Menn ER på banen!

[Gjest Gjesta]

Ja, jeg er jo mann ...

←

Ja, selvsagt er det årsaken til at du ikke blir trodd. Disse saksbehandlerne i Barnevernet, unnskyld: "barnevernet", er jo ene og alene ansatt for å ødelegge dagen for alle landets fedre.

[Sagitarius 78]

Vet du Superma, jeg tror det er du som er på ville veier.

Jeg kjenner en far som skjemper for retten til å ha samvær med barnet sitt. Dama er bitter som juling og gjør alt for å stoppe mannen i å se datera si. Da mener jeg alt! Holder hu hjemme, lar en voldelig ny kjæreste stoppe han når han skal komme og hente dattera, masse falske beskyldniger, tipser politiet om husbråk som ikke finnes(faren og den nye kjæresten satt hjemme og så en film). Faren og den nye kjæresten har til og med fått ganske grove trusler, som de har anmeldt. Du vil ike tro det. Den nye kjæresten har en voldsdom mot seg og enda får ikke far medhold i retten. Dvs det har nå tatt 1 år siden dattra ble holdt igjen hjeme hos mor, og enda kan det ta et halvt år til før faren får halvt omsorg evnt helt. Barnevernet har ikke hjulpet noe. Det er en hårreisende historie. Jeg har sagt at han skal til mediene, men han gjør det ikke på grunn av belastningen til dattera. Han har vært tilskuer

Kjerringa er sprø, men så lenge det sitter meddommere og fagfolk i retten som mener at barn har det best hjemme hos mor, taper far allerede før han har forklart seg i retten. Far har svært få rettigheter i dagens rettsystem. Jeg ante faktisk ikke at det var så morssleikende i dagens samfunn. Det er helt på ræva gammeldags.

Far til to: når jeg sa at en kvinne er kommet til jorda for å føde barn, så mener jeg ikke at hun har alle rettigheter bare på grunn av det. Men jeg mener hun spiller sin rolle fallit når hun ikke er en omsorgsfull mor. Men jeg har også sett familier hvor mannen tar mer ansvar enn kvinnen med barna og omsorgen. Det er flott. Men jeg tror ikke kvinnen kan hvile seg helt på mannen. Det blir jo egentlig det samme som at mannen ikke helt kan hvile seg på kvinnen. Men jeg føler det hvertfall sånn at jeg er satt til oppgaven til å gi morsomsorg til barna mine. Vi må nok begynne å tenke nytt. Noen fedre er flinke på omsorg, noen kvinner er det ikke. Og omvendt.

Derfor er det så synd at vi tenker at mor aldri kan være gærn. Det kan hun være.

Skikkelig gærn.

Jeg syns nå at du virker som en reflektert mann far til to. En omsorgsfull en.

Hvis mor bruker vold såmå du prøve å beskytte barna dine. Kjemp hardt, ikke gi opp. DEt er skadelig for barn å utsettes for vold. Jeg vet alt om det!

det er godt de har deg.

Du lever desverre i en tid da vi ikke er modne nok i systemet til å ha tillit til at du gjør en like bra jobb som mor. Det er forferdelig synd. Jeg står for alt jeg sa istad, og jeg vil si at fedre er minst like viktige som omsorgspersoner. Men vi gjør det på forskjellige måter. Og så lenge det gjøres uten å skade barna fysisk eller psykisk så er det like bra. DEt er defror jeg studerer pedagogikk også. Hva er bra, og hva er ikke bra i oppdragelsen. mulig vi finner mange svar på det. Og livet er jaggu komplekst

Mor kom ikke og snakket med barna fordi hun ikke ville bli våt.... åå gid. Snakke om å sette seg sjøl til side for sine barn.

Du skulle faen ta meg bare reist. Eller sitti der til det holdt opp å regne og barna ble med inn av seg selv. For en fortvila situasjon.

Men husk dialogen med barna dine. Og ikke snakk nedsettende om mor til dem. Vær saklig og ryddig. Omsorgsfull og kjærlig. og deg selv

Lykke til

[Gjest Gjesta]

Vet du Superma, jeg tror det er du som er på ville veier.

←

Hva snakker du om?

Mor kom ikke og snakket med barna fordi hun ikke ville bli våt.... åå gid. Snakke om å sette seg sjøl til side for sine barn.

Du skulle faen ta meg bare reist. Eller sitti der til det holdt opp å regne og barna ble med inn av seg selv. For en fortvila situasjon.

←

Enda et offer for en forenklet og svært subjektiv versjon...

[Gjest Gjesta]

Jeg kjenner en far som skjemper for retten til å ha samvær med barnet sitt. Dama er bitter som juling og gjør alt for å stoppe mannen i å se datera si. Da mener jeg alt! Holder hu hjemme, lar en voldelig ny kjæreste stoppe han når han skal komme og hente dattera, masse falske beskyldniger, tipser politiet om husbråk som ikke finnes(faren og den nye kjæresten satt hjemme og så en film). Faren og den nye kjæresten har til og med fått ganske grove trusler, som de har anmeldt. Du vil ike tro det. Den nye kjæresten har en voldsdom mot seg og enda får ikke far medhold i retten. Dvs det har nå tatt 1 år siden dattra ble holdt igjen hjeme hos mor, og enda kan det ta et halvt år til før faren får halvt omsorg evnt helt. Barnevernet har ikke hjulpet noe. Det er en hårreisende historie. Jeg har sagt at han skal til mediene, men han gjør det ikke på grunn av belastningen til dattera.

←

Dette er ille, og det er barnet som rammes. Det finnes masse udugelige mødre der ute som ikke evner å beskytte barna sine eller evner å se barnas behov fordi de er bitre over å ha blitt forlatt.

På samme måte som det finnes drittsekker blant fedre, finnes det drittsekker blant mødre.

[Sagitarius 78]

"Enda et offer for en forenklet og svært subjektiv versjon..."

Javel, så du sto der med kamera du da?

Alt her i livet er faktisk subjektivt, vet du det?

Mora har sikert en annen versjon, det kan tenkes Men nå har vi ikke den andre personen tilstede og dermd har vi en forklarig å forholde oss til. Jeg velger å tro at far til to forteller sin versjon av hvordan han opplevde det. Hvis mora har sagt at hun ikke ville komme ut fordi det regnet, så har hun sagt det. Det er ganske så spesielt spør du meg. Nå vet ikke jeg hvor dramatisk det var. Men hvis det var en svært vanskelig situasjon og barna nekter og bli med inn til mor, med gråting og hyling så ville iallefall jeg gjort alt i min makt for roe ned mine barn.

Men vi mennesker er ikke særlig rasjonelle når vi er såret, sinte og bitre. desverre. Men vi akn iallfall forsøke å bevisstgjøre oss på hva som er viktig for barn, også må vi prøve ta voksenpraten etter at barn har lagt seg. Vi må prøve hardt, for barnas skyld. det er å være ansvarlig.

Vel jeg tok vel litt hardt i da jeg sa at du er å ville veier superma, men for meg virker det som om du absolutt ikke skal tro på det far til to sier. Han er ikke hevet over tvil, det blir liksom feil hva enn han sier.

Vær saklige hvertfall. det blir bare shitkasting. Og det er så lite konstruktivt

[Gjest Turi]

Jeg hadde ingen uttalelser fra ungene om at dette skjedde på den tiden, ettersom de var for små til å si ifra.

Jeg kunne gjette, men det ville også blitt feil.

←

Jeg mente ikke å si noe om hvorvidt du visste eller burde visst. Jeg sa bare at dersom det var vold i hjemmet, blir det litt irrelevant å bruke manglende vilje hos barna som et tegn på at de hadde mistet tilknytningen på 14 dager.

Hele tilknytningen tilhører forøvrig en annen tråd. Her er jo temaet menn ER på banen. Det er jeg helt enig i. Men jeg er ikke enig i at artikkelen sier det, for den har for store statistiske forutsetninger til å kunne vektlegges.

Når det gjelder egenmeldinger med sykt barn kan jo ikke ulik vekting bli så stor all den tid vi har 10 dager hver til å være hjemme. De fleste menn og kvinner tar vel da så langt de kan annenhver dag, for at ikke en skal bli sittende i 2 uker fordi den andre har brukt opp sine dager. Men hjemmeværende/Deltidsarbeidende har I TILLEGG dager hjemme som ikke blir talt opp. Og av dem er det fortsatt flest kvinner.

[Far til 2]

Jeg mente ikke å si noe om hvorvidt du visste eller burde visst. Jeg sa bare at dersom det var vold i hjemmet, blir det litt irrelevant å bruke manglende vilje hos barna som et tegn på at de hadde mistet tilknytningen på 14 dager.

Hele tilknytningen tilhører forøvrig en annen tråd. Her er jo temaet menn ER på banen. Det er jeg helt enig i. Men jeg er ikke enig i at artikkelen sier det, for den har for store statistiske forutsetninger til å kunne vektlegges.

Når det gjelder egenmeldinger med sykt barn kan jo ikke ulik vekting bli så stor all den tid vi har 10 dager hver til å være hjemme. De fleste menn og kvinner tar vel da så langt de kan annenhver dag, for at ikke en skal bli sittende i 2 uker fordi den andre har brukt opp sine dager. Men hjemmeværende/Deltidsarbeidende har I  TILLEGG dager hjemme som ikke blir talt opp. Og av dem er det fortsatt flest kvinner.

←

Nå har jeg ikke sett forutsetningen for den undersøkelsen du referer ti8l mhp hjemmeværende foreldre med syke barn.

Men om vi tar utgangspunkt i at 30% av foreldrene er skilt (mor har som kjent oftest omsorgen) så blir det faktisk 20 dager på mor og 0 på far om hun ønsker det slik. Isåfall er det ikke rart at mødre er mer hjemme med syke barn enn det far er.

Hadde samværsforeldre hatt samme rett til å være hjemmeværende som bostedsforeldre tror jeg tallene kunne sett anderledes ut.

Nå er det vel slik (tror jeg) at samværsforeldre kan forlange å få sykedager ihht samværsavtalen. Men mange menn unngår konflikter for enhver pris og krever derfor ikke dette.

Jeg vet mine innlegg i denne tråden kan høres ut som om kvinner er skyld i all faenskap. Det er naturligvis ikke slik. Altfor mange menn fyrer oppunder en konflikt, eller lager den selv.. Men jeg tror faktisk at det ville vært langt mindre konflikter om foreldrene ble likeverdige mht samvær/omsorg i utgangspunktet ved samlivsbrudd. Mange av de maktkampene som i dag er en realitet vil da kunne vært unngått.

Jeg er overbevist om at "menn er på banen" i langt større grad enn noen gang før mht omsorg for barn før samlivsbrudd. Det synes jeg bør vise seg i langt større grad også etter samlivsbrudd. Men det gjør det ikke. Derfor er det utvilsomt noe galt med ansvarsfordelingen etter et samlivsbrudd. Og det bør myndighetene rette på så snart som mulig.

[Tommy]

Synes faktisk at det er menn desverre som setter en stopper for at fedre ikke skal få omsorgen for barn. Dette utfra at dommerne i slike saker ofte er menn opp i årene og som har fordommer mot at fedre skal ha omsorgen for barn. Det jeg også ser at det legges vekt på er hvor mye tid mødrene har hatt sammen med barnet, men det spiller jo tydligvis lite rolle at hvordan kvalitet dette har vært. Er selv midt oppi en sak hvor det faktisk er lite tvil om at jeg burde ha omsorgen, men selvfølgelig så er det en dommer med fordommer som allerede var bestemt på forhånd. Dette kom fram allerede ganske tidlig så jeg ser desverre at jeg kommer til å bli ett offer som mange andre foreldre. Ang kvaliten jeg snakket om så har mor til mitt barn sittet MANGE timer på dagtid foran PCen og snakket med folk mens hun angivelig burde rett oppmerksomhet mot barnet. Når hun ikke har sittet foran PCen så var det gjerne en røyk og noen timer i telefonen. For så å legge seg på sofaen å sove. Når vi bodde sammen hendte det ofte at jeg ringt når jeg var på vei hjem for å høre om jeg skulle kjøpe med middag og da var det ofte jeg ikke fikk svar, for så å komme inn døren og se moren ligge som ett slakt på sofaen å sove mens barnet lekte på gulvet. Barnet er 3år og trenger absolutt oppmerksomhet. Problemet her er at retten slik som mange andre ser på tiden mødre har hatt med barnet og ikke på kvaliten. Når det gjelder hvem han er knyttet til så er det lite tvil der heller da han aldri vil til mor dersom han har valget. Her lyver jo selvsagt mor i retten og sier at han vil til henne osv. Hvordan kjemper man en slik sak når dommeren allerede har bestemt seg før han kommer inn? Håper jo på det beste før min sønn, men det er ikke lett å være optimistisk når en vet hva slike fordommer kan gjøre. Dommeren har tilogmed sagt at jeg klart har mer å tilby på sikt, men allikevel snakker som om det er moren som skal få barnet.

Det ble visst ett litt lengre innlegg enn hva jeg hadde planlagt, men blir avogtil litt frustrert over at samfunnet ikke er kommet lenger.

[Gjest allium]

Men om vi tar utgangspunkt i at 30% av foreldrene er skilt

←

Vær så snill og vis meg den statistikken som sier at 30% av foreldre til barn under 12 år er skilt.

[Far til 2]

Vær så snill og vis meg den statistikken som sier at 30% av foreldre til barn under 12 år er skilt.

←

Det er en antagelse basert på tall jeg tidligere har lest om at ca 50% av foreldrene blir skilt og at antall samlivsbrudd er i overtall for småbarnsfamilier .

[Gjest allium]

Det er en antagelse basert på tall jeg tidligere har lest om at ca 50% av foreldrene blir skilt og at antall samlivsbrudd er i overtall for småbarnsfamilier  .

←

Jeg tror du tar feil. Uansett bør du ikke basere argumentasjonen din på tall som er ren gjetning fra din side.

[Far til 2]

Synes faktisk at det er menn desverre som setter en stopper for at fedre ikke skal få omsorgen for barn. Dette utfra at dommerne i slike saker ofte er menn opp i årene og som har fordommer mot at fedre skal ha omsorgen for barn. Det jeg også ser at det legges vekt på er hvor mye tid mødrene har hatt sammen med barnet, men det spiller jo tydligvis lite rolle at hvordan kvalitet dette har vært. Er selv midt oppi en sak hvor det faktisk er lite tvil om at jeg burde ha omsorgen, men selvfølgelig så er det en dommer med fordommer som allerede var bestemt på forhånd. Dette kom fram allerede ganske tidlig så jeg ser desverre at jeg kommer til å bli ett offer som mange andre foreldre. Ang kvaliten jeg snakket om så har mor til mitt barn sittet MANGE timer på dagtid foran PCen og snakket med folk mens hun angivelig burde rett oppmerksomhet mot barnet. Når hun ikke har sittet foran PCen så var det gjerne en røyk og noen timer i telefonen. For så å legge seg på sofaen å sove. Når vi bodde sammen hendte det ofte at jeg ringt når jeg var på vei hjem for å høre om jeg skulle kjøpe med middag og da var det ofte jeg ikke fikk svar, for så å komme inn døren og se moren ligge som ett slakt på sofaen å sove mens barnet lekte på gulvet. Barnet er 3år og trenger absolutt oppmerksomhet. Problemet her er at retten slik som mange andre ser på tiden mødre har hatt med barnet og ikke på kvaliten. Når det gjelder hvem han er knyttet til så er det lite tvil der heller da han aldri vil til mor dersom han har valget. Her lyver jo selvsagt mor i retten og sier at han vil til henne osv. Hvordan kjemper man en slik sak når dommeren allerede har bestemt seg før han kommer inn? Håper jo på det beste før min sønn, men det er ikke lett å være optimistisk når en vet hva slike fordommer kan gjøre. Dommeren har tilogmed sagt at jeg klart har mer å tilby på sikt, men allikevel snakker som om det er moren som skal få barnet.

Det ble visst ett litt lengre innlegg enn hva jeg hadde planlagt, men blir avogtil litt frustrert over at samfunnet ikke er kommet lenger.

←

Det er en skremmende holdning rent generelt om du har rett i din antagelse.

Vi så for kort tid siden at kjendis psykolog Raundalen (som bl.a. brukes som rådgiver mht valg av bostedsforelder) gikk ut og sa at barn bør bo hos mor, - basert på HISTORIE.

Selv har jeg opplevd meklere/sosionomer som mener at barn altid bør bo hos mor, - uten å vurdere barnas situasjon eller ønsker.

Jeg har også opplevd et barnevern som ikke ønsket å UNDERSØKE en melding fra meg tiltross for sterke bevis, men isteden ventet i lang tid inntil de fikk bekjymretmelding fra skolen.

Hvis det er slik at dommerstanden er like dårlig til å gi en objektiv vurdering er det ikke rart at barn mister kontakten med fedrene. Men det er ikke lenge siden jeg så et TV program hvor en dommer uttalte at det blir lagt STOR vekt på "faguttalelser". Med psykologer som Raundalen i første linje er det ikke rart at kvinner vinner frem i slike saker.

Det er heller ikke rart at mange fedre gir opp før de har forsøkt, og isteden velger mindre samvær med barna basert på gammeldagse og tradisjonelle tenkemåter hos "fagfolkene".

Jeg tror imidlertid at en del psykologer er mer oppegående enn andre såkalte fagfolk. 2 ganger har jeg vært til mekling med psykolog, og begge gangene har moren tilstått at hun har løyet for å komme i et bedre lys. Hvis jeg skulle lyve for noen ville jeg valgt å lyve for en annen person enn en psykolog

Men ikke gi deg.

Om du mener at barnet vil få bedre oppfølging hos deg skal du kjempe for det.

Jeg valgte imidlertid en annen løsning ved å ikke gå til sak, men isteden kjempe meg til en mulighet til å følge opp barna i fritiden. Derfor bor barna nå hos meg.

Men det har tatt mange år.

[Gjest Gjesta]

2 ganger har jeg vært til mekling med psykolog, og begge gangene har moren tilstått at hun har løyet for å komme i et bedre lys. Hvis jeg skulle lyve for noen ville jeg valgt å lyve for en annen person enn en psykolog 

←

Må du sverte eksen hver gang du skriver et innlegg?

[Tommy]

Det er ingen planer om å gi meg å kjempe for barnet. Jeg har stort sett alle jeg kjenner i ryggen hvor dem også mener barnet bør bo hos meg. Begynner å tenke på anken allerede og jeg har ikke fått svar enda fra retten, men har dessverre mistanker om hvor det bærer. Må sannsynligvis dra inn barnehage og helsesøster som vitner for å dokumentere at barnet har spiseforstyrrelser. Mor har tidligere hatt/har og studier som jeg ikke skal gå inn på her viser slike situasjoner som veldig negative.

Jeg brukte ikke sakkyndig av den grunn at partene ville bli godt instruert av advokatene om hvordan en skal forholde seg til den sakkyndige de få timene. Det er også sånn at noen få timer ikke er nok til å kunne bedømme om en vanlig forelder er god eller dårlig. (det er ikke snakk om vold eller narkotika). Utover det så vet jeg at det finnes mange dårlige sakkyndige i slike saker. Hadde en slik i forrige runde (rettsforberedene møte), hvor den sakkyndige utfra 30min kunne konkludere med at begge var gode foreldre. WTF?? hvordan kan han det? Og hvertfall når en har fått veldig klar beskjed fra dommeren at det KUN skal snakkes positivt om andre parten.

Systemet burde vært fullt av kvinner, har en tro på at dem gjør en bedre jobb da mange av dommerene som er mannlige ikke har den naturlige interressen for slike saker.

[Far til 2]

Må du sverte eksen hver gang du skriver et innlegg?

←

Ikke mer enn andre her inne.

Dette med løgn er ting som har skjedd, og er tatt med for å vise at enkelte yrkesgrupper ikke tar hensyn til realitetene, eller ikke har kompetanse til å vurdere realiteter, når de tar avgjørelser.

Forøvrig hørte jeg en advokat si at det ikke er noen steder det lyves så mye som i en rettsak, - uten at det for nevneverdige konsekvenser.

Det har vært nok av kritiske kommentarer fra mange andre om sine ekser her inne uten at jeg har sett at du har kommet med tilsvarende kommentar, så det synes derfor som om du aksepterer det fra et av kjønnene men ikke det andre.

[Gjest Gjesta]

Det har vært nok av kritiske kommentarer fra mange andre om sine ekser her inne uten at jeg har sett at du har kommet med tilsvarende kommentar, så det synes derfor som om du aksepterer det fra et av kjønnene men ikke det andre.

←

Det har ikke med kjønn å gjøre, en idiot er en idiot om h*n er mann eller kvinne. I dette tilfellet er det en mann. En annen gang kan det være en kvinne. Men jeg synes det er motbydelig når noen, uansett kjønn, stadig angriper sin eks her ine med påstander om vold, barnemishandling, neglisjering, løgn, og mange andre kraftige påstander.

[Far til 2]

Det er ingen planer om å gi meg å kjempe for barnet. Jeg har stort sett alle jeg kjenner i ryggen hvor dem også mener barnet bør bo hos meg. Begynner å tenke på anken allerede og jeg har ikke fått svar enda fra retten, men har dessverre mistanker om hvor det bærer. Må sannsynligvis dra inn barnehage og helsesøster som vitner for å dokumentere at barnet har spiseforstyrrelser. Mor har tidligere hatt/har og studier som jeg ikke skal gå inn på her viser slike situasjoner som veldig negative.

Jeg brukte ikke sakkyndig av den grunn at partene ville bli godt instruert av advokatene om hvordan en skal forholde seg til den sakkyndige de få timene. Det er også sånn at noen få timer ikke er nok til å kunne bedømme om en vanlig forelder er god eller dårlig. (det er ikke snakk om vold eller narkotika). Utover det så vet jeg at det finnes mange dårlige sakkyndige i slike saker. Hadde en slik i forrige runde (rettsforberedene møte), hvor den sakkyndige utfra 30min kunne konkludere med at begge var gode foreldre. WTF??  hvordan kan han det? Og hvertfall når en har fått veldig klar beskjed fra dommeren at det KUN skal snakkes positivt om andre parten.

Systemet burde vært fullt av kvinner, har en tro på at dem gjør en bedre jobb da mange av dommerene som er mannlige ikke har den naturlige interressen for slike saker.

←

Jeg er enig med deg i at kvinner kan gjøre en bedre jobb enn menn i mange tilfeller. Jeg fikk beskjed fra vårt tidligere nabolag at det var flere kvinnelige naboer som ønsket å støtte meg i en evt rettsak. Til og med ex'ens kolleger ga slike tilbakemeldinger og kvinner som jobbet i barnehagen ga meg utilslørt støtte ved å fortelle at jeg måtte fortsette å følge opp barna på samme måte som jeg hadde gjort tidligere. På skolen var det sannsynligvis kvinner som slo alarm og som er årsaken til at jeg idag har omsorgen (mor har fortsatt omsorgen på papiret, mens de i realiteten bor hos meg).

Jeg valgte imidlerid å unngå rettsak fordi sosionomen på meklerkontoret informerte om at "mødre får altid omsorgen ved evt rettsak", noe jeg desverre trodde på. Før det var jeg dum nok til å tro at "barnets beste" var utgangspunktet.

Som en kort sammenfatning kan du si at jeg har fått støtte fra kvinnelige naboer, barnehagepersonale, ex'ens kolleger, skoleansatte og psykologer. De eneste som klart og tydelig fortalte at jeg som mann aldri ville ha mulighet var sosionomene på meklerkontoret og hos barnevernet.

Forøvrig har jeg også hørt at det er ENORME forskjeller på såkalte sakkyndige. Og som du sier er det veldig begrenset hvilke inntrykk de får iløpet av en 1/2 times samtale med barn tilstede.

Dette med å snakke possitivt om ex'en er nok både fordi dommerene er drittlei all skittkasting som skjer i rettsalen og det faktum at det er vanskelig å få til et samarbeid i ettertid om det kommer en mengde løgner om motparten. Noen velger desverre likevel å droppe samarbeidet etter rettsaken, og i slike tilfeller er det beste du kan oppnå, en en avtale som tilsier at du skal overta omsorgen om mor flytter. For mine barn har det vært ekstremt viktig at jeg har vært i nærheten når de har trengt meg.

Du bekrefter uansett det trådstarter antyder om at MENN ER PÅ BANEN. Og i den grad vi føler det er mulig å kjempe mot vindmøller som sosionomer og dommerstand, så er vi villig til det når vi ser at det er barnets beste. Men det er også forstålig at noen gir opp.

En bekjent ga moren 1,2 millinoner for flere år siden (kansje 1,6-1,8 i dagens verdi) for at ikke moren skulle flytte langt avgårde etter bruddet (i tilllegg til et ENORMT barnebidrag som han dengang var pålagt). Det er også en måte bostedsforeldre kan benytte for å tjene store penger. Og metoden brukes langt mer aktivt enn det myndighetene er villig til å innse. Om dette kan beskrives som "barnets beste" er vel en annen diskusjon.

[Far til 2]

Det har ikke med kjønn å gjøre, en idiot er en idiot om h*n er mann eller kvinne. I dette tilfellet er det en mann. En annen gang kan det være en kvinne. Men jeg synes det er motbydelig når noen, uansett kjønn, stadig angriper sin eks her ine med påstander om vold, barnemishandling, neglisjering, løgn, og mange andre kraftige påstander.

←

OK.

Jeg skal forsøke å skryte av hennes handlinger ovenfor barna og fortelle dere at det som vises på video filmene jeg har er noe barna (som da var 5,6,7 år) fortjente.

Men da forventer jeg også å se at du kritiserer andre som har kritiske meninger om ex'ene sine.

[Gjest Gjesta]

OK.

Jeg skal forsøke å skryte av hennes handlinger ovenfor barna og fortelle dere at det som vises på video filmene jeg har er noe barna (som da var 5,6,7 år) fortjente.

Men da forventer jeg også å se at du kritiserer andre som har kritiske meninger om ex'ene sine.

←

Jeg synes barn fortjener en forelder som setter en stopper for vold. Er det slik at mor er voldelig, så må far beskytte barna. Men i ditt tilfelle er jo Barnevern og Politi av den oppfatning at det ikke foreligger overgrep fra mors side.

[Far til 2]

Jeg synes barn fortjener en forelder som setter en stopper for vold. Er det slik at mor er voldelig, så må far beskytte barna. Men i ditt tilfelle er jo Barnevern og Politi av den oppfatning at det ikke foreligger overgrep fra mors side.

←

Feil.

Barnevernet ønsket ikke vurdere bevisene eller mors egnethet. Saken ble aldri anmeldt til Politiet.

Men nå er det vel snart på tide å slutte å snakke om meg og heller diskutere det trådstarter forsøker å få fokus på.

Jeg prøver derfor å spore debatten inn på saken som ghar med om "menn er på banen" eller ikke.

Så langt synes det som om mange er enig i at "menn er på banen". Jeg mener vi har vært det en stund, og mener menn nå er mer bevisst på å markere dette enn noen gang tidligere. Spørsmålet er om det medfører noe som helst. Samlivsbruddene øker mer enn noen gang tidligere. I en senere tråd vil jeg (ikke overaskende ) spørre om det er til hjelp for barna at fedrene er på banen.

Endret 7. mars 2007 av Far til 2