Menn ER på banen!

[Tommy]

Kommer aldri til å gi opp kampen for at min sønn skal få det han fortjener og han fortjener ikke å bli utsatt for gjentagende flytting, usikkerhet med tanke på hvor skal han bo neste mnd og økonomisk. Ønsker han trygghet. Kjemper også for at han ikke skal bli utsatt for morens spisevegring. Barn i ung alder trenger gode rollefigurer og mitt syn (og faktisk ALLE jeg har spurt tilogmed noen av hennes venninner) mener at hun ikke er god rollemodell iforhold til meg.

barn SKAL ha:

* trygghet

* stabilitet

* faste rutiner

* oppmerksomhet

* oppfølging (faller vel egentlig både under trygghet og oppmerksomhet)

* fast tilknyttning til ett sted barnet kan kalle sitt bosted. (faller under stabilitet)

Problemet med lovverket er ikke at det er så veldig feil, men at de som skal håndheve lovverket har fordommer og dermed faktisk ikke følger loven. Loven sier klart å tydelig at barnet skal bo hos den forelderen som er mest egnet. Da hjelper det lite at det sitter en dommer å ser på en søt liten kvinne som drar krokodilletårene fram og beklager seg over hvor gale livet hennes vil bli dersom barnet ikke får bo hos henne. Dette har jo ingenting med saken å gjøre, men det påvirker dommeren og (veldig ofte han) synes synd på henne. Drar en mann fram krokodilletårene så blir han sett på (satt på spissen) en person i psykisk ubalanse. Hvem kan sende ett barn til en sånn.

Og en liten ting til, når det snakkes her inne ang barn, hvorfor dras det inn fedres og mødres rettigheter. Det er jo barnas rettigheter som bør være i fokus. Egentlig burde sånne saker vært tatt av psykologer (egentlig av personer som ikke har fordommer i det hele tatt) som intervjuer foreldrene for så å føre liste over fordeler og ulemper for så å sendes til en dommer uten navn eller kjønn. Da ville nok fordelingen blitt HELT anderledes. Problemet med sånt er at det må gjøres over tid for å få sett mønster osv, og helst uten at foreldrene vet om det.

[Tommy]

Når vi var på mekling virket det direkte som om han sosionomen mente at jeg bare skulle gi opp og la moren bli omsorgsperson uansett. Tenk om jeg hadde hørt på ham som ALT for mange fedre gjør. Det ville jo vært tragisk for mitt barn.

[Tommy]

Og når dette er sagt så skjønner jeg at mange fedre ikke orker kampen.

Denne kampen har tatt voldsomt mye tid, penger og faktisk redusert helsen min voldsomt. Har fått store søvnproblemer pga tanker på hvordan det går med barnet, hvordan dette skal ende, hvorfor tar ikke mor tak i problemene som barnet har, hvorfor vil ikke mor høre på råd fra far, hvorfor tillater ikke samfunnet far å gripe inn å redde barnet osv. Alle disse spørsmålene suser gjennom hodet til enhver tid. Både på jobb og fritid. Verst er det om kvelden når en skal sove for da tenker man bare på det. Åsså vet du at barnet ditt ikke blir tatt hånd om slik det burde etter eget syn. Sover jevnlig 2-4timer i døgnet og merker at det virkelig sliter på helsen. Mye oftere syk, stadig sliten, lite motivert til å finne på ting. Rett og slett lav livskvalitet.

Så er spørsmålet: Er det verdt det? Helt klart. Ville ofret livet (noe jeg faktisk gjør) før å få saken gjennom.

Eneste problemet er å slå gjennom disse fordommene som folk har.

Ble litt syting osv, men dersom dette ikke illustrerer hvorfor mange fedre ikke orker å ta opp en kamp mot noe som iutgangspunktet er håpløst så vet ikke jeg. Hadde det bare vært mot kvinner vi må kjempe så, men det er jo faktisk mot ALLE. En har bare dem som kjenner sak bak seg, alle andre er i mot en.

Regner ikke med at dere mødre skal skjønne dette da dere (veldig ofte) mener dere har mer å tilby ett barn enn fedre, har bedre tid osv. Tiden med barnet spiller lite rolle. Tenk heller på kvaliteten, det er det som skaper tilknyttning mellom foreldre og barn.

[Gjest =tentacle=]

Jeg tror vi snart er ved et veiskille mht likeverd. Norske kvinner er idag i en særstilling mht å få til en likestilling (sett i verdenssammenheng). kvinner tar mer utdannelse enn menn. Kvinner går stadig oftere inn i bedriftsledelsen. Kvinner kvoteres inn i diverse styreverv. Kvinner har 100% kontroll over hvor mye samvær barnet skal få med far.

Jeg tror det kan komme en motreaksjon hvis ikke barn og fedre blir likestilt med mødrene. På sikt vil det kunne medføre at fedre tar mindre del av ansvaret for barna og går tilbake til karriere jaget. For slik det er i dag vet de at de likevel ikke har noen mulighet til å ta del i barnas oppvekst.

←

Kvinner har 100% kontroll over samværsprosent?

Dette er ren løgn. Det er vanskelig å få satt samvær til under 40%.

Grunnen til at kvinner tar mer utdannelse enn menn er ikke at menn har funnet veien til barn og kjøkkenbenk, men at kvinner er dyktige og legger mer arbeid i studiene, slik at de gjør det bedre.

[Gjest Turi]

8. mai er frigjøringsdagen. Jeg syns ikke vi skal utestenge menn fra den .

8. MARS er kvinnedagen. Det var ikke slik at menn gikk i bresjen for sakene denne dagen, verken kvinners stemmerett eller kvinners rett til arbeid, selv om en del engasjerte sjeler deltar nå.

Jeg syns ikke kvinner skal gå i bresjen for menns ansvar i familien heller, selv om de selvsagt skal delta om de føler engasjementet brenne. Først og fremst er voksne mennesker (her fedre) ansvarlig for å ivareta egne rettigheter. Jeg er for delt omsorg som basismodell, jeg er for utvidet samvær fra dagens ordninger og mot at foreldre flytter langt etter brudd. Jeg kunne gått bak de fanene. Men det er ikke først og fremst MINE kampsaker.

Jeg sier heller ikke at det ikke er menn som sliter, jeg kjenner selv en som har slitt og som jeg opplever er urettferdig behandlet fordi han er mann. Så jeg har hørt om dem. Men du generaliserer så voldsomt og sier at "menn vet at de ikke har noen mulighet til å ta del i barnas oppvekst." Som om et flertall menn opplever det slik. Og det tror jeg ikke. Og de som opplever det tror jeg blir mer fightere. Ikke at de går tilbake til arbeidslivet og gir opp barna sine. Men på det punktet er vi tydeligvis uenige da.

[Far til 2]

Kvinner har 100% kontroll over samværsprosent?

Dette er ren løgn. Det er vanskelig å få satt samvær til under 40%.

Grunnen til at kvinner tar mer utdannelse enn menn er ikke at menn har funnet veien til barn og kjøkkenbenk, men at kvinner er dyktige og legger mer arbeid i studiene, slik at de gjør det bedre.

←

En mor/bostedsforelder kan i teorien bare ta barnet og flytte til en annen del av landet, og vips -, barnet er uten samvær med far og mor har fått det som hun vil.

Samværstrenering har også vært benyttet over mange år før myndighetene gjør noe. Jeg vet ikke om du så programmet "Far på mors måte" som gikk på NRK for en del år siden. Der hadde mor drevet samværstrenering i MANGE år. Myndighetene hadde forsøkt å gripe inn ved å dømme mor til dagsbøter, etc, uten at det hjalp mht samvær. Det var mange rettsaker og alle rettsakene tilsa at far var like godt eller bedre egnet til omsorg enn mor. Til slutt endte saken i Høyesterett. Der ble dommen at "siden barna hadde blitt fratatt samvær i mange år ville det være galt å påtvinge dem samvær eller påtvinge flytting etter så lang tid".

Er det noen som ikke forstår hvorfor fedre gir opp kampen, og i værste fall trekker seg bort allerede etter mekling ? Frem til nå har det ikke eksistert noen rettsikkerhet for barn og fedre, uansett hvor mye de har vært på banen før et samlivsbrudd.

[Gjest allium]

Er det noen som ikke forstår hvorfor fedre gir opp kampen, og i værste fall trekker seg bort allerede etter mekling ?

←

Jeg forstår det ikke.

Jeg fatter ikke hvordan en far kan si, slik jeg har hørt mange tilfeller av, at "hvis jeg ikke får minst 50% av tiden, kan det bare være det samme, da trekker jeg meg heller helt ut".

Jeg fatter ikke hvordan en forelder kan svikte barna sine på den måten. Jeg fatter ikke at man ikke i det minste stiller opp i den grad det er mulig.

Uansett hvor urettferdig behandlet man føler seg.

[jomfrua]

En mor/bostedsforelder kan i teorien bare ta barnet og flytte til en annen del av landet, og vips -, barnet er uten samvær med far og mor har fått det som hun vil.

Samværstrenering har også vært benyttet over mange år før myndighetene gjør noe. Jeg vet ikke om du så programmet "Far på mors måte" som gikk på NRK for en del år siden. Der hadde mor drevet samværstrenering i MANGE år. Myndighetene hadde forsøkt å gripe inn ved å dømme mor til dagsbøter, etc, uten at det hjalp mht samvær. Det var mange rettsaker og alle rettsakene tilsa at far var like godt eller bedre egnet til omsorg enn mor. Til slutt endte saken i Høyesterett. Der ble dommen at "siden barna hadde blitt fratatt samvær i mange år ville det være galt å påtvinge dem samvær eller påtvinge flytting etter så lang tid".

Er det noen som ikke forstår hvorfor fedre gir opp kampen, og i værste fall trekker seg bort allerede etter mekling ? Frem til nå har det ikke eksistert noen rettsikkerhet for barn og fedre, uansett hvor mye de har vært på banen før et samlivsbrudd.

←

Hvis du husker så mye......så må du huske litt til; sakene ble kun belyst fra 1 side. Fars side. Hverken barns eller mødres side var belyst overhodet. Det var det veldig mye kritikk rundt i ettertid. Og det er også veldig viktig og vektige ting å ha i hodet at slike saker har mer enn 1 side. Derav så fortalte denne filmen svært lite om de reelle situasjonene annet enn at disse mødrene hadde vunnet i retten gjentatte ganger og at der satt flere fortvilte fedre. Men hvorfor??? Jo, se der er vi like blanke den dag i dag.

[Gjest Turi]

Jeg forstår det ikke.

Jeg fatter ikke hvordan en far kan si, slik jeg har hørt mange tilfeller av, at "hvis jeg ikke får minst 50% av tiden, kan det bare være det samme, da trekker jeg meg heller helt ut".

Jeg fatter ikke hvordan en forelder kan svikte barna sine på den måten.  Jeg fatter ikke at man ikke i det minste stiller opp i den grad det er mulig.

Uansett hvor urettferdig behandlet man føler seg.

←

Signerer.

[Far til 2]

8. mai er frigjøringsdagen. Jeg syns ikke vi skal utestenge menn fra den .

8. MARS er kvinnedagen. Det var ikke slik at menn gikk i bresjen for sakene denne dagen, verken kvinners stemmerett eller kvinners rett til arbeid, selv om en del engasjerte sjeler deltar nå.

Jeg syns ikke kvinner skal gå i bresjen for menns ansvar i familien heller, selv om de selvsagt skal delta om de føler engasjementet brenne. Først og fremst er voksne mennesker (her fedre) ansvarlig for å ivareta egne rettigheter.

←

Med disse ordene oppfordrer du indirekte menn til å stemme konservativt, fordi de sosialistiske partiene er mer opptatt av kvinners rettigheter enn det konservative partier er. Om menn velger konservativt vil de kansje ikke få rett til samvær/omsorg med egne barn, men de vil ihvertfall ikke bli fratatt noe mer av de teoretiske rettighetene (holder da KrF og Sp utenfor ettersom de er like opptatt som før av at barn ikke skal få omsorg fra far).

Jeg er for delt omsorg som basismodell, jeg er for utvidet samvær fra dagens ordninger og mot at foreldre flytter langt etter brudd. Jeg kunne gått bak de fanene. Men det er ikke først og fremst MINE kampsaker.

←

Jeg er av den mening at mine barns "kampsaker er også mine "kampsaker". At du har et annet forhold til dine barns ønsker og behov må jeg bare akseptere.

Jeg sier heller ikke at det ikke er menn som sliter, jeg kjenner selv en som har slitt og som jeg opplever er urettferdig behandlet fordi han er mann. Så jeg har hørt om dem. Men du generaliserer så voldsomt og sier at "menn vet at de ikke har noen mulighet til å ta del i barnas oppvekst." Som om et flertall menn opplever det slik. Og det tror jeg ikke. Og de som opplever det tror jeg blir mer fightere. Ikke at de går tilbake til arbeidslivet og gir opp barna sine. Men på det punktet er vi tydeligvis uenige da.

←

Jeg tror mange menn er preget av hvilke rettigheter historien viser at de har hatt ved samlivsbrudd. Og de som likevel ønsker å stille opp for sine barn kommer fort ned på bakken når de treffer en sosionom på meklingskontoret eller andre steder hvor denne yrkesgruppen er sterkt representert. Dette går ikke på personlige egenskaper til hver enkelt sosionom, men på hvilken holdning de blir indokterinert med under studiene slik jeg har møtt denne yrkesgruppen i arbeidslivet.

Jeg tror faktisk at menn er langt mindre konfliktsøkende i samlivet enn det kvinner er. Da innkluderer jeg ikke ekstremistene av menn som bruker vold for å få gjennom sin vilje. Jeg har imidlertid nok av eksempler på situasjoner som kan sammeliknes med TV-serien "Høy på pæra", hvor kvinner styrer med hard hånd. Slik humor som denne serien har ofte en snev av sannhet i seg for at folk skal kjenne seg igjen for å være morsom.

Stadig flere kvinner ser at det ikke er likeverd mellom kvinner og menn på mange områder som har med familierett. Jeg har valgt å stikke frem hodet på sider som KG er for å fortelle om den urettferdigheten vi med dagens praksis utsetter barn og fedre for, samtidig som jeg håper på litt støtte. OG JEG HAR FÅTT MYE SLIK STØTTE. Det viser at stadig flere kvinner ser at deres barns "kampsak" også er kvinnenes "kampsak", og alle barn jeg kjenner til ønsker maksimalt samvær/omsorg fra begge foreldrene i utgangspunktet. Derfor bør alle gjøre sitt for å utbedre både lovverk og den praksis som idag eksisterer mener jeg.

[Far til 2]

Jeg forstår det ikke.

Jeg fatter ikke hvordan en forelder kan svikte barna sine på den måten.  Jeg fatter ikke at man ikke i det minste stiller opp i den grad det er mulig.

←

Da forstår jeg ikke hvorfor det ikke er mulig å praktisere felles omsorg om det er det barnet ønsker. Jeg forstår heller ikke hvorfor det ikke er mulig å ivareta et barns ønske om å bo hos far.

Jeg forstår heller ikke at det ikke skal være mulig for domstolene å tildele barn like mye tid med begge foreldrene om det er det barnet ønsker.

Jeg forstår ikke hvorfor det bare er mor som skal definere hva som er mulig rett og slett.

[punktom]

Jeg snakker om barn fra 0-2 år, som ikke anbefales å ha delt bosted. Jeg snakker altså kun om skilsmisser som skjer når barnet er fra ett til fylte to år. Og da syns jeg at det første året er viktig ja. Siden barnet ikke har opplevd noe særlig annet...

←

Ligger det ikke da implisitt i dette at vi ikke bør sende avgårde barna våre til barnehagen før de blir to år?

[Far til 2]

Hvis du husker så mye......så må du huske litt til; sakene ble kun belyst fra 1 side. Fars side. Hverken barns eller mødres side var belyst overhodet. Det var det veldig mye kritikk rundt i ettertid. Og det er også veldig viktig og vektige ting å ha i hodet at slike saker har mer enn 1 side. Derav så fortalte denne filmen svært lite om de reelle situasjonene annet enn at disse mødrene hadde vunnet i retten gjentatte ganger og at der satt flere fortvilte fedre. Men hvorfor??? Jo, se der er vi like blanke den dag i dag.

←

Det er riktig. Mor ville ikke la seg intervjue, men når noe er så galt kan en ikke bare la det fortsette (dvs ikke omtale det) fordi mor ikke vil stå frem ?

Hvis vi skal la vanvittige ting fortsette fordi en part ikke ønsker å stile opp mener jeg vi indirekte aksepterer lovbrudd.

Og vi vet faktisk at domstolene flere ganger påla bostedsforelder å betale dagbøter. Vi vet også at far var egnet som omsorgsforelder. Hvilke andre årsaker mener du er akseptable for å frata barna en far ?

[jomfrua]

Det er riktig. Mor ville ikke la seg intervjue, men når noe er så galt kan en ikke bare la det fortsette (dvs ikke omtale det) fordi mor ikke vil stå frem ?

Hvis vi skal la vanvittige ting fortsette fordi en part ikke ønsker å stile opp mener jeg vi indirekte aksepterer lovbrudd.

Og vi vet faktisk at domstolene flere ganger påla bostedsforelder å betale dagbøter. Vi vet også at far var egnet som omsorgsforelder. Hvilke andre årsaker mener du er akseptable for å frata barna en far ?

←

Hva var vanvittig?

At ingen av mødrene valgte å stå frem for å verne om barna i den situasjonen disse fedrene kjørte dem ut i?

Eller var det vanvittig at ingen av disse fedrene hadde vunnet i retten? Selv når du kun fikk fars versjon?

Det er jo nettopp det som er så kritikkverdig med hele dokumentaren........den gav ikke noe helt bilde........ men det var snakk om følelser av tap for disse mennene. Men det forteller jo ingen hel situasjon.

Jeg gidder ikke å diskutere far/mødre med deg på generelt grunnlag for du kommer bare med forvrengte sannheter.

Men akkurat denne kvasi-dokumentaren........... eller en dokumentar om fars følelser er ikke noe argument du kan bruke.

Når det er sagt så tror jeg du skaper større splid og mer motstand for menn enn du gagner menn i samfunnet. Og da kjemper du en ganske tung kamp når du oppnår det du kjemper mot.......... frem og tilbake liksom like langt, men for deg blir det bare lengre og lengre i tillegg.

Du burde prøve å bruke argumentasjon og reelle fakta som gagner deg og ikke jobber mot deg.

[Gjest Turi]

Med disse ordene oppfordrer du indirekte menn til å stemme konservativt, fordi de sosialistiske partiene er mer opptatt av kvinners rettigheter enn det konservative partier er.

←

Nei, det gjør jeg ikke, og nå er du så DUM at jeg ikke orker å ta denne lenger. Sorry - jeg trodde et øyeblikk at det gikk an å snakke med deg uten at utsagnene ble trukket så mye i at de var ugjenkjennelige for avsender etter to minutter. My mistake

Jeg er av den mening at mine barns "kampsaker er også mine "kampsaker". At du har et annet forhold til dine barns ønsker og behov må jeg bare akseptere.

←

Unnskyld meg??? Hvor i alle dager leser du at mine barns kampsaker ikke er mine? Det er de jo. De dreier seg ikke om rettsapparatets praksis vedrørende barnefordeling bare. Det er det du må akseptere, som du ikke klarer uten å prøve å rakke ned på meg som forelder.

Forøvrig kjenner jeg flere kvinner som er dengt i ekteskapet enn jeg kjenner damer fra "høy på pæra".... Skal jeg da generalisere til at flertallet menn denger damene sine?????

Og du - om du stikker huet frem, er det for å ENDRE noens meninger, eller for å irritere de som var på fedrenes side før huet ditt dukket opp i debatten?

Ligger det ikke da implisitt i dette at vi ikke bør sende avgårde barna våre til barnehagen før de blir to år?

←

Nei. Dette har jeg svart på i tråden om angjeldende tema - linket til over her et eller annet sted.

[Gjest Gjesta]

Jeg er av den mening at mine barns "kampsaker er også mine "kampsaker". At du har et annet forhold til dine barns ønsker og behov må jeg bare akseptere.

←

Du er sykt frekk noen ganger! Hvordan i all verden har du nerve til å skrive dette til Sissan, eller hvem som helst? Skjerp deg i argumentasjonen din, fartil2!

Jeg har valgt å stikke frem hodet på sider som KG er for å fortelle om den urettferdigheten vi med dagens praksis utsetter barn og fedre for,

←

Der har vi det igjen "Fedre og barn mot mor". Du setter alltid barna og fedrene på den ene siden, og slemme, samværstrenerende mor på den andre.

Lenger oppe snakker du om barns rettssikkerhet. Hvor er den når barn dømmes til samvær med en voldelig eller pedofil far? Hvor er rettssikkerheten når mor må sende avgårde datteren på fem, og vite at det er sannsynlig at hun blir tafset på i løpet av samværshelga. Enten fordi hun tror faren selv begår overgrep, eller fordi hans bror er overgriper. Men din eksmann tror deg ikke på at broren antastet jenta hjemme hos dere tidligere, og ser ingen grunn til at jentas onkel ikke får overnatte ... Bare en tanke. Men kom ikke her med rettssikkerhet når det gjelder påtvunget samvær.

[Far til 2]

Hva var vanvittig?

At ingen av mødrene valgte å stå frem for å verne om barna i den situasjonen disse fedrene kjørte dem ut i?

Eller var det vanvittig at ingen av disse fedrene hadde vunnet i retten? Selv når du kun fikk fars versjon?

Det er jo nettopp det som er så kritikkverdig med hele dokumentaren........den gav ikke noe helt bilde........ men det var snakk om følelser av tap for disse mennene. Men det forteller jo ingen hel situasjon.

Jeg gidder ikke å diskutere far/mødre med deg på generelt grunnlag for du kommer bare med forvrengte sannheter.

Men akkurat denne kvasi-dokumentaren........... eller en dokumentar om fars følelser er ikke noe argument du kan bruke.

Når det er sagt så tror jeg du skaper større splid og mer motstand for menn enn du gagner menn i samfunnet. Og da kjemper du en ganske tung kamp når du oppnår det du kjemper mot.......... frem og tilbake liksom like langt, men for deg blir det bare lengre og lengre i tillegg.

Du burde prøve å bruke argumentasjon og reelle fakta som gagner deg og ikke jobber mot deg.

←

Jeg skjønner deg ikke. Skal vi akseptere lovbrudd uten å ha rett til å dokumentere at dette virkelig skjer ?

TV-programmet dokumenterte at det hadde skjedd lovbrudd flere ganger (ved å fortelle at mor flere ganger var dømt for å holde tilbake barna). Mener du dette er noe som skal forties eller ikke snakkes om ?

Hvis vi skal unngå å snakke om lovbrudd og isteden feie det under teppet tror jeg vi er på vei inn et anarkistisk sammfunn. Alle kan gjøre det de selv vil uten tiltale eller dom.

Saksdokumentene fortalte at ettersom samværstreneringen hadde skjedd over så mange år, kom psykologene frem til at det ikke ville være barnas beste å presse gjennom samvær for barnet. Dette tok dommeren hensyn til.

Idag er det heldigvis ikke like ille som for 6-7 ? år siden. Vi har en dom fra samme rettsinstans fra forholdsvis kort tid tilbake hvor mor ble fradømt omsorgen fordi hun gjenntatte ganger hadde trenert samværet. Og datteren (som da allerede hadde blitt 12 år) måtte flytte til faren.

Og det var som du sier ikke en, men flere saker som ble dokumentert.

Jeg mener at om barn og fedre skal få et minimum av rettsikkerhet mht f.eks. samvær/omsorg så må pressen kunne fortelle om slike overgrep som ble gjort. En telefonsamtale med en politimann eller en politiker ville ikke gitt tilnærmet samme oppmerksomhet rundt problemstillingen.

Og som NRK reporteren sa var dette "et vepsebol" (om jeg husker beskrivelsen riktig) som var sjokkerende for de som ikke var kjent med hvor ille det virkelig var mht barn og fedres rettsikkerhet.

Pressen er nødvendig når det gjelder maktovergrep mot vanlige menesker. I samvær og omsorgssaker, samt barnevernssaker, har vi sett at dette er helt nødvendig for å få på plass et mer egnet lovverk.

[Far til 2]

...

Unnskyld meg??? Hvor i alle dager leser du at mine barns kampsaker ikke er mine? Det er de jo. De dreier seg ikke om rettsapparatets praksis vedrørende barnefordeling bare. Det er det du må akseptere, som du ikke klarer uten å prøve å rakke ned på meg som forelder.

...

...

←

Du sier at det ikke er noen kampsak for deg at barn sikres samvær/omsorg med far, og at dette må være noe fedre selv må kjempe for. Men hvor er barnet i den argumentasjonen din. Er du ikke interesert i å vareta barnets ønsker å behov for samvær med far ?

Hvis lovverk og rettspraksis fratar barn en reell mulighet til å la barn og far bygge relasjoner, mener jeg det er alle foreldres kampsak utbedre slike feil og mangler.

Når vi vet at mødre får omsorgen uten å bli vurdert som egnet, samtidig som de flytter så langt at samvær blir umulig, mener jeg de ikke ivaretar barnets beste. Det samme gjelder forøvrig der fedre får omsorgen og trenerer samværet på samme eller annen måte.

I dette forumet er det kastet frem påstander (fra andre enn deg) om at mor bør ha all permisjon om hun ønsker det. Mor bør altid ha omsorgen om hun ønsker det. Mor bør ha rett til å flytte langt hvis hun ønsker det (gjerne kombinert med å komme med årsaker som skole/arbeid/økonomi/,etc). Det skal også være mor som alene vurderer dette. Og så har det kommet utspill fra Raundalen om at barn PÅ HISTORISK GRUNNLAG bør bo hos mor, uten overnatting hos far de 4-5 første årene (uten å ta hensyn til de enkelte barn og deres relasjoner til foreldrene eller nærmiljøet)

JEG KAN IKKE SE AT NOEN AV DISSE PÅSTANDENE KAN DOKUMENTERES MED UTGANGSPUNKT I BARNETS BESTE.

[Far til 2]

Du er sykt frekk noen ganger! Hvordan i all verden har du nerve til å skrive dette til Sissan, eller hvem som helst? Skjerp deg i argumentasjonen din, fartil2!

←

Jeg mener at ALLE foreldre har et ansvar i å ivareta sin barns behov for samvær/omsorg dette gjelder også alenemødre og samværsfedre. Om det er foreldre som mener at dette ikke er verd å kjempe for mener jeg de gjør barna en stor urett.

Vi har hørt, også i dette forumet, om fedre som "stikker av", eller på annen måte ikke tar det ansvaret de skulle. Jeg fordømmer en slik handling og mener at dette er noe vi alle må unngå i fremtiden. Samtidig ser vi at myndighetene/fagfolkene ikke ønsker at far skal være tilstede (ref bl.a. Raundalen). At slike påstander også påvirker menn er det liten tvil om. Derfor bør myndighetene isteden legge opp til likeverd mellom foreldrene, og gjøre sitt for å ivareta barns ønsker om samvær/omsorg hos begge foreldrene. Idag fradømmes barn en slik mulighet med det lovverket og den rettspraksis vi har. Dette mener jeg vi alle har et ansvar for å motarbeide og gjør vårt beste for at myndighetene ivaretar barn på en langt bedre måte rent juridisk, men også mht praksis.

Der har vi det igjen "Fedre og barn mot mor". Du setter alltid barna og fedrene på den ene siden, og slemme, samværstrenerende mor på den andre.

Lenger oppe snakker du om barns rettssikkerhet. Hvor er den når barn dømmes til samvær med en voldelig eller pedofil far? Hvor er rettssikkerheten når mor må sende avgårde datteren på fem, og vite at det er sannsynlig at hun blir tafset på i løpet av samværshelga. Enten fordi hun tror faren selv begår overgrep, eller fordi hans bror er overgriper. Men din eksmann tror deg ikke på at broren antastet jenta hjemme hos dere tidligere, og ser ingen grunn til at jentas onkel ikke får overnatte ... Bare en tanke. Men kom ikke her med rettssikkerhet når det gjelder påtvunget samvær.

←

Jeg sier ikke "Fedre og barn mot mor". Det er nemlig like ofte lovverket, domstolene og/eller "fagfolkene" som motarbeider barna og samværsforeldrene. For samværsforelder kan like godt være en mor som en far.

At barn dømmes til samvær med en pedofil far (eller en far som lever i et miljø hvor det eksisterer pedofile) er utvilsomt en tragedie, og jeg trodde ikke dette var mulig. Hvis så er skal jeg være den første som krabber opp på barrikadene sammen med deg og kjempe dine barns sak. Jeg antar du har snakket med "Voksne for barn" (http://www.vfb.no) eller liknende. Alle foreldre (egentlig alle voksne enten de er forelder eller ikke) må gjøre sitt ytterste for å hindre at det skjer overgrep av den type du henviser til.

[Gjest Gjesta]

Jeg mener at ALLE foreldre har et ansvar i å ivareta sin barns behov for samvær/omsorg

←

Frekt av deg å nærmest påstå at motdebattanten din ikke tar det ansvaret, implisitt i det du skrev til henne gikk det fram at du mente du ivaretok dine barns behov, men at hun ikke gjorde det.

Du må virkelig ta deg sammen, det er hårreisende at du personangriper som du gjør.