Menn ER på banen!

[Gjest Turi]

Jeg skjønner ikke hva deling av barn etter brudd og deling av permisjon har med dette å gjøre, men har en liten kommentar:

Det siste året har litt over 60 prosent av foreldre med barn under 15 år tatt seg fri noen timer eller dager på grunn av sykdom eller akutte situasjoner i familien. Men det er altså noe flere menn enn kvinner som har denne type fravær, viser en tilleggsundersøkelse til SSBs arbeidskraftundersøkelse i 2. kvartal 2005.

Er det noen som vet hvor denne kommer fra? Finner den ikke på SSB. Hvis det er som det står her, at flere menn enn kvinner tar fri pga sykdom/akutte situasjoner, og ikke prosentvis flere menn av total arbeidsstokk i forhold til samme tall kvinner, sier jo ikke denne noe som helst. Så lenge det er flere menn enn kvinner i arbeid.

Forøvrig er det godt mulig mange ønsker å ha det slik, men det er fremdeles slik at kvinner jobber mer i hjemmet og med barna enn menn.

Det finnes selvsagt unntak, og stadig flere av dem. Men statistisk er det fremdeles slik. Om vi da skal følge argumentene til enkelte, vil det si at så lenge dette er situasjonen er det riktig at mødre får rett etter brudd (og om det IKKE er slik, kan argumentet heller ikke snus....)

[Far til 2]

Bytte nick? Nei, ikke denne jenta...... så nå er du litt paranoid her, Far til 2.

Selv om de er på banen og har like mye omsorg / tidsforbruk mht barna som mor har. Hvis menn ikke hadde vært taperen hadde det heller ikke vært de som trakk saken frem for domstolene.

Menn yter ikke like mye omsorg/tidsforbruk mht barn som mødre. All statistikk viser det når det kommer til tidforbruk/arbeidsliv. Det burde menn finne ut av FØR de går til rettsak/før de skiller seg......hvordan prioritere for å komme dit jeg vil.

Fri rettshjelp: For å få fri rettshjelp må du ha en lønn under kr 230.000 pr år. Og har du en lønn/trygdeytelse under kr 230.000 så er du ikke godt stelt. Alle som har inntekt over 230.000 må betale selv. Dette gjelder kvinner og menn og kan således ikke tillegges som ett suspekt motiv hos kvinner.

Joda, det er slik at kvinner oftes velger å gå. Av to mulige parter så tar en part en avgjørelse - enten det er kvinne eller mann. Men det igjen er vel ikke noe argument at den andre part ikke har skjønt noe og blir forrått? Å gå ut av noe som det er to parter i krever også to parter å komme dit. Det gjelder og følge med i timen og ha øynene oppe. Ethvert menneske som ikke følger med i livet sitt vil få seg en overraskelse. Mitt råd er: Følg med og ta ansvar for deg selv - det er vel ikke for mye å forlange av en mann??? Ta ansvar så du skjønner hvilken setting du lever i...... ta del i livet ditt. For meg så er det helt naturlig å tenke at det kan en mann og han får stå i sitt eget liv på egne ben som alle andre gjør det. Menn er ikke så særdeles lite oppgående og dumme som du beskriver dem. Men jeg skjønner at du har ett problem med det.......hvis du snakker om erfaringer her.

...

...

...

←

Jeg tror jeg vil bite meg litt i leppa og unngå å svare i samme stil som det du gjør i ditt innlegg. Så mange vrangforestillinger på en gang kan jeg ikke huske å lest på lang tid.

Jeg tar gjerne en debatt med deg, men forutsetter i så tilfelle at du legger bort den ekstreme holdningen du har til menn. I mellomtiden vil jeg bare ønske deg god bedring og håper du kan komme tilbake i debatten når du kan snakke til andre på en akseptabel måte selv om de har meninger som ikke er i tråd med den verden du lever i.

[Gjest Hilde K S]

Dersom 40% av alle kvinner jobber deltid, så blir jo tall som sier hvor mange dager man er hjemme med sykt barn helt irrelevante?

Dersom jeg jobbet 50% og hadde en mann som jobbet 100% og vi hadde et barn som var sykt mandag, tirsdag og onsdag og jeg bare jobbet onsdag, så ville jeg jo likevel ha omsorgen for det syke barnet i to dager og mannen min i en dag. Han hadde kommet på statistikken som far med omsorg for syktbarn i en dag, mens jeg fortsatt sto oppført med null dager.

Da vi var til megling, fikk vi beskjed om at man tok utgangspunkt i delt omsorg og meglet etter det prinsippet.

[Far til 2]

...

Da vi var til megling, fikk vi beskjed om at man tok utgangspunkt i delt omsorg og meglet etter det prinsippet.

←

Ingenting er bedre enn at meklerene forsøker å unngå personlige meninger mht mors og fars mulighet for deltagelse under barnas oppvekst etter et samlivsbrudd.

Nå er det noen år siden jeg var til mekling, men vi opplevde ENORM forskjell på meklerene. En mekler tok utvilsomt mitt "parti" (genererte konflikt), en annen mekler sa direkte at hun tok mors parti (genererte konflikt). Noen psykologer klarte etter min mening å være upartiske og fungerte som konfliktdempende 3.part.

Utifra min erfaring er det med andre ord større forskjell mht mekleres egenskap til å være upartiske enn det er til menneskelige egenskaper i andre yrker. Kansje fordi denne gruppen er vanskeligere å kontrolere/etterprøve enn det andre yrkesgrupper er (utenom barnevernet). Muligheten til å ta seg personlige friheter med subjektive meninger er med andre ord større, noe enkelte yrkesgrupper vet å utnytte.

Men som nevnt tidligere er det et stort fremskritt om også meklere er på vei til å opparbeide et minum av objektivitet. Det vil barna tjene en god del på.

[Far til 2]

Bytte nick? Nei, ikke denne jenta...... så nå er du litt paranoid her, Far til 2.

Selv om de er på banen og har like mye omsorg / tidsforbruk mht barna som mor har. Hvis menn ikke hadde vært taperen hadde det heller ikke vært de som trakk saken frem for domstolene.

Menn yter ikke like mye omsorg/tidsforbruk mht barn som mødre. All statistikk viser det når det kommer til tidforbruk/arbeidsliv. Det burde menn finne ut av FØR de går til rettsak/før de skiller seg......hvordan prioritere for å komme dit jeg vil.

...

...

←

Når det gjelder samvær med barn mener du at kvinner tar større ansvar enn menn. Enten du har rett eller feil, er det fakltisk slik at kvinner fortsatt har store fordeler av sitt kjønn når det har med familie å gjøre. Du bør derfor glemme å kjempe mot likeverd på dette området og isteden kjempe mot fordelene som deles ut i arbeidslivet og unngå den forskjellsbehandlingen som er lovpålagt.

Hva med å begynne med å bekjempe reglene som sier at det skal være minst like mange kvinner som menn (minimum 40-60) i styreverv for børsnoterte aksjeselskaper, ledre i politiske partier, etc, etc. Ihht din argumentasjon har kvinner blitt tildelt lederverv uten å være kvalifisert til det ettersom de så ofte er hjemmeværende. Kvalifikasjonene vil derfor sannsynligvis være dårligere enn det menn har. Du bør med andre ord kjempe mot regelverket som beviselig gjør forskjell på kvinner og menn så lenge du er av den mening at kvinner ikke er like mye utearbeidende som menn.

Eller skal du ha i pose og sekk ??

Kvotering av kvinner til ledereverv tiltross for lavere deltagelse + fordeler i hjemmet, vil uansett være vanskelig å leve opp til.

[Gjest Gjesta]

Derfor blir det feil når enkelte påstår at barn på generelt grunnlag (historisk grunnlag) kun bør bygge nære relasjoner til mor.

←

Hæh? Hvem påstår det?

[Far til 2]

Hæh? Hvem påstår det?

←

Det har bl.a. Magne Raundalen (kjendis psykolog) påstått.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=244537

[jomfrua]

Når det gjelder samvær med barn mener du at kvinner tar større ansvar enn menn. Enten du har rett eller feil, er det fakltisk slik at kvinner fortsatt har store fordeler av sitt kjønn når det har med familie å gjøre. Du bør derfor glemme å kjempe mot likeverd på dette området og isteden kjempe mot fordelene som deles ut i arbeidslivet og unngå den forskjellsbehandlingen som er lovpålagt.

Hva med å begynne med å bekjempe reglene som sier at det skal være minst like mange kvinner som menn (minimum 40-60) i styreverv for børsnoterte aksjeselskaper, ledre i politiske partier, etc, etc. Ihht din argumentasjon har kvinner blitt tildelt lederverv uten å være kvalifisert til det ettersom de så ofte er hjemmeværende. Kvalifikasjonene vil derfor sannsynligvis være dårligere enn det menn har. Du bør med andre ord kjempe mot regelverket som beviselig gjør forskjell på kvinner og menn så lenge du er av den mening at kvinner ikke er like mye utearbeidende som menn.

Eller skal du ha i pose og sekk ??

Kvotering av kvinner til ledereverv tiltross for lavere deltagelse + fordeler i hjemmet,  vil uansett være vanskelig å leve opp til.

←

Nå tror jeg det går litt rundt for deg her, Far til 2.

Jeg har aldri brukt argumenter om kvotering osv. Det er en eneste ting jeg etterlyster; initiativ og handling fra menn. Regelverket ligger der.....dere må bare benytte det. Og det gjør dere ikke pr idag.

Kvinnen har kjempet og kjemper sin kvinnesakskamp og det er behov for det. Litt billedlig fortalt så sitter menn på gjerdet (i barnesaker/diskusjoner) og syter i ettertid om urettferdighet og hvor forbigått dere er. Men svært få av dere benytter de anledningene dere har, fordi dere velger å prioritere annerledes.......helt inntil ekteskapet oppløses og dere ser; jøss, vi skulle ikke vært her, når det gjelder omsorg.

Min agenda hele tiden, Far til 2: Du latterliggjør menns rolle i samfunnet, du prater og argumenterer som om menn er noen idioter som ikke skjønner når toget går eller at det har gått. Du skjønner rett og slett ikke at samfunnet er et resultat av hvilke valg vi alle tar ut fra vårt ståsted. Så gjelder det for menn og ta de valgene da, som tilsier at de er likeverdige omsorgspersoner, men de må ta dem selv.

[Gjest Gjesta]

Derfor blir det feil når enkelte påstår at barn på generelt grunnlag (historisk grunnlag) kun bør bygge nære relasjoner til mor.

←

Det har bl.a. Magne Raundalen (kjendis psykolog) påstått.

←

Nei, dette er feil. Det Raundalen sier er ikke at barn kun bør bygge relasjoner til mor. Det han sier er følgende:

"Både biologisk og historisk lener jeg meg mot mor. Den første tiden må barnet være hos den som ammer, og det er det bare én som kan"

Dette sa Raundalen på bakgrunn av barneombidets råd om å la barnet ha ett hjem til det er tre år, istedet for å veøge løsninger hvor et lite barn bor halvparten hos hver.

Raundalen sier:

- Når det gjelder barns vekst og utvikling i de første leveårene, er kontinuitet og sammenheng viktig.

Han mener kontinuiteten er like viktig når barnet kommer i tilknytningsperioden, rundt åtte måneders alder. Perioden varer helt til barnet er i fire-fem års alderen. Men barnet er mest sårbart for oppbrudd frem til halvannetårsalderen.

- Det er ikke heldig med for mange omstillinger når barnet er i ferd med å utvikle et tilknytningssystem, sier Raundalen.

Han understreker at far kan og bør ha mye kontakt med babyen. Han kan gjerne komme på besøk hver dag."

Jeg er forøvrig forundret over F2F's Sølvi Leander tåpelige påstand om at det er greit at ettåringer har to hjem, som hun begrunner med at siden ettåringer er skikket til å være i barnehage 40 timer i uken er det ikke verre for dem å tilbringe tiden med far. For en underlig sammenligning...

[Gjest =tentacle=]

det har vært hevdet her på forumet mange ganger at menn prioriterer jobb foran barn, og vist til at det er mor som er hjemme når banet er sykt. Vel. Nå viser det seg at det ikke er så sikkert at det er en sannhet:

http://www.fvn.no/nyheter/article448269.ece

For meg er det dette en gledelig sak! Fedre er på banen og kjønnsrollene begynner å jevnes ut. Da er det snart ingen selvfølge at mor automatisk blir hovedomsorgspersonen for barna ved samlivsbrudd. Den praksisen viser jo at fedre bruker mindre tid på familien enn mor. Når det snur viser det at familie er noe begge bryr seg om. Det er bra for barna!

←

Eller mor har flere av sine sykedager med barnet på de dagene hun er hjemme med det fordi hun jobber deltid for å ta seg av barnet...

Det hadde også vært interessant å se hvor mange dager hver av foreldrene hadde tatt ut om de hadde hatt lov til å fordele alle dagene mellom seg.

[Far til 2]

...

"Både biologisk og historisk lener jeg meg mot mor. Den første tiden må barnet være hos den som ammer, og det er det bare én som kan"

Dette sa Raundalen på bakgrunn av barneombidets råd om å la barnet ha ett hjem til det er tre år, istedet for å veøge løsninger hvor et lite barn bor halvparten hos hver.

Raundalen sier:

- Når det gjelder barns vekst og utvikling i de første leveårene, er kontinuitet og sammenheng viktig.

Han mener kontinuiteten er like viktig når barnet kommer i tilknytningsperioden, rundt åtte måneders alder. Perioden varer helt til barnet er i fire-fem års alderen. Men barnet er mest sårbart for oppbrudd frem til halvannetårsalderen.

- Det er ikke heldig med for mange omstillinger når barnet er i ferd med å utvikle et tilknytningssystem, sier Raundalen.

←

Ergo så sier han at barn under 4-5 år bare bør knytte seg til mor.

Til og med vi menn forstår at når mor ønsker å begrense samværet slik at barn i denne alderen ikke føler tilknytning til far, blir det veldig vanskelig å rette på dette på et senere tidspunkt. Hvis mor samtidig velger å flytte langt kan enhver idiot forstå at forholdet mellom barn og far blir ikke-eksisterende.

Om du påstår noe annet må du argumentere bedre for din opstand.

Han understreker at far kan og bør ha mye kontakt med babyen. Han kan gjerne komme på besøk hver dag."

←

Så lenge Aleneforeldreforeningen og enkelte kjendis psykologer står så hardt på for å beholde retten til å frata barn retten til en oppegående forelder, er det liten tvil om at forholdet mellom barnet og far ikke vil eksistere på sikt. At f.eks. Aleneforeldreforeningen kan si at de ønsker et godt forhold mellom barn og far, - SAMTIDIG som de ønsker å frata far/samværsforelder mulighet til samvær ved å la bostedsforelder frata barn en samværsforelder, venner/nærmiljø, skole, fritidsaktiviteter, etc ved å flytte langt, er det mye som tyder på at de har en skjult agenda. Barnets beste er det ihvertfall ikke snakk om.

Jeg er forøvrig forundret over F2F's Sølvi Leander tåpelige påstand om at det er greit at ettåringer har to hjem, som hun begrunner med at siden ettåringer er skikket til å være i barnehage 40 timer i uken er det ikke verre for dem å tilbringe tiden med far. For en underlig sammenligning...

←

Nå er det faktisk slik at små barn har størstedelen av sitt våkne liv i barnehagen. At det skal være så ille å ha noen timer sammen med far og overnatte der kan jeg ikke forstå.

Samtidig har jeg ikke sett noen motargumenter mot det Sølvi Leander har sagt utenom at det er enkelte mener "det er en underlig sammenlikning". Kom gjerne med litt bedre argumentasjon.

[Far til 2]

Eller mor har flere av sine sykedager med barnet på de dagene hun er hjemme med det fordi hun jobber deltid for å ta seg av barnet...

Det hadde også vært interessant å se hvor mange dager hver av foreldrene hadde tatt ut om de hadde hatt lov til å fordele alle dagene mellom seg.

←

Det hadde vil blitt foredelt omtrent på samme måte som barselspermisjonen tenker jeg. Og vi vet nå ganske mye om hvorfor denne permisjonen altfor ofte blir fordelt slikn den gjør.

[Gjest =tentacle=]

Det hadde vil blitt foredelt omtrent på samme måte som barselspermisjonen tenker jeg. Og vi vet nå ganske mye om hvorfor denne permisjonen altfor ofte blir fordelt slikn den gjør.

←

Jeg ville overhodet ikke hatt betenkeligheter med å la far være hjemme og tørke spy og tårer og servere cola og kjeks. None whatsoever.

[Far til 2]

Nå tror jeg det går litt rundt for deg her, Far til 2.

Jeg har aldri brukt argumenter om kvotering osv. Det er en eneste ting jeg etterlyster; initiativ og handling fra menn. Regelverket ligger der.....dere må bare benytte det. Og det gjør dere ikke pr idag.

...

...

←

Jeg har forstått at du etterlyser mer krig, flere konflikter og mindre samarbeid.

Men jeg tror faktisk mange menn ønsker mindre konflikter og mindre krig. De gangene menn går til krig mot ex'en blir det behørlig omtalt, også i dette forumet. For å få gjennomslag for mer samvær synes det ikke som om det er riktig fremgangsmåte, selv om du og kansje enkelte andre mødre ser frem til slike konflikter.

[Gjest Gjesta]

Ergo så sier han at barn under 4-5 år bare bør knytte seg til mor.

←

Nå får du jammen gi deg, har du helt mistet fotfestet? Du beskylder Raundalen for å komme med uttalelser han ikke har kommet ned. Du sier han mener at barn kun skal knytte seg til mor. Jeg sier du tar feil. Dette har Raundalen aldri sagt. Du tar ting ut av sammenhengen, og det er en elendig debatteknikk. At du vil krangle videre på dette, er ditt problem. Jeg har imøtegått din påstand, og gidder ikke å være med på dine krumspring off topic bare fordi du vil ha en krangel etter at jeg så tydelig viste at du tok feil. Kan du ikke bare ta det til deg noen ganger istedet for å starte nye debatter?

Du har ikke alltid rett, skjønner du

[Gjest Gjesta]

Nå er det faktisk slik at små barn har størstedelen av sitt våkne liv i barnehagen. At det skal være så ille å ha noen timer sammen med far og overnatte der kan jeg ikke forstå.

←

Det første du sier er feil. Det kan sikkert barnehageansatte her inne rekne ut for deg. At du ikke forstår at et lite barn har best av å ha ett hjem, kan jeg ikke gjøre noe med. Men det viser jo bare at du setter voksnes behov foran barnas, og det er fryktelig synd. Det er slike holdninger som er med på å skape konflikter mellom foreldrene og som skaper stress og traumer hos barn.

Du bør fokusere mer på barnas beste enn på foreldrenes rettigheter. Når du mener at en ettåring har det best om han har to hjem, så viser jo det med all tydelighet at du ikke har greie på barns behov for kontinuitet, trygghet, stabilitet og rutiner.

Mitt råd til deg er at du setter barna først, dersom det er slik at du selv er far.

Endret 5. mars 2007 av Superma

[jomfrua]

Jeg har forstått at du etterlyser mer krig, flere konflikter og mindre samarbeid.

Men jeg tror faktisk mange menn ønsker mindre konflikter og mindre krig. De gangene menn går til krig mot ex'en blir det behørlig omtalt, også i dette forumet. For å få gjennomslag for mer samvær synes det ikke som om det er riktig fremgangsmåte,  selv om du og kansje enkelte andre mødre ser frem til slike konflikter.

←

Hvor i all verden fikk du det fra at jeg ønsker konflikt? Det er ihvertfall ikke et argument jeg bruker, nei. Jeg ønsker at menn kommer på banen og nyttegjør seg av de rettighetene de har FØR brudd.

Selvfølgelig blir det omtalt når menn som ikke tar grep og tak i omsorgssituasjonen før ETTER brudd.

Først da er dere likeverdige når det gjelder omsorgspørsmålet. Men pr idag så er der ikke der fordi dere gjør ikke noe med det selv annet enn syte og klage på at dere er forbigått og diskriminerte; når det egentlige bildet er at dere ikke tar tak og benytter de mulighetene dere har.

[jomfrua]

Sjekk denne, Far til 2............ dette er hva jeg prøver å fortelle deg......greier du å ta inn denne uten å unnskylde menn for sin eksistens?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=168776

[Far til 2]

Hvor i all verden fikk du det fra at jeg ønsker konflikt? Det er ihvertfall ikke et argument jeg bruker, nei. Jeg ønsker at menn kommer på banen og nyttegjør seg av de rettighetene de har FØR brudd.

Selvfølgelig blir det omtalt når menn som ikke tar grep og tak i omsorgssituasjonen før ETTER brudd.

Først da er dere likeverdige når det gjelder omsorgspørsmålet. Men pr idag så er der ikke der fordi dere gjør ikke noe med det selv annet enn syte og klage på at dere er forbigått og diskriminerte; når det egentlige bildet er at dere ikke tar tak og benytter de mulighetene dere har.

←

Sjekk denne, Far til 2............ dette er hva jeg prøver å fortelle deg......greier du å ta inn denne uten å unnskylde menn for sin eksistens?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=168776

←

Som trådstarter nevner så ER menn allerede på banen. Ihht de statistikker jeg husker bruker menn like mye tid sammen med barn allerede idag. Der vi ikke er like flinke er når det gjelder husarbeid. Men forskjellen blir stadig mindre.

Jeg kan faktisk ikke forstå at barn og fedre skal straffes med mindre samvær etter et samlivsbrudd fordi om far i en del tilfeller ikke er like flink til å lage middag. Det har ingenting med hvor nær tilknytning barn har til fedre. Det finnes mødre som IKKE har støv på hjernen (for å si det mildt), men som ofte er langt bedre mødre enn de som har et strøkent hjem. Kansje fordi de prioriterer barna fremfor koketid på gulrøttene. For mange kvinner teller det dessuten ikke at mannen benytter flere timer på å reparere huset eller bilen, klippe gresset eller gjøre andre ting. Som en digresjon kan jeg nevne at ved siste foreldremøte jeg var på stilte det opp 42% menn og 48% kvinner. Altfor mange var skilt (felles omsorg eller mor bostedsforelder), men mennene stilte opp likevel. Selv fikk jeg kritikk av ex'en fordi jeg lot meg velge inn i styre/foreldreutvalget i barnehagen ettersom hun hadde omsorgen, og måtte trekke meg som trener da ungene skulle drive en idrett/fritidsaktivitet og at hun eller vil trekke dem ut av dette. Og jeg er garantert ikke den eneste. En kompis måtte betale over 1,2 millioner (vesentlig mer i dagens verdi) for at ikke ex'en skulle flytte LANGT med barna. Sånne beløp krever faktisk at vi må jobbe ganske mye.

At ikke alle fedre tar ut den ene månden med pappapermisjon kan ha flere årsaker. Noen opplever dessverre et samlivsbrudd før barnet er 9 månder. Andre er sjøfolk eller arbeider i utlandet. Det er sikkert en mengde andre årsaker også.

Jeg føler imidlertid at du kritiserer menn generelt (og meg spesielt ) fordi vi ikke står på hardere for å få vår ene måned sammen med barna eller at vi ikke står på hardere for å få mer tid med barnet om det skjer et samlivsbrudd. I såfall ber jeg om at du sier konkret hva du mener vi menn bør gjøre for å få mer samvær. Hvis ikke blir det sikkert ny kritikk fordi vi velger feil fremgangsmåte.

[Far til 2]

Nå får du jammen gi deg, har du helt mistet fotfestet?    Du beskylder Raundalen for å komme med uttalelser han ikke har kommet ned. Du sier han mener at barn kun skal knytte seg til mor. Jeg sier du tar feil. Dette har Raundalen aldri sagt. Du tar ting ut av sammenhengen, og det er en elendig debatteknikk. At du vil krangle videre på dette, er ditt problem. Jeg har imøtegått din påstand, og gidder ikke å være med på dine krumspring off topic bare fordi du vil ha en krangel etter at jeg så tydelig viste at du tok feil. Kan du ikke bare ta det til deg noen ganger istedet for å starte nye debatter?

Du har ikke alltid rett, skjønner du 

←

Det første du sier er feil. Det kan sikkert barnehageansatte her inne rekne ut for deg. At du ikke forstår at et lite barn har best av å ha ett hjem, kan jeg ikke gjøre noe med. Men det viser jo bare at du setter voksnes behov foran barnas, og det er fryktelig synd. Det er slike holdninger som er med på å skape konflikter mellom foreldrene og som skaper stress og traumer hos barn.

Du bør fokusere mer på barnas beste enn på foreldrenes rettigheter. Når du mener at en ettåring har det best om han har to hjem, så viser jo det med all tydelighet at du ikke har greie på barns behov for kontinuitet, trygghet, stabilitet og rutiner.

Mitt råd til deg er at du setter barna først, dersom det er slik at du selv er far.

←

Hvis barn skal få begrenset sitt samvær med en av foreldrene vil det automatisk medføre begrenset relasjon. Og Raundalen sier faktisk at barn skal ha begrenset samvær (såfremt du ikke er av den oppfatning at mor og far skal holde sammen annenhver dag etter bruddet).

Jeg husker første ferien jeg hadde med ungene etter samlivsbruddet. Vi hadde 2 hele uker sammen, og ungene nektet å komme ut av bilen når vi var fremme hos moren. Jeg måtte bruke makt for å dra dem løs fordi de holdt seg fast i hodestøtte, etc når de skulle ut av bilen. Og det var ikke fordi de ikke var glad i moren, men fordi disse 14 dagene hadde medført at de ikke lenger hadde noen relasjon til moren sin.

Å påtvinge barn slike reaksjoner annenhver uke er rett og slett barnemishandling, og viser klart og tydlig at enkelte psykologer har mistet enhver form for bakkekontakt når det gjelder relasjonsbygging.

Dette er noe jeg den gang lærte iløpet av 5 minutter og har blitt unngått i ettertid. En psykolog burde lært dette i studietiden eller lært det på like kort tid. At de bruker 5 dager, 5 uker, 5 månder eller 50 år på å lære seg det samme er bare tragisk.

Jeg mener derfor at det er du, og ikke jeg, som mangler forståelse for barns behov for trygghet/stabilitet, - såfremt de skal ha en relasjon til begge foreldrene. Men hvis de kun skal ha relasjoner til mor er det naturligvis greit nok at far ike er tilgjengelig i den grad jeg mener han bør være.

Du benytter stadig uttrykket "to hjem". Men om du med dette mener at barnet kun skal overnatte hos mor frm til det er f.eks. 4 år (ref Raundalen), tviler jeg sterkt på at barn og far får den relasjonen de i utgangspunktet burde hatt. Om derimot barnet kan få mulighet til å samvær/omsorg/trygghet hos faren på et tidlig stadie, vil hendelser som jeg beskrev ovenfor skje langt mer sjeldent. Men å frata barn muligheten til å overnatte hos far vil gi barnet mindre trygghet fra første dag. Så spørs det hva vi ønsker å tilby barnet. Trygghet med mor og far, eller tryggghet med mor og "full krig" den dagen barnet skal overnatte hos far.