er hele fordelen ved å ha dagbok på et anonymt forum, så er det jo tydelig at du har noen dype arr. Men jeg synes du er utrolig flink til å skrive det av deg, og jeg synes ikke du skal være så bekymret for om innleggene dine gir mening eller forklarer så mye. Denne dagboken er jo til for deg, ikke for oss andre

Jeg forstår deg så ufattelig godt med det å trenge litt tid til seg selv. Det er vanskelig å gjøre seg forstått med dette, uten å virke eller føle seg egoistisk eller hensynsløs.. og jeg kan tenke meg at det er ti ganger værre for deg som faktisk har en liten jente å tenke på også.

Men uansett hvordan det føles, så er det så utrolig viktig å ta vare på seg selv! Det tok meg veldig lang tid å innse dette, og jeg holdt på å totalt ødelegge meg selv i prosessen, men det ble tl slutt klart for meg at når jeg ikke klarte å ta vare på meg selv, så ble jeg ikke noe særlig til å ta vare på andre heller.

Jeg elsker samboeren min over alt på jord, men jeg har kommet til den beslutningen at den viktigste personen i mitt liv er MEG. Hvordan kan jeg være tilstede for andre, hvis jeg ikke engang er tilstedet for meg selv?

Jeg håper du finner tid og rom til å pleie deg selv, at du lar deg selv være litt egoistisk fra tid til annen. Det fortjener du!

[Gjest RuskeSara]

Duuu.. har du reist på heisatur til syden uten å si ifra eller?

[MidnightChildDreamer]

Duuu.. har du reist på heisatur til syden uten å si ifra eller?

er hvertfall i de traktene jeg kunne tenkt meg å vært..

Men, akk, nei.

Jeg begynte å føle på at jeg fikk dårlig samvittighet for dere på KG også, fordi jeg ikke hadde ork til å svare dere alle, når alt dere sier er godt å lese..Så i god, gammel MidnightChild ånd, så gjemmer jeg dere i boksen, haha.

Men nå skjønner jeg at det ikke nytter å forsvinne herfra.

Dagene er ikke blitt noe særlig bedre.

Jeg slites mellom det å gjøre det jeg trenger å gjøre, for å kunne være det mennesket og mamman jeg vil være, og hensynet til det som er "rett" og fornuftig i alle andres øyne. Jeg elsker å være mamma. Det er alt det andre jeg ikke passer inn i. Jeg vil ikke kjøpe leilighet, få oppskrifter og tips om hvordan jeg skal lage mat, og diskutere nye barn.. eller giftermål for den saks skyld. Jeg får angst og pusteproblemer av det. Jeg trodde jeg skulle klare å presse meg inn i den formen, og har prøvd så godt jeg kan dette året. Men, jeg innser mer og mer at tankene jeg hadde før denne nye tiden, er det rette for meg.

Tenker også mye på at siden jeg fungere så dårlig i den rollen, er jeg kanskje skapt til å være alene. Jeg føler at jeg ikke lenger kan gi det jeg burde gi..

Jeg vil heller bo langt ifra familie, for å slippe dem når jeg ikke orker dem mer. Ingen "normale" mennesker tenker sånn! Jeg stiller gjerne opp for familie, og kan gjerne ha det fint sammen med dem i perioder, men så er det nok. Og jeg trenger å ha muligheten til å dra tilbake til MITT liv. Hvor jeg slipper avgjørelsene om hvem jeg skal ta hensyn til.. For jeg klarer ikke de avgjørelsene. Det eneste mennesket i verden jeg alltid vil sette foran meg, er MinLille. Og problemet er at alle andre som er i umiddelbar nærhet av meg også ofte blir satt foran meg, fordi jeg ikke klarer noe annet.. samvittighet, samvittighet,samvittighet. .. så.. er jeg av de menneskene som kommer til å sitte mutters alene når jeg er 70? .. og angre på alle jeg burde tatt vare på i min omgivelse, men som da er borte fordi jeg sparket dem vekk...? Jeg er jo så glad i dem. Veldig.

I just want to sail away

From it all

Freedom is impossible

This I know

I can't find it in no bedroom

Or wherever it is I run and hide

No, I never did find it

By anyone's side

Nei, livet er ikke som det skal om dagen.

MidnightChildDreamer, over og ut:

Hiding from her past, her future and her dreams.