Gjest Gjesta Skrevet 5. mars 2007 #41 Skrevet 5. mars 2007 Jeg husker første ferien jeg hadde med ungene etter samlivsbruddet. Vi hadde 2 hele uker sammen, og ungene nektet å komme ut av bilen når vi var fremme hos moren. Jeg måtte bruke makt for å dra dem løs fordi de holdt seg fast i hodestøtte, etc når de skulle ut av bilen. Og det var ikke fordi de ikke var glad i moren, men fordi disse 14 dagene hadde medført at de ikke lenger hadde noen relasjon til moren sin. Å påtvinge barn slike reaksjoner annenhver uke er rett og slett barnemishandling, ← Jeg mener det er barnemishandling at du bruker rå makt for å dra løs barna fra bilen istedet for å prøve å løse det på en langt smidigere måte. Det er nettoppp slike ting som gir traumer. Å påstå at barna mister relasjonen til moren sin etter å ha vært borte fra henne i to uker, er det dummeste jeg har lest på lenge. Særlig siden barna tydeligvis er så store at du må bruke makt for å få dem ut av bilen... Nei, dette synes jeg du takler dårlig. Jeg tror du skal lytte til mitt råd om å sette barnas interesser først istedet på å tviholde på rettighetene du mener du har. Du trenger ikke å la dine rettigheter som forelder gå på bekostning av barnas beste. Men det gjør du når du utsetter dem for det du beskrev ovenfor. Vi diskuteret heller ikke dine barn, som tydeligvis er støre enn ett år, men ettåringer som hadde to hjem. En uke hos hver av foreldrene. At du synes det er en menneskrett at både far og mor deler barnet likt, synes jeg er hårreisende all den tid det ikke er det beste for barnet. Hvordan klarer noen å leve med seg selv når de presser gjennom ting bare fordi de har rett til det, og ikke fordi det er barnets beste. Nei, det fatter jeg ikke...
Gjest Gjesta Skrevet 5. mars 2007 #42 Skrevet 5. mars 2007 Jeg mener derfor at det er du, og ikke jeg, som mangler forståelse for barns behov for trygghet/stabilitet, ←
Gjest vsn Skrevet 5. mars 2007 #43 Skrevet 5. mars 2007 Og det var ikke fordi de ikke var glad i moren, men fordi disse 14 dagene hadde medført at de ikke lenger hadde noen relasjon til moren sin. ← Ganske hårreisende og si at ungene mistet relasjon til mora pga 2 uker borte. Høres helt idiotisk ut
Far til 2 Skrevet 5. mars 2007 #44 Skrevet 5. mars 2007 Jeg mener det er barnemishandling at du bruker rå makt for å dra løs barna fra bilen istedet for å prøve å løse det på en langt smidigere måte. Det er nettoppp slike ting som gir traumer. Å påstå at barna mister relasjonen til moren sin etter å ha vært borte fra henne i to uker, er det dummeste jeg har lest på lenge. Særlig siden barna tydeligvis er så store at du må bruke makt for å få dem ut av bilen... Nei, dette synes jeg du takler dårlig. Jeg tror du skal lytte til mitt råd om å sette barnas interesser først istedet på å tviholde på rettighetene du mener du har. Du trenger ikke å la dine rettigheter som forelder gå på bekostning av barnas beste. Men det gjør du når du utsetter dem for det du beskrev ovenfor. Vi diskuteret heller ikke dine barn, som tydeligvis er støre enn ett år, men ettåringer som hadde to hjem. En uke hos hver av foreldrene. At du synes det er en menneskrett at både far og mor deler barnet likt, synes jeg er hårreisende all den tid det ikke er det beste for barnet. Hvordan klarer noen å leve med seg selv når de presser gjennom ting bare fordi de har rett til det, og ikke fordi det er barnets beste. Nei, det fatter jeg ikke... ← Ganske hårreisende og si at ungene mistet relasjon til mora pga 2 uker borte. Høres helt idiotisk ut ← Det er vel bare å fastslå at vi er uenig på dette punktet. Jeg mener forstatt at små barn bør ha hyppig kontakt med begge foreldrene og at lange avbrekk fra den ene eller andre gjør at små barn "glemmer" (føler seg usikker) på den forelderen de ikke ha hatt kontakt med på lenge. Og selv om jeg er uenig i hva en del såkalte fagfolk sier, tror jeg at jeg har et flertall av dem med meg når jeg sier at lange avbrekk er negativt for små barn.
Gjest Mayamor Skrevet 5. mars 2007 #45 Skrevet 5. mars 2007 Jeg har en samboer og en ekssamboer som er på banen i aller høyeste grad. For meg er det den naturligste ting i livet. At jeg ikke er enig i alt og ett om ekssamboer, og for den saks skyld samboer, sine prioriteringer til enhver tid er like klart som de ikke er enige i mine. Men jeg er heller ikke 100% enig i min beste veninninne sine prioriteringer, søsteren min, moren min, eller noen andre for den saks skyld. Og jeg kjenner ingen som applauderer meg 100% og sier "hun derre Mayamor er jammenmeg et vidundermenneske som kan alt gitt"...
Gjest Gjesta Skrevet 5. mars 2007 #46 Skrevet 5. mars 2007 Det er vel bare å fastslå at vi er uenig på dette punktet. ← Det kan ikke være mange som er enige med deg i at barna mister relasjonen til mor ved å være borte i to uker... Det er heller ikke mange som er enige med deg i at det er bedre å bruke rå makt for å få barna ut av bilen istedet for pedagogikk. Synes du har en merkelig måte å "prioritere barna" på.
Gjest =tentacle= Skrevet 5. mars 2007 #47 Skrevet 5. mars 2007 Du benytter stadig uttrykket "to hjem". Men om du med dette mener at barnet kun skal overnatte hos mor frm til det er f.eks. 4 år (ref Raundalen), tviler jeg sterkt på at barn og far får den relasjonen de i utgangspunktet burde hatt. Om derimot barnet kan få mulighet til å samvær/omsorg/trygghet hos faren på et tidlig stadie, vil hendelser som jeg beskrev ovenfor skje langt mer sjeldent. Men å frata barn muligheten til å overnatte hos far vil gi barnet mindre trygghet fra første dag. Så spørs det hva vi ønsker å tilby barnet. Trygghet med mor og far, eller tryggghet med mor og "full krig" den dagen barnet skal overnatte hos far. ← Fikk ikke barna dine overnatte hos mor/hjemme hos dere som par på et relativt tidlig stadium, siden de fikk så voldsomme reaksjoner og ikke ville tilbake til mor etter en to ukers ferie? :klø: Hvor gamle var de da dette hendte da?
Far til 2 Skrevet 5. mars 2007 #48 Skrevet 5. mars 2007 Det kan ikke være mange som er enige med deg i at barna mister relasjonen til mor ved å være borte i to uker... Det er heller ikke mange som er enige med deg i at det er bedre å bruke rå makt for å få barna ut av bilen istedet for pedagogikk. Synes du har en merkelig måte å "prioritere barna" på. ← Vel... Nå prøvde jeg faktisk en god stund å overtale barna til å komme ut da rå makt ikke er min stil. Men når en har forsøkt en stund og regnet bare strømmer ned, har gått ut og inn av bilen et antall ganger, så blir det gjerne slik at en må bære dem. Hadde jeg kjørt hjem med barnet hadde jeg sikkert fått kritikk for det også. Du har muligens aldri opplevd gjennstridige barn som ikke vil inn, eller ut, eller bort, eller hjem, eller liknende. Du bør sette stor pris på at du har så "snille barn". Men om du noen gang skulle få små barn igjen som ikke vil noen ting, kan det faktisk hende du er tvunget til å bære dem avgårde.
Far til 2 Skrevet 5. mars 2007 #49 Skrevet 5. mars 2007 Fikk ikke barna dine overnatte hos mor/hjemme hos dere som par på et relativt tidlig stadium, siden de fikk så voldsomme reaksjoner og ikke ville tilbake til mor etter en to ukers ferie? :klø: Hvor gamle var de da dette hendte da? ← Barna var 2 og 4. Barna mistet mye av forholdet til meg i tiden etter bruddet ettersom vi fikk minimalt med tid sammen. Etter en stund fikk jeg imidlertid bolig like ved mor, og forholdet endret seg dramatisk. Idag bor de fast hos meg etter eget ønske.
Gjest Gjesta Skrevet 5. mars 2007 #50 Skrevet 5. mars 2007 Vel... Nå prøvde jeg faktisk en god stund å overtale barna til å komme ut da rå makt ikke er min stil. Men når en har forsøkt en stund og regnet bare strømmer ned, har gått ut og inn av bilen et antall ganger, så blir det gjerne slik at en må bære dem. Hadde jeg kjørt hjem med barnet hadde jeg sikkert fått kritikk for det også. Du har muligens aldri opplevd gjennstridige barn som ikke vil inn, eller ut, eller bort, eller hjem, eller liknende. Du bør sette stor pris på at du har så "snille barn". Men om du noen gang skulle få små barn igjen som ikke vil noen ting, kan det faktisk hende du er tvunget til å bære dem avgårde. ← Du framstilte det som at du måtte bruke makt for å få ungene ut av bilen, fordi de ikke ville inn til en mor de hadde mistet relasjonen til etter to uker borte... Da må du rekne med at folk setter deg på plass.
Gjest Gjesta Skrevet 5. mars 2007 #51 Skrevet 5. mars 2007 Barna var 2 og 4. Barna mistet mye av forholdet til meg i tiden etter bruddet ettersom vi fikk minimalt med tid sammen. Etter en stund fikk jeg imidlertid bolig like ved mor, og forholdet endret seg dramatisk. Idag bor de fast hos meg etter eget ønske.← Ja, særlig... Det er vel heller slik at du har kjøpt ut en mor med dårligere økonomi enn deg, en kjærlig mor som med en dråligere økonomi ikke hadde annet valg enn å la deg få ha barna fast. På den måten får barna en bedre økonomisk barndom. Om det er verdt det, er det bare barna og mor som vet...
Far til 2 Skrevet 5. mars 2007 #52 Skrevet 5. mars 2007 Ja, særlig... Det er vel heller slik at du har kjøpt ut en mor med dårligere økonomi enn deg, en kjærlig mor som med en dråligere økonomi ikke hadde annet valg enn å la deg få ha barna fast. På den måten får barna en bedre økonomisk barndom. Om det er verdt det, er det bare barna og mor som vet... ← DET ER TULL ! Jeg gjør faktisk mitt ytterste for at barna på nytt skal få tillit og et godt forhold til sin mor. Jeg vet det er mange kvinner som forsøker å få til det samme forholdet mellom barn og far. Når jeg som mann forsøker det samme blir jeg kritisert. Egentlig forstår jeg lite av den kritikken noen menn blir utsatt for. Noen mener at menn ikke stiller opp for barna, men når de gjør det blir motivet trukket i tvil. Andre mener at menn gjør en dårlig jobb som far, men når kvinner fungerer på tilsvarende måte er det faren som blir kritisert. Noen mener at menn ikke har stilt opp før samlivsbruddet og derfor skal barn straffes med begrenset samvær også etter samlivsbruddet. Du angriper menn for det de gjør, uansett hva de gjør. Det medfører at du mister all troverdighet i din argumentasjon. Kansje du også bør forsøke å bygge opp noe av tilliten som du er på vei til å miste med dine ensidige angrep på fedre, - fordi de er fedre.
Gjest Gjesta Skrevet 6. mars 2007 #53 Skrevet 6. mars 2007 Du angriper menn for det de gjør, uansett hva de gjør. Det medfører at du mister all troverdighet i din argumentasjon. Kansje du også bør forsøke å bygge opp noe av tilliten som du er på vei til å miste med dine ensidige angrep på fedre, - fordi de er fedre. ← Dette er paranoid prat. Du finner ikke ett innlegg fra meg som underbygger denne tåpelige påstanden. Mens du fokuserer på fedres rettigheter, velger jeg å fokusere på foreldres rettigheter, uansett kjønn. Men vet du hva? Større enn fokuset på foreldrene er mitt fokus på barnas rettigheter, det er nemlig de som lider mest under foreldrenes konflikter og kamper om alt fra samvær til hvem som skal kjøpe nye joggesko. Jeg tror ikke du skal snakke så mye om min troverdighet, men heller være bekymret for din egen. For så lenge du ikke setter barna først, kan du heller ikke rekne med støtte. Alt snakket ditt om mødre som trenerer, kverulerer, manipulerer gjør at du framstår som ganske kvinnefiendtlig. Når du blir motsagt i en debatt må du klare å svare tilbake på en skikkelig måte istedet for å hele tiden dra fram leksa om at motdebattantene er mannehatere.
Gjest Turi Skrevet 6. mars 2007 #54 Skrevet 6. mars 2007 2- og 4-åringer mister ikke relasjonen til en forelder etter 14 dagers adskillelse, med mindre de har svekkede tilknytningsevner. Jeg har selv en 3-åring i hus, hun løper til besteforeldre hun ikke har sett på månedsvis og glemmer at mamma og pappa er tilstede. Neste gang du opplever noe slikt anbefaler jeg deg å la mor gå ut og hente barna selv istedet for at du skal dra dem ut med makt. TENK å la mor føle at barna ikke vil tilbake til henne, du burde skamme deg!!
Far til 2 Skrevet 6. mars 2007 #55 Skrevet 6. mars 2007 2- og 4-åringer mister ikke relasjonen til en forelder etter 14 dagers adskillelse, med mindre de har svekkede tilknytningsevner. Jeg har selv en 3-åring i hus, hun løper til besteforeldre hun ikke har sett på månedsvis og glemmer at mamma og pappa er tilstede. Neste gang du opplever noe slikt anbefaler jeg deg å la mor gå ut og hente barna selv istedet for at du skal dra dem ut med makt. TENK å la mor føle at barna ikke vil tilbake til henne, du burde skamme deg!! ← Så JEG skal nå få kritikk for at barna ikke ville til moren ??? Jeg forsøker nå å overbevise barna om at de bør være mer sammen med moren sin, og forsøker å få henne til å delta mer i deres daglige liv. Det blir total skivebom å kritisere meg for at barna vil være hos meg, men er noe jeg dessverre må forvente når jeg stikker hodet inn på et forum som KG. Det er nok av kvinner som også får kritikk for liknende når de stikker hodet inn på mannsdominerte forum, men problemt viser at dette er et kjønnsbasert problem hos mange og vanskelig å løse når det blir kvinne mot mann. Trådstarter sier at menn er på banen, og det er jeg enig i. Kritiser gjerne mine meninger om du ikke er enig med meg. Men kritiser ikke meg fordi jeg er mann med daglig omsorg. For det er skivebom og viser at noen mener det er viktigere å ivareta mors ønsker enn å ivareta barnas ønsker. Heldigvis er det kvinner som ikke lukker øynene på samme måte som enkelte andre gjør.
Gjest Gjesta Skrevet 6. mars 2007 #56 Skrevet 6. mars 2007 Så JEG skal nå få kritikk for at barna ikke ville til moren ??? Jeg forsøker nå å overbevise barna om at de bør være mer sammen med moren sin, og forsøker å få henne til å delta mer i deres daglige liv. Det blir total skivebom å kritisere meg for at barna vil være hos meg, men er noe jeg dessverre må forvente når jeg stikker hodet inn på et forum som KG. Det er nok av kvinner som også får kritikk for liknende når de stikker hodet inn på mannsdominerte forum, men problemt viser at dette er et kjønnsbasert problem hos mange og vanskelig å løse når det blir kvinne mot mann. Trådstarter sier at menn er på banen, og det er jeg enig i. Kritiser gjerne mine meninger om du ikke er enig med meg. Men kritiser ikke meg fordi jeg er mann med daglig omsorg. For det er skivebom og viser at noen mener det er viktigere å ivareta mors ønsker enn å ivareta barnas ønsker. Heldigvis er det kvinner som ikke lukker øynene på samme måte som enkelte andre gjør. ← Det er håpløst å debattere med en som leser innleggene fra motdebattantene slik djevelen leser bibelen. Sissan klarer sikkert godt selv å svare på angrepet ditt, men jeg tillater meg uansett å si at dine antakelser om at denne saken har med kjønn å gjøre er en villfarelse. Den eneste her inne som trekker fram kjønn i debatten er deg. Nå må du lese hva folk skriver. Og jeg er helt enig med Sissan i at det er bedre at du lar den andre forelderen komme ut i bilen istedet for å dra barna ut med makt. Du spør om du skal få kritik for at barna ikke vil til moren? Ja, det skal du. Fordi det også er ditt ansvar å forberede barna på oppholdet og snakke positivt om mor slik at barna vil tilbringe tid der. Istedet virker det som du trenerer forholdet barna har til moren, og med det skader du faktisk barna.
Far til 2 Skrevet 6. mars 2007 #57 Skrevet 6. mars 2007 Dette er paranoid prat. Du finner ikke ett innlegg fra meg som underbygger denne tåpelige påstanden. Mens du fokuserer på fedres rettigheter, velger jeg å fokusere på foreldres rettigheter, uansett kjønn. Men vet du hva? Større enn fokuset på foreldrene er mitt fokus på barnas rettigheter, det er nemlig de som lider mest under foreldrenes konflikter og kamper om alt fra samvær til hvem som skal kjøpe nye joggesko. Jeg tror ikke du skal snakke så mye om min troverdighet, men heller være bekymret for din egen. For så lenge du ikke setter barna først, kan du heller ikke rekne med støtte. Alt snakket ditt om mødre som trenerer, kverulerer, manipulerer gjør at du framstår som ganske kvinnefiendtlig. Når du blir motsagt i en debatt må du klare å svare tilbake på en skikkelig måte istedet for å hele tiden dra fram leksa om at motdebattantene er mannehatere. ← Jeg er dypt uenig med deg. Jeg forsøker å fokusere på trådstarters innlegg hvor det bl.a. sies at MENN ER PÅ BANEN. Og jeg bruker eksempler på at barn også ønsker samvær med sine fedre. Barnas rett til samvær med en oppegående far er sentral i min argumentasjon, og jeg henviser til at fedre ihht statistikk tar stadig større del av ansvaret og bruker mer tid samen med barna enn noen gang tidligere. Jeg innrømer også at vi menn fortsatt henger litt etter mht husarbeid (matlaging, vasking, etc) men mener at barn og fedre ikke skal straffes med mindre samvær etter et samlivsbrudd av den grunn. Det vil i tilfelle være å straffe barn og fedre på feil premisser, for barn ser ikke hvorfor de skal bli fratatt sine fedre på et slikt grunnlag. Ditt fokus derimot synes å være basert på at menn ikke tar del i ansvaret med barn og derfor skal barn ikke bygge samme relasjoner til fedrene etter et samlivsbrudd. Du er også opptatt av at barn på generelt grunnlag bør nektes felles omsorg om en av foreldrene ikke ønsker en slik ordning. DET er å ha fokus på foreldrene.
Far til 2 Skrevet 6. mars 2007 #58 Skrevet 6. mars 2007 Det er håpløst å debattere med en som leser innleggene fra motdebattantene slik djevelen leser bibelen. Sissan klarer sikkert godt selv å svare på angrepet ditt, men jeg tillater meg uansett å si at dine antakelser om at denne saken har med kjønn å gjøre er en villfarelse. Den eneste her inne som trekker fram kjønn i debatten er deg. Nå må du lese hva folk skriver. Og jeg er helt enig med Sissan i at det er bedre at du lar den andre forelderen komme ut i bilen istedet for å dra barna ut med makt. Du spør om du skal få kritik for at barna ikke vil til moren? Ja, det skal du. Fordi det også er ditt ansvar å forberede barna på oppholdet og snakke positivt om mor slik at barna vil tilbringe tid der. Istedet virker det som du trenerer forholdet barna har til moren, og med det skader du faktisk barna. ← Det er TRÅDSTARTER som trekker kjønn inn i debatten. Å det gjøres ved å henvise til en artikkel som sier at menn ER å banen. Om det ikke er dette du ønsker å disktere for vi ta det i en annen tråd. Og jeg trenerer IKKE barnas forhold til moren. Jeg opplevde selv å vokse opp med felles omsorg og vet hvor viktig det er at begge foreldrene blir positivt omtalt ovenfor barna. Og ingenting vil glede meg mer om vi kunne få til en tilsvarende ordning hos oss. Jeg synes du kan kalle en spade for en spade og si rett ut at du ikke er enig i at fedre skal ha omsorg for barn. For det er dette signalet du gir i så godt som alle dine innlegg. Men så lenge fedrene faktisk tar stadig større del i barnas oppvekst slik trådstarters innlegg viser, mener jeg det blir feil å utelukke fedrene etter et samlivsbrudd. At du er uenig i dette får du selv stå inne for.
Gjest Gjesta Skrevet 6. mars 2007 #59 Skrevet 6. mars 2007 Ditt fokus derimot synes å være basert på at menn ikke tar del i ansvaret med barn og derfor skal barn ikke bygge samme relasjoner til fedrene etter et samlivsbrudd. Du er også opptatt av at barn på generelt grunnlag bør nektes felles omsorg om en av foreldrene ikke ønsker en slik ordning. DET er å ha fokus på foreldrene. ← Nei, nå får du gi deg. Dette har jeg aldri skrevet et ord om At det er mulig å være så paranoid Men jeg synes du snart må forstå at man ødelegger barna ved å stadig rakke ned på den andre av foreldrene. Jeg synes det er synd at du mener at det er viktigere å kjempe for dine rettigheter som far enn at barna skal ha det bra. Jeg synes det er trist at enkelte foreldre ødelegger så mye for sine egne barn. Det er faktisk mishandling når en forelder snakker så nedsettende om den andre av foreldrene at barna til slutt ikke ønsker å være hos den andre forelderen. Jeg synes det er stygt gjort å manipulerer barns følelser og tvinge dem til å ta stilling i en konflikt som omhandler de voksne. Barn er lojale, men de kommer ikke til å være lojale den dagen de oppdager at den ene forelderen (i dette tilfellet far) tok fra dem muligheten til å knytte gode relasjoner til mor. Dette bør du tenke nøye gjennom, at en person får igjennom det han har krav på bør ikke være viktigere enn at to barn og en mor får ha et godt forhold uten at far (i dette tilfellet) gjør det han kan for at barna skal legge mor for hat.
Gjest Gjesta Skrevet 6. mars 2007 #60 Skrevet 6. mars 2007 Jeg synes du kan kalle en spade for en spade og si rett ut at du ikke er enig i at fedre skal ha omsorg for barn. For det er dette signalet du gir i så godt som alle dine innlegg. ← Dette er løgn, og det er både trist og urovekkende at du føler du må ta i bruk slike virkemidler i en debatt. Det virker forresten mot sin hensikt. Det finnes ingen slike innlegg fra min side, da hadde du linket til dem... og derfor mister du all din troverdighet når du beskylder motdebattanter for slike vanvittige ting.
Fremhevede innlegg