Babyprosjektet vårt er i gang!

[Mirabella76]

Skjønner deg godt. Da vi startet var jeg også livredd for å måtte prøve lenge...

Håper for deres del at du allerede er gravid. Føles som en evighet til oktober, særlig når man er prøvere. Hver pp er så viktig!

Eg håpar så intenst at eg er gravid allerede! Blir rett og slett deppa av å tenka på at me må venta heilt til oktober, før me får ein ny sjanse - om eg ikkje er gravid no. Det følest uoverkommelig lenge! Eg som har måtta venta i mange år, før eg endelig fekk sjansen til å bli prøvar. Og viss eg i tillegg må bruka evighetar på å bli gravid, så veit eg ikkje om eg held det ut. Men eg får prøva å vera positiv, og ikkje ta sorgene på forskudd! Kanskje er me heldige, og at det klaffar fort for oss.

[Mirabella76]

Snart IKM? Spennende!! :juhu:

Setter meg ned med litt og jeg

Ja, det er superspennande!

:hoppe:

[Knøttet]

Ja, det er superspennande!

:hoppe:

:juhu: :-D

Skjønner godt at det blir tungt om du ikke er gravid nå, føler selv jeg har ventet lenge på å begynne å prøve, og hvis jeg bruker lang tid blir jeg helt desperat!

[Mirabella76]

:juhu: :-D

Skjønner godt at det blir tungt om du ikke er gravid nå, føler selv jeg har ventet lenge på å begynne å prøve, og hvis jeg bruker lang tid blir jeg helt desperat!

Desperat ja, der har du det rette ordet! Det er nemlig det eg kjem til å bli, viss mensen kjem - DESPERAT!

Men eg har fortsatt ikkje gitt opp håpet enda, om ein positiv graviditetstest på måndag.

[Knøttet]

Desperat ja, der har du det rette ordet! Det er nemlig det eg kjem til å bli, viss mensen kjem - DESPERAT!

Men eg har fortsatt ikkje gitt opp håpet enda, om ein positiv graviditetstest på måndag.

Bra jeg ikke er alene!

Krysser fingrene for deg

[Mirabella76]

Takk for det, Knøttet.

Endret 2. august 2007 av Mirabella76

[Knøttet]

Tak for det, Knøttet.

[Mirabella76]

Argh, du siterte meg før eg fekk retta opp skrivefeilen!

Ha ei kjempefin natt, Knøttet.

[Knøttet]

Argh, du siterte meg før eg fekk retta opp skrivefeilen!

Ha ei kjempefin natt, Knøttet.

Skrivefeil? Hvor? :klø:

Utålmodig jeg! Vil ha baby, og vil ha den nå!!!

Synes det er alt for lenge til el og vil lage baby, nå!

Hadde ei fin natt, og håper du hadde ei også

[Mirabella76]

Skrivefeil? Hvor? :klø:

Utålmodig jeg! Vil ha baby, og vil ha den nå!!!

Synes det er alt for lenge til el og vil lage baby, nå!

Hadde ei fin natt, og håper du hadde ei også

Tak = skrivefeil.

Ja, me vil ha baby no!!! Og eg skal ha positiv test på måndag, dermed basta!

[Knøttet]

Tak = skrivefeil.

Ja, me vil ha baby no!!! Og eg skal ha positiv test på måndag, dermed basta!

Oooops, den så jeg ikke! Sikkert for trøtt ...

Godt, da sier vi det. Én positiv graviditetstest er herved bestilt til Mirabella på mandag!

[Mirabella76]

Oooops, den så jeg ikke! Sikkert for trøtt ...

Godt, da sier vi det. Én positiv graviditetstest er herved bestilt til Mirabella på mandag!

[Kylling]

Innom for å ønske deg lykke til med testing i morra. Håper på positiv test!

[Knøttet]

*setter seg ned med og og venter*

[pondusa]

(((((((((((((((vibber)))))))))))))) mens vi venter på mandag.

[Mirabella76]

Spenninga er over, jenter. I ettermiddag kom den dumme mensen!

Eg er så ubeskrivelig lei meg, at eg ikkje har ord for det. Burde jo ha vore forberedt på det, sidan eg ikkje har hatt eit einaste symptom, men eg håpte så intenst at det skulle klaffa likevel! Har jo høyrt om fleire andre som ikkje har hatt eit einaste symptom før IKM, men likevel vore gravide. Håpte det samme skulle skje med meg - men dengang ei. Me hadde jo til og med gjort ein så bra innsats som overhodet mulig, denne prøveperioden.

Då eg våkna i dag tidleg, var det ingen mens på veg. Og sidan eg nesten aldri har nokon symptom på at mensen er på veg, så hadde eg heller ingen mistanke om at den skulle koma. Derfor var skuffelsen stor då eg gjekk på do i ettermiddag, og det var blod i trusa. Eg og kjæresten min var på veg og skulle reisa til byn igjen, då eg oppdaga at mensen hadde kome. Me har vore ein tur inne hos foreldra hans, sidan i går.

Då me hadde sett oss i bilen, og akkurat hadde begynt å kjøra, spurte kjæresten min meg kvifor eg såg så betutta ut. Eg orka nesten ikkje å fortelja det, så lei meg var eg. Etter at eg hadde fortalt det til kjæresten min, sa eg nesten ikkje eit ord resten av turen. Heile tida sat eg og konsentrerte meg, for å ikkje begynna å grina. Kjæresten min prøvde å trøsta meg med at det er få som treffer på første forsøk, og at det ikkje er lenge til oktober. Men akkurat no klarar eg absolutt ikkje å sjå positivt på situasjonen. Eg synst nemlig det er veldig lenge til oktober, og håpte det skulle klaffa like lett for meg som det har gjort for mora og søstera mi! Følte at eg ville vera for meg sjølv resten av dagen - så då me kom til byn igjen, reiste eg heim i min eigen leilighet. Så her har eg vore resten av ettermiddagen og kvelden. Eg har grene og grene, så mykje at eg har fått vondt i hovudet. Og eg har skreve på nettet, for å få ut frustrasjonen! Ingen veit jo at me har blitt prøvarar. Så eg har ingen andre å snakka med dette om IRL, enn kjæresten min - og eg føler ikkje at han forstår meg heilt.

Hadde eg vore 20 år, så hadde det ikkje gått noko særlig inn på meg at eg ikkje vart gravid så fort, for eg hadde visst at eg var ung enda, og hadde mange år på meg til å bli mamma! Men eg er 30 år, har alltid ønskja meg stor familie - og eg har vore kjempeklar for å få barn i mange år allerede! Og då blir situasjonen litt annleis. For eg har ikkje god tid på meg lenger. I mange år har eg prøvd å undertrykka mitt intense ønske om å bli mamma, fordi at eg har visst at det har vore umulig, når eg har hatt ein kjæreste som ikkje har følt seg klar. Men ønsket om barn har berre blitt større og større med åra. 30-års dagen min var faktisk ein vemodig dag, fordi eg hadde blitt så gammal, og enda ikkje fått blitt mamma - som alltid har vore mitt aller største ønske i livet!

Derfor vart eg så lykkelig den dagen kjæresten min sa at me kunne begynna å prøva! Eg følte at no var ventetida endelig over, og no skulle eg snart få bli mamma! Prøvde å seia til meg sjølv at eg heilt sikkert ville bli gravid fort, sidan både mora og søstera mi har blitt ekstremt lett gravide! Men så gjekk det ikkje så lett som eg hadde håpa på, og det gjer meg utrulig deppa. Som om eg ikkje har måtta venta lenge nok allerede!!! Det at me ikkje får prøva de to neste prøveperiodane og må venta heilt til oktober, fordi kjæresten min er på jobb, gjer det berre enda verre.

Veit at eg bør prøva å sjå litt meir positivt på situasjonen - tenka på at me får nye sjansar, og at det er få som treffer på første forsøk! Men det er ikkje så enkelt, iallfall ikkje no når eg er midt oppi det. Det er dessuten umulig for andre som ikkje sjølv har hatt eit intenst ønskje om barn i så mange år, og ikkje er heilt unge lenger, å forstå korleis det følest. Det følest ikkje som om me kun har prøvd 1-2 prøveperiodar - det følest som om eg har prøvd sidan eg var midt i 20-åra!

Veit ikkje kva meir eg skal seia....eg er berre så ufattelig trist no.

Endret 5. august 2007 av Mirabella76

[Kylling]

[pondusa]

Huff så kjipt. Hadde så gode tanker for deg nå.

Lykkes det ikke for oss nå, må vi også vente til oktober.

Så da kan vi sitte her sammen og surmule over jobbene til våre menn. En mager trøst kanskje.

[Knøttet]

uffda

Kan vel egentlig ikke si stort, annet enn at jeg føler virkelig med deg og forstår hvor frustrerende det er. Har lyst til å si at du ikke må stresse, og at du ikke er for gammel enda- ikke vondt ment altså, håper du forstår... :klem:

[Mirabella76]

Huff så kjipt. Hadde så gode tanker for deg nå.

Lykkes det ikke for oss nå, må vi også vente til oktober.

Så da kan vi sitte her sammen og surmule over jobbene til våre menn. En mager trøst kanskje.

uffda

Kan vel egentlig ikke si stort, annet enn at jeg føler virkelig med deg og forstår hvor frustrerende det er. Har lyst til å si at du ikke må stresse, og at du ikke er for gammel enda- ikke vondt ment altså, håper du forstår... :klem:

Tusen takk for omtanken og forståelsen! Godt eg har dåke.

pondusa: Det hjelper absolutt å ha andre, som er i same situasjon som ein sjølv. Men eg kryssar såklart fingrane for deg, og håpar du blir gravid no, slik at du slepp å venta heilt til oktober saman med meg!

Knøttet: Akkurat no føler eg faktisk at eg har god grunn for å stressa - og at eg er for gammal til å få mange barn, slik eg alltid har ønska meg! Men eg veit at du meinar det godt.

Endret 5. august 2007 av Mirabella76